KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2015/109: Lovlig omgjøring av tildelingsbeslutning
Faktum
Statens vegvesen Region nord kunngjorde 29. april 2015 en åpen anbudskonkurranse for bygging av riksveg 80 Hunstadmoen–Thallekrysset, parsell Bodøelv–Thallekrysset (arbeidsavsnitt 3–6). Tildelingskriteriet var laveste pris. Konkurransen stilte kvalifikasjonskrav om erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad, herunder eksplisitt «vegbygging ved høyt trafikkerte og tettbygde områder», samt krav til nøkkelpersoners kompetanse og gjennomføringsevne. Arbeidsfellesskapet SA Anlegg AS og PK Strøm AS hadde lavest pris og ble 20. juli 2015 meddelt kontraktstildeling. En konkurrent påklaget tildelingen med anførsel om at klager ikke oppfylte kvalifikasjonskravene. Etter en fornyet gjennomgang konkluderte oppdragsgiveren med at klager ikke hadde tilstrekkelig erfaring, og at klagers referanseprosjekter – primært tomtearbeider og veiarbeid med lav trafikktetthet – ikke oppfylte kravet. Tildelingsbeslutningen ble omgjort, og kontrakt ble 14. september 2015 inngått med M3 Anlegg AS til en kontraktssum på kr 384 069 544,36.
KOFAs vurdering
1. Riktig innklaget part. Rettsregelen: klagenemndsforskriften § 6 og § 2 forutsetter at den som har gjennomført anskaffelsen er riktig oppdragsgiver. KOFAs tolkning: Selv om konkurransegrunnlaget oppga Statens vegvesen Vegdirektoratet som «rett innklaget», fant nemnda at Statens vegvesen Region nord hadde kunngjort og gjennomført anskaffelsen på eget vegne. Avgjørende faktum: Klagen var rettet mot begge enheter, men KOFA hadde ikke tilstrekkelige opplysninger til å vurdere Vegdirektoratets stilling. Delkonklusjon: Vilkårene for å fremme saken mot Statens vegvesen Region nord var oppfylt.
2. Adgangen og plikten til å omgjøre tildelingsbeslutningen. Rettsregelen: FOA 2006 § 22-3 (5) gir oppdragsgiveren adgang – og plikt – til å annullere en tildelingsbeslutning frem til kontrakt er inngått dersom beslutningen ikke er i samsvar med evalueringsgrunnlaget; § 20-12 (1) bokstav a fastsetter at oppdragsgiveren «skal avvise leverandører» som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. KOFAs tolkning: Bestemmelsen er ikke begrenset til feil ved tildelingsevalueringen, men gjelder tilsvarende ved mangelfulle kvalifikasjonsvurderinger, jf. KOFA 2013/119 premiss (18). En plikt til å avvise utløser dermed plikt til å omgjøre. Avgjørende faktum: Den første evalueringen konkluderte feilaktig med at klager var kvalifisert; dette ble ikke rettet opp av anskaffelsesnemnda på tross av at det ble «stilt spørsmål om» kravet i punkt 4.1.1 var oppfylt. Delkonklusjon: Omgjøring var nødvendig og lovlig.
3. Oppfyllelse av kvalifikasjonskravet til erfaring. Rettsregelen: Kravet i konkurransegrunnlaget B2 punkt 4.1.1 om «vellykket gjennomføring av arbeider med tilsvarende utfordringer, herunder vegbygging ved høyt trafikkerte og tettbygde områder» er et konkretisert skjønnsmessig krav som oppdragsgiveren har begrenset skjønnsfrihet til å tolke bort. KOFAs tolkning: Nemnda bekreftet at kvalifikasjonskravet «gir anvisning på en skjønnsmessig terskel», men den konkrete presiseringen i konkurransegrunnlaget begrenset innklagedes frihet, jf. KOFA 2014/81. Klagers referanseprosjekter – tomtearbeider og veiarbeid med ÅDT på 800–1 500 – lå langt under det som objektivt sett kan betegnes som høytrafikkert og tettbygd område. Kontraktssum på klagers største referanseprosjekt (kr 35 millioner) utgjorde under 10 % av forventet kontraktssum. Delkonklusjon: «Det var ikke forsvarlig å legge til grunn at klager oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring fra tilsvarende arbeider."
4. Nøkkelpersoners erfaring som kompensasjon for manglende firmaerfaring. Rettsregelen: KOFA har tidligere åpnet for å vektlegge ansattes erfaring ved kompetansebaserte kvalifikasjonskrav, jf. KOFA 2012/215 premiss (30). KOFAs tolkning: Adgangen er situasjonsavhengig. Når konkurransegrunnlaget stiller selvstendige krav både til tilbyderorganisasjonens erfaring og til nøkkelpersonellets kompetanse, kan ikke nøkkelpersonenes individuelle erfaring «så godt som alene» bære hele kvalifikasjonsvurderingen. Uklarheter i forpliktelseserklæringen om prosjektlederens reelle myndighet – der styringsgruppen og anleggsleder hadde den reelle beslutningsmyndigheten – svekket ytterligere tilliten til at prosjektlederen ville fylle rollen tilstrekkelig. Delkonklusjon: Klager var ikke kvalifisert, og avvisningsplikten i FOA 2006 § 20-12 (1) bokstav a inntrådte.
Konklusjon
KOFA konkluderte med at Statens vegvesen Region nord ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å omgjøre tildelingsbeslutningen og avvise klager. Klager oppfylte ikke kvalifikasjonskravet om erfaring fra vegbygging ved høyt trafikkerte og tettbygde områder, og nøkkelpersonenes kompetanse var ikke tilstrekkelig til å kompensere for den manglende firmaerfaringen. Omgjøringen var derfor ikke bare tillatt, men påkrevd.
Praktisk betydning
Avgjørelsen presiserer at oppdragsgiverens plikt til å avvise en ukvalifisert leverandør etter FOA 2006 § 20-12 (1) bokstav a er overordnet hensynet til en allerede meddelt tildelingsbeslutning: feilaktig godkjenning av en leverandørs kvalifikasjoner kan og skal rettes opp inntil kontrakt er signert. Videre avklares grensen for nøkkelpersoners kompenserende effekt: der konkurransegrunnlaget stiller parallelle krav til organisasjonen og til nøkkelpersonell, kan ikke personenes individuelle CV alene bære firmaets kvalifikasjon. Avgjørelsen viser også at konkretiserte kvalifikasjonskrav – her den eksplisitte referansen til «vegbygging ved høyt trafikkerte og tettbygde områder» – innsnevrer oppdragsgiverens tolkningsskjønn og dermed også leverandørens mulighet til å dokumentere oppfyllelse på alternative måter.
Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)
2015/109 Statens vegvesen Vegdirektoratet/Statens vegvesen Region nord
Innklaget: Statens vegvesen Vegdirektoratet/Statens vegvesen Region nord
Klager: Arbeidsfellesskapet SA Anlegg AS og PK Strøm AS
Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket
Type sak: Rådgivende sak
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for flere arbeidsavsnitt i prosjektet riksveg 80 Hunstadmoen-Thallekrysset. Klager ble først tildelt kontrakt, men tildelingsbeslutningen ble omgjort, og klager ble avvist fra konkurransen som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. Klagenemnda fant at innklagede ikke hadde brutt regelverket ved å omgjøre tildelingsbeslutningen, fordi innklagede hadde plikt til å avvise klager for manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. Klagenemndas avgjørelse 12. januar 2016 i sak 2015/109 Klager: Arbeidsfellesskapet SA Anlegg AS og PK Strøm AS Innklaget: Statens vegvesen Vegdirektoratet/Statens vegvesen Region nord Klagenemndas medlemmer: Arve Rosvold Alver, Finn Arnesen, Georg Fredrik Rieber-Mohn Bakgrunn:
(1) Statens vegvesen Region nord (heretter innklagede) kunngjorde 29. april 2015 en åpen anbudskonkurranse for prosjektet riksveg 80 Hunstadmoen – Thalleveien, parsell Bodøelv – Thallekrysset, arbeidsavsnitt: 3, 4, 5 og 6. Tilbudsfrist ble i kunngjøringen punkt IV.3.4 angitt til 24. juni 2015. Etter kunngjøringen punkt IV.2.1 var tildelingskriteriet laveste pris.
(2) I kunngjøringen punkt II.1.5 var det gitt en kort beskrivelse av anskaffelsen, som omfattet blant annet bygging av 1,5 km ny firefeltsveg etter standardklasse S6, utvidelser og bygging av vegarmer, omlegging av kabler, interimløsninger og trafikkomlegginger i anleggstiden, bygging av konstruksjoner, med mer. Anskaffelsen var nærmere beskrevet i konkurransegrunnlaget. Det fremgikk av konkurransegrunnlaget i A3 punkt 2 at entrepriseform var utførelsesentreprise.
(3) Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav fremgikk av konkurransegrunnlaget del B, og krav til tilbyders kvalifikasjoner var inntatt under B2. Det fremgikk innledningsvis under "Generelt", at det krevdes at tilbyderne var kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på, at tilbyderne skulle ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Videre fremgikk at: "Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder."
(4) Krav til kvalifikasjoner var angitt i konkurransegrunnlaget B2 punkt 4, hvor det var stilt krav om blant annet erfaring og gjennomføringsevne. Følgende hitsettes: "4 Krav til kvalifikasjoner 4.1 Erfaring
Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår. 4.1.1 Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Med «erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad» mener Statens vegvesen i dette konkurransegrunnlaget at tilbyder også skal ha vellykket gjennomføring av arbeider med tilsvarende utfordringer, herunder: Vegbygging ved høyt trafikkerte og tettbygde områder Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt. 4.1.1, skjema E2-4.1.1." […] 4.4 Gjennomføringsevne Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne. […] 4.4.2 Nøkkelpersoners kompetanse Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget. Dokumentasjonskrav: Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. Jf. kap. E2, pkt. 4.4.2, skjema E2-4.4.2."
(5) Under konkurransegrunnlaget del E2 "Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner" var det angitt i punkt 4 hvordan kvalifikasjoner skulle dokumenteres. For erfaring var det inntatt en matrise, hvor tilbydernes skulle fylle ut opplysninger om de tre til fem siste og mest relevante tilsvarende oppdrag i løpet av de siste fem år. For gjennomføringsevne skulle det gis opplysninger om tilbydernes totale omsetning og omsetning i forbindelse med relevante arbeider for hvert av de siste tre regnskapsårene. Det var også inntatt en matrise for nøkkelpersoners (som disponeres for oppdraget) kompetanse, hvor det skulle opplyses navn, planlagt rolle, vedlagt CV eller tilsvarende dokumentasjon.
(6) Innen tilbudsfristen mottok innklagede fem tilbud, herunder fra Arbeidsfellesskapet SA Anlegg AS og PK Strøm AS (heretter klager).
(7) Det fremgikk av klagers tilbudsbrev at arbeidene ville utføres av arbeidsfellesskapet i henhold til vedlagt forpliktelseserklæring.
(8) Av forpliktelseserklæringen fremgikk under punkt IV "Organisasjon – administrasjon Styringsgruppe" at styringsgruppen var øverste beslutningsorgan. Videre fremgikk følgende: "Anleggsledelse Partene er enige om at det på anleggsstedet opprettes en stedlig administrasjon på bakgrunn av de konkrete arbeidsoppgaver og de behov som kontrakten med byggherren medfører. Partene er i den forbindelse enige om å oppnevne en anleggsleder og det utarbeides egen stillingsinstruks for denne. Anleggsleder rapporterer til styringsgruppen og anleggsleder har det daglige løpende ansvar for prosjektet på vegne av styringsgruppen. Avgjørelse av større viktighet og avgjørelser som har prinsipiell betydning for gjennomføring av kontrakten, herunder eventuelle endringer av kontrakten, treffes av styringsgruppen. Andre avgjørelser treffes av anleggsleder. Prosjektleder er: […] Anleggsleder er: […]"
(9) Det var også vedlagt liste over referanseprosjekter for hvert av selskapene. For PK Strøm AS var det vist til 20 prosjekter, hvorav dyreste opplyste kontraktssum var kroner 27 660 000 eks. mva. Blant prosjektene var "Hovdejordet", som gjaldt grunnarbeid, og "Bodø Energi og Varme – Bioenergisentral" som gjaldt grunnarbeider og VA for ny bioenergisentral - i tillegg til alt av trekkerør og utomhusarbeider.
(10) For SA Anlegg AS var det vist til fire referanseprosjekter. Høyeste opplyste omsetning var kroner 27 millioner. Av prosjektene fremgikk blant annet FV 834 Valvikdalen, som gjaldt utbedring av eksisterende vei.
(11) Klagers organisasjonsplan var også vedlagt tilbudet. Øverst fremgikk styringsgruppen, mens på nivået under var prosjektleder og prosjektkoordinator. Under dette var igjen anleggsleder.
(12) Klager hadde også vedlagt tilbudet et eget notat vedrørende kvalifikasjonskravene, under henvisning til konkurransegrunnlaget punkt B2 4.1, for å "sannsynliggjøre at tilbyder er skikket for jobben". Under referanseprosjektet var det opplyst at klager hadde knyttet til seg firmaet Isar AS for å ha ansvar for betongarbeidene i prosjektet. Det var også fremlagt referanseliste for Isar AS 2007-2015. Under organisering fremgikk under punkt d "Prosjektleder/anleggsleder" at innklagede hadde knyttet til seg den angitte prosjektlederen som var omtalt i både organisasjonsplan og forpliktelseserklæring. For prosjektlederen var det fremhevet følgende to referanseprosjekter: " i. Sødra Länken, Stockholm. Bygging av 5 km 4 felts motorvei i Stockholm by, 80.000 ÅDT
ii. E18 Bommestad - Langåker 8 km 4 felt motorvei. 30.000-50.000 ÅDT"
(13) Vedlagt tilbudet var også CV for nøkkelpersonell, herunder prosjektleder. Det fremgikk her at de nevnte prosjektene fra klagers notat ble avsluttet henholdsvis i 2003 (Södra Länken) og 2009 (E18). Fra 1. januar 2014 var vedkommende angitt som pensjonist. Det var også vedlagt CV for opplyst prosjektkoordinator, som også var ansatt som prosjektkoordinator hos PK Strøm AS.
(14) Det fremgår av anskaffelsesprotokoll datert 10. juli 2015 at samtlige tilbydere ble ansett kvalifisert. Klager hadde lavest pris med kroner 369 155 331 og ble innstilt som valgt leverandør. Innklagede har forklart at praksis hos innklagede er at prosjektet først foretar en vurdering av tilbudene og leverandørenes egnethet, og skriver anskaffelsesprotokoll med innstilling og begrunnelse. I hver region er det en anskaffelsesnemnd som skal kvalitetssikre og anbefale/ikke anbefale innstillingen overfor regionsjefen, og skrive avgjørelsesprotokoll. Regionsjef tar den endelige beslutningen ved å underskrive beslutningen om tildeling.
(15) I kvalitetssikringsprotokoll datert 16. juli 2015 fremgikk det at innstillingen av klager ble ansett tilfredsstillende, men med følgende kommentar: "Det stilles spørsmål om krav 4.1.1 i konkurransegrunnlaget oppfylles for innstilte tilbyder når det gjelder erfaring fra vegbygging ved høyt trafikkerte og tettbygde områder". Under anskaffelsesnemndas kommentar fremgikk imidlertid at saksbehandlers innstilling av klager ble anbefalt. Innstillingen ble også godkjent av ansvarlig leder 20. juli 2015.
(16) Klager ble ved brev datert 20. juli 2015 meddelt at kontrakt ville tildeles klager.
(17) Tildelingen ble imidlertid påklaget, og det ble hevdet at klager ikke oppfylte kvalifikasjonskravene i konkurransegrunnlaget. Innklagede foretok etter dette en ny vurdering av tilbydernes kvalifikasjoner.
(18) I notat fra prosjektet til anskaffelsesnemnda av 17. august 2015 ble det redegjort for den nye evalueringen av tilbyderne i konkurransen. Det ble nå lagt til grunn at klager ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring fra tilsvarende arbeid, og kravene knyttet til nøkkelpersoners kompetanse og organisering. Konklusjonen var derfor at klager, sammen med en av de øvrige tilbyderne, ble avvist.
(19) I ny avgjørelsesprotokoll datert 19. august 2015 ble det innstilt på at kontrakt ble tildelt M3 Anlegg AS med lavest pris, kroner 384 069 544,36. Avgjørelsen ble godkjent 20. august 2015.
(20) Ved brev datert 20. august 2015 ble klager meddelt at innklagede hadde foretatt en ny firmaevaluering, med etterfølgende ny innstilling, etter klage over klagers erfaring og nøkkelpersonell. Innklagede hadde gitt medhold i deler av klagen, og hadde derfor gjennomgått alle tilbudene på nytt på dette punkt. Konklusjonen var at klager og en av de øvrige tilbyderne ikke oppfylte kvalifikasjonskravene, og måtte avvises. Dette var begrunnet med manglende oppfyllelse av kravet om erfaring fra tilsvarende arbeider, og kravet til nøkkelpersoners kompetanse.
(21) Klager sendte klage på avvisningen ved brev datert 1. september 2015, hvor det blant annet ble hevdet at klager klart hadde forutsetninger for å gjennomføre kontrakten.
(22) Innklagede avviste klagen ved brev datert 9. september 2015. Det fremgikk at "[n]år situasjonen er slik at Arbeidsfellesskapet ikke på noen måte anses å ha egne referanseprosjekter av «tilsvarende art og vanskelighetsgrad», og prosjektorganiseringen som er beskrevet ikke oppveier for dette, kan det ikke anses forsvarlig å legge til grunn at kvalifikasjonskravet til erfaring er oppfylt.»."
(23) Nemndsmøte i saken ble avholdt 11. januar 2016.
(24) Innklagede opplyste ved brev datert 27. oktober 2015 at kontrakt med M3 Anlegg AS ble inngått 14. september 2015. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:
(25) Innklagede har brutt regelverket ved å omgjøre en lovlig tildelingsbeslutning, jf. § 22-3
(26) Det bes om at klagenemnda uttaler seg om klagers mulige erstatningskrav mot oppdragsgiver. Innklagede har i det vesentlige anført:
(27) Den opprinnelige kvalifikasjonsvurderingen var ikke forsvarlig og i tråd med kravet til forutberegnelighet. Ettersom kvalifikasjonsvurderingen i første runde ikke var lovlig, hadde innklagede plikt til å omgjøre denne, jf. forskriften § 22-3 (5), sammenholdt med § 20-12 (1) bokstav a. Klagenemndas vurdering:
(28) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder arbeid knyttet til bygging av riksveg som er en bygge- og anleggsanskaffelse. Kontraktens verdi er kroner 384 069 544,36. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter sin opplyste art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og III, jf. forskriften §§ 2-1 og 2-2. Riktig innklaget
(29) Partene synes å være uenige om hvem som er riktig innklaget for anskaffelsen. Klager hevder at Statens vegvesen Vegdirektoratet er riktig innklaget, noe som også eksplisitt fremgår av konkurransegrunnlaget B1 punkt 2.13: "For klage som gjelder riksveg og som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Vegdirektoratet rett innklaget". Innklagede har imidlertid hevdet at konkurransegrunnlaget er misvisende på dette punkt, og at det er Statens vegvesen Region nord, som vil være riktig innklaget. Klager har i løpet av prosessen også rettet klagen mot Statens vegvesen Region nord.
(30) Det følger av klagenemndsforskriften § 6 at "Klage til klagenemnda må gjelde unnlatelser, handlinger eller beslutninger under gjennomføringen av anskaffelser etter lov av 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser eller forskrifter gitt med hjemmel i denne." Etter klagenemndsforskriften § 2 har oppdragsgivere som omfattes av lov og forskrift plikt til å delta i klagebehandlingen.
(31) Etter klagenemndas syn er det klart at Statens vegvesen Region nord, som både har kunngjort og gjennomført anskaffelsen utelukkende på eget vegne, kan klages inn som oppdragsgiver for anskaffelsen. Utover opplysningen i konkurransegrunnlaget om at Statens vegvesen Vegdirektoratet er "rett innklaget" har ikke klagenemnda tilstrekkelige opplysninger til å ta stilling til om Statens vegvesen Vegdirektoratet også kan klages inn som oppdragsgiver i den foreliggende sak. Slik saken er opplyst, er vilkårene for å fremme saken utelukkende mot Statens Vegvesen Region nord til stede. Omgjøring av tildelingsbeslutning – avvisning av klager
(32) I det foreliggende tilfellet ble klager først tildelt kontrakt, men tildelingsbeslutningen ble senere omgjort, og klager ble avvist som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav om erfaring og gjennomføringsevne. Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å omgjøre en lovlig tildelingsbeslutning, jf. § 22-3 (5).
(33) Det følger av § 22-3 (5) at "Dersom oppdragsgiver finner at beslutningen om å tildele kontrakt ikke er i samsvar med § 22-2 (kriterier for valg av tilbud) kan beslutningen annulleres frem til kontrakt er inngått." Bestemmelsen innebærer at oppdragsgiver ikke kan endre en lovlig tildelingsbeslutning ut fra en endret skjønnsutøvelse, men at oppdragsgiver både kan og skal rette opp feil ved den foregående evalueringen, jf. eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2013/119 premiss (18). Bestemmelsen gjelder direkte for det tilfellet at tilbudene ikke er vurdert i samsvar med tildelingskriteriene, men klagenemnda har ved samme avgjørelse lagt til grunn at bestemmelsen gjelder tilsvarende ved vurderingen av hvorvidt kvalifikasjonskravene er oppfylt.
(34) Det følger av forskriften § 20-12 (1) bokstav a at "Oppdragsgiver skal avvise leverandører som […] ikke oppfyller krav som er satt til leverandørenes deltakelse i konkurransen". Adgangen til å annullere tildelingsbeslutningen i foreliggende sak beror derfor på hvorvidt innklagede hadde plikt til å avvise klager som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav.
(35) Klager ble blant annet avvist som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav knyttet til erfaring. Det fremgikk av konkurransegrunnlaget B2 punkt 4.1.1 at det var stilt krav om "Erfaring fra tilsvarende arbeider", herunder "erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad." Det var videre stilt et eksplisitt krav om at tilbyder også skulle ha "vellykket gjennomføring av arbeider med tilsvarende utfordringer, herunder […] Vegbygging ved høyt trafikkerte og tettbygde områder". Oppfyllelsen av kravet skulle dokumenteres ved å fylle ut skjema i kapittel E2 4.1.1, hvor det skulle gis opplysninger om de tre til fem siste og mest relevante tilsvarende oppdrag fra de siste fem år.
(36) Innklagede har forklart at tilsvarende prosjekter med tilnærmet samme vanskelighetsgrad vil være anlegg med komplisert trafikkavvikling/faseplaner, teknisk krevende løsninger og mange fag som skal koordineres (veg, masseflytting, vann- og avløpsanlegg, føringsveger for kabel, elektro, konstruksjon, stein- og grøntanlegg osv.). Ved den nye kvalifikasjonsvurderingen fant innklagede at klagers referanseliste ikke viste noen prosjekter som underbygget at kvalifikasjonskravet var oppfylt, og at det ikke var forsvarlig å konkludere med at klager oppfylte kravet om erfaring.
(37) Klager hevder derimot at den første kvalifikasjonsvurderingen var forsvarlig og i samsvar med anskaffelsesrettens grunnleggende prinsipper. Etter klagers syn har innklagede ikke påvist at det foreligger feil ved den opprinnelige vurderingen av klagers kvalifikasjoner,
men har i stedet foretatt en fullstendig ny skjønnsmessig vurdering. Klager hevder at innklagede ved den fornyede vurderingen urettmessig har oppstilt en strengere terskel for oppfyllelse av kravene til erfaring enn tilfellet var ved den første vurderingen. Klager har også opplyst å ha fått informasjon på telefon om at klagers gode organisasjonsplan var sentral for beslutningen om tildeling.
(38) Klager viser til at hvorvidt tilbyder oppfyller kravene til erfaring beror på en utpreget skjønnsmessig vurdering som bare i begrenset utstrekning kan overprøves rettslig, med henvisning til klagenemndas avgjørelse i sak 2014/81, som gjaldt et tilsvarende kvalifikasjonskrav hvor også Statens vegvesen Vegdirektoratet var innklaget. Klagenemnda uttaler i premiss (34) at kravet måtte vurderes på bakgrunn av anskaffelsen, og at "[k]valifikasjonskravet gir anvisning på en skjønnsmessig terskel, her særlig i det som gjelder hvilke arbeider det gjelder, arbeidenes vanskelighetsgrad, risikomomenter – og hvor strenge krav som skal stilles på de enkelte." Etter klagers syn underbygges dette også ved at det i konkurransegrunnlaget fremgikk at det skulle foretas en skjønnsmessig vurdering.
(39) Klagenemnda er enig i at kvalifikasjonskravet også i foreliggende tilfellet beror på en skjønnsmessig vurdering. Dette innebærer at innklagedes skjønn i begrenset grad kan overprøves rettslig. I motsetning til sak i 2014/81, var kravet om samme art og vanskelighetsgrad nærmere presisert i foreliggende sak, hvilket begrenser innklagedes skjønnsfrihet ved kvalifikasjonsvurderingen.
(40) Klager hevder at klager oppfyller kvalifikasjonskravet, og har vist til tre konkrete referanseprosjekt. For PK Strøm AS vises det til grunnarbeid på Hovdejordet i sentrum av Bodø og grunnarbeid ved Bodø Energi og Varme – Bioenergisentral, også i Bodø. Det er opplyst at arbeider også har foregått inn mot begge disse veiene, med opp mot 12 000 ÅDT [årsdøgntrafikk]. Videre vises det til at SA Anlegg AS utførte veiarbeid på fv. 834 Valvikdalen, som har en trafikktetthet på opptil 1500 ÅDT, i tillegg til at det også har foregått massetransport på strekningen tilsvarende 4000 ÅDT.
(41) Innklagede bestrider at disse prosjektene gir tilstrekkelig erfaring til å oppfylle dokumentasjonskravet. Når det gjelder prosjektene til PK Strøm viser innklagede til at dette i det vesentlige er tomtearbeider og ikke kan anses for å ligge innenfor en naturlig objektiv forståelse av kvalifikasjonskravet. Når det gjelder SA Anlegg AS' arbeid på fv. 834 Valvikdalen, presiseres det at Statens vegvesens målinger tilsier at strekningen har en ÅDT på 800, men at 1500 ÅDT uansett er langt under det som må anses som høytrafikkert veg. Videre fremheves at området uansett ikke vurderes som et tettbebygd område. Etter innklagedes syn har heller ikke de øvrige vegprosjektene i referanselisten den beskrevne kompleksitet som gjør det forsvarlig å legge til grunn at klager har erfaring fra samme art og vanskelighetsgrad. Til støtte vises det også til at klagers største referanseprosjekt hadde en kontraktssum på 35 millioner kroner, som er under 10 % av forventet kontraktssum på foreliggende prosjekt. Etter innklagedes syn er avviket er så stort at det i realiteten er snakk om helt ulike oppdrag.
(42) Klagenemnda har ikke holdepunkter for å anta at innklagedes opplysninger om referanseprosjektene er feil. På denne bakgrunn, sett i lys av anskaffelsens karakter, er klagenemnda enig med innklagede i at det ikke var forsvarlig å legge til grunn at klager alene oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring fra tilsvarende arbeider, og at evalueringen på dette grunnlag således også var uriktig.
(43) Klager har videre anført at klager uansett oppfylte kvalifikasjonskravet om erfaring, som følge av tilbudt kompetanse og erfaring hos sentrale nøkkelpersoner. Etter klagers syn må dette kunne vektlegges ved kvalifikasjonsvurderingen, og det vises til at det i punkt 4.1 var åpnet for at oppfyllelse av kvalifikasjonskravet kunne dokumenteres på andre måter for nyetablerte firma, og firma som fusjonerer eller kjøpes opp. Etter klagers syn er det evnen til å oppfylle kontrakten som er avgjørende, ikke hvordan denne evnen har oppstått.
(44) Klager har fremhevet at både prosjektleder og prosjektkoordinator har betydelig erfaring med arbeider av samme art og vanskelighetsgrad. Det vises til at tilbudt prosjektleder også tidligere har hatt prosjektlederstillinger, og kan vise til erfaring som prosjektleder i prosjekter med over 80 000 ÅDT. Videre er det dokumentert at prosjektkoordinator har bred erfaring som nøkkelperson i store og omfattende byggeprosjekter med årlig omsetning på over kroner 100 millioner. Klager hevder at hvilken vekt nøkkelpersoners erfaring skal tillegges ved den konkrete vurderingen beror på oppdragsgivers skjønn.
(45) Klagenemnda har tidligere åpnet for å vektlegge ansattes kompetanse, opparbeidet i andre firma, ved vurderingen av kvalifikasjonskrav knyttet til firmaets kompetanse og erfaring, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2012/215, hvor det i premiss (30) ble uttalt i relasjon til den konkrete anskaffelsen, en tjenesteanskaffelse av byggherreombud, at "firmaets erfaring og kompetanse først og fremst [var] et resultat av den kompetanse og erfaring som de ansatte besitter."
(46) Innklagede har ikke bestridt at hverken prosjektleder eller prosjektkoordinator har bred relevant erfaring, og klagenemnda legger derfor dette til grunn ved vurderingen. Klagenemnda kan heller ikke se at innklagede har bestridt at enkeltpersoners kompetanse etter omstendighetene kunne vektlegges ved kvalifikasjonsvurderingen av firmaets erfaring. Innklagede hevder imidlertid at selv om en tar i betraktning dokumentasjonen vedrørende prosjektorganiseringen, så ville det være et uforsvarlig skjønn å konkludere med at kvalifikasjonskravet var oppfylt.
(47) Når det gjelder prosjektleder viser innklagede til at det var uklart hvilken funksjon, rolle og ansvar denne skulle ha i prosjektet, blant annet med henvisning til at prosjektlederen er omtalt som prosjektleder/anleggsleder i klagers eget notat vedrørende kvalifikasjonskravene. I organisasjonsplan og forpliktelseserklæring var imidlertid vedkommende angitt kun som prosjektleder, mens en annen person var angitt som anleggsleder, og etter klagenemndas syn var det derfor ikke nærliggende å legge til grunn at tilbudet var uklart på dette punkt.
(48) Innklagede har også vist til at det ut fra tilbudet var uklart hvilket ansvarsområde prosjektlederen hadde, noe klager bestrider. Etter forpliktelseserklæringen var avgjørelsesmyndigheten delt mellom styringsgruppen og anleggsleder, som også skulle rapportere direkte til styringsgruppen. Innklagede fremhever at basert på dette dokumentet gis prosjektleder ingen reell myndighet. Innklagede hevder det også var uklarheter knyttet til prosjektkoordinator, og viser til rollen at ikke er nærmere beskrevet i tilbudet. Innklagede hevder derfor at det ikke er godt nok redegjort for hvordan prosjektleder og prosjektkoordinator kan anses som nøkkelpersoner i det konkrete prosjektet. I tillegg hevdes det at det i en kontrakt av en størrelse og kompleksitet som denne, uansett ikke vil være forsvarlig å la kvalifikasjonsvurderingen hvile tungt på en eller to enkeltpersoner, når firmaene som sådan er vurdert til å mangle relevant erfaring.
På denne bakgrunn anså innklagede det for ikke å være forsvarlig å legge til grunn at klager oppfylte kvalifikasjonskravet knyttet til erfaring.
(49) Klagenemnda er enig med innklagede på dette punkt. Det var i konkurransegrunnlaget stilt et relativt konkret kvalifikasjonskrav om at tilbyder måtte ha vellykket gjennomføring av arbeider med tilsvarende utfordringer, herunder "Vegbygging ved høyt trafikkerte og tettbygde områder". I tillegg var det stilt omfattende krav til tilbyders nøkkelpersonell under kravet til gjennomføringsevne i punkt 4.4. I det foreliggende tilfellet hadde ikke klager selv den nødvendige erfaringen for å kunne anses kvalifisert. Når det her var stilt kvalifikasjonskrav både til tilbyder som organisasjon, og til nøkkelpersonell, kan ikke prosjektleders og prosjektkoordinators erfaring så godt som alene være tilstrekkelig til å anse klager kvalifisert til å gjennomføre et så stort og komplisert prosjekt som det foreliggende. Klagenemnda er derfor kommet til at det ikke var forsvarlig å anse klager for å oppfylle kvalifikasjonskravet knyttet til erfaring.
(50) Klager skulle dermed vært avvist, jf. forskriften § 20-12 (1) bokstav a, og innklagede hadde plikt til å omgjøre tildelingsbeslutningen jf. forskriften § 22-3 (5).
(51) Basert på resultatet tar klagenemnda ikke stilling til klagers øvrige anførsler. Konklusjon: Statens vegvesen Region nord har ikke brutt regelverket om offentlige anskaffelser ved å omgjøre tildelingsbeslutningen og avvise klager. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Arve Rosvold Alver
Refererte rettskilder
- FOA 2006 § 22-3 — Adgang og plikt til å annullere tildelingsbeslutning frem til kontrakt er inngått
- FOA 2006 § 20-12 — Plikt til å avvise leverandør som ikke oppfyller krav til deltakelse i konkurransen
- FOA 2006 § 2-1 — Forskriftens virkeområde – oppdragsgivere
- FOA 2006 § 2-2 — Terskelverdi og del-inndeling – grunnlag for anvendelse av del III
- KOFA 2013/119 — Premiss (18): § 22-3 (5) gjelder tilsvarende ved feil i kvalifikasjonsvurderingen, ikke bare ved tildelingsevalueringen
- KOFA 2014/81 — Premiss (34): Kvalifikasjonskrav om erfaring fra tilsvarende arbeider gir anvisning på skjønnsmessig terskel; lignende krav fra Statens vegvesen Vegdirektoratet
- KOFA 2012/215 — Premiss (30): Åpnet for å vektlegge ansattes kompetanse opparbeidet i andre firma ved vurdering av firmaets kvalifikasjoner – kontekstuelt begrenset til tjenesteanskaffelse