KOFA 2025/1698: Ingen ulovlig direkteanskaffelse – Våler

Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Etter utløpet av en rammeavtale for maskinentreprenørtjenester, foretok innklagede flere direkte kjøp av ulike maskinentreprenørtjenester knyttet til sommervedlikehold. Anskaffelsene falt innenfor både forsyningssektoren og klassisk sektor. Klager anførte at lovligheten av samtlige anskaffelser måtte vurderes etter reglene for klassisk sektor, og at samtlige av de direkte kjøpene utgjorde ulovlige direkte anskaffelser. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 12. mars 2026 i sak 2025/1698 Klager: Våler Auto AS Innklaget: Våler kommune Klagenemndas medlemmer: Tarjei Bekkedal, Alf Amund Gulsvik og Christina Paludan Melson

Bakgrunn

(1)Våler kommune (heretter innklagede) gjennomførte i 2015 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av maskinentreprenørtjenester. Tjenestene omfattet blant annet skraping og høvling av veier, transport og tilførsel av grus, vårfeiing og kantslått. Rammeavtalene som ble inngått, hadde en varighet på fire år med opsjon på forlengelse i ett pluss ett år. Ved rammeavtalenes utløp, gjennomførte ikke innklagede noen ny konkurranse for de tjenestene som var omfattet av rammeavtalene. Oppdrag ble istedenfor bestilt fra og tildelt løpende til lokale entreprenører.

(2)Fra 2023 til 2025 tildelte innklagede oppdrag om kantslått, veiskraping, salting av vei, vårfeiing, transport av masser og grave- og anleggsarbeid, for til sammen 3 782 521 kroner ekskl. mva. Oppdragene var fordelt mellom de fem leverandørene Jan Arne Snarvold, Arne Roger Grandahl, Lars Kristian Dahl AS, Nordermoen Transport AS og Urdahl Maskin AS.

(3)I denne perioden gjennomførte innklagede også flere konkurranser for bygge- og anleggsanskaffelser. Blant annet ble det kunngjort en konkurranse om sanering og etablering av vann og avløp i Rampevegen, og rehabilitering og ombygging av kommunehus.

(4)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 18. november 2025. Klagen med fristavbrytende brev ble oversendt til innklagede samme dag. Klagebehandling startet 5. desember 2025, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften) § 13 siste punktum.

(5)Nemndsmøte i saken ble avholdt 2. mars 2026. Postadresse: Besøksadresse:

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(6)Innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse av maskintjenester knyttet til sommervedlikehold av vei, anlegg, eiendom og infrastruktur i vann- og avløpsnett. Det ble kunngjort en konkurranse for disse tjenestene i 2015, men kontraktene som ble inngått med grunnlag i den konkurransen må senest ha utløpt i 2019. Noen ny konkurranse har ikke blitt kunngjort. Innklagede har imidlertid fortsatt å kjøpe tjenester fra de valgte leverandørene, og fra leverandører som ikke deltok i konkurransen i 2015. Det kan ikke bare ses bort fra anskaffelser som ble foretatt før 2023.

(7)Innklagede inngikk avtale om maskinentreprenørtjenester til vedlikehold i vann- og avløpsnettet i 2015, basert på reglene i anskaffelsesforskriften. Siden innklagede den gang forpliktet seg til å følge reglene for klassisk sektor, kan ikke innklagede nå høres med at de direkte anskaffelsene på dette området er under kunngjøringspliktig verdi i forsyningssektoren. Det må kreves at innklagede enten gjennomfører ny konkurranse som følger reglene i forsyningsforskriften, eller at leverandørmarkedet informeres om at man ikke lenger behandler alle anskaffelser etter reglene for klassisk sektor. Størstedelen av maskintjenestene som ble levert av Urdahl Maskin, faller dessuten utenfor forsyningsforskriftens anvendelsesområde.

(8)Innklagedes oversikt over tildelte oppdrag fremstår ufullstendig. Klager har observert at også andre leverandører har utført tjenester for innklagede.

(9)De anskaffelsene som omtales i innklagedes tilsvar, går ut på forholdsvis enkle entreprenør- og transporttjenester. Det er flere leverandører som har de elementære lastbærere tilgjengelig, og enda flere som enkelt kan mobilisere ved bruk av underentreprenører. Det oppdragsspesifikke arbeidsutstyret som innklagede omtaler, er allment tilgjengelig og kan enkelt anskaffes av leverandører som er interesserte i oppdrag. Arbeidsoperasjonen knyttet til veivedlikehold må ses i en større sammenheng, da disse har samsvar med de signaler som innklagede overtid har gitt til aktørene i leverandørmarkedet.

Innklagede har i det vesentlige anført

(10)Det er ikke foretatt noen ulovlig direkte anskaffelse. Som følge av klagenemndas kompetanse må klagen avgrenses til kontrakter inngått de to siste år fra datoen i klagen. Det er lagt frem en komplett oversikt over relevante anskaffelser. De utelatte leverandørene som klager omtaler, utfører tjenester som er konkurranseutsatt.

(11)Det må skilles mellom anskaffelser som følger forsyningsforskriften og anskaffelser som følger reglene i anskaffelsesforskriften. At det tidligere er gjennomført konkurranser om forsyningsaktiviteter etter reglene for klassisk sektor, er ikke bindende for fremtiden. Forsyningsaktiviteter skal uansett ikke ses sammen med andre anskaffelser ved vurderingen av hva som utgjør én anskaffelse. Verdien av anskaffede oppdrag innenfor forsyningssektoren overstiger ikke EØS-terskelverdien, og disse anskaffelsene var derfor ikke kunngjøringspliktige.

(12)Når det gjelder oppdragene i klassisk sektor, er det bare i 2024 at anskaffelsenes samlede verdi oversteg kunngjøringspliktig verdi på 1,3 millioner kroner. Anskaffelsene som ble foretatt i 2024 er foretatt løpende ut fra oppstått behov, og det er ikke grunnlag for i

ettertid å se alle anskaffelsene under ett. Tjenestene utgjør egne funksjoner som kantslått, veiskraping, salting, feiing, massetransport og anleggsarbeider, og de krever ulikt utstyr og maskiner. I det lokale leverandørmarkedet er det ikke slik at leverandørene besitter utstyr på alle områder, og fordelingen av oppdrag har i stor grad vært løpende og basert på den enkelte leverandørs kompetanse og tilgjengelige utstyr.

(13)I den grad anskaffelsene skal ses samlet som én anskaffelse, må det sondres mellom anskaffelser som gjelder vedlikehold av vei og anskaffelser som gjelder utførelse av gravearbeider og massetransport. Det ble i 2024 foretatt anskaffelser for henholdsvis 725 238 kroner og 683 617 kroner. Verken den avlyste konkurransen fra 2024 eller konkurransen som ble gjennomført i 2025 der flere ulike tjenester og bygge- og anleggsarbeid var samlet, kan være bindende for vurderingen av hva som utgjør én anskaffelse. For de to årene som skal vurderes, har ikke innklagede hatt noen samlet kontrakt eller rammeavtale. Hver anskaffelse må da vurderes opp mot beregningsreglene i anskaffelsesregelverket.

Klagenemndas vurdering

(14)Klagen gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse. I slike saker gjelder det ikke noe krav om saklig interesse, jf. klagenemndsforskriften § 13a første ledd.

(15)Det følger av § 13a andre ledd at fristen for å påklage en ulovlig direkte anskaffelse, er to år fra kontrakt ble inngått. Klagen med påstand om ulovlig direkte anskaffelse ble sendt til klagenemnda 18. november 2025. Den delen av klagen som gjelder forhold mindre enn to år tilbake i tid fra denne datoen, etter 18. november 2023, er således rettidig.

(16)Videre følger det av lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) § 12 fjerde ledd andre punktum at klagenemndas adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlig direkte anskaffelse, bortfaller to år etter at kontrakt er inngått. Toårsfristen avbrytes ved at det sendes et fristavbrytende brev til oppdragsgiveren, jf. § 12 fjerde ledd tredje punktum. Klagen gjelder påstand om ulovlige direkte anskaffelser foretatt fra 2019 og til dags dato. Klagen ble ved fristavbrytende brev sendt til innklagede 18. november 2025. Klagenemnda har derfor kun adgang til å ilegge gebyr for kontrakter inngått fra og med 18. november 2023, dersom disse utgjør ulovlige direkte anskaffelser. Hvorvidt det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse

(17)En ulovlig direkte anskaffelse er «en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt», se blant annet merknadene til anskaffelsesloven § 12 i Prop. 51 L (2015-2016).

(18)Om det foreligger en kunngjøringsplikt, må avgjøres ut fra reglene som gjelder for den aktuelle anskaffelsen. Hvilke regler som gjelder for den enkelte anskaffelse, beror på hva som skal anskaffes og til hvilken verdi. Forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter anskaffelsesforskriften) gjelder for anskaffelser av vare-, tjenesteog bygge- og anleggskontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva., jf. anskaffelsesforskriften § 1-1. Anskaffelser som er knyttet til forsyningsaktivitetene som er listet opp i forsyningsforskriften, og som har en anslått verdi som er lik eller overstiger 100 000 kroner ekskl. mva., følger reglene i forskrift 12. august 2016 nr. 975 (heretter forsyningsforskriften), jf. forsyningsforskriften § 1-1. Oppdragsgivers tidligere innkjøpspraksis og valg av regelverk ved tidligere anskaffelser, er i denne vurderingen uten betydning.

(19)I anskaffelsesforskriften er utgangspunktet at alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi skal kunngjøres i Doffin, jf. § 5-1 andre ledd, jf. § 8-17 første ledd. Nasjonal terskelverdi har i hele perioden det er aktuelt å ilegge gebyr for, vært 1,3 millioner kroner ekskl. mva. Anskaffelser som overstiger EØS-terskelverdien i forskriften § 5-3, skal i tillegg kunngjøres i TED-databasen, jf. § 21-2 (1). I 2023 var EØS-terskelverdiene for tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter henholdsvis 2,2 millioner ekskl. mva. og 56 millioner ekskl. mva. Fra 21. mars 2024 var terskelverdiene henholdsvis 2,3 millioner ekskl. mva. og 57,8 millioner ekskl. mva.

(20)For anskaffelser som følger forsyningsforskriften, inntrer kunngjøringsplikt når EØSterskelverdiene overstiges, jf. § 17-1 første ledd og §§ 5-1 og 5-2. Fra 18. mars 2022 var EØS-terskelverdien for tjenestekontrakter 4,5 millioner kroner ekskl. mva., og terskelverdien for bygge- og anleggskontrakter var 56 millioner kroner. Fra 14. mars 2024 var terskelverdiene henholdsvis 4,6 millioner kroner ekskl. mva. og 57,8 millioner kroner ekskl. mva.

(21)Klagen gjelder kjøp av ytelser knyttet til vedlikehold av veier, plasser, anlegg, eiendommer og infrastruktur i vann- og avløpsnettet. I perioden det er aktuelt for klagenemnda å ilegge overtredelsesgebyr for, har innklagede foretatt flere slike direkte kjøp. Innklagede har opplyst om at det i denne perioden også er foretatt anskaffelser av til sammen ti oppdrag innenfor de områdene klagen gjelder, på bakgrunn av gjennomførte konkurranser. Bakgrunnen for at innklagede har opplyst om disse kjøpene, er at klager har observert navngitte leverandører utføre disse oppdragene for innklagede.

(22)Fem av de ti anskaffelsene er bygge- og anleggskontrakter som er kunngjort etter anskaffelsesforskriften del II. Én av disse bygge- og anleggskontraktene er under kunngjøringspliktig verdi. Det er også fire andre anskaffelser med verdi under terskelen for kunngjøringsplikt i Doffin. Innklagede har dokumentert at det er avholdt konkurranse om anskaffelsene under kunngjøringspliktig verdi. Den siste anskaffelsen er en byggeog anleggskontrakt om sanering og etablering av vannledning, hvor det er dokumentert avholdt konkurranse etter forsyningsforskriften del I. Klager har ikke gjort gjeldende at innklagede har brutt kunngjøringsplikten hva gjelder disse ti anskaffelsene, og klagenemnda går derfor ikke nærmere inn på dette.

(23)Klagenemnda tar først stilling til hvilke innkjøp som følger reglene i forsyningsforskriften, og om det forelå kunngjøringsplikt for disse.

(24)Det følger av forsyningsforskriften § 1-1 at forskriften gjelder for anskaffelser knyttet til utøvelsen av opplistede forsyningsaktiviteter, herunder «drikkevann som definert i § 15». Etter § 1-5 (1) gjelder forsyningsforskriften for anskaffelser som har til formål «å stille til rådighet eller drive faste nettverk beregnet på å yte tjenester til offentligheten i forbindelse med produksjon, transport eller distribusjon av drikkevann» eller «å forsyne slike nettverk med drikkevann». I § 1-5 (2) er det angitt at forsyningsforskriften også gjelder når en oppdragsgiver som utøver aktiviteter som nevnt i første ledd, inngår kontrakter knyttet til «vannbyggingsprosjekter, irrigasjon eller drenering» eller knyttet til «å lede bort eller rense avløpsvann».

(25)Innklagede har selv ansett at innkjøp for til sammen 709 615 kroner gjennomført etter 18. november 2023, er omfattet av forsyningsforskriften. Innkjøpene gjelder hovedsakelig grave- og anleggsarbeider, blant annet knyttet til akutte vannlekkasjer, stikkrennebytter, arbeid på råvannstasjoner, skifte og nedsetting av kummer, og grøfterens. Klagenemnda

finner det utvilsomt at dette er forsyningsaktiviteter som definert i § 1-5. Disse arbeidene har en samlet verdi på 649 475 kroner.

(26)De resterende innkjøpene innklagede har vurdert som omfattet av forsyningsforskriften, gjelder grave- og anleggsarbeider for 52 530 kroner og transport av masser for 8 560 kroner. Det er ikke spesifisert hva disse oppdragene knytter seg til. Da det, som det følger av klagenemndas vurdering under, ikke har noen betydning hvordan disse karakteriseres, så har klagenemnda ikke bedt om en nærmere klargjøring av dette. I tallene nedenfor er disse innkjøpene medtatt, men uten at nemnda dermed har tatt stilling til karakteriseringen.

(27)Oppsummert har klagenemnda kommet til at innklagede har foretatt direkte innkjøp knyttet til utøvelsen av forsyningsaktiviteter for til sammen 649 475 kroner. Det samlede beløpet av anskaffelsene er under EØS-terskelverdien for tjenestekontrakter, og anskaffelsene var derfor ikke kunngjøringspliktige, jf. forsyningsforskriften §§ 5-1 og 52.

(28)Klagenemnda tar så stilling til om det forelå kunngjøringsplikt for anskaffelsene som følger reglene i anskaffelsesforskriften.

(29)I den perioden det er aktuelt for klagenemnda å ilegge overtredelsesgebyr for, har innklagede foretatt innkjøp innen klassisk sektor for til sammen 2 715 348 kroner. Innkjøpene gjelder både tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter. I tillegg til at det er ulike EØS-terskelverdier for de ulike kontraktstypene, er det også noen forskjeller i reglene om beregning av anskaffelsens verdi for tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter. Klagenemnda tar derfor først stilling til hvilke av kontraktene som er tjenestekontrakter, og hvilke som er bygge- og anleggskontrakter.

(30)De ulike kontraktstypene er definert i anskaffelsesforskriften § 4-1. I bokstav c er «tjenestekontrakt» definert som en «kontrakt om utførelsen av tjenester, unntatt kontrakter som nevnt i bokstav d». I bokstav d gis definisjonen av «bygge- og anleggskontrakt». Grensen mellom tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter må dermed trekkes med grunnlag i § 4-1 bokstav d. Bestemmelsen gir tre alternative definisjoner av «bygge- og anleggskontrakt».

(31)Etter § 4-1 bokstav d første alternativ er en «bygge og anleggskontrakt» en kontrakt om «utførelsen eller både utførelsen og planleggingen av bygge- og anleggsarbeider i forbindelse med aktiviteter som angitt i vedlegg 1».

(32)I vedlegg 1 til anskaffelsesforskriften er det listet opp hva som regnes som bygge- og anleggsaktiviteter. Det er angitt at disse aktivitetene har hovedgruppe 45 i CPVklassifiseringen.

(33)De påklagede kontraktene gjelder kantslått, veiskraping, salting av vei, transport av masser, montering av gatelys, vårfeiing og flere oppdrag som innklagede selv har omtalt som «grave- og anleggsarbeider». Disse grave- og anleggsarbeidene gjelder, i tillegg til graving, blant annet grøfte- og kanalrens, montering av gatelys og flere mindre reparasjons- og vedlikeholdsoppdrag.

(34)Montering av gatelys er omfattet av CPV-koden «45316100 Installasjon av utstyr til utendørsbelysning». Disse arbeidene har i den aktuelle perioden en samlet verdi på

28 268 kroner. Gravearbeidet, som blant annet gjelder uteområdet i en barnehage, omfattes av CPV-koden «45112200 Utgravning og fjerning av jord». Gravearbeidene har en samlet verdi på 188 045 kroner.

(35)Om transport av masser, har innklagede forklart at det dreier seg om flere mindre oppdrag. Overfor klagenemnda har innklagede lagt frem en oversikt over hva de ulike kontraktene har gått ut på, og når de er utført. Med unntak av ett oppdrag om transport av masser og busker med krokbil, gjelder oppdragene transport av masser til veianlegg. Slik klagesaken er opplyst er det ikke grunnlag for å anta at leverandøren som har utført disse oppdragene, også har utført andre tilknyttede aktiviteter som fjerning av masser eller preparering av underlaget. Kontraktene om transport av masser, omfattes da av CPV-koden «60000000 Transporttjenester».

(36)En stor del av de øvrige kontraktene innklagede har tildelt, knytter seg til vedlikehold av vei. Oppdragene om kantslått, veiskraping, salting av vei på sommerhalvåret, asfaltklargjøring og det innklagede har kalt «arbeid med vei», omfattes av CPV-koden «50230000 Reparasjon, vedlikehold og tilhørende tjenester tilknyttet veier og annet utstyr». Vårfeiing av veier omfattes av CPV-koden «90610000 Renholds- og feietjenester for gater».

(37)Innklagede har videre opplyst om kontrakter knyttet til grøfte- og kanalrens, noe som synes å omfattes av CPV-koden «90641000 Rensing av rennestein», og en akutt hendelse i forbindelse med snøsmelting. Det er ikke opplyst om hva arbeidet i forbindelse med snøsmeltingen gikk ut på, men klagenemnda antar at dette enten faller inn under CPVkodene «90620000 Snørydding» eller «50000000 Reparasjons- og vedlikeholdstjenester».

(38)Det fremgår videre at innklagede også har bestilt arbeid på en eiendom og fylling av et dieselaggregat. Det sistnevnte oppdraget synes å omfattes av CPV-koden «50700000 Reparasjon og vedlikehold knyttet til bygninger». Det er ikke opplyst om hva arbeidet på eiendommen gikk ut på, eller hvor omfattende det var. Klagenemnda legger derfor til grunn at også dette var reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid som følger CPV-koden «50700000». Til sist har innklagede opplyst at det er bestilt oppdrag knyttet til reparasjon av en bro og stikkrenne. Det er overfor klagenemnda ikke forklart hva reparasjonsarbeidet bestod i, eller hvor omfattende arbeidet var, slik at det ikke har vært mulig å ta stilling til om dette skal anses som bygge- og anleggsarbeider eller som en tjeneste omfattet av CPV-koden «50800000 Diverse reparasjons- og vedlikeholdstjenester». Dette er imidlertid også uten betydning for klagenemndas konklusjoner, og klagenemnda har derfor heller ikke bedt om en nærmere klargjøring av dette.

(39)Oppsummert har klagenemnda kommet til at gravearbeidet og arbeidet knyttet til montering av gatelys er bygge- og anleggskontrakter, og at de øvrige oppdragene er tjenestekontrakter. Den samlede verdien av bygge- og anleggskontraktene i perioden det er aktuelt å ilegge overtredelsesgebyr for, er 216 303 kroner. Beløpet ligger under terskelen for nasjonal kunngjøringsplikt. Klagers anførsel om at det er foretatt ulovlige direkte anskaffelser, fører for disse anskaffelsene ikke frem.

(40)Den samlede verdien av tjenestekontraktene er 2 499 045 kroner. Dette beløpet overstiger både terskelen for nasjonal kunngjøringsplikt og EØS-terskelen for tjenestekontrakter. Hver for seg er det imidlertid ingen av tjenestekontraktene som overstiger terskelen for nasjonal kunngjøringsplikt på 1,3 millioner kroner. Spørsmålet i det følgende er derfor

om det ved beregningen av anskaffelsenes verdi, skal ses på hver kontrakt separat, eller om flere kontrakter skal ses sammen.

(41)I teori og praksis er det lagt til grunn som utgangspunkt at én kontrakt regnes som én anskaffelse, se klagenemndas gebyrvedtak i sak 2021/1604, avsnitt 31. Det følger likevel av forskriften § 5-4 (9) at ved «vare- og tjenestekontrakter» som oppdragsgiveren «inngår regelmessig eller som skal fornyes innenfor et bestemt tidsrom», så skal kontraktens verdi beregnes på grunnlag av den samlede faktiske verdien av «liknende kontrakter» som er tildelt i løpet av de foregående 12 månedene eller det foregående regnskapsåret, jf. bokstav a. Alternativt skal kontraktens verdi beregnes på grunnlag av den samlede anslåtte verdien av de kontraktene som vil bli tildelt i løpet av 12 måneder fra den første leveransen, eller i løpet av regnskapsåret dersom dette er lengre enn 12 måneder, jf. bokstav b.

(42)Ordlyden «liknende kontrakter» tilsier at kontraktene må være tilstrekkelig sammenliknbare, men uten at det kreves at kontraktene må være identiske eller gå ut på helt det samme. I den engelske versjonen av direktiv 2014/24/EU artikkel 5, brukes formuleringen «successive contracts of the same type», og i den danske versjonen av samme bestemmelse brukes formuleringen «lignende successive kontrakter». Bestemmelsen regulerer når flere av oppdragsgivers kontrakter skal ses i sammenheng fordi de inngås regelmessig. Konteksten tilsier at det må være sentralt om oppdragsgiver skal dekke det samme behovet gjennom kontraktene, og om behovet dekkes på samme måte.

(43)I LB-2021-36870 behandlet Borgarting lagmannsrett spørsmålet om en rekke kjøp av tolketjenester var å anse som «liknende kontrakter». Lagmannsretten uttalte at ordlyden «liknende kontrakter» tilsier at det er kontraktene som sådanne, og ikke bare tjenestene som skal ytes i kontraktene, som skal sammenliknes. Det konkrete innholdet i tjenestene som ytes, vil likevel stå sentralt i vurderingen. Med utgangspunkt i Nærings- og fiskeridepartementets veileder til anskaffelsesregelverket, uttalte lagmannsretten at det ved vurderingen av hva som utgjør «liknende kontrakter» må foretas en konkret vurdering hvor blant annet en konkret sammenlikning av kontraktene, innholdet i tjenestene, oppdragsgivers behov og innkjøpspraksis, samt leverandørmarkedet for de aktuelle tjenestene, kan være av betydning. I den konkrete saken konkluderte lagmannsretten med at tolketjenestene var «liknende kontrakter», blant annet fordi alle kontraktene var inngått med samme leverandør.

(44)Oversikten over innklagedes kjøp, viser at tjenestekontraktene det her handler om, inngås flere ganger i året. Det er altså tale om «tjenestekontrakter» som innklagede «inngår regelmessig».

(45)Spørsmålet er om to eller flere av tjenestekontraktene er «liknende kontrakter» slik at det ved beregningen av anskaffelsens verdi, skal ses hen til den samlede verdien av de liknende kontraktene over perioder på 12 måneder.

(46)I den foreliggende klagesaken har innklagede inngått kontrakter om kantslått, veiskraping, salting av vei, vårfeiing, transport av masser, og diverse grave- og anleggsarbeider. Det er inngått flere kontrakter om hver tjeneste. For hver tjenestekategori, som f.eks. kantslåing og veiskraping, er det likevelbare inngått kontrakter med én leverandør.

(47)Flere av tjenestene er knyttet til vedlikehold av vei på sommertid, slik som kantslått, veiskraping, salting og feiing. Disse tjenestene er også bestilt sesongbasert og omtrent på samme tid hvert år. Den samlede verdien av disse tjenestene i den eventuelle gebyrperioden, er 1 622 700 kroner.

(48)Oppdragene om transport av masser har en samlet verdi på 536 843 kroner. Oppdragene har i hovedsak gått ut på å transportere masser til veianlegg. Det er også opplyst om ett enkeltstående oppdrag om transport av masser og busker med mer, med krokbil. Innklagedes innkjøpspraksis viser at transport av masser ikke knytter seg til et sesongbasert behov, men at det dreier seg om flere mindre oppdrag som bestilles gjennom hele året. Disse oppdragene er utført av én leverandør, gjelder ikke sommervedlikehold av vei og springer ikke ut av det samme sesongbaserte behovet som tjenestene nevnt i avsnitt 47 ovenfor. Derfor finner klagenemnda at kontraktene om transport av masser ikke er «liknende kontrakter» som de ovenfornevnte tjenestene.

(49)I perioden det er aktuelt å ilegge gebyr for, har innklagede kjøpt andre tjenester for til sammen 339 502 kroner. Disse tjenestene er av innklagede beskrevet som «grave- og anleggsarbeid». Alt arbeidet er utført av samme leverandør. Blant disse oppdragene inngår diverse arbeid på vei, grøfter og vedlikeholdsarbeid. For enkelte oppdrag fra 2023, er det ikke gitt noen beskrivelse av hva som er utført. Oppdragene er bestilt og fordelt gjennom hele året. Flere av oppdragene, som kanalrens på leir og fylling av dieselaggregat på omsorgssenter, fremstår sporadiske og uten gjentakende karakter. Disse tjenestene er varierte og synes heller ikke å springe ut av ett og samme behov, slik som transport av masser og vedlikehold av vei. Klagenemnda kan derfor heller ikke se at grave- og anleggsarbeidene er «liknende kontrakter» som tjenester nevnt i avsnitt 48 og 49 ovenfor, eller som kontraktene om transport av masser.

(50)Klagenemnda har altså kommet til at verken transport av masser eller de tjenestene som av innklagede er ansett som grave- og anleggskontrakter, er «liknende» hverandre eller «liknende» tjenestekontraktene knyttet til vedlikehold av vei. I den grad flere kontrakter skal ses i sammenheng ved beregningen av anskaffelsens verdi, skal således transport av masser og disse tjenestene som innklagede har ansett som grave- og anleggskontrakter, holdes utenfor den samlede beregningen. Den samlede verdien av disse kontraktene er henholdsvis 536 843 kroner og 339 502 kroner. Beløpene er under terskelen for nasjonal kunngjøringsplikt. Det foreligger dermed ikke kunngjøringsplikt for hverken anskaffelsene av massetransport eller de tjenester som innklagede har ansett som graveog anleggsarbeid.

(51)Da gjenstår spørsmålet om det foreligger kunngjøringsplikt for de tjenester som er knyttet til vedlikehold og som har en samlet verdi på 1 622 700 kroner. Klagenemnda har i tidligere praksis om spørsmål om ulovlig direkte anskaffelser, beregnet anskaffelsens verdi etter § 5-4 (9) ved å se hen til verdien av de faktiske kjøp i beregningsperioder på 12 måneder, med utgangspunkt i den første måneden det ble foretatt kjøp og som nemnda hadde myndighet til å ilegge gebyr for, se for eksempel klagenemndas avgjørelse i sak 2025/225, avsnitt 65 flg. og klagenemndas gebyrvedtak i sak 2019/295, avsnitt 26 flg.

(52)Når den samme beregningsmetoden brukes for å undersøke den samlede verdien av kontraktene om kantslått, veiskraping, salting og feiing i denne saken, ser man at innklagede over tolvmånedersperioder har foretatt tjenestekjøp for mellom 725 238 kroner ekskl. mva. og 1 111 173 kroner ekskl. mva. Innklagedes kjøp av disse tjenestene har altså i samtlige relevante beregningsperioder vært under terskelen for nasjonal

kunngjøringsplikt på 1,3 millioner kroner. Uavhengig av om disse tjenestekontraktene anses som «liknende kontrakter», vil det derfor ikke kunne oppstilles kunngjøringsplikt for disse kjøpene. Det er derfor ikke nødvendig for klagenemnda å ta stilling til om de øvrige tjenestekontraktene er «liknende kontrakter».

(53)Klagenemnda har etter dette kommet til at det ikke forelå kunngjøringsplikt for anskaffelsene knyttet til klassisk sektor. Klagers anførsel om at innklagede har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse, fører dermed ikke frem.

Konklusjon

Våler kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Christina Paludan Melson