KOFA 2019/597 – Skiensmodellen og kvalifikasjonskrav

Saken gjelder:

Avvisning av leverandør, de grunnleggende kravene i loven § 4

Innklagede gjennomførte en konkurranse etter forsyningsforskriften del I for anskaffelse av reservevannforsyning. Klager anførte at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved ikke å avvise valgte leverandør for manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav om tiltak mot sosial dumping. Klagenemnda kom til at det var uklart om kravet skulle oppfylles på tilbudstidspunktet eller ved kontraktsgjennomføringen, og at innklagede heftet for denne uklarheten. Innklagede kunne derfor ikke avvise valgte leverandør, som hadde sannsynliggjort at kravet ville bli oppfylt i kontraktsperioden. Heller ikke klagers anførsel om at innklagede hadde akseptert en vesentlig endring av kontrakten førte frem. Dissens. Klagenemndas avgjørelse 23. september 2020 i sak 2019/597 Klager:

Innklaget:

Skien kommune og Porsgrunn kommune

Klagenemndas medlemmer:

Sverre Nyhus, Marianne Dragsten, Bjørn Berg

Bakgrunn:

Skien og Porsgrunn kommune (heretter innklagede) inviterte den 13. mai 2019 fem utvalgte entreprenører til en konkurranse med forhandling for anskaffelse av reservevannforsyning. Tilbudsfristen var 13. juni 2019.

Anskaffelsen omfattet prosjektering og utførelse av omtrent 4 400 m vannledning i Skienselva fra Elverhøy i Porsgrunn, via Strandvegen i Skien og til Bøle i Skien.

Om kvalifikasjonskravene ble følgende opplyst: «Kvalifikasjonene vil bli vurdert ut fra en egenerklæring om oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Det er kun leverandører som er funnet kvalifisert som vil få sine tilbud evaluert. Oppdragsgiver kan når som helst kreve overlevert komplett dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Overleveringen skal skje innen rimelig tid. Den leverandøren oppdragsgiver har til hensikt å inngå kontrakt med skal overlevere komplett dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskravene før kontraktsinngåelse».

Det var stilt følgende kvalifikasjonskrav i punkt 9: «Leverandøren skal tilfredsstille krav om tiltak mot sosial dumping Dokumentasjonskrav:

www.klagenemndssekretariatet.no

9. Skiensmodellen i sin helhet skal oppfylles».

I konkurransegrunnlaget del I punkt 2.3.2 «Spesielle kontraktsbestemmelser» fremgikk også at «Skiensmodellen gjelder for dette oppdraget. Som en del av tilbudet skal leverandøren bekrefte at alle krav og føringer som fremgår av dette dokumentet vil bli oppfylt i kontraktsperioden».

Skiensmodellen er en 14-punkters plan mot sosial dumping i byggebransjen, først utarbeidet og innført av Skien kommune i 2014. Punktene inneholder særskilte kontraktsbestemmelser knyttet til motvirking av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og skal øke fagkompetansen og bruk av lærlinger. Modellen gjengis her: «1. Arbeidet skal utføres av tilbyderen og dennes ansatte i tjenesteforhold, eventuelt ved underentreprenør og deres ansatte. Tilbyder skal til enhver tid kunne framlegge dokumentasjon på ansettelsesforholdet. Tilbyder skal dokumentere at majoriteten av de ansatte har fagbrev innfor sitt fagområde. 2. Avtale om underentreprise med enmannsforetak eller anvendelse av innleid arbeidskraft krever skriftlig begrunnelse fra entreprenøren. 3. Tilbyder plikter å sørge for at likelydende bestemmelser om bruk av egne ansatte, enmannsforetak, innleid arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev inntas i kontrakter med underentreprenører. Arbeidskraften skal være innleid i samsvar med arbeidsmiljøloven§ 14-12a og §14-13. 4. Norsk er hovedspråk på kommunens byggeplasser, både skriftlig og muntlig. Det kreves at minst en person på hvert arbeidslag forstår og behersker å gjøre seg godt forstått på norsk. 5. Byggherren tillater ikke mer enn et ledd i kontraktskjeden. Oppdragsgiver kan godkjenne to ledd når det foreligger en god begrunnelse. Det skal aldri være mer enn to ledd i kontraktskjeden. 6. Tilbyder og underentreprenører som skal engasjeres i prosjektet skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. Når størrelsen på prosjektet tilsier det kan oppdragsgiver kreve at det skal være lærlinger i prosjektet (Gjelder norske bedrifter}. 7. Etter ligningsloven § 6-10, med tilhørende forskrifter, plikter næringsdrivende som har gitt noen oppdrag på byggeplass å gi melding til Sentralskattekontoret for utenlands saker om enhver utenlandsk oppdragstaker eller utenlandsk arbeidstaker som utfører oppdrag på byggeplassen. 8. Tilbyder er ansvarlig for å rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, herunder framskaffe og framlegge for byggherren kopi av innsendt melding for den enkelte utenlandske oppdragstaker eller utenlandske arbeidstaker. 9. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales til konto i en norsk bank.

10. Tilbyder skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle ansatte, og gir oppdragsgiver rett til å kontrollere opplysningene. 11. Byggherren kan kreve dagmulkt av tilbyderen dersom han selv eller noen av hans underentreprenører anvender ulovlig eller ikke kontraktsmessig arbeidskraft og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre en promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kr. 1 000,- pr. hverdag. 12. Tilbyder skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underentreprenører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke, jfr §5 i forskrift om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Tilbyder skal på oppfordring legge fram dokumentasjon om lønns – og arbeidsvilkårene til de ansatte. Alle avtaler tilbyder inngår og som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende dokumentasjon. Dersom tilbyder ikke etterlever disse pliktene og forholdet ikke er rette innen en fastsatt frist har oppdragsgiver rett til å kreve dagmulkt. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør og størrelsen fastsettes samme måte som i punkt 11. 13. Det skal bekreftes på vedlagte egenerklæring at ILO-konvensjon nr. 94 blir fulgt. 14. Ved konstatert brudd på ovennevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten med 2 års karantene.»

To entreprenører leverte inn tilbud: ØPD AS (heretter klager) og Lundsett & Walle Dykkerservice AS (heretter valgte leverandør).

I valgte leverandørs tilbud var det vedlagt dokumentasjon for oppfyllelse av Skiensmodellen punkt 10, og for øvrig bekreftet valgte leverandør at de «også oppfyller de andre punktene i Skiensmodellen».

Kontrakt ble tildelt valgte leverandør 26. juni 2019.

(10) Klager påklaget tildelingsbeslutningen den 8. juli 2019, og viste blant til at valgte leverandør ikke oppfylte Skiensmodellens krav om å være en godkjent og aktiv lærebedrift. Klagen ble ikke tatt til følge.

(11) Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 26. august 2019.

(12) Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 25. september 2019.

(13) Nemndsmøte i saken ble avholdt 24. august 2020. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(14) Innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om tiltak mot sosial dumping. For å være

kvalifisert skulle Skiensmodellen i sin helhet vært oppfylt på tilbudstidspunktet, og valgte leverandør var på dette tidspunktet ikke godkjent lærlingebedrift.

(15) Subsidiært har innklagede brutt regelverket ved ikke å sanksjonere klagers mislighold av kontraktskravet om å være godkjent og aktiv lærlingebedrift. Manglende sanksjonering av misligholdet innebærer at det foreligger en vesentlig endring av kontrakten, og at denne i realiteten er inngått uten konkurranse. Innklagede har i det vesentlige anført:

(16) Innklagede bestrider at valgte leverandør skulle vært avvist. Kvalifikasjonskravet om tiltak mot sosial dumping var ikke nødvendig å oppfylle på tilbudstidspunktet, og valgte leverandør bekreftet i egenerklæring at kvalifikasjonskravet var oppfylt, i tråd med det som var etterspurt i konkurransedokumentene.

(17) Dersom det foreligger holdepunkter for at kvalifikasjonskravet skulle oppfylles allerede ved tilbudsfristen, så var dette i alle fall uklart. Det er oppdragsgiver som har risikoen for uklarheter i konkurransegrunnlaget, og hensynet til tilbyderne tilsier dermed at den mildeste forståelsen av et uklart krav må legges til grunn.

(18) Valgte leverandør har ikke misligholdt noen kontraktsforpliktelse knyttet til Skiensmodellen. Klagenemndas vurdering:

(19) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder etablering av reservevannforsyning i Skienselva, og er en bygge- og anleggsanskaffelse som følger forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektorene 12. august 2016 nr. 975, jf. §§ 1-1 bokstav c og 5-1 (1), jf. § 5-2 (1) bokstav b. Anskaffelsens verdi fremgår ikke av anskaffelsesdokumentene, men konkurransen er gjennomført i henhold til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 og forsyningsforskriften del I. Avvisning av valgte leverandør

(20) Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen, fordi selskapet på tilbudstidspunktet ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om tiltak mot sosial dumping, med det tilhørende dokumentasjonskravet om at Skiensmodellen i sin helhet skulle oppfylles.

(21) Det gjelder ingen uttrykkelige regler om avvisning for anskaffelser som følger forsyningsforskriften del I. Det er likevel ikke tvilsomt at forsyningsforskriften bygger på en forutsetning om at kun leverandører som oppfyller kvalifikasjonskravene kan tildeles kontrakt, noe som også følger av de grunnleggende kravene til likebehandling og forutberegnelighet.

(22) Klager har anført at valgte leverandør ikke var en godkjent lærlingebedrift på tilbudstidspunktet, og dermed ikke oppfylte kravet. Til dette har innklagede innvendt at det ikke var forutsatt at kvalifikasjonskravet skulle være oppfylt på tilbudstidspunktet, men at konkurransegrunnlaget tvert imot la opp til at kravet skulle være oppfylt først ved kontraktsgjennomføringen.

(23) I vurderingen av tidspunktet for når kvalifikasjonskravet om tiltak mot sosial dumping skulle oppfylles, har klagenemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, nemndsmedlemmene Berg og Dragsten bemerker at selv om kvalifikasjonskrav oftest forutsettes bedømt på bakgrunn av de kvalifikasjonene som leverandørene har dokumentert at foreligger på tilbudstidspunktet, så beror tidspunktet for når kravet skal være oppfylt på en tolkning av det aktuelle konkurransegrunnlaget, se til sammenligning klagenemndas avgjørelse i sak 2017/120 som gjaldt en anskaffelse etter del III. Et ønske om å legge til rette for størst mulig konkurranse kan tilsi at en oppdragsgiver åpner for at et kvalifikasjonskrav først må være oppfylt på et senere tidspunkt, typisk ved kontraktsperiodens påbegynnelse. Særlig når det gjelder del I-anskaffelser, er det naturlig å tolke konkurransedokumentene i lys av at det her er oppdragsgivers egne konkurranseregler som, i mangel av kunngjøringsplikt, skal sikre tilstrekkelig konkurranse om det aktuelle oppdraget.

(24) I vår sak var det ikke presisert i konkurransegrunnlaget hvilket tidspunkt kvalifikasjonskravet om tiltak mot sosial dumping skulle oppfylles. Kvalifikasjonskravet skulle imidlertid dokumenteres gjennom at tilbyderne leverte en egenerklæring hvor de bekreftet at «Skiensmodellen i sin helhet skal oppfylles». Formuleringen er ikke entydig, men peker slik flertallet ser det frem i tid. At Skiensmodellen ikke skulle oppfylles før kontraktgjennomføringen samsvarer også med at de fleste kravene i modellen ikke kan oppfylles før etter at arbeidene er påbegynt, og en slik tolkning er også slik flertallet ser det mest nærliggende i lys av at leverandørene i tilknytning til tilbudsinvitasjonens «Særlige kontraktsbestemmelser», ble bedt om å «bekrefte at alle krav og føringer som fremgår av dette dokumentet [Skiensmodellen] vil bli oppfylt i kontraktsperioden».

(25) Klager har på sin side innvendt at det fremgikk i konkurransegrunnlaget at leverandøren som ble tildelt kontrakten skulle levere komplett dokumentasjon på oppfyllelse av kravet om tiltak mot sosial dumping «før kontraktsinngåelse». Ifølge klager må dette forstås slik at Skiensmodellen måtte oppfylles senest på dette tidspunktet. Flertallet er ikke enig i dette, og legger til grunn at formuleringene rundt tidspunkt for å fremlegge dokumentasjon, ikke kan forstås slik at de også sier noe om tidspunktet for oppfyllelse av Skiensmodellen. Flertallet bemerker i denne forbindelse at selve kvalifikasjonsvurderingen skjer på tilbudstidspunktet også dersom kvalifikasjonskravet først skal oppfylles på et senere tidspunkt. Det som skal dokumenteres er da leverandørens evne og motivasjon til å oppfylle kravet på det aktuelle tidspunktet, og basert på denne dokumentasjonen vurderer oppdragsgiver om det er sannsynliggjort at kravet til bli oppfylt.

(26) På den annen side ser flertallet at det er betenkeligheter knyttet til å akseptere dokumentasjon på fremtidig oppfyllelse av et krav som forutsetter offentlig godkjenning, slik tilfellet er for å bli en godkjent lærlingebedrift, jf. opplæringslova § 4-3. Flertallet legger til grunn at dette, i kombinasjon med at konkurransegrunnlaget ikke uttrykkelig sier noe om oppfyllelsestidspunkt, gjorde det uklart for leverandørene når kravet egentlig måtte være oppfylt.

(27) Oppsummert legger flertallet til grunn at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig klare føringer for når kravet skulle være oppfylt, og at det er flere rimelige måter å tolke kvalifikasjonskravet på hva gjelder oppfyllelsestidspunkt. Denne uklarheten er det oppdragsgiver som hefter for, og leverandørene skal i et slikt tilfelle beskyttes mot å bli avvist for å ha lagt til grunn en rimelig fortolkning av konkurransedokumentene. Når konkurransegrunnlaget kan forstås slik at kvalifikasjonskravet kunne oppfylles i

kontraktsfasen, må innklagede derfor legge dette til grunn ved kvalifikasjonsvurderingen, se også Agder lagmannsretts avgjørelse i LA-2014-128145 som gjaldt en anskaffelse etter klassisk sektor del II.

(28) Med en slik forståelse lagt til grunn, må avvisning av valgte leverandør ha vært begrunnet i at valgte leverandør ikke sannsynliggjorde at Skiensmodellen ville bli oppfylt ved gjennomføring av kontrakten. Innklagede har i den forbindelse redegjort for at man etter kontraktstildeling innhentet ytterligere dokumentasjon, og vurderte på denne bakgrunn at valgte leverandør ville oppfylle kravene i Skiensmodellen ved gjennomføringen av oppdraget. Dokumentasjonen synliggjorde blant annet at valgte leverandør var tilknyttet Opplæringskontoret Logistikk og Transport, at de hadde knyttet til seg to lærlinger for nærmere angitt arbeid i oppdraget for innklagede, og at de var i en prosess med å få formell godkjenning som lærlingebedrift fra Telemark fylkeskommune. Det ble i den forbindelse fremlagt bekreftelse fra opplæringskontoret datert 20. juni 2019, på at godkjenningen vanligvis ville gjennomføres i løpet av noen uker.

(29) Flertallet finner ikke holdepunkter for at innklagedes vurdering av dokumentasjonen fra valgte leverandør vedrørende oppfyllelse i kontraktsfasen var usaklig, uforsvarlig eller for øvrig i strid med regelverket.

(30) Klagers anførsel om at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist fører etter dette ikke frem.

(31) Mindretallet, nemndsleder Nyhus, er kommet til et annet resultat enn flertallet og bemerker:

(32) Hovedregelen er etter mindretallets syn at kvalifikasjonskravene må foreligge på søknads- eller tilbudstidspunktet. Det følger bl.a. av en rekke av klagenemndas avgjørelser, jf. eksempelvis KOFA sak 2005/115, 2011/131 og 2018/30.

(33) Denne hovedregelen følger bl.a. av at formålet med å stille kvalifikasjonskrav, er at oppdragsgiver ved vurderingen av tilbudene, skal kunne ta stilling til om tilbyderne har de nødvendige kvalifikasjoner for å utføre leveransen og er egnet/har evne til å levere den ytelsen som følger av kontrakten. Dersom en tilbyder ikke oppfyller kvalifikasjonskravene, plikter oppdragsgiver i utgangspunktet å avvise leverandøren. En effektiv gjennomføring av konkurransen tilsier at spørsmålet om en tilbyder tilfredsstiller kvalifikasjonskravene, blir avgjort så tidlig som mulig i konkurransen. Når oppdragsgiver har valgt leverandør, vil konkurransen i praksis som regel være over.

(34) En konkret tolkning av konkurransegrunnlaget kan likevel tilsi at et annet tidspunkt for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene skal legges til grunn.

(35) Ved tolkningen av konkurransegrunnlaget må det foretas en objektiv tolkning med utgangspunkt i ordlyden, jf. bl.a. LA-2014-128145 og LB-2017-156250, men hvor også formålet, systembetraktninger og andre reelle hensyn kan trekkes inn. Hvordan dokumentasjonskravet er utformet, vil også kunne være et sentralt moment.

(36) I denne saken er det ved tolkningen etter mindretallets syn naturlig å ta utgangspunkt i hvordan kvalifikasjonskravene er formulert under punkt 3 i tilbudsinvitasjonen som har overskriften «Krav til leverandørene». Punkt 3.1 her har overskriften «generelt om kvalifikasjonskravene», og i andre ledd heter det «Kvalifikasjonene vil bli vurdert ut fra

en egenerklæring om oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Det er kun leverandører som er funnet kvalifisert som vil få sine tilbud evaluert».

(37) Punkt 5 i tilbudsinvitasjonen har overskriften «Krav til tilbudet», og etter punkt 5.4 skulle tilbyderne avgi en «Egenerklæring om oppfyllelse av kvalifikasjonskravene». Etter teksten i denne erklæringen skulle det bekreftes at tilbyderen «tilfredsstiller alle» kvalifikasjonskravene.

(38) Etter mindretallets syn følger det av overnevnte at det både ble stilt krav om en nåtidsbekreftelse på at kvalifikasjonskravene var oppfylt, jf. vilkåret «tilfredsstiller» og at bekreftelsen gjaldt samtlige kvalifikasjonskrav. Slik mindretallet ser det, har valgte leverandør gjennom innsendelse av egenerklæringen bekreftet at den oppfylte kvalifikasjonskravene og ikke tatt noe forbehold om at noen krav først ville bli oppfylt senere, slik det var mulighet for etter punkt 3.3. Egenerklæringen var dermed ikke i samsvar med de faktiske forhold.

(39) Ordlyden i det ovenfor siterte fra konkurransegrunnlagets punkt 3.1, sammenholdt med den erklæringen som skulle inngis etter punkt 5.4, tilsier etter dette at konkurransegrunnlaget, i tråd med det som er hovedregelen, stilte krav om tilbyder skulle tilfredsstille kvalifikasjonskravene på tilbudstidspunktet.

(40) Flertallet har fremhevet at et ønske «om å legge til rette for størst mulig konkurranse kan tilsi at en oppdragsgiver åpner for at et kvalifikasjonskrav først må være oppfylt på et senere tidspunkt», jf. premiss 23. Mindretallet kan ikke se at det er et relevant moment i denne saken fordi det ikke er noe i konkurransegrunnlaget som tyder på at innklagede ønsket å legge vekt på dette. Det er her også et moment at slik konkurransegrunnlaget er formulert når det gjelder det konkrete kravet, så legger det ikke opp til noen skjønnsmessig vurdering av det aktuelle kvalifikasjonskrav.

(41) Flertallet synes å ha lagt vekt på at det i tilbudsinvitasjonen står at «alle krav og føringer som fremgår av dette dokumentet vil bli oppfylt i kontraktsperioden», jf. premiss 24. Mindretallet kan ikke se at den formuleringen endrer det som følger av en naturlig tolkning av det som står under punkt 3 om kvalifikasjonskrav, jf. ovenfor.

(42) Det vises for det første til at denne formuleringen fremgår av et vedlegg til kontraktsbestemmelsene og ikke direkte til kvalifikasjonskravene som fremkommer et annet sted i tilbudsinvitasjonen.

(43) For det andre kan formuleringen «vil bli», i den sammenheng den står, like gjerne tolkes slik at kvalifikasjonskravene må være oppfylt i hele kontraktsperioden og ikke bare på tilbudstidspunktet. For øvrig fremgår det av punkt 2.3.2 at leverandøren, som en del av tilbudet, skal «bekrefte at alle krav og føringer» vil bli oppfylt. Det var imidlertid ikke stilt krav om noen annen bekreftelse enn egenerklæringsskjemaet hvor ordlyden etter mindretallets syn er klar.

(44) Skiensmodellen inneholder noen krav som ikke kan oppfylles før «kontraktsfasen», og formuleringen «vil bli» kan derfor også tolkes som et forbehold for de krav som først kunne oppfylles senere, men det gjelder ikke punkt 6 i modellen. Slik mindretallet forstår det, er for øvrig Skiensmodellen en modell som oppdragsgiver generelt legger til grunn, og formuleringene er ikke er tilpasset denne konkrete konkurransen.

(45) Ordlyden i punkt 6 i Skiensmodellen, om at tilbyder og underentreprenører skulle være «godkjente og aktive læringsbedrifter», underbygger ellers etter mindretallets syn at tilbyder skulle tilfredsstille kravet før kontraktsinngåelsen, jf. bruken av begrepet «tilbyder» og særlig kravet om at tilbyder skulle være en «aktiv» lærlingebedrift. Dette aktivitetskravet er vanskelig å forene med en leverandør som ikke har en etablert en lærlingeordning når tilbudet leveres, men som først en tid etter kontraktsinngåelsen inngår en avtale om å være det. Det er i den forbindelse relevant at det kreves offentlig godkjenning å bli lærlingebedrift, jf. opplæringslova § 4-3.

(46) Mindretallets konklusjon er etter dette at en naturlig tolkning av det konkrete konkurransegrunnlaget tilsier at kvalifikasjonskravet i punkt 6 i Skiensmodellen om at tilbyder «skal være godkjente og aktive læringsbedrifter», måtte være oppfylt på tilbudstidspunktet.

(47) Mindretallet finner det etter dette ikke grunn til å ta stilling til spørsmålet om innklagede har brutt regelverket ved å akseptere en vesentlig endring av kontrakten. Vesentlig endring av kontrakten

(48) Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å akseptere en vesentlig endring av kontrakten. Klager underbygger dette ved å vise til at valgte leverandør ikke var en godkjent og aktiv lærlingebedrift ved oppstart av prosjektet, og anfører at dette er et mislighold innklagede skulle ha sanksjonert.

(49) Innklagede har redegjort for at valgte leverandør ved oppstart av prosjektet var medlem av Opplæringskontoret Logistikk og Transport, og hadde engasjert to lærlinger til å utføre arbeider på det aktuelle prosjektet. Leverandøren manglet imidlertid formell godkjenning som lærlingebedrift, noe de fikk 15. oktober 2019. På dette tidspunktet var partene fremdeles i den innledende prosjekteringsfasen, og det arbeidet hvor valgte leverandør hadde forpliktet seg til å bruke lærlinger var ennå ikke påbegynt. Det samme flertall som under forrige drøftelse kan dermed ikke se at den forsinkede godkjenningen var forhold innklagede hadde mulighet til å sanksjonere i henhold til kontrakten. Innklagede har for øvrig bekreftet at det ble benyttet lærlinger i de arbeidene dette var relevant. Klagers anførsel fører ikke frem. Konklusjon: Skien og Porsgrunn kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Bjørn Berg

────────────────────────────────────────────────────────────