KOFA 2015/51: Beste tilbud må få 100 poeng – BTV Innkjøp

2015/51 Buskerud Fylkeskommune BTV Innkjøp

Innklaget: Buskerud Fylkeskommune BTV Innkjøp

Klager: Lekolar AS

Avgjørelse: Brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Tildelingsevaluering. Avvisning. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for levering av formingsmateriell, leker og spill til barnehager og skoler i Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner. Klagers anførsel om at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist førte ikke frem. Klagenemnda fant heller ikke grunnlag for å underkjenne innklagedes vektlegging av ulike rabattsatser i klagers tilbud, eller klagers øvrige innsigelser mot innklagedes skjønnsutøvelse ved evalueringen av tildelingskriteriet katalogkvalitet. Innklagede skulle imidlertid gitt beste tilbud full score under to av tildelingskriteriene, ettersom konkurransegrunnlaget måtte forstås på den måten. Klagenemndas avgjørelse 3. september 2015 i sak 2015/51 Klager: Lekolar AS Innklaget: BTV Innkjøp Klagenemndas medlemmer: Karin Fløistad, Kristian Jåtog Trygstad og Jakob Wahl

Bakgrunn

(1)BTV Innkjøp (heretter innklagede) kunngjorde 2. februar 2015 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for levering av formingsmateriell, leker og spill til barnehager og skoler i Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner. Konkurransen var oppdelt i to grupper, gruppe 1 formingsmateriell/formingsutstyr, og gruppe 2 leker og spill. Det var åpnet for å gi deltilbud. Samlet kontraktsverdi var ca. 7 millioner kroner eks. mva. pr år. Kontraktens varighet var to år, med mulighet for innløsning av to års opsjoner. Tilbudsfristen var 16. mars 2015.

(2)Konkurransegrunnlaget forutsatte blant annet bruk av e-handel og at varekatalog med kjernesortiment og øvrig sortiment skulle lastes opp på e-handelsplattform (IBX) og være tilrettelagt for avrop via ehandel.no. Produktdatablad skulle blant annet være tilgjengelig via lenke i tilbydernes produktkatalog. Bruk av e-handel ble regulert blant annet gjennom "Avtale om elektronisk samhandling over Markedsplassen ehandel.no" (samhandlingsavtalen), vedlegg til konkurransegrunnlaget og kontrakten som skulle inngås. I samhandlingsavtalen punkt 2.1 fremgikk en milepælsplan som angav ulike tidsperspektiv etter kontraktsinngåelse for når nærmere tekniske løsninger, rutiner og organisasjon skulle være ferdig. Dette gjaldt blant annet produktkatalogen. I punkt 2.5 om produktkatalog, fremgikk det at "følgende minimumskrav stilles til innholdet i den produktkatalogen som Leverandør til enhver tid gjør tilgjengelig for kjøper". Deretter var det fremstilt en tabell med en del punkter nedover hvor innklagede hadde skrevet "JA" under kolonneoverskriften "Bruk".

(3)Av konkurransegrunnlaget punkt 1.2.3 fremgikk det at tilbudet skulle "i sin helhet utformes på norsk". Av kontraktsbestemmelsene punkt 4.1, vedlagt

konkurransegrunnlaget, fremgikk at "all dokumentasjon for bruk, vedlikehold og avhending av kontraktsgjenstanden skal være inkludert i leveransen. Dokumentasjon skal være på norsk dersom ikke annet er avtalt".

(4)Rammeavtalen skulle tildeles til det økonomisk mest fordelaktige tilbudet innenfor hver av de to varegruppene. Tildelingskriteriene var "priser og kostnader" (vektet 35%), "produktkvalitet" (vektet 50%) og "katalogkvalitet" (vektet 15%).

(5)Ved evaluering av pris og kostnader ville det benyttes en skala fra 0-100 hvor laveste pris skulle gis 100 poeng. Poengene for priser og kostnader ble satt ut fra en forholdsmessig prisforskjell omregnet i prosentpoeng i forhold til laveste pris. Evaluering av øvrige kriterier ville baseres på en helhetsvurdering av momenter som inngikk i tildelingskriteriene. Det fremgikk videre: "Det gis poeng på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår den høyeste poengsummen. De øvrige tilbud får poeng ut fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet".

(6)Som grunnlag for innklagedes vurdering av kriteriet "priser og kostnader" skulle tilbyderne fylle ut et prisskjema for den varegruppe det ble gitt tilbud på. I skjemaet var det listet opp et utvalg av varer, og for den enkelte vare skulle blant annet varens listepris oppgis. Rabatt for hver vare skulle også oppgis. Det var prisskjemaets totalsum som skulle evalueres. I tillegg til prisskjemaet skulle tilbyderne levere en varekatalog i øvrig sortiment med veiledende pris og rabatter. Rabattene for produktkategoriene i det øvrige sortimentet skulle være lik rabattene som var gitt de ulike produktkategoriene i prisskjemaet. Produktene i prisskjemaet skulle inkluderes i listen med øvrig sortiment.

(7)Under "produktkvalitet" ville innklagede vurdere kvaliteten på utvalgte produkter i prisskjemaet. Produktene ville bli evaluert ved at en faggruppe ville se på tilbudt produkt gjennom tilbyders oppgitte link til bilde og beskrivelse. Det ville bli lagt vekt på holdbarhet, design, ergonomi, styrke, egnethet, slitestyrke, brukervennlighet, funksjonalitet etc.

(8)Under "katalogkvalitet" ville innklagede vurdere kvaliteten på tilbudt varekatalog med øvrig sortiment (IBX liste inkludert prisskjema), ved å sjekke katalogkvaliteten på utvalgte produkter. Kvaliteten ville blant annet bli vurdert ut fra kvalitet på bilder, varebeskrivelse, produktsortiment, oppgitt forpakningsstørrelse, link til datablader, databladers innhold mv.

(9)Tre tilbydere leverte tilbud i gruppe 1 og fire tilbydere i gruppe 2. Lekolar AS (heretter klager) og Av form as (heretter valgte leverandør) leverte tilbud for begge gruppene.

(10)Innklagede meddelte sin hensikt om å inngå rammeavtale for begge varegruppene med valgte leverandør 5. mai 2015. Klager påklaget beslutningene, men klagen ble ikke tatt til følge. Klager begjærte 12. mai 2015 midlertidig forføyning for Drammen tingrett. I kjennelse av 12. juni 2015 tok domstolen ikke begjæringen til følge.

(11)Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (heretter klagenemnda) i brev av 15. mai 2015. Innklagede inngikk rammeavtale med valgte leverandør 19. juni 2015.

(12)Nemndsmøte i saken ble avholdt 31. august 2015.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

Avvisning av valgte leverandørs tilbud

(13)Innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud, da tilbudet avviker fra krav til produktkatalogen oppstilt i samhandlingsavtalen, om at alle punkter merket med "JA" skulle fylles ut.

(14)Valgte leverandørs tilbud skulle også ha vært avvist fordi det inneholder enkelte datablader utformet på dansk, i strid med konkurransegrunnlagets krav om at tilbudet i sin helhet skal utformes på norsk.

(15)Subsidiært skulle valgte leverandør vært trukket i poeng under evalueringen av "katalogkvalitet" både for gruppe 1 og 2 for manglende oppfyllelse av de to ovennevnte kravene i konkurransegrunnlaget. Tildelingsevalueringen – klagers tilbud

(16)Innklagede har brutt regelverket ved å trekke klager i poeng ved evalueringen av tildelingskriteriet "katalogkvalitet" som følge av at klager oppgav ulike rabattsatser innenfor én og samme produktgruppe. At rabattstrukturen skulle være lik var et krav oppstilt under tildelingskriteriet "priser og kostnader", og hadde derfor ingen relevans for tildelingskriteriet "katalogkvalitet". Dette gjelder evalueringen under gruppe 1 og 2.

(17)Innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av "katalogkvalitet", ved at avvik i poeng mellom klagers og valgte leverandørs tilbud på henholdsvis 45 i gruppe 1 og 50 poeng i gruppe 2 er upåregnelig stort, sammenliknet med forskjellen i poeng som ble gitt under evalueringen av "produktkvalitet", hvor forskjellen var henholdsvis 7 og 6,83 poeng. Under "produktkvalitet" har innklagede vurdert klager som svakere enn beste tilbud på langt flere punkter enn under "katalogkvalitet". Forskjellen i poeng under "katalogkvalitet" skulle dermed vært langt mindre.

(18)Innklagede har brutt regelverket ved å trekke klager i poeng for manglende mulighet til å se når varer kommer på lager, ved evalueringen av tildelingskriteriet "katalogkvalitet". For gruppe 2 er det uklart hva denne vurderingen er basert på, fordi det heller ikke fremgår

også vært trukket i poeng, da informasjon om at varen er utsolgt og "levering snarest mulig" neppe tilfører merverdi for innklagede. Tildelingsevalueringen - evalueringsmodell

(19)Innklagede har brutt regelverket ved at poenggivningen ikke samsvarer med opplysningene i konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget la opp til en evalueringsmodell som innebar at beste tilbud skulle gis maksimal score på 100 poeng på hvert kriterium. Beste tilbud fikk imidlertid henholdsvis 98 og 95 poeng ved tildelingskriteriene "produktkvalitet" og "katalogkvalitet" i gruppe 1, og 94 poeng ved "produktkvalitet" i gruppe 2.

Innklagede har i det vesentlige anført

Avvisning av valgte leverandørs tilbud

(20)Det bestrides av valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist som følge av at ikke alle punkter merket med "JA" i samhandlingsavtalen var utfylt. Samhandlingsavtalen skulle fylles ut i samarbeid med innklagede 4-6 uker etter kontraktsignering. Valgte leverandør forpliktet seg i tilbudet til å oppfylle alle krav i konkurransegrunnlaget med vedlegg og valgte leverandør har således akseptert og er bundet til å oppfylle kravene i samhandlingsavtalen.

(21)Det bestrides at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist som følge av at enkelte datablad var utformet på dansk. Konkurransegrunnlagets krav var at tilbudet var på norsk og valgte leverandør oppfyller dette kravet, da tilbudet var på norsk. Det var ikke et ubetinget krav at alle opplysningene skulle være på norsk, det kunne avtales annet. Valgte

urimelig å kreve at disse også var på norsk før kontraktstildelingen var klar. Dette kunne eventuelt avtales i implementeringsfasen. Tildelingsevalueringen – klagers tilbud

(22)Det bestrides at det var feil å trekke klager i poeng for at det ble oppgitt ulike rabatter for en og samme produktgruppe ved evalueringen av "katalogkvalitet". Under "pris og kostnad" var det kun totalpris i utfylt prisskjema som skulle evalueres. Rabattstrukturen er en del av katalogkvaliteten, men det var nødvendig å beskrive hvordan rabattene skulle gis under "pris og kostnad", for å gi informasjon om hvordan prisskjemaet skulle fylles ut blant annet når det gjaldt rabatter.

(23)Det bestrides at poengfastsetting under "katalogkvalitet" har gitt et upåregnelig stort avvik i score. Til forskjell fra evalueringen under "produktkvalitet" er det under "katalogkvalitet" kun ett element, IBX-katalogen som skal vurderes. Evalueringen og foretatte poengtrekk er gjort på samme måte som ved enkeltvarer under "produktkvalitet". Her er det imidlertid ikke gitt en gjennomsnitts poengsum til slutt, da det ikke finnes mer enn en IBX-katalog å regne poengsum av. Differansen i omfanget av svake punkter som klager viser til ved sammenlikning av poengsum for tildelingskriteriene "produktkvalitet" og "katalogkvalitet", er altså et utslag av at enkeltvarer som er gitt 100 poeng, har trukket opp gjennomsnittet på endelig poengsum ved "produktkvalitet".

(24)Det bestrides at valgte leverandør skulle vært trukket i poeng ved evalueringen av "katalogkvalitet" for manglende angivelse av forventet leveringstid. Valgte leverandørs løsning var bedre enn klagers løsning. Tildelingsevalueringen - evalueringsmodell

(25)Det bestrides at evalueringsmodellen tilsa at beste tilbyder på hvert kriterium skulle oppnå 100 poeng. Det fremgår at skalaen som benyttes går fra 0-100, men det fremgår ikke at den beste tilbyderen får 100 poeng. Det fremgår at beste tilbud får høyest poengsum, men ikke 100 poeng når det ikke er grunnlag for å gi full score. Evalueringen av "produktkvalitet" er gjort ved at hver enkelt varelinje er vurdert, og den beste på hver varelinje har fått 100 poeng på den aktuelle linjen. Det er ingen som har fått 100 poeng

på alle varelinjene og derfor har ingen fått 100 poeng på sluttstreken. Under "katalogkvalitet" fikk beste tilbyder 95 poeng.

Klagenemndas vurdering

(26)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av rammeavtale for levering av formingsmateriell, leker og spill, som er en vareanskaffelse. Rammeavtalen hadde en varighet på inntil fire år, og anskaffelsens verdi er estimert til ca. 7 millioner kroner pr år. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter sin opplyste art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og III, jf. forskriften §§ 2-1 og 2-2. Avvisning av valgte leverandørs tilbud

(27)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud da tilbudet avviker fra krav oppstilt i samhandlingsavtalen om hvordan IBXkatalogen skulle fylles ut. Klager viser til samhandlingsavtalen punkt 2.5 hvor innklagede har merket 23 av 34 punkter med "JA". Klager hevder at det innebærer at samtlige 23 punkter må være besvart av leverandøren. Da valgte leverandør ikke besvarte alle 23 punktene i tilbudet, er det klagers oppfatning at tilbudet inneholder avvik og må avvises.

(28)I henhold til forskriften § 20-13 (1) bokstav e skal et tilbud avvises dersom det inneholder vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget.

(29)Samhandlingsavtalen var ett av flere kontraktsdokument, og gjaldt gjennomføring av partenes elektroniske samhandling. Det fremgår av avtalens punkt 2.1 at produktkatalogen som punkt 2.5 gjelder, skal utfylles i samarbeid med innklagede en viss angitt tid etter at kontrakten er inngått, jf. blant annet milepæl nr. 1, 7 og 8. Dette må forstås slik at det ikke var et krav om at punktene i punkt 2.5 måtte være fullstendig utfylt. Manglende utfyllelse i valgte leverandørs tilbud av punkter i samhandlingsavtalen punkt 2.5. avviker dermed ikke fra konkurransegrunnlagets krav. Klagers anførsel fører dermed ikke frem.

(30)Heller ikke klagers anførsel om at innklagede har brutt regelverket ved å ikke avvise valgte leverandør som følge av at enkelte av produktdatabladene var utformet på dansk, kan føre frem. Av konkurransegrunnlaget punkt 1.2.3 fremgikk at "tilbudet skal i sin helhet utformes på norsk". Databladene skulle ikke utgjøre en del av tilbudet som ble levert inn, men lenke til databladene skulle følge varene som var omfattet av varekatalogen. Av konkurransegrunnlaget punkt 4.1 i Del 3, fremgikk at all dokumentasjon for bruk, vedlikehold og avhending av kontraktsgjenstanden skulle være inkludert i leveransen og dokumentasjonen skulle være på norsk "dersom ikke annet er avtalt". Kravet om norsk språk, gjaldt altså selve tilbudet, og ikke annen dokumentasjon som ble gjort tilgjengelig gjennom lenker. At enkelte av valgte leverandørs datablad var utformet på dansk, utgjør dermed ikke et avvik fra kravet om at tilbudet skulle utformes på norsk.

(31)Klagenemnda kan heller ikke se at det var i strid med tildelingskriteriet "katalogkvalitet" at innklagede ikke gav valgte leverandør lavere uttelling på kriteriet på grunn av manglende utfyllelse av alle punktene merket med "JA" under punkt 2.5. i samhandlingsavtalen, og for å ha utvalgte produktblad på dansk.

Tildelingsevalueringen – klagers tilbud

(32)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å trekke klager i poeng ved evalueringen av tildelingskriteriet "katalogkvalitet" i gruppe 1 og 2, som følge av at klager oppgav ulike rabattsatser innenfor én og samme produktgruppe. I den forbindelse har klager vist til at rabattsatser var relevant i vurderingen av tildelingskriteriet "priser og kostnader", og at rabattsatser derfor ikke var relevant for tildelingskriteriet "katalogkvalitet".

(33)Av kravet til forutberegnelighet i loven § 5 følger det at oppdragsgiver må evaluere tilbudene i samsvar de opplysninger som er gitt i konkurransegrunnlaget, jf. blant annet klagenemndas sak 2013/38.

(34)Som grunnlag for innklagedes evaluering av tildelingskriteriet "priser og kostnader" skulle tilbyderne fylle ut et prisskjema. I tillegg til listepris skulle tilbyderne også oppgi rabatt for hver produktgruppe. Det var totalsummen i prisskjemaet som var gjenstand for sammenligningen mellom tilbudene i evalueringen av dette tildelingskriteriet.

(35)Innklagede skulle også kunne kjøpe produkter fra leverandørenes øvrige sortiment, og leverandørene ble bedt om å fremlegge en varekatalog for øvrig sortiment med veiledende pris og rabatter. Rabattene for produktgruppene i det øvrige sortimentet skulle være lik rabattene for produktgruppene i prisskjemaet, slik at totalsummen i prisskjemaet var representativ.

(36)Av konkurransegrunnlaget fremgår det at innklagede under evalueringen av "katalogkvalitet" ville vurdere kvaliteten på tilbudt varekatalog med øvrig sortiment (IBX liste inkludert prisskjema), ved å undersøke katalogkvaliteten på utvalgte produkter. Klager oppgav ulike rabatter innenfor én og samme produktgruppe i samtlige grupper i prisskjemaet og i katalogen med øvrig sortiment. Slik tildelingskriteriet "katalogkvalitet" er utformet, finner Klagenemnda at kriteriet må kunne åpne for at innklagede la vekt på at klagers rabattstruktur fremsto som uoversiktlig og kunne gjøre kontraktsoppfølging vanskeligere.

(37)Det var forskjellige sider ved klagers rabattstruktur som ble vurdert under "priser og kostnader" og "katalogkvalitet". Så lenge det er forskjellige sider ved et forhold som vurderes, kan samme forhold vektlegges under to ulike tildelingskriterier, jf. klagenemndas sak 2012/193 med videre henvisninger.

(38)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å trekke klager i poeng for manglende mulighet til å se når varer kommer på lager, ved evalueringen av tildelingskriteriet "katalogkvalitet". Klager viser til at det for gruppe 2 er uklart hva

nye varer kommer på lager. Valgte leverandør burde også vært trukket i poeng, da informasjon om at varen er utsolgt og "levering snarest mulig" neppe tilfører merverdi for innklagede.

(39)Ved tildelingsevalueringen utøver oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn, som kun i begrenset grad kan overprøves rettslig. Nemnda kan imidlertid prøve om oppdragsgivers evaluering er saklig, forsvarlig, basert på riktig faktisk grunnlag og om evalueringen er i

samsvar med de grunnleggende kravene i loven § 5, jf. eksempelvis klagenemndas saker 2012/45 premiss (28) og 2012/52 premiss (63).

(40)Under "katalogkvalitet" skulle kvaliteten på katalogen vurderes. Dette var videre eksemplifisert med noen kvalitative egenskaper, som ikke var uttømmende angitt.

utsolgt, og når nye varer kommer inn til lager, uten at det var nødvendig å logge seg på

at det kreves flere "klikk" sammenlignet med beste tilbyder for å finne ut når varene kom på lager. Dette representerer kvalitative forskjeller i tilbudt løsning som innklagede lovlig måtte ha anledning til å ta vektlegge. Klagers anførsel fører dermed ikke frem.

(42)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av "katalogkvalitet", ved at avvik i poeng mellom klagers og beste leverandørs tilbud på henholdsvis 45 i gruppe 1 og 50 poeng i gruppe 2 er upåregnelig stort, sammenliknet med forskjellen i poeng som ble gitt under evalueringen av "produktkvalitet", hvor forskjellen var henholdsvis 7 og 6,83 poeng. Klager viser til at innklagede under "produktkvalitet" har vurdert klager som svakere enn beste tilbud på langt flere punkter enn under "katalogkvalitet". Forskjellen i poeng under "katalogkvalitet" skulle dermed vært langt mindre.

(43)Ved tildelingsevalueringen utøver oppdragsgiver som nevnt et innkjøpsfaglig skjønn, som kun i begrenset grad kan overprøves rettslig. Innklagede har påpekt en rekke sider ved katalogkvaliteten i klagers tilbud som var dårligere enn beste tilbud. Den konkrete uttellingen fremstår ikke uforholdsmessig stor. At klager ble vurdert som svakere på flere punkt ved innklagedes evaluering av produktkvalitet er ikke relevant i denne forbindelse. Klagers anførsel fører ikke frem. Tildelingsevalueringen - evalueringsmodell

(44)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved at poenggivningen ikke samsvarer med opplysningene i konkurransegrunnlaget. Beste tilbud er gitt henholdsvis 98 og 95 poeng ved evalueringen av tildelingskriteriene "produktkvalitet" og "katalogkvalitet" i gruppe 1, og 94 poeng for "produktkvalitet" i gruppe 2, selv om konkurransegrunnlaget beskrev en evalueringsmodell som innebar at beste tilbud skulle gis maksimal score på 100 poeng på hvert kriterium.

(45)Som nevnt følger det av kravet til forutberegnelighet i loven § 5 at oppdragsgiver må evaluere tilbudene i samsvar med det som er oppgitt i konkurransegrunnlaget.

(46)Evalueringsmodellen som var angitt i konkurransegrunnlaget oppga én metode for "pris og kostnader", hvor laveste pris ville oppnå 100 poeng. For øvrige kriterier ville evalueringen baseres på en helhetsvurdering av de momenter som var spesifisert under beskrivelsen av tildelingskriteriene, og det ville "gis poeng på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår den høyeste poengsummen". Det skulle benyttes en forholdsmessig modell hvor de øvrige tilbudene skulle få poeng ut i fra et skjønn basert på hvordan det enkelte tilbudet fremstod i forhold til det beste tilbudet.

(47)I foreliggende sak ga innklagede ikke 100 poeng til beste tilbyder ved evalueringen av "produktkvalitet" og "katalogkvalitet". For "produktkvalitet" har innklagede forklart at hver utvalgte vare ble evaluert og poengsatt. Da ingen av tilbyderne oppnådde 100 poeng for alle evaluerte varer, oppnådde heller ikke beste tilbud 100 poeng. Måten innklagede faktisk tildelte poeng under evalueringen av "produktkvalitet", var ikke uttrykkelig angitt i konkurransegrunnlaget, men fremstår likevel som en nærliggende måte å vurdere produktkvaliteten på.

(48)Evalueringen av "katalogkvalitet" var basert på en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor beste tilbyder i gruppe 1 ble tildelt 95 poeng, mens beste tilbyder i gruppe 2 ble tildelt 100 poeng. At beste tilbudte katalogkvalitet i gruppe 1 ikke ble tildelt 100 poeng, skyldes formodentlig at innklagede mente tilbudt katalogkvalitet var marginalt dårligere enn tilfellet var for den beste tilbudte katalogkvaliteten i gruppe to.

(49)Som klager påpeker kan en lese konkurransegrunnlagets anvisning om at "[d]et tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår den høyeste poengsummen", slik at det beste tilbudet skulle oppnå 100 poeng. En tilsvarende formulering ble også i sak 2015/56 tolket på denne måten. Leses konkurransegrunnlaget på denne måten skulle innklagede ifølge klager ha oppjustert beste tilbud for hvert tildelingskriterium til 100.

(50)Når tildelingskriterier evalueres, skal leverandørenes tilbud gis en uttelling som gjenspeiler relevante forskjeller mellom tilbudene. I den samlede vurderingen av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, skal de relevante forskjellene gjenspeiles i samsvar med vektingen av tildelingskriteriene. Slik nemnda forstår sak 2015/56 skulle oppdragsgiver ha justert tilbudenes uttelling for å respektere skalaen som var angitt i konkurransegrunnlaget. Klagenemnda mener at konkurransegrunnlaget i denne saken også skal forstås slik at det tilbudet som vurderes som best i vurderingen av de respektive tildelingskriteriene, skal gis 100 poeng. Det representerer således et brudd på kravet til forutberegnelighet at dette ikke ble gjort. Nemnda finner grunn til å nevne at i denne saken fremstår forskjellene mellom de respektive tilbudenes uttelling med og uten justering uansett som marginale, og det er ikke holdepunkter for at en justering ville ha påvirket resultatet av konkurransen.

Konklusjon

Klagers anførsler om avvisning av valgte leverandørs tilbud og mangelfulle evaluering av tildelingskriteriet "katalogkvalitet", har ikke ført frem. BTV Innkjøp har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 ved ikke å gi beste tilbyder full score på 100 poeng under evalueringen av tildelingskriteriene "produktkvalitet" og "katalogkvalitet" i gruppe 1, og "produktkvalitet" i gruppe 2.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Karin Fløistad