KOFA 2011/76: Sakkyndige vurderinger – ikke ulovlig direktekjøp

2011/76 Ski kommune

Innklaget: Ski kommune

Klager: Nils Berner

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Gebyrsak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har anskaffet 13 sakkyndige vurderinger til barneverntjenesten, utført av 12 forskjellige sakkyndige. Klagenemnda fant at verdien av de 13 ulike kontraktene i henhold til forskriften § 2-3 (1) ikke skulle ses samlet ved vurderingen av kunngjøringsplikten. Da ingen av kontraktene enkeltvis oversteg den nasjonale kunngjøringsgrensen, var det ikke foretatt noen ulovlig direkte anskaffelse. Klagenemndas avgjørelse 7. november 2011 i sak 2011/76 Klager: Nils Berner Innklaget: Ski kommune Klagenemndas Magni Elsheim, Andreas Wahl og Jakob Wahl medlemmer: Saken gjelder: Påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Bakgrunn:

(1) Barneverntjenesten i Ski kommune (heretter kalt innklagede) har anskaffet sakkyndige vurderinger fra 12 forskjellige sakkyndige. Dette har skjedd uten kunngjøring.

(2) Fra artikkel i Østlandets Blad 3. november 2010 hitsettes: ”Fakta SÅ MYE BRUKTE KOMMUNENE PÅ PRIVATE BARNEVERNSKONSULENTER I 2009: Ski: Cirka 10 millioner […] Tallene er hentet inn fra barnevernsansvarlige i de respektive kommunene.”

(3) Nils Berner (heretter kalt klager) brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (heretter klagenemnda) ved brev 5. november 2010.

(4) Innklagede ble varslet ved klagenemndas brev 9. november 2010.

(5) På forespørsel fra sekretariatet har innklagede lagt frem regnskapstall, fakturaer, oppdragskontrakter og mandater for perioden 9. november 2008 til 9. november 2010 for kjøp av totalt 13 sakkyndige vurderinger fra 12 forskjellige sakkyndige. Ingen av oppdragene har en verdi som enkeltvis overstiger kunngjøringsgrensen på 500 000

eksklusiv merverdiavgift. De sakkyndige vurderingene det er tale om er ikke belagt med merverdiavgift. Avtalene skisseres i det følgende:

(6) Klinisk sosionom og familieterapeut A har utført ett sakkyndig oppdrag for innklagede. Oppdraget er utført i samarbeid med psykolog I. Det er inngått en kontrakt for dette oppdraget, signert av partene henholdsvis 12. og 15. januar 2009. Utredningen skulle ifølge kontrakten starte 15. januar 2009, og estimert ferdigstillelse var 15. april 2009. Oppdragets omfang var anslått til "40 t m/mulighet for utv. etter avtale". Innklagede har ved 3 fakturaer, utsendt 14. april 2009, 29. juni 2009 og 21. september 2009, blitt fakturert for totalt 85 715,50 kroner i denne perioden. Oppdraget er utført i henhold til et udatert mandat, hvor følgende fremkommer: "Mandat sakkyndig utredning 1. Vurdering av barnas omsorgsbehov nå og i tiden framover, med utgangspunkt i barnas tilknytningsform og trygghetsbehov. 2. Vurdering av mors og yngste guttens fars omsorgskompetanse, herunder - deres forståelse for og prioritering av barnas omsorgsbehov - samspill mellom hver av dem og barna - i hvilken grad barna får tilstrekkelig utviklingsstøtte 3. Vurdering av eldste guttens fars samværskompetanse, herunder delspørsmål som beskrevet i punkt 2. 4. Anbefaling av tiltak på bakgrunn av ovenstående vurderinger 5. Dersom den sakkyndige finner det nødvendig å anbefale fosterhjemsplassering, skal det gis en anbefaling om - hva slags plassering og hvilke støttetiltak som er nødvendig for å sikre gutten/guttene en god utvikling - samværsmengde mellom barna og hver av foreldrene."

(7) Person B har utført ett sakkyndig oppdrag for innklagede i perioden januar 2010 til mai 2010. Innklagede har blitt fakturert for totalt 57 875 kroner i denne perioden. Oppdraget er utført i henhold til mandat datert 29. januar 2010. I mandatet var det angitt at oppdraget knyttet seg til kartlegging av barnets omsorgsbehov, vurdering av barnets sosiale, emosjonelle og kognitive fungering, kartlegging av foreldrenes psykiske sykdomshistorier og prognoser, vurdering av foreldrenes omsorgsevne og anbefaling av eventuelle tiltak.

(8) Psykolog C har utført veiledning for innklagede i enkeltstående saker i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Innklagede har fremlagt 4 fakturaer for "Konsulenttjenester" utsendt 11. desember 2008, 11. juni 2009, 26. november 2009 og 4. juni 2010. Innklagede har blitt fakturert for totalt 18 750 kroner i denne perioden.

(9) Psykolog D har utført 2 sakkyndige oppdrag for innklagede i perioden desember 2008 til februar 2010. Innklagede har blitt fakturert for totalt 141 952 kroner i denne perioden. Det foreligger to mandater, datert henholdsvis 22. september 2009 og 21.

oktober 20111. I det første mandatet er det angitt at oppdraget går ut på å vurdere følgende: barnas utvikling og fungering, fars omsorgskapasitet, tilknytning og samspill mellom far og barn, vurdere om far kan veiledes når det gjelder omsorg, foreldrenes nettverk, kontakten mellom foreldrene, vurdering av tiltakene som har blitt iverksatt, forslag til tiltak, vurdering av samværet mellom mor og barn og vurdering av samværsomfang mellom barn og far dersom det foreslås omsorgsovertakelse. I det andre mandatet var det angitt at den sakkyndige utredningen skulle kartlegge og utrede barnets særlige omsorgsbehov i dag og fremover, foreldrenes omsorgskompetanse og vurdering og forslag til hjelpetiltak.

(10) Person E har utført ett sakkyndig oppdrag for innklagede i perioden januar 2009 til mars 2009. Innklagede har blitt fakturert for totalt 22 451 kroner. Oppdraget er utført i henhold til et mandat datert 20. oktober 20112, hvor det fremkommer at innklagede ønsket å få en vurdering av mors omsorgskompetanse, mors innsikt i forhold til å ivareta seg selv og guttens store behov for tilrettelagt omsorg, vurdering av hvordan guttens ivaretakelse kan sikres dersom mor blir syk, vurdering av nødvendige tiltak dersom gutten eventuelt tilbakeføres, vurdering av hvilken utvikling gutten vil få ved en eventuell tilbakeføring, vurdering av guttens behov for praktisk tilrettelegging og mors muligheter for å imøtekomme dette.

(11) Psykolog F har utført ett sakkyndig oppdrag for innklagede i samarbeid med Psykolog G. Det er inngått en kontrakt for oppdraget, signert 28. januar 2009. I kontrakten fremkommer det at utredningen skal starte 20. januar 2009, med estimert ferdigstillelse 20. april 2009. Om oppdragets omfang fremkommer det at det gjelder "Inntil 40 t med mulighet for utvidelse etter avtale med bvntj." Innklagede har blitt fakturert for totalt 47 636 kroner i perioden januar 2009 til juni 2009. Oppdraget er utført i henhold til et udatert mandat. I mandatet er det angitt at utredningen skal vurdere hvordan barnet fungerer, barnets generelle og spesielle behov, samspill mellom barnet og foreldrene, hvorvidt hver av foreldrenes omsorgskapasitet er tilstrekkelig til å dekke barnets behov og eventuelt hvilke tiltak som anbefales.

(12) Psykolog G har i samarbeid med psykolog F deltatt i ett sakkyndig oppdrag for innklagede, jf. premissen over. Ved faktura utsendt 26. april 2010 ble innklagede fakturert for totalt 20 384 kroner. Mandatet knyttet til dette oppdraget er gjengitt i premissen over.

(13) Psykolog H har utført ett sakkyndig oppdrag for innklagede i perioden april 2009 til mars 2010. Innklagede har blitt fakturert for totalt 66 085 kroner i denne perioden. Oppdraget er utført i henhold til mandat datert 19. oktober 20113. I mandatet vises det til telefonsamtale "der du har påtatt deg å foreta en sakkyndig utredning i saken". Videre er det angitt at den sakkyndige utredningen skal gjelde en beskrivelse og vurdering av barnas omsorgsbehov, vurdering av foreldrenes livssituasjon og utviklingspotensialet sett i forhold til barnas behov, vurdering av nødvendige hjelpetiltak eller behovet for omsorgsovertakelse og eventuelt andre forhold som det anses nødvendig å vurdere underveis i utredningen. 1 I følge innklagede hører mandatet til et av oppdragene utført av Psykolog D. Klagenemnda legger derfor til grunn at dateringen på mandatet er feil. 2 I følge innklagede hører mandatet til oppdraget utført av person E, og klagenemnda legger til grunn at dateringen på mandatet er feil. 3 Klagenemnda legger til grunn at dateringen på mandatet er feil, da innklagede har bekreftet at mandatet hører til oppdraget Psykolog H har utført.

(14) Psykologspesialist I har i samarbeid med klinisk sosionom og familieterapeut A utført ett sakkyndig oppdrag for innklagede i perioden januar 2009 til juni 2009. Det er inngått en kontrakt for dette oppdraget, signert av partene henholdsvis 12. og 15. januar 2009. Innklagede har blitt fakturert for totalt 67 973 kroner i denne perioden. Mandatet knyttet til dette oppdraget er gjengitt i premiss (6).

(15) Psykolog J har utført ett sakkyndig oppdrag for innklagede i perioden oktober 2009 til januar 2010. Innklagde har blitt fakturert for totalt 37 792 kroner i denne perioden. Oppdraget er utført i henhold til mandat datert 28. oktober 2009. I mandatet er det angitt at det ønskes en vurdering av følgende: mors omsorgskompetanse, barnas omsorgsbehov, barnas følelsesmessige utvikling og tilknytning, familiens samspill i forhold til kulturforståelse og en vurdering av aktuelle tiltak som bør iverksettes.

(16) Psykolog K har utført ett sakkyndig oppdrag for innklagede i perioden 31. mai 2010 til 28. juni 2010. Den 31. mai 2010 ble det inngått kontrakt om dette oppdraget. Innklagede har blitt fakturert for totalt 62 032,45 kroner i den aktuelle perioden. Oppdraget er utført i henhold til et mandat, men dette er ikke fremlagt for klagenemnda. I kontrakten er det angitt følgende: "Oppdraget omhandler en sakkyndig utredning vedr omsorgssituasjon hos mor. Sakkyndig har fått konkret beskrevet mandat i forhold til utredningen, samt aktuelle dokumenter som finnes i saken og det forventes at ferdig konkludert rapport foreligger i løpet av 4 uker."

(17) Psykolog L har utført individualterapi til en klient med barn i perioden juni 2008 til juni 2009. Innklagede har ved 2 fakturaer sendt henholdsvis 10. desember 2008 og 2. juli 2009, blitt fakturert for totalt 24 000 kroner i denne perioden. Fakturaene viser til det samme saksnummeret, og det er angitt at det gjelder "individualtimer til mor".

(18) Totalt har innklagede blitt fakturert for 652 645, 95 kroner i perioden desember 2008 til juni 2010 under oppdragene utført av de 12 sakkyndige.

(19) I brev av 26. september 2011 opplyste innklagede klagenemnda om følgende: "Samhandlingen mellom de aktuelle sakkyndige har skjedd gjennom direkte kontakt som senere i hovedsak er skriftlig bekreftet fra vår side, dette gjennom bekreftelse av oppdraget med nærmere presisering av oppdragets karakter samt omfang."

(20) I e-post av 21. oktober 2011 har innklagede opplyst at bruken av eksterne sakkyndige gjøres med hjemmel i lov om barneverntjenester, jf. blant annet § 4-3 (3). Innklagede opplyser videre at: "Bruk av sakkyndige som i all hovedsak er psykologer som av Norsk Psykologiforening er godkjente sakkyndige i barne- og familiesaker, skjer i tilknytning til saker som vurderes eller er fremmet for behandling i Fylkesnemnda for barnevern- og sosiale saker. Dette vil da i hovedsak være saker etter barnevernloven §§ 4-12 og 4-24. Det foreligger i dag, dersom ikke særskilte forhold tilsier det, alltid slik ekstern sakkyndig rapport før Fylkesnemnda behandler saken. Dette med begrunnelsen i at Fylkesnemnda og den private part ønsker en uhildet vurdering av saken. Som det fremgår av de vedlagte fakturaer er det liten prisvariasjon mellom de ulike sakkyndige som er benyttet i perioden. Dette begrunnes med at det i utgangspunkt er

anbefalte satser som legges til grunn for beregning av pris. Totalkostnad er i større grad avhengig av kompleksitet i den enkelte sak. Det er flere forhold som ligger til grunn for valg av sakkyndig. Pris er i denne sammenheng underordnet en rekke andre faktorer. For det første er det et tidsaspekt, dvs. det må finnes sakkyndige som har kapasitet til å gjennomføre oppdraget uten at saken forsinkes unødvendig. Dette med hensyn til den private part og de barn som berøres av den enkelte sak. Valget av sakkyndige kan også bli påvirket av om det er særskilt kompetanse som er ønsket. Til sist og ikke minst, når barneverntjenesten fremlegger for den private part forslag til sakkyndige, fremkommer det relativt hyppig innspill til alternative sakkyndiger. Barneverntjenesten vil i så tilfelle så langt som mulig bidra til at det foreligger en enighet med den private part om hvem som skal utføre oppdraget." Anførsler: Klagers anførsler:

(21) Klager anfører at innklagede, slik saken fremstår i media, har foretatt ulovlig direkte anskaffelse av sakkyndige vurderinger til barneverntjenesten. Innklagedes anførsler:

(22) Innklagede erkjenner at anskaffelse av sakkyndige vurderinger skulle vært gjenstand for konkurranse. Det er beklagelig at dette ikke ble gjort.

(23) Innklagede bestrider å ha handlet med forsett eller grov uaktsomhet. Innklagedes barneverntjeneste var i 2008 og særlig i 2009 i en situasjon hvor det ikke var mulig å overholde de frister som er gitt i barnevernsloven § 6-9 (1). Bakgrunnen for dette er at belastningen på barneverntjenesten på dette tidspunktet var av en slik karakter at det ville måtte forekommet vesentlige fristbrudd, særlig i forbindelse med undersøkelser, om kommunen ikke hadde anskaffet sakkyndige vurderinger eksternt. I innklagedes tilfelle ville fristbruddene blitt så omfattende, både i antall og tid, at fylkesmannen kunne ilagt innklagede mulkt for overtredelser av barnevernlovens bestemmelser. Det viktigste for innklagede har vært å overholde lovpålagte frister og derigjennom få avklart hjelpe-/bistandsbehovet for barn og familier i en vanskelig omsorgssituasjon. Innklagede understreker også at mange barneverntjenester i norske kommuner har, når de har stått ovenfor realiteten med omfattende fristbrudd, anskaffet tjenester fra ulike leverandører uten å ha innhentet tilbud. Det er et svært tilfeldig utvalg av kommuner som nå er innklaget for brudd på regelverket på dette punkt.

(24) På det tidspunkt anskaffelsene ble foretatt, var det ikke grunnlag for å anta at oppdraget fikk det omfang som det viste seg å bli. På denne bakgrunn ble det heller ikke ansett som nødvendig å invitere til anbudsrunde forut for oppstart. Direkte kjøp ble ikke gjort i den hensikt å unndra seg regelverket for offentlige anskaffelser. Det må også vektlegges i formildende retning at de kjøp av sakkyndige vurderinger som ble foretatt, ble gjort for å hjelpe barn og familier i en vanskelig omsorgssituasjon så raskt som mulig, og innen de lovpålagte frister.

(25) Fra 2009 har innklagede gjennomført en snuoperasjon i barneverntjenesten. Gjennom denne prosessen har innklagede fått på plass ny ledelse og foretatt en fullstendig gjennomgang av de avtaler som barneverntjenesten har hatt med eksterne aktører. Denne opprydningen er dermed foretatt lenge før innklagede ble klaget inn for

klagenemnda, noe som må hensyntas ved vurderingen av hvorvidt vilkårene for overtredelsesgebyr foreligger. Klagenemndas vurdering: Klagefrist og klageinteresse

(26) Saken gjelder spørsmål om ulovlig direkte anskaffelse, og det er ikke krav om saklig klageinteresse i slike saker, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 13a. Av samme bestemmelse følger det videre at en klage på ulovlig direkte anskaffelse kan fremsettes inntil et krav om overtredelsesgebyr er foreldet etter lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7b (3). I loven § 7b

(3) fremkommer det at adgangen til å ilegge gebyr bortfaller to år etter at kontrakt er inngått, og at fristen avbrytes ved at klagenemnda meddeler oppdragsgiver at nemnda har mottatt en klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse. Foreliggende klage med påstand om ulovlig direkte anskaffelse ble fremsatt ved brev 5. november 2010. Klagen ble meddelt innklagede ved klagenemndas brev 9. november 2010, og denne datoen er dermed utgangspunktet for beregningen av toårsfristen.

(27) Foreliggende sak reiser flere problemstillinger. Det første nemnda vil ta stilling til er om flere av de aktuelle kontrakter skal ses i sammenheng når det vurderes om det forelå en kunngjøringsplikt. Hvorvidt innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse

(28) Av loven § 7b (1) følger det at det med en ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort i henhold til reglene om kunngjøring i forskrifter gitt i medhold av loven, jf. forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser §§ 2-1 og 2-2, jf. forskriften §§ 9-1 og 18-1.

(29) Den offentlige oppdragsgiver har som hovedregel plikt til å kunngjøre alle offentlige anskaffelser hvis verdien overstiger 500 000 kroner eksklusiv merverdiavgift, jf. forskriften § 9-1/§ 18-1, jf. § 2-1 (2), jf. § 2-2 (1).

(30) Utgangspunktet er at én kontrakt må anses som én anskaffelse, og at det således er verdien av denne aktuelle kontrakt som skal legges til grunn ved vurderingen av om det foreligger kunngjøringsplikt. I noen tilfeller innebærer imidlertid beregningsreglene som er angitt i forskriften § 2-3 at verdien av flere kontrakter skal ses samlet når kunngjøringsplikten vurderes.

(31) I foreliggende sak er det på det rene at ingen av de kontrakter innklagede har inngått verdimessig overstiger kunngjøringsgrensen når disse ses enkeltvis. Det er også på det rene at det kun er beregningsregelen i § 2-3 (1) som, hvis verdien av de aktuelle kontrakter skal ses samlet, innebærer at det foreligger en kunngjøringsplikt. (Dette basert på at den gjennomsnittlige verdien innklagede årlig har kjøpt for etter de opplysninger klagenemnda har mottatt, kun er på i overkant av 300 000 kroner, jf. § 2-3

(11) ). Dersom samtlige kontrakter ut fra § 2-3 (1) skal ses samlet, er totalverdien av disse 652 645,95 kroner. Dersom samtlige kontrakter minus kontraktene med psykolog C (veiledning til innklagedes barneverntjeneste) og psykolog L (individualterapi) ses samlet, er totalverdien 609 895,95 kroner.

(32) Spørsmålet i det følgende er om verdien av de kontrakter innklagede i foreliggende sak har inngått, i henhold til forskriften § 2-3 (1) skal ses samlet når det tas stilling til om det forelå en kunngjøringsplikt.

(33) I henhold til forskriften § 2-3 (1) skal: "Anskaffelsens anslåtte verdi beregnes på grunnlag av oppdragsgivers anslag av det samlede beløp oppdragsgiver kan komme til å betale, ekskl. mva. for de kontrakter som utgjør anskaffelsen."

(34) Følgende uttales om vurderingstemaet for hva som utgjør én anskaffelse i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser s.46: "Det er et generelt forbud i lov om offentlige anskaffelser § 5 mot å dele opp anskaffelser i den hensikt å unngå at bestemmelser i loven eller forskriften kommer til anvendelse. Oppdragsgiver må derfor ikke kunstig dele opp anskaffelsen for å tilpasse seg terskelverdiene. Anskaffelser kan bare deles opp der det foreligger saklige grunner for dette. Dette betyr imidlertid ikke at man ikke kan dele opp anskaffelsen i delkontrakter som leverandørene kan gi tilbud på, men man må da beregne verdien samlet for disse kontraktene dersom det kan betraktes som "en anskaffelse". Et naturlig utgangspunkt i vurderingen av hva om utgjør én anskaffelse er om den planlagte anskaffelsen samlet har til formål å dekke et bestemt behov."

(35) I klagenemndas sak 2011/13 premiss (58), ble det uttalt følgende om overnevnte uttalelse i veilederen: "Departementet har altså med dette forutsatt at en oppdeling i flere kjøp over et tidsrom som ikke er saklig begrunnet, innebærer at kontraktenes verdi slås sammen for beregning av terskelverdien, og da slik at et anskaffelsesvolum som overstiger terskelverdiene forutsetningsvis må ses som et regelstridig direktekjøp selv om oppdragsgiver ikke har hatt til hensikt å omgå regelverket. Slik er regelverket også forstått i teorien, jf. Arrowsmith "The Law of Public and Utilities Procurement", 2005, side 381 og Steinicke/Groesmeyer "EU`s Udbudsdirektiver", 2008, side 592."

(36) I EU-domstolens dom C-16/98 (Sydev) ble det uttalt at det ved vurderingen av om det foreligger én anskaffelse, må tas utgangspunkt i om kontraktene må anses for å dekke det samme tekniske og økonomiske behov. Saken gjaldt en bygge- og anleggsanskaffelse, og omhandlet både kontrakter om elektrisitetsforsyning og veibelysning. Kontraktene om elektrisitetsforsyning ble ansett for å tilhøre én og samme anskaffelse. I vurderingen ble det lagt vekt på at kontraktene måtte anses for å være sterkt avhengige av hverandre, at kontraktene var inngått omtrent samtidig, med den samme oppdragstakeren, at kontraktsytelsene var ensartete, og at arbeidene skulle utføres innenfor et felles geografisk område. Selv om Sydev-dommen gjaldt bygge- og anleggsarbeid, må flere av de samme momentene antas å være relevante også når kontraktene gjelder en offentlig vare- eller tjenesteleveranse, jf. klagenemndas sak 2010/312 premiss (42).

(37) I klagenemndas sak 2008/55 fant nemnda at hoveddelen av de 2 kontraktene innklagede hadde inngått med 2 leverandører av konsulentbistand utgjorde separate anskaffelser. Kontraktene var inngått med samme oppdragsgiver på omtrent samme tidspunkt. Imidlertid skulle den ene konsulenten arbeide med et bredere spekter av problemstillinger enn den andre, og kontraktene dekket derfor ikke det samme behovet hos innklagede. Kontraktene var heller ikke ensartede eller avhengige av hverandre. Den delen av kontraktene som dekket det samme behovet hos innklagede ble derimot ansett for å utgjøre den samme anskaffelsen.

(38) I klagenemndas saker 2008/81 og 2008/85 ble det lagt til grunn at kontraktene innklagede hadde inngått med 2 advokatfirmaer måtte anses for å utgjøre separate anskaffelser. Kontraktene var inngått med den samme oppdragsgiveren på omtrent

samme tidspunkt, kontraktene var delvis avhengige av hverandre, og det dreide seg om likeartede ytelser. Likevel ble kontraktene ansett for å være separate anskaffelser, og det ble i premiss (26) vist til at: "På den andre siden kan kontraktene ikke anses for å dekke det samme behovet hos oppdragsgiver. Etter nemndas syn skulle kontrakten med Selmer dekke oppdragsgivers behov for en selvstendig juridisk vurdering av Hydro-styrets vedtak, mens kontrakten med BAHR skulle dekke behovet for en kvalitetssikring av Selmers vurdering. Dette tilsier også at de to kontraktene ikke kunne vært tildelt til den samme oppdragstakeren. Dette må etter nemndas oppfatning bli det avgjørende i denne saken, og nemnda legger derfor til grunn at kontraktene ikke må anses for å utgjøre én anskaffelse."

(39) I klagenemndas sak 2010/306 premiss (24) ble det lagt til grunn at tre kontrakter Ski kommune hadde inngått med forskjellige leverandører av saksbehandlertjenester til barneverntjenesten måtte anses for å utgjøre én samlet anskaffelse ut fra bestemmelsen i forskriften § 2-3 (1). Det ble vist til at: "Det er her tale om kjøp av den samme typen tjeneste i etterfølgende og delvis overlappende tidsperioder. Avtalene som er inngått med de tre ulike leverandørene er også tilnærmet identiske hva gjelder beskrivelsen av tjenestens innhold med mer. Det er for øvrig heller ikke bestridt av innklagede." Det samme ble lagt til grunn i klagenemndas saker 2010/270, 2011/19 og 2011/20, som også gjaldt anskaffelse av saksbehandlertjenester til barneverntjenesten.

(40) I foreliggende sak er kontraktene inngått i samme tidsperiode, 2008 – 2010, og tjenesten er, bortsett fra den veiledningstjeneste psykolog C har gitt innklagede og den individualterapi psykolog L har utført, av samme type. Det er her tale om sakkyndige vurderinger. Oppdragene om sakkyndig vurdering er også knyttet til det konkrete behovet som oppstår hos innklagede når det foreligger saker hvor det etter barnevernloven er nødvendig å foreta sakkyndige vurderinger for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst.

(41) På den andre siden utfører de sakkyndige disse oppdragene i henhold til et individuelt og konkret utformet mandat. Mandatene har et svært forskjellig innhold. Slik sett utfører ikke de forskjellige sakkyndige det samme arbeidet; dette i motsetning til for eksempel utføring av saksbehandlertjenester. De forskjellige sakkyndige innklagede har benyttet for å utrede saker og til å utføre individualterapi og veiledning, er helt uavhengige av hverandre. Innklagedes valg av sakkyndig er avhengig både av fagområde den sakkyndige har spesialisert seg innen, kapasitet til å utføre oppdraget uten forsinkelser, og innspill fra de private partene i saken. Innklagede kan heller ikke forutse når behovet for den enkelte sakkyndige vil oppstå. Basert på dette finner nemnda at verdien av de 13 ulike kontraktene i henhold til forskriften § 2-3 (1) ikke skal ses samlet ved vurderingen av kunngjøringsplikten. Da ingen av kontraktene enkeltvis overstiger nasjonal terskelverdi, foreligger det ikke noen ulovlig direkte anskaffelse. Konklusjon: Ski kommune har ikke foretatt en ulovlig direkte anskaffelse. Bergen, 7. november 2011 For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Jakob Wahl