KOFA 2016/188: Prismodell avvek fra konkurransegrunnlaget

2016/188 Direktoratet for forvaltning og IKT

Innklaget: Direktoratet for forvaltning og IKT

Klager: Mediafarm AS

Avgjørelse: Brudd på regelverket

Type sak: Prioritert rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Evaluerings- eller prismodell og de generelle kravene i § 5 Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om utvikling av e-læringskurs for ledere i staten. Klager fikk medhold i at innklagede hadde brutt forskriften § 22-2 (2) ved å evaluere tilbudsprisene på en annen måte enn konkurransegrunnlaget gav anvisning på. Klagenemndas avgjørelse 31. januar 2017 i sak 2016/188 Klager: Mediafarm AS Innklaget: Direktoratet for forvaltning og IKT Klagenemndas medlemmer: Finn Arnesen, Marianne Dragsten og Jakob Wahl

Bakgrunn

(1)Direktoratet for forvaltning og IKT (heretter innklagede) kunngjorde 31. august 2016 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om utvikling av e-læringskurs for ledere i staten. Anskaffelsens verdi var estimert til mellom kroner 900 000 og kroner 4 000 000. Tilbudsfristen var angitt til 26. september 2016.

(2)Formålet med anskaffelsen var ifølge konkurransegrunnlagets punkt 2 "å gi ledere i staten kompetanse og ferdigheter på hvordan de fyller sin rolle, utnytter sitt handlingsrom og møter konkrete utfordringer i sin lederhverdag." Innklagede ønsket å få utviklet flere e-læringskurs på ledelsesfaglige temaer og etterspurte konkrete løsningsforslag på et elæringskurs i "endringsledelse". Dette kursets oppbygning, design og programvare skulle kunne gjenbrukes i videre produksjon av e-læringskurs om andre temaer.

(3)Tildelingskriteriene var "Kvalitet", som talte 70 prosent, og "Pris", som talte 30 prosent. Om priskriteriet sto det følgende i konkurransegrunnlaget: "Vurderingselement: Timepris legges inn i produktlinjen. Dokumentasjonskrav: Produktlinjen"

(4)I følge klager ble det som en del av konkurransegrunnlaget presentert et regneark kalt "Simulering av tildelingskriterier". Her var det mulig for tilbyderne å fylle inn referansepriser, eventuelt forventet score på kvalitetskriteriet, samt egen pris og forventet pris fra konkurrentene. Ved hjelp av en formel som lå inne i regnearket fra før kunne rangeringen i konkurransen simuleres. I regnearket sto det følgende om referanseprisene: "*Høyeste referansepris er den forventet høyeste pris fra leverandør/markedet. **Laveste referansepris er den forventet laveste pris fra leverandør." Postadresse Besøksadresse

(5)Med regnearket fulgte et skriv kalt "Dokumentasjon". I skrivet sto det: "Nedenfor gir vi en kort beskrivelse av hvordan beregningene i denne simuleringsfilen fungerer. Simuleringsfilen har som hensikt å være et verktøy for å hjelpe dere med å forstå hvordan Mercell sin relative modell fungerer, samt gi dere et verktøy for å se hvordan deres tilbud vil kunne slå ut i en evalueringssammenheng. Fyll inn pris og forventede karakterer på de kvalitative kravene under "Evaluering" på simuleringsfanebladet for å se hvordan dette slår ut. Kvalitative kriterier beregnes på følgende måte: Oppnådd karakter på krav * vekt på kriteriet = Vektet sum på kriteriet. Mercell sin relative evalueringsmodell opererer med referansepriser (exogene verdier) ved beregning av prispoeng. Referansepriser er høyeste og laveste pris som er forventet fra markedet. OBS! Høyeste referansepris vurderes og eventuelt justeres normalt av innkjøper i hver konkurranse. Mottatte pristilbud blir plassert (lineært) mellom referansenivåene i dette intervallet og rangert i forhold til plassering. I praksis vil det si at et mottatt pristilbud som er lik laveste referansepris, vil gi høyeste rangering (Poeng). Innkjøpere anbefales å ha et bevisst forhold til referanseprisen i hver konkurranse, og da spesielt den høyeste referanseprisen. […]"

(6)Innen tilbudsfristen ble det inngitt syv tilbud, herunder fra Mediafarm AS (heretter klager) og Transform AS (heretter valgte leverandør).

(7)Ved evalueringen av tilbudsprisene ble høyeste referansepris satt til to ganger den høyeste tilbudte prisen i konkurransen. Laveste referansepris ble satt til laveste tilbudspris i konkurransen.

(8)Klager fikk på dette grunnlag 10 poeng på pris, som ga 3 vektede poeng. På kvalitet var klagers endelige score 8,9, som ga 6,2 vektede poeng, etter at innklagede foretok en ny og endret evaluering under kvalitetskriteriet. Totalt fikk klager dermed 9,2 poeng, mot valgte leverandørs 9,6 poeng.

(9)Klager klaget over tildeling ved brev av 17. oktober 2016. Klagen ble ikke tatt til følge, og klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved brev av 6. desember 2016. Innklagede avventer kontraktsinngåelse til klagenemndas avgjørelse foreligger, og klagenemnda prioriterer derfor saken.

(10)Nemndsmøte i saken ble avholdt 30. januar 2017.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(11)Innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av prisene. Innklagede redegjorde for hvordan referanseprisen skulle fastsettes i konkurransegrunnlaget: Høyeste referansepris skulle fastsettes til høyeste forventede pris fra leverandør/markedet. Dette har ikke innklagede gjort. I stedet har innklagede fastsatt høyeste referansepris ved å multiplisere høyeste tilbudspris i konkurransen med to. Dette er en matematisk formel som ikke representerer markedsprisene, noe som gjør at fastsettelsen av pris blir vilkårlig og feil. Høyeste referansepris er dermed vesentlig høyere enn forventede markedspriser. Innklagede skulle ha utvist et skjønn for å finne frem til forventet prisnivå i markedet. Konkurransen i seg selv tester markedet, og det kan presumeres av prisene i den aktuelle konkurransen omtrent tilsvarer prisintervallet som kan forventes i markedet. Basert på klagers kjennskap til bransjen vil for øvrig forventet pris ligge på mellom 900 og 1300 kroner.

(12)Når innklagede ikke fastsetter høyeste referansepris som anvist i konkurransegrunnlaget, avviker evalueringen fra det som er påregnelig og forutsetningene for konkurransen blir forrykket. Modellen i regnearket skulle fungere som et verktøy for å gi deltagerne muligheten til å se hvordan tilbudet ville kunne slå ut i en evalueringssammenheng. Leverandørene har derfor basert seg på at innklagede benytter den foreskrevne modellen i evalueringen. Dersom innklagede ikke skulle være bundet av opplysningene i konkurransegrunnlaget, ville det gi muligheter for å manipulere evalueringen ved å bruke den modellen som gir det ønskede resultatet.

(13)Resultatet av bruddet på regelverket må være at innklagede har plikt til å fastsette referanseprisen basert på et forsvarlig skjønn for å finne det relevante prisnivået i markedet.

(14)Det anmodes om at klagenemnda tar stilling til om vilkårene for erstatning er oppfylt.

Innklagede har i det vesentlige anført

(15)Det bestrides at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i evalueringen. Det er presisert i konkurransegrunnlaget at høyeste referansepris vurderes og eventuelt justeres av innkjøper i hver konkurranse. Fastsettelsen av høyeste referansepris hører til oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn og kan ikke overprøves med mindre skjønnet som er utøvd er grovt usaklig eller urimelig. Innklagedes fastsettelse av høyeste referansepris gir mindre dramatiske utslag enn den metoden klager argumenterer for.

(16)Det er ingen plikt for oppdragsgiver til å på forhånd oppgi hvilken evalueringsmodell som vil bli benyttet, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2011/176 premiss (66) flg. Modellen som er anvendt gjenspeiler de faktiske prisforskjellene i tilbudene. Ved å bruke høyeste pris multiplisert med to som høyeste referansepris unngår man å gi minuspoeng. Høyeste tilbudt pris i konkurransen er 18 % høyere enn det rimeligste tilbudet, og modellen gir en differanse på 13 %. En differanse på 5 prosentpoeng må aksepteres, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2011/76.

(17)Klagers egne subjektive gjetninger om konkurrentenes priser og forhåpninger om høy rangering i forhold til konkurrentene på kvalitet kan ikke gi berettigede forventninger om utfallet av konkurransen.

(18)Det var høyeste forventet pris som skulle fastsettes. I foreliggende marked varierer prisnivået betydelig, og innklagedes erfaring er at leverandører som deltar i offentlige anbudskonkurranser ikke legger seg på et høyt prisnivå, slik at disse prisene ikke er representative. Det er ikke mulig å finne forventet prisnivå, og konkurransegrunnlaget legger heller ikke opp til dette.

(19)Dersom klager skulle få medhold i sin påstand, må konsekvensen være at konkurransen må avlyses da det ikke er noe grunnlag for å fastsette en høyeste referansepris.

(20)Vilkårene for å tilkjenne erstatning er ikke oppfylt.

Klagenemndas vurdering

(21)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder utvikling av e-læringskurs for ledere i staten, og er kunngjort som en prioritert tjenesteanskaffelse i kategori 7. Anskaffelsens verdi er estimert til mellom kroner 900 000 og kroner 4 000 000. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter sin opplyste art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og III, jf. forskriften §§ 2-1 og 2-2.

(22)Klager anfører at innklagede har evaluert de innkomne pristilbud på en annen måte enn konkurransegrunnlaget foreskriver. Utgangspunktet er at oppdragsgiver ikke har noen plikt til på forhånd å oppgi hvilken evalueringsmodell som skal anvendes, jf. EUdomstolens sak C-6/15 premiss (27) og (28). Dersom det er opplyst at en bestemt modell vil brukes, er imidlertid oppdragsgiver bundet av dette, se eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2016/85 premiss (47) til (49).

(23)Av informasjonsskrivet som var presentert sammen med konkurransegrunnlaget fremgikk det at det ville bli benyttet en prismodell der pristilbudene ville bli plassert i intervallet mellom høyeste og laveste referansepris. Om referanseprisene sto det følgende: "Referansepriser er høyeste og laveste pris som er forventet fra markedet." Videre sto det at "Høyeste referansepris vurderes og eventuelt justeres normalt av innkjøper i hver konkurranse"

(24)Prismodellen som ble brukt var Mercells relative evalueringsmodell. Ifølge konkurransegrunnlaget skulle det i denne modellen benyttes referansepriser i form av exogene verdier ved beregningen av prispoeng. Exogene verdier er verdier som i utgangspunktet fastsettes uavhengig av de innkomne prisene.

(25)Det er enighet om at innklagede ikke fastsatte referanseprisene basert på en konkret vurdering av hva som er markedspris for tjenesten. Spørsmålet er om konkurransegrunnlaget må forstås slik at innklagede skulle gjort dette.

(26)I tolkingen av konkurransegrunnlaget er utgangspunktet hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder vil tolke det, se eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2014/54 premiss (36). Ordlyden i konkurransegrunnlagets vedlegg, jf. premiss (5) ovenfor, kan i utgangspunktet vanskelig forstås annerledes enn at oppdragsgiver enten hadde, eller ville gjøre seg opp en oppfatning av hva som var markedspris for den aktuelle tjenesten, og at dette ville bli gjenspeilet ved fastsettelsen av høyeste og laveste referansepris.

(27)Som grunnlag for at konkurransegrunnlaget ikke kan forstås slik klager hevder, har innklagede fremholdt at innklagedes valg av høyeste referansepris gir mindre dramatiske utslag enn man ville fått med klagers løsning, og at valg av høyeste referansepris er i tråd med vanlig praksis. Innklagede fremholder også at hensikten med bruken av den aktuelle modellen var å redusere effekten tilbudspriser ville få på hverandre, slik at blant annet taktisk prising ikke skal kunne gi ekstreme utslag. Ved fastsettelsen av høyeste referansepris har innklagede multiplisert høyeste tilbudspris i konkurransen med to nettopp for å redusere effekten av tilbudsprisene på hverandre. Videre fremholder innklagede at det ikke er mulig å fastsette noen høyeste forventet pris i det aktuelle markedet da prisene varierer betydelig.

(28)Innklagede har videre fremholdt at dersom man ved bruk av den angitte formelen skulle ha anvendt høyeste pris i konkurransen som høyeste referansepris, ville dette medføre at valgte leverandør fikk ett poeng, og klager fikk ti. Dette til tross for at forskjellen mellom prisene var begrenset, med kroner 1200 som høyeste pris og kroner 990 som laveste. Med en slik poenggivning ville tildelingskriteriet pris, som kun var vektet 30 %, ha fått langt større reell betydning enn den angitte vektingen. Det samme ville skje dersom man anvendte en pris i nærheten av den høyeste prisen i konkurransen som høyeste referansepris.

(29)Slik denne saken ligger an, er det imidlertid vanskelig å se at disse forholdene er noe som en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder både måtte forventes å kjenne til, for deretter med dette som bakgrunn forstå at vedleggene til konkurransegrunnlaget ikke var ment slik ordlyden isolert sett gav anvisning på.

(30)Innklagede har på denne bakgrunn brutt forskriften § 22-2 (2) ved å evaluere tilbudsprisene på en annen måte enn konkurransegrunnlaget gav anvisning på.

(31)Partene er uenige om de rettslige konsekvensene av at tilbudsprisene er evaluert på en annen måte enn det konkurransegrunnlaget gav anvisning på. Slik denne saken ligger an kan det ikke være tvilsomt at det vil utgjøre en saklig grunn til avlysning at evalueringsmodellen var beskrevet på en annen måte enn det som var ment.

(32)Klagenemnda finner ikke grunnlag for å ta stilling til om vilkårene for erstatning er til stede.

Konklusjon

(33)Direktoratet for forvaltning og IKT har brutt forskriften § 22-2 (2) ved å evaluere tilbudsprisene på en annen måte enn konkurransegrunnlaget gav anvisning på.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Jakob Wahl