KOFA 2011/179: Foreldelse og oppsigelsesplikt – Statsbygg

2011/179 Statsbygg

Innklaget: Statsbygg

Klager: Norges Miljøvernforbund

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Gebyrsak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder påstand om ulovlige direkte anskaffelser av prosjekteringstjenester i forbindelse med bygge- og anleggsarbeider i regjeringskvartalet. Klagenemnda fant at selv om endringene av kontraktene i 2006 og 2008 utgjorde ulovlig direkte anskaffelser, utgjorde ikke manglende oppsigelse i seg selv en ulovlig direkte anskaffelse. Adgangen til å ilegge gebyr var derfor foreldet. Klagenemndas avgjørelse 5.mars 2012 i sak 2011/179 Klager: Norges Miljøvernforbund Innklaget: Statsbygg Klagenemndas Tone Kleven, Kai Krüger og Jakob Wahl medlemmer: Saken gjelder: Påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Vesentlig endring. Foreldelse

Bakgrunn

(1)Statsbygg (heretter kalt innklagede) kunngjorde 6. mars 2001 en konkurranse i Norsk lysingsblad om kjøp av prosjekteringstjenester, vedrørende innredning av Keysersgate 6 og rehabilitering av Keysersgate 8. Av kunngjøringens punkt 2 fremgikk det at anskaffelsen gjaldt "arkitekt, rådgiver i bygningsteknikk, -elektro og VVS". Det fremgikk videre at bruttoarealet for Keysersgate 6 og Keysersgate 8 var 14 000 m2, hvorav 4700m2 skulle innredes og 4700m2 skulle rehabiliteres. Som opsjoner var angitt intern prosjekteringsgruppeleder, ansvarlig søker og HMS-koordinator.

(2)På bakgrunn av innleverte tilbud inngikk innklagede i 2001 en avtale med en prosjekteringsgruppe bestående av BA Arkitekter AS, Haug og Blom-Bakke AS, Lassen og Bjervig AS, og Per K. Lie & Co AS. I henhold til kontrakten som regulerte tjenesteleveransen skulle prosjekteringsgruppen honoreres med et fastprishonorar på kr 6 702 012 eks. mva. Avtalen som er fremlagt inneholder ingen bestemmelser vedrørende timepriser, men har en henvisning til leverandørenes tilbud og NS 8401 som inneholder bestemmelser om betaling etter medgått tid for regningsarbeid.

(3)I februar 2006 ble innklagede bedt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet om å se på muligheten for å innplassere Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet i Keysersgate 6 og Keysersgate 8, samt i noe av Teatergata 9. Statsbygg utarbeidet kort tid etter en mulighetsstudie som viste at innplassering av disse departementene var mulig. En løsning var å utvide Teatergata 9 med en ytterligere etasje.

(4)Innklagede ble bedt om å utarbeide et forprosjekt med kostnadsramme for det utvidede prosjektet. Som følge av endringene i prosjektet ble kontraktene med prosjekteringsgruppen reforhandlet. Den nye avtalen, som var benevnt "R6 Forprosjekt 11267 og R6 - Utvidelse av kontorer til Regjeringskvartalet TP11236" var basert på timepriser for forprosjektet, for de resterende fasene gjaldt honoreringsoppdrag med fastprisramme på kr 18 024 410 eks mva. Denne avtalen ble inngått i 2006, og også denne avtalen inneholder en henvisning til NS 8401.

(5)I juni 2008 ble avtalene med prosjekteringsgruppen reforhandlet, og det ble inngått nye avtaler med prosjekteringsgruppens medlemmer hver for seg. Avtalene var nå benevnt "R6 – 11530 og R6 - Utvidelse av kontorer til Regjeringskvartalet TP11236". Også disse avtalene inneholder henvisninger til NS 8401.

(6)Innklagede har opplyst at Per K. Lie & Co AS på dette tidspunktet var fusjonert inn i BORO VVS og Miljø AS, som endret navn til UnionConsult BORO VVS og Miljø AS. Innklagede har videre opplyst at Lassen & Bjervig AS i 2005 ble kjøpt av Sweco Norge AS. Innklagedes kontraktsparter i avtalene fra 2008 var derfor UnionConsult BORO VVS og Miljø AS, Sweco Norge AS BA Arkitekter AS, samt Haug og Blom-Bakke AS.

(7)I henhold til disse avtalene ble oppdragene nå utelukkende honorert i henhold til angitte timepriser. Det er ulike datoer for kontraktsignering i kontraktene, samtlige er imidlertid inngått i 2008.

(8)Det er i liten grad opplyst hva prosjektet vedrørende utvidelse av kontorer til regjeringskvartalet konkret består av, men av Byggeprogram datert 23. juni 2006 fremgår det følgende under overskriften "Byggeprosjektet": "R-6 - Regjeringsbygg 6 – er et nytt planlagt bygg som tilvekst til Regjeringskvartalet som består av Keysersgate 6-8 og Teatergata 9 (Biengården) som skal rehabiliteres, nybygges og knyttes sammen med R5 – Regjeringsbygg 5. Totalt består eiendommene i dag av ca. 17.000 kvm bruttoareal. Oppdragsgiver er FAD og bruker er 2 departementer som i dag sitter i eksisterende Regjeringskvartal. Regjeringskvartalet trenger generelt sett mer plass og R6 vil avhjelpe denne situasjonen.  Keysersgate 6: Kontorbygg fra 2002, oppført som råbygg i 8 etasjer (sammenbygget med Keysersgate 8). Areal: ca 8.100 kvm.  Keysersgate 8: Bevaringsverdig kontorbygg fra 1899 i 3 etasjer med påbygging i 3 etasjer fra 1950-tallet. Areal: ca 5.000 kvm.  Teatergata 9: Kontorbygg i 8 plan fra 1970/80 - tallet. Areal: ca 4.000 kvm. Muligheten for en (to) nye etasje skal utredes.  Forbindelse mellom R6 og R5: Skal etableres, fortrinnsvis under bakken."

(9)Ved e-post av 21. juni 2011 fremmet Norges Miljøvernforbund (heretter kalt klager) klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse av arkitekttjenester til klagenemnda. Innklagede ble varslet ved klagenemndas brev av 23. juni 2011. Ved e-post av 19. juli 2011 utvidet klager saken til å omfatte også avtalene om prosjektering mellom

innklagede og Haug og Blom-Bakke AS, Sweco Norge AS, og Uniconsult Boro VVS og Miljø AS. Innklagede ble varslet ved e-post av 22. august 2011.

(10)Som grunnlag for klagen har klager fremlagt ulike presseoppslag hvor det fremgår at innklagede har utbetalt kroner 130 000 000 til deltakerne i prosjekteringsgruppen for tjenester i henhold til avtalene. Det er ikke opplyst om dette beløpet inkluderer mva.

(11)Den 25. juni 2010 avtalte innklagede og BA Arkitekter AS at arkitektenes engasjement skulle opphøre.

(12)Etter forespørsel fra sekretariatet, har innklagede utarbeidet følgende redegjørelse for mulige konsekvenser dersom avtalene med de prosjekterende var blitt avsluttet våren/sommeren 2009: "På dette stadiet var detaljprosjektet og anbudsgrunnlagene for entreprisekontraktene ferdig. Det gjenstod hovedsakelig utarbeidelse av arbeidstegninger, og oppfølging i byggefase og reklamasjonsfase. Den største entreprisen ble kontrahert i mai 2009, byggestart var fastsatt til august 2009. I det følgende skal vi peke på noen mulige konsekvenser av en full utskifting av de prosjekterende. Statsbygg har begrenset erfaring med å bytte ut de prosjekterende etter at detaljprosjektet er ferdig utarbeidet. I et stort og komplisert byggeprosjekt, som R6-prosjektet, må det være på det rene at å skifte ut de prosjekterende i tidsrommet rundt oppstart av byggearbeidene vil være en dramatisk beslutning. Konsekvensene for fremdrift og økonomi er uoversiktlige, og potensielt veldig omfattende. Et rådgiverbytte vil også kunne innvirke på bygningsmessige kvaliteter. Innholdet i det gjenstående arbeidet: Det gjenstående gikk ut på å detaljere de løsningene som var prosjektert, følge opp løsningene på byggeplassen, og oppdatere tegninger og den tekniske dokumentasjonen. Dette er arbeid som krever inngående kjennskap til det foreliggende materiale, og kunnskap om bakgrunnen for gjennomførte valg. En ny rådgivergruppe ville måtte bruke lang tid på å sette seg inn i eksisterende materiale. For ikke å få en lengre stans i produksjonen på byggeplass, som altså startet sommeren 2009, er det neppe realistisk å tenke seg nye rådgivere i prosjektet uten at man over en periode på noen måneder arbeidet sammen med de opprinnelige rådgiverne. I denne tiden ville Statsbygg måttet betale dobbelt rådgiverhonorar. Selv med en overlapp, er det likevel lite sannsynlig at et rådgiverbytte ikke ville forsinket byggearbeidene. Kostnadene byggherren påføres ved forsinket levering av arbeidstegninger, sene avklaringer og endringer som trolig ville kommet i større omfang ved bytte av rådgivere ville kunne utgjøre store beløp. Entrepriskostnadene i prosjektet ligger an til å utgjøre kr 720 mill inkl mva. Ved forsinkelser vil entreprenørene ha rett til tillegg for ekstra rigg og drift. Videre kan man tenke seg kostnader knyttet til ventetid for entreprenører, urasjonell drift mm, dette kan utgjøre betydelige beløp. Usikkerhet knyttet til resultatet av ny anbudskonkurranse: Det er usikkert om gjenstående del av prosjekteringsoppdraget ville virket attraktivt på rådgivere med nødvendig kompetanse, og om konkurransen dermed hadde gitt akseptable tilbud. Oppdraget ville gått ut på å detaljere andres løsninger, ikke å lage egne. En uegnet prosjekteringsgruppe kan koste prosjekt dyrt, og vil også kunne påvirke kvaliteten i bygget.

Det ville antagelig heller ikke vært lett å få de prosjekterende til å overta risikoen for det foreliggende prosjekteringsmateriale. For Statsbygg ville det være svært uheldig om de nye rådgiverne ikke skulle ha noe ansvar for det materialet som var prosjektert, bl.a i form av vanskelige grensesnitt. Sikkerhetsgradert anskaffelse: De prosjekterende i R6 har innsyn i sikkerhetsgradert materiale, og oppdraget utløser tiltak etter lov om forebyggende sikkerhetstiltak. De fleste av rådgiverne er autorisert for tilgang til materiale på nivå “BEGRENSET”, men noen av rådgiverne har tilgang til materiale på det høyere nivået “KONFIDENSIELT” og må da være sikkerhetsklarert. Sikkerhetsgraderte anskaffelser kompliserer anskaffelsesprosessen, og man må regne med at det vil ta lengre tid før de nye rådgiverne kan starte arbeidet. I noen tilfeller tar en sikkerhetsklarering av en person flere måneder, rådgiveren vil ikke kunne få tilgang til det graderte materialet før klareringen er på plass. Erstatning til de prosjekterende: Skulle man avbestilt kontraktene med de prosjekterende ville det gitt de prosjekterende rett til å kreve erstatning for påregnelig tap. Vi har sett på utbetalingene til arkitekt og de øvrige rådgiverne fra sommeren 2009, og lagt til estimert verdi av arbeidene frem til ferdigstillelsen, innflytting er nå planlagt i juni 2012. Sammenlagt gir dette ca kr 70 mill inkl mva. Vi vet ikke hvilket tap rådgiverne hadde kunnet sannsynliggjøre, men om tapet skulle beregnes med utgangspunkt i noe nær dette, ville erstatningen til de prosjekterende utgjøre et stort beløp. De økonomiske konsekvensene knyttet til forsinkelser i byggesaken, og merarbeid for de prosjekterende ville imidlertid kunne utgjøre et beløp som er flere ganger større enn erstatningsutbetalingen til de prosjekterende. Vi har gjort et overslag over hva en forsinkelse på en måned kunne tenkes å utgjøre, og bare medtatt kostnadstyper som helt sikkert ville påløpe. I overslaget er det da lagt inn ekstra rigg- og driftskostnader til entreprenørene, prosjekteringskostnader, og kostnader til byggeledelse og prosjektadministrasjon. I R 6-prosjektet har Statsbyggs administrasjon, inkludert byggeledelsen, ligget rundt 10-13 personer. Tallet vi kommer til er ca 18 mill inkl mva per måned, dvs anslagsvis 54 mill hvis forsinkelsen skulle ligge på 3 måneder. Noe som ikke kan karakteriseres som usannsynlig hvis samtlige rådgivere skulle vært byttet ut i denne fasen av prosjektet."

Anførsler

Klagers anførsler

(13)Klager anfører at endringskontraktene om prosjektering innklagede har inngått innebærer ulovlige direkte anskaffelser. Adgangen til å ilegge gebyr er heller ikke foreldet da det for eksempel i klagenemndas avgjørelser i sakene 2010/222 og 2009/144 ble ilagt gebyr selv om avtalene ble inngått før toårsfristen. Den ulovlige direkte anskaffelsen kan ha ført til at det i mindre grad er tatt hensyn til miljø enn dersom avtalene hadde vært kunngjort.

Innklagedes anførsler

(14)Ettersom avtalen med prosjekteringsgruppen i 2006 ble utvidet til å omfatte et nytt bygg på en naboeiendom ble oppdraget betydelig endret. Det opprinnelige prosjektet gjaldt rehabilitering av to bygg. Innklagede erkjenner at innlemmelsen av naboeiendommen

og beslutningen om å oppføre et nybygg på tomten representerer vesentlige endringer i avtalen. Honoraret i henhold til prosjekteringskontrakten var i 2001 samlet kr 6,7 millioner eksklusive merverdiavgift. Sommeren 2011 var det samlede honorar for all prosjektering anslått til å utgjøre ca. kr 164 millioner – dette beløpet er inklusive merverdiavgift. Innklagede erkjenner derfor at utvidelsen av kontraktene i 2006 og 2008 representerer ulovlige direkte anskaffelser.

(15)Ettersom kontraktene ble inngått i 2006 og 2008 er imidlertid adgangen til å ilegge gebyr foreldet. Selv om det i klagenemndspraksis i enkelte tilfeller er gjort unntak for dette, gjelder disse sakene løpende avtaler som kunne bli sagt opp erstatningsfritt. Dette er ikke tilfellet i foreliggende sak. Avtalene med deltakerne i prosjekteringsgruppen gjelder et konkret oppdrag, og ikke en løpende oppsigelig avtale.

Klagenemndas vurdering

(16)Saken gjelder spørsmål om ulovlig direkte anskaffelse, og det er ikke krav om saklig klageinteresse i slike saker, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13a første ledd. For øvrig finner klagenemnda grunn til å nevne at klager i klageskrivene i adskillig grad har kommentert miljømessige forhold vedrørende oppføringen, men klagenemnda oppfatter ikke disse kommentarene som selvstendige anførsler. Hvorvidt det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse

(17)Av loven § 7b første ledd følger det at en ulovlig direkte anskaffelse er en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i forskrifter gitt i medhold av loven, jf. forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser §§ 2-1 og 2-2, jf. forskriften §§ 9-1 og 18-1.

(18)Det følger av praksis fra EU-domstolen og klagenemnda at en vesentlig endring av en avtale representerer en inngåelse av en ny kontrakt som skal tildeles i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser, jf. blant andre EU-domstolens sak C-454/06 ("pressetext") premiss (34) og klagenemndas sak 2008/217 premiss (69).

(19)Innklagede har erkjent at endringen av avtalene i 2006 og 2008 utgjør vesentlige endringer av avtalen fra 2001, og derfor representerer ulovlige direkte anskaffelser. Klagenemnda er enig i dette, og finner det i denne forbindelse tilstrekkelig å vise til innklagedes redegjørelse for de prosjektendringer som ble foretatt.

(20)Av klagenemndsforskriften § 13a fremgår det at en klage på ulovlig direkte anskaffelse kan fremsettes inntil et krav om overtredelsesgebyr er foreldet etter lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7b tredje ledd. Av bestemmelsen fremgår det at adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakt er inngått, og at fristen avbrytes ved at klagenemnda meddeler oppdragsgiver at nemnda har mottatt en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Når det gjelder klagen vedrørende arkitekttjenester ble innklagede varslet ved klagenemndas brev av 23. juni 2011. Når det gjelder klagen vedrørende de øvrige avtalene om prosjektering ble innklagede varslet ved e-post av 22. august 2011. De påklagde avtaler ble inngått i 2006 og 2008, og adgangen til å ilegge gebyr er da i utgangspunktet foreldet. Klagenemnda har imidlertid i enkelte tilfeller konstatert at en unnlatt oppsigelse representerer en ulovlig direkte anskaffelse.

(21)Den første saken hvor klagenemnda konstaterte at unnlatt oppsigelse i enkelte tilfeller må likestilles med inngåelse av en ny avtale var i sak 2007/19. Oppsigelsesplikten har senere blitt behandlet, herunder presisert, i en rekke saker: 2009/144, 2009/246, 2010/361, 2010/338, 2010/4, 2010/1, 2010/222, 2010/312 og 2011/14. Tilsvarende synes EU-domstolen i sak C-454/06 ("pressetext") premiss 75 å forutsette at unnlatt oppsigelse etter omstendighetene kan representere en ulovlig direkte anskaffelse, jf. også klagenemndas avgjørelse i sak 2010/23 premiss 38 til 39 om betydningen av avgjørelsen. EU-domstolen konkluderte for øvrig i sak C-503/04 (Kommisjonen mot Tyskland) med at Tyskland skulle sagt opp en avtale som EU-domstolen i sak C-20/01 fant utgjorde en ulovlig direkte anskaffelse. Slik klagenemnda oppfatter sak C-503/04 var det imidlertid Tysklands manglende etterlevelse av dommen i sak C-20/01 som var grunnlaget for avgjørelsen, jf. også EU-kommisjonens forslag til nytt innkjøpsdirektiv av 20. desember 2011 artikkel 73 (c) hvor det foreslås at medlemsstatene skal innføre bestemmelser som gir offentlige oppdragsgivere mulighet til å terminere en kontrakt når EU-domstolen har konstatert at avtalen er inngått i strid med direktivet.

(22)I enkelte tilfeller, særlig ved tidsubestemte avtaler som ikke knytter seg til et konkret prosjekt, ivaretas ikke hensynet til konkurranse i tilstrekkelig grad dersom avtalen, uten at kontraktsgjenstanden tilsier det, videreføres på ubestemt tid uten at andre aktører får anledning til å konkurrere om ytelsen. Plikten til å si opp avtaler er riktignok ikke begrenset til slike tilfeller, jf. eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2010/4 hvor nemnda la til grunn at regelen kunne være aktuell for en avtale med varighet på 20 år med opsjon for 20 års forlengelse. Som utgangspunkt må imidlertid konkurransehensynet normalt anses tilstrekkelig ivaretatt ved de rettigheter leverandørene er gitt for å anfekte den opprinnelige kontraktsinngåelsen. Når det gjelder avtaler som er begrenset til et konkret prosjekt må derfor den klare hovedregelen være at avtalen kan fullføres uten at unnlatt oppsigelse representerer en ulovlig direkte anskaffelse. Dette synes også å være lagt til grunn i praksis, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2010/1 hvor det ble lagt til grunn at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr var foreldet ettersom klagen med påstand om ulovlig direkte anskaffelse først innkom mer enn to år etter at skriftlig kontrakt ble inngått. Tilsvarende betraktning er lagt til grunn i sak 2010/312 om en tidsbestemt kontrakt på i underkant av tre år som ikke inneholdt bestemmelser om oppsigelse.

(23)Innklagedes redegjørelse viser vesentlige ulemper knyttet til omlegning av R 6prosjektet som erkjent ble iverksatt i strid med regelverket – men før fristen i loven § 7b tredje ledd. Det vises i denne forbindelse til innklagedes redegjørelse gjengitt etter premiss (12) for hvilke betydelige praktiske og økonomiske konsekvenser en nullstilling av prosjekteringsoppdragene i R6 ville innebære. Nemnda er med henvisning til dette kommet til at prosjektet kunne fullføres med de aktuelle prosjekterende. Det foreligger da ikke plikt til oppsigelse som kan likestilles med avtaleinngåelse. Klagers anførsel om at unnlatt oppsigelse representerer en ulovlig direkte anskaffelse fører derfor ikke frem.

Konklusjon

Klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse tas ikke til følge, jf. loven § 7 b (3), jf. klagenemndforskriften § 13a.

Bergen, 5. mars 2012

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Tone Kleven