foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2019/296

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2019/296 – Uklart tildelingskriterium (Elverum)

Saksnummer
2019/296
Avgjort
2020-03-16
Kunngjort
2019-01-22
Innklaget
Elverum kommune
Klager
InteriørPlan AS
Regelverk
FOA 2017
Sakstype
Klage på uklart konkurransegrunnlag / tildelingskriterium
Anskaffelsens verdi
Estimert til 1 500 000 kroner
Art
Vare
Prosedyre
Åpen anbudskonkurranse
Terskelverdi
Over nasjonal, under EØS
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Elverum kommunes tildelingskriterium «Kvalitet» var uklart utformet i en konkurranse om tekstiler og gardiner. Det fremgikk ikke tilstrekkelig klart av konkurransegrunnlaget hva som ville gi uttelling utover innfrielse av kravspesifikasjonen under underkriteriet «Estetikk/utforming/design». Bruddet på klarhetskravet ble ansett som så grunnleggende at konkurransen burde avlyses.
Hovedspørsmål
Var tildelingskriteriet «Kvalitet», og herunder underkriteriet «Estetikk/utforming/design», tilstrekkelig klart og utvetydig beskrevet i konkurransegrunnlaget? Hvilke konsekvenser har et uklart tildelingskriterium for konkurransens gyldighet?

Faktum

Elverum kommune kunngjorde 22. januar 2019 en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av tekstiler og gardiner til Elverum helsehus bygg A og F, med opsjoner for øvrige bygg. Anskaffelsens verdi var estimert til 1 500 000 kroner. Tilbudsfristen ble forlenget til 8. februar 2019 etter at klager dagen etter kunngjøringen påpekte at prisskjemaets koder så ut til å beskrive en bestemt leverandørs produkter i detalj. Innklagede reviderte prisskjemaet og presiserte at det ikke ble etterspurt bestemte merker. Tildelingen skulle skje på bakgrunn av tildelingskriteriene «Pris» (40 %) og «Kvalitet» (60 %), der sistnevnte hadde underkriteriene estetikk/utforming/design, materiale/slitestyrke/holdbarhet, funksjonalitet/brukervennlighet og leveringstid. To tilbud ble mottatt – fra InteriørPlan AS og Kinnarps AS – begge med produkter fra underleverandøren Ia Torgersen. Kontrakt ble tildelt Kinnarps AS, som fikk høyere score på «Estetikk/utforming/design» til tross for at InteriørPlan AS hadde laveste pris. InteriørPlan AS klaget 29. april 2019.

KOFAs vurdering

1. Klarhetskravet for tildelingskriterier (rettsregel og tolkning): Klagenemnda tok utgangspunkt i at tildelingskriterier skal utformes på en klar og utvetydig måte, slik det følger av fast EU-domstolspraksis, herunder sak C-19/00 SIAC Construction. Klarhetskravet innebærer at kriteriene skal gi «en normalt påpasselig leverandør tilstrekkelig informasjon» om hvilke egenskaper som er relevante i bedømmelsen. Nemnda undersøkte deretter om konkurransegrunnlaget oppfylte dette kravet for tildelingskriteriet «Kvalitet», og særlig underkriteriet «Estetikk/utforming/design».

2. Anvendelse på de konkrete faktiske forhold (tolkning og avgjørende faktum): Prisskjemaet angav konkret hvilke farger produktene skulle ha i hver kode, og for kode 1 og 2 ble det bedt om mønster/design i angitte fargekombinasjoner. For kode 3–11 ble det bedt om «assorterte farger og/eller nyanser av beskrevet farge». Kravspesifikasjonen presiserte imidlertid at «det er de beskrevne produkt som legges til grunn for evaluering». Da innklagede i evalueringen ga klager trekk for ikke å ha vært like konkret som valgte leverandør i sin beskrivelse av farger og materialer, oppsto et tolkningsproblem: dersom leverandørenes utvalg av farger utover kravspesifikasjonens krav skulle inngå i evalueringen under «Estetikk/utforming/design», fremgikk dette «ikke tilstrekkelig klart av kravspesifikasjonen». Nemnda påpekte at det manglet en klargjøring av hvilken «meroppfyllelse utover innfrielse av kravene i kravspesifikasjonen, som ville gi uttelling» under dette underkriteriet. At begge leverandørene hadde tilbudt identiske produkter fra Ia Torgersen, underbygget ytterligere at konkurransen ikke hadde vært forutsigbar nok. Delkonklusjon: Tildelingskriteriet «Kvalitet» var uklart utformet.

3. Konsekvens og virkemiddel (delkonklusjon og reparasjonsmulighet): Klagenemnda konstaterte at manglene knyttet seg til «grunnleggende forutsetninger for konkurransen, og for utformingen av leverandørenes tilbud». Det var dermed ikke mulig for «alle rimelig opplyste og alminnelige aktsomme leverandører å forstå kravene på samme måte». Feilene lot seg ikke rette i ettertid; de ville bare kunne repareres ved å avlyse konkurransen og kunngjøre en ny med et tilstrekkelig klart konkurransegrunnlag. Ettersom bruddet på klarhetskravet var avgjørende, fant nemnda det unødvendig å ta stilling til klagers anførsel om ulovlig tildelingsevaluering. Bruddet ble ansett som egnet til å påvirke konkurransens resultat, slik at klagegebyrene skulle tilbakebetales.

Konklusjon

Klagenemnda konkluderte med at Elverum kommune hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved at tildelingskriteriet «Kvalitet» var uklart utformet. Klarhetskravet for tildelingskriterier var ikke oppfylt ettersom det ikke fremgikk tilstrekkelig tydelig hva som ville gi leverandørene uttelling utover kravspesifikasjonens minimumskrav under underkriteriet «Estetikk/utforming/design». Klagenemnda tok ikke stilling til anførselen om ulovlig tildelingsevaluering.

Praktisk betydning

Avgjørelsen illustrerer at oppdragsgivere må sikre at det fremgår eksplisitt av konkurransegrunnlaget hva som utgjør meroppfyllelse – altså hva som gir poeng utover det å innfri kravspesifikasjonens minstekrav – under hvert enkelt underkriterium. En kravspesifikasjon som angir konkrete produktkrav kombinert med en åpning for alternativt utvalg, skaper risiko for tvetydighet dersom det ikke er tydelig kommunisert om og hvordan slikt alternativt utvalg vil bli vektet i evalueringen. Mangler ved klarhetskravet som knytter seg til grunnleggende forutsetninger for konkurranseutformingen, kan etter KOFAs syn ikke rettes i ettertid og vil typisk nødvendiggjøre avlysning og ny kunngjøring.

Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)

Saken gjelder:

Uklart konkurransegrunnlag.

Innklagede gjennomførte en konkurranse om anskaffelse av tekstiler/gardiner til Elverum helsehus. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved at tildelingskriteriet «Kvalitet» var uklart. Klagers anførsel om brudd på regelverket ved tildelingsevalueringen ble derfor ikke tatt stilling til. Klagenemndas avgjørelse 16. mars 2020 i sak 2019/296 Klager:

InteriørPlan AS

Innklaget:

Elverum kommune

Klagenemndas medlemmer:

Halvard Haukeland Fredriksen, Kjersti Holum Karlstrøm og Elisabeth Wiik

Bakgrunn:

Elverum kommune (heretter innklagede) kunngjorde 22. januar 2019 en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av tekstiler/gardiner til Elverum helsehus bygg A og F. Det var i tillegg lagt inn opsjoner for komplettering av tekstiler/gardiner til resterende bygg på helsehuset. Anskaffelsens verdi ble estimert til 1 500 000 kroner. Tilbudsfrist ble i utgangspunktet angitt til 5. februar 2019. Ved endringskunngjøring datert 25. januar 2019 ble tilbudsfristen endret til 8. februar 2019.

I følge konkurransegrunnlaget ville tildelingen skje på bakgrunn av hvilket tilbud som hadde det beste forholdet mellom «Pris» (40 %) og «Kvalitet» (60 %).

I beskrivelsen av tildelingskriteriet «Kvalitet», var det angitt at «det legges vekt på»:

Estetikk/utforming/design

Materiale/type stoff mht. slitestyrke og holdbarhet

Funksjonelt/brukervennlig

Leveringstid

For oppfyllelse av tildelingskriteriet var det stilt følgende dokumentasjonskrav: «Leverandørens beskrivelser og brosjyrer sett opp mot krav i konkurransegrunnlaget vedlegg D.»

I kravspesifikasjonen under punkt 1, «Omfang og leveringstid», het det blant annet at:

www.klagenemndssekretariatet.no

«Volum angitt i vedlegg D. Prisskjema med beskrivelse er oppdragsgivers antatte behov. Endelig leveranse skjer på bakgrunn av oppdragsgivers endelige bestilling der leveringstidspunkt og antall/type enheter blir bestemt. (…) Det er de beskrevne produkter i vedlegg D. Prisskjema med beskrivelse som legges til grunn for evaluering. Det bes for øvrig om at det vedlegges en produktkatalog, der vi forbeholder oss retten til å kjøpe tilsvarende produkter. Forskjellig type lengde/bredde skal kunne tilbys (der det er aktuelt), men det er de beskrevne produkt som legges til grunn for evalueringen. Det bes om at assorterte farger/materialer, men det er de beskrevne produkt som legges til grunn for evalueringen.»

I konkurransegrunnlagets vedlegg D, prisskjema, var det angitt en rekke krav til «Kvalitet/farger på tekstiler/gardiner». Skjemaet var bygget opp med et kodesystem fra kode 0-11 der kodene viste til hvilken farge og kvalitet som var ønsket for et nærmere angitt antall rom. Skjemaet var utformet slik at tilbyderne selv skulle fylle ut pris og tilbudte produkt i kolonnene i skjemaet.

Dagen etter kunngjøringen, 23. januar 2019, sendte klager e-post til innklagede hvor klager blant annet skrev at: «Alle 11 koder/nr beskriver tekstiler fra IA Torgersen, til minste detalj. Det er dermed vanskelig å tilby andre produkter av samme kvalitet til konkurransedyktige priser.»

Innklagede svarte per e-post 24. januar 2019 at: «Prisskjema vil bli revidert, og det vil bli lagt ved en følgetekst vedr. dette. Fristen for å sende inn spørsmål, samt frist for å levere tilbud, vil bli utvidet. Revidert prisskjema vil legges ut ila dagen/morgendagen, da som tilleggsinformasjon til konkurransen slik at alle leverandører blir informert om dette».

Informasjon om endring i prisskjema ble gjort tilgjengelig for alle leverandører via Mercell 25. januar 2019. Det var gitt følgende tilleggsinformasjon: «Oppdragsgiver har oppdatert bladet for kvalitet i prisskjemaet, dette er allerede lastet opp i Mercell. Oppdragsgiver ønsker å presisere at det ikke bes om bestemte merker eller produsenter, men at leverandørene skal tilby produkter med etterspurte egenskaper. Fristen for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget er utsatt til 1.2.2019. Frist for å levere tilbud er utsatt til 8.2.2019 kl. 12:00»

(10) Det fulgte av prisskjemaet at følgende krav ble stilt til produktene med kode 1 og 2: Kode 1: «Farge: Hvit, med passende mønster/design i blått» Kode 2: «Farge: Hvit, med passende mønster/design i grønt/lysegrønt»

(11) Felles for kode 1 og 2 var videre at det var:

«En fordel om mønster/design kan leveres i flere farger. Beskrevet farge er kun veiledende og skal avklares med bruker før bestilling, men det er dette som legges til grunn for evaluering. Dersom leverandøren kan tilby ulike mønstre/design, bes det om en produktkatalog for dette.»

(12) For kode 3-11 fremgikk det at det skulle leveres tilbud på en bestemt farge under hver kode. Eksempelvis fulgte det at det for kode 3 skulle leveres tilbud på: «Farge: Lys grå»

(13) Videre fulgte det for samtlige av kodene 3-11 at: «Det bes om assorterte farger og/eller nyanser av beskrevet farge. Beskrevet farge er kun veiledende og skal avklares med bruker før bestilling, men det er dette som legges til grunn for evaluering.»

(14) Innen tilbudsfristen mottok innklagede to tilbud, fra InteriørPlan AS (heretter klager) og Kinnarps AS (heretter valgte leverandør). Som vedlegg til sine respektive tilbud hadde leverandørene utarbeidet en «produktkatalog» med bilder og beskrivelser av produktene de tilbød. Begge leverandørene tilbød produktene til underleverandøren, Ia Torgersen.

(15) Ved tildelingsbrev av 8. april 2019 ble klager orientert om at innklagede hadde besluttet å inngå kontrakt med Kinnarps AS. Det fremgikk av begrunnelsen at klager leverte tilbudet med lavest pris, men at tilbudet fikk mindre uttelling under kvalitetskriteriet. Valgte leverandør fikk i hovedsak høyere score på «Estetikk/utforming/design».

(16) Innklagede har opplyst at kontrakt er inngått.

(17) Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 29. april 2019.

(18) Nemndsmøte i saken ble avholdt 16. mars 2020. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(19) Innklagede har brutt de generelle kravene til forutberegnelighet og etterprøvbarhet i loven § 4, ved vurderingen av tildelingskriteriet «Kvalitet». Tildelingskriteriet er ikke vurdert og vektet slik som angitt i konkurransegrunnlaget. Klager og valgte leverandør har tilbudt identiske produkter, men valgte leverandør er tildelt kontrakt til tross for at klager var billigere.

(20) Innklagede har brutt regelverket, fordi konkurransegrunnlagets utforming begrenset klagers mulighet til å tilby alternative produkter og farger. Innklagede har i det vesentlige anført:

(21) Det er ikke gjort feil i tildelingsevalueringen ved vurdering av tildelingskriteriet, «Kvalitet» og tilhørende underkriterier. Tildelingen ble foretatt i tråd med tildelingskriteriene.

Klagenemndas vurdering:

(22) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelser av tekstiler/gardiner som er en vareanskaffelse med hoved CPV-kode 39515000. Anskaffelsens verdi er estimert til 1 500 000 kroner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og II, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(23) Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene under tildelingskriteriet kvalitet. Dette har klager blant annet begrunnet med at innklagede ikke har vurdert tilbudene slik det fremgår av konkurransegrunnlaget.

(24) Klagenemnda vurderer først hvilke føringer konkurransegrunnlaget ga om tildelingsevalueringen. Utgangspunktet for denne vurderingen er at tildelingskriteriene skal utformes på en klar og utvetydig måte, slik det fremgår av en rekke saker fra EUdomstolens praksis, blant annet sak C-19/00 SIAC Construction. Dette klarhetskravet innebærer at tildelingskriteriene skal gi en normalt påpasselig leverandør tilstrekkelig informasjon om hvilke egenskaper som er relevant i bedømmelsen av kriteriet.

(25) Det var angitt i konkurransegrunnlaget at det ved evalueringen av tilbudene under tildelingskriteriet «Kvalitet», ville legges vekt på «Estetikk/utforming/design», «Materiale/type stoff mht. slitestyrke og holdbarhet», «Funksjonelt/brukervennlig» og «Leveringstid».

(26) Innklagede har i tildelingsevalueringen gitt klager trekk for ikke å ha vært like konkret som valgte leverandør i sin beskrivelse av fargen og materialet på produktene. Den poengmessige differansen mellom klager og valgte leverandørs tilbud var størst ved evalueringen av «Estetikk/utforming/design».

(27) Klager har heftet seg ved at det ikke fremgikk klart av konkurransegrunnlaget at de ville få trekk dersom andre farger enn den etterspurte fargen ikke ble beskrevet nærmere.

(28) I kravspesifikasjonen inntatt i prisskjemaet, var det angitt konkret hvilke farger produktene skulle ha, og i hvilke fargekombinasjoner dersom produktet skulle tilbys med mønster. Samtidig ble det også bedt om assorterte farger eller nyanser av den angitte fargen. Imidlertid var det angitt at det var én «beskrevet farge» i hver kategori i prisskjemaet som ville bli lagt til grunn for evalueringen. Dersom det legges til grunn at leverandørenes utvalg av farger skulle inngå i evalueringen under momentet «Estetikk/utforming/design», fremgikk ikke dette tilstrekkelig klart av kravspesifikasjonen.

(29) Klagenemnda har etter dette kommet til at konkurransegrunnlaget er uklart når det gjelder hvilke krav som måtte være oppfylt, og hvilke forhold som ville inngå i bedømmelsen av tildelingskriteriet «Kvalitet». Nærmere bestemt manglet det en klargjøring av hvilken meroppfyllelse utover innfrielse av kravene i kravspesifikasjonen, som ville gi uttelling ved bedømmelsen av «Estetikk/utforming/design».

(30) Disse manglene ved beskrivelsen av tildelingskriteriet «Kvalitet» knytter seg til

grunnleggende forutsetninger for konkurransen, og for utformingen av leverandørenes tilbud. Klagen underbygger også dette, ved at det vises til at begge leverandørene tilbød identiske produkter.

(31) Konkurransegrunnlaget var dermed ikke utformet på en slik måte at det var mulig for alle rimelig opplyste og alminnelige aktsomme leverandører å forstå kravene på samme måte. Slik klagenemnda forstår saken, vil feilene bare kunne repareres ved å avlyse konkurransen og kunngjøre en konkurranse med et tilstrekkelig klart konkurransegrunnlag.

(32) På bakgrunn av at nemnda har kommet til at konkurransegrunnlaget ikke var tilstrekkelig klart utformet, er det ikke nødvendig å ta stilling til klagers anførsel om ulovlig tildelingsevaluering.

(33) Bruddene på regelverket som klagenemnda har konstatert ovenfor, kan ha påvirket resultatet av konkurransen, og gir følgelig grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyrene, jf. klagenemndsforskriften § 13. Konklusjon: Elverum kommune har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved at tildelingskriteriet kvalitet er uklart. Som følge av denne konklusjonen har ikke klagenemnda tatt stilling til anførselen om at innklagede har gjennomført en ulovlig tildelingsevaluering.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Kjersti Holum Karlstrøm

────────────────────────────────────────────────────────────

Refererte rettskilder

  • LOA 2017 § 4 — Grunnleggende krav til forutberegnelighet og etterprøvbarhet, anført av klager og bekreftet som grunnlag av nemnda
  • FOA 2017 § 5-1 — Fastlegger at del I av forskriften gjelder for anskaffelsen
  • FOA 2017 § 5-3 — Fastlegger at del II av forskriften gjelder for anskaffelsen, anskaffelsens verdi under EØS-terskel
  • FOR-2002-11-15-1288 § 6 — Saklig klageinteresse, klager hadde deltatt i konkurransen
  • FOR-2002-11-15-1288 § 13 — Grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyr ved konstatert regelbrudd egnet til å påvirke resultatet
  • C-19/00 (SIAC Construction) — Klarhetskravet for tildelingskriterier – tildelingskriterier skal utformes klart og utvetydig slik at normalt påpasselig leverandør forstår hva som vektlegges

Lignende saker

KOFA 2018/467
KOFA 2018/467: Uklart prisskjema ga plikt til avlysning
Vest-Agder fylkeskommune utformet et prisskjema for møbelanskaffelse der det var uklart om leverandørene skulle oppgi én felles pris...
KOFA 32920
KOFA 2023/380: Uklart konkurransegrunnlag – avlysningsplikt
Klagenemnda for offentlige anskaffelser kom i sak 2023/380 til at Værøy kommunes konkurransegrunnlag for anskaffelse av sportsgulv til...
KOFA 2022/1670
KOFA 2022/1670: Inkonsekvent kvalitetsevaluering ga brudd
Suldal kommune brøt kravet til forutberegnelighet, likebehandling og etterprøvbarhet da kommunen evaluerte tildelingskriteriet «Kvalitet»...
KOFA 2013/22
KOFA 2013/22: Avvisning ved 0 poeng på tildelingskriterium
KOFA konkluderte med at Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke hadde brutt regelverket ved å avvise Handicare AS sitt tilbud i en åpen...
KOFA 2022/167
KOFA 2022/1670: Ulovlig tildelingsevaluering – Suldal kommune
KOFA fant at Suldal kommune brøt kravene til forutberegnelighet, likebehandling og etterprøvbarhet i loven § 4 ved evalueringen av...
KOFA 2020/770
KOFA 2020/770: Uklart tildelingskriterium «Pris» – Sykehusinnkjøp HF
KOFA fant i sak 2020/770 at Sykehusinnkjøp HF hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å utforme tildelingskriteriet «Pris» på en uklar måte....
KOFA 2023/380
KOFA 2023/380: Uklart konkurransegrunnlag – avlysningsplikt
KOFA konstaterte i sak 2023/380 at Værøy kommunes konkurransegrunnlag for anskaffelse av sportsgulv til flerbrukshall var utformet uklart....
KOFA 2024/813
KOFA 2024/813: Tilhengere FLO – priskriterium lovlig
Forsvarets logistikkorganisasjon kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for kjøp og vedlikehold av tilhengere. Klager anførte...

Ofte stilte spørsmål

Hva innebærer klarhetskravet for tildelingskriterier i offentlige anskaffelser?
Klarhetskravet, som er forankret i fast EU-domstolspraksis (bl.a. C-19/00 SIAC Construction), innebærer at tildelingskriterier og underkriterier må utformes på en slik måte at en normalt påpasselig og alminnelig aktsam leverandør kan forstå hva som vektlegges i evalueringen, og på hvilken måte ytelse utover minimumskravene vil gi uttelling. Alle leverandører skal kunne forstå kravene på samme måte.
Hva er forskjellen mellom et kvalifikasjonskrav og et tildelingskriterium i KOFA 2019/296?
I denne saken gjaldt «Kvalitet» et tildelingskriterium (med vekt 60 %), ikke et kvalifikasjonskrav. Kvalifikasjonskrav brukes til å vurdere om leverandøren er egnet til å utføre kontrakten, mens tildelingskriterier brukes til å rangere tilbudene og identifisere det beste tilbudet. Uklarhet om hva som gir uttelling under et tildelingskriterium – i motsetning til hva som er et minstekrav – er kjernen i bruddet KOFA konstaterte.
Kan oppdragsgiver rette opp et uklart tildelingskriterium etter at tilbud er levert?
KOFA la i sak 2019/296 til grunn at mangler ved tildelingskriteriet som knytter seg til grunnleggende forutsetninger for konkurransen og leverandørenes utforming av sine tilbud, ikke kan rettes i ettertid. Konsekvensen er at oppdragsgiver må avlyse konkurransen og kunngjøre en ny med et tilstrekkelig klart og utvetydig konkurransegrunnlag.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...