KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2020/946: Avvisning og evaluering – uregistrerte legemidler
Faktum
Sykehusinnkjøp HF kunngjorde 5. juli 2020 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om kjøp av uregistrerte legemidler på vegne av de fire regionale helseforetakene. Anskaffelsens verdi var estimert til ca. 70 millioner kroner per år, og tilbudsfristen var 1. september 2020. Konkurransen besto av anslagsvis 70 delleveranser; saken gjelder særlig rammeavtalene for vitamintilskuddet tiamin (ATC-kode A11DA01) og hjertelegemiddelet kanrenoat (ATC-kode C03DA02). Tildelingskriteriene «Pris» og «Kvalitet» – herunder underkategoriene «Brukervennlighet, pakninger og produktspekter» og «Leveringssikkerhet» – var vektet henholdsvis 35, 45, 5 og 15 prosent. Kravspesifikasjonen opererte med SKAL-krav (minstekrav) og BØR-krav (evalueringsmomenter), der latinske bokstaver på emballasjen var SKAL-krav og GTIN-merking et BØR-krav. Rammeavtale for tiamin ble tildelt Macure Pharma ApS og rammeavtale for kanrenoat ble tildelt Nordic Prime ApS. Klager, Abboxia AB, ble rangert som nummer tre for tiamin og tapte mot Nordic for kanrenoat. Klager bestred at valgte leverandørers tilbud oppfylte kravspesifikasjonen og at tildelingsevalueringen var gjennomført i tråd med regelverket.
KOFAs vurdering
1. Avvisningsplikt – manglende bildevedlegg (tiamin): Etter FOA 2017 § 24-8 første ledd bokstav b) plikter oppdragsgiver å avvise tilbud som inneholder «vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene». Klagenemnda tolket bestemmelsen slik at det er selve kravet som må være oppfylt, og at et avvik i den foreskrevne dokumentasjonsmåten ikke uten videre utgjør et vesentlig avvik – dette «beror på en konkret vurdering av om dokumentasjonen gir et eget innhold til forståelsen av kravet». Macure bekreftet oppfyllelse av SKAL-kravet om latinske bokstaver, men lastet kun opp bilde av ytteremballasjen. Klagenemnda fant at dokumentasjonskravet om bildevedlegg ikke gav noe selvstendig innhold utover selve merkingskravet, og at innklagedes forkunnskap om produktet bekreftet faktisk oppfyllelse. Delkonklusjon: Avvisningsanførselen førte ikke frem.
2. Evaluering av merking på inneremballasje – BØR-krav punkt 5.7 (tiamin): Kravspesifikasjonen la opp til evaluering av produktenes iboende kvaliteter. Klagenemnda fastslo at oppdragsgiver ikke er rettslig avskåret fra å legge vekt på informasjon som stammer fra andre kilder enn selve tilbudet, når informasjonen forelå på tidspunktet for tilbudsinnlevering og bekreftet de faktiske forhold: nemnda hadde «ingen rettslige innvendinger mot at denne informasjonen, som til dels stammet fra andre kilder enn selve tilbudet, ble vektlagt». Macure fikk full score for tydelig merking til tross for manglende bildevedlegg av inneremballasje, fordi innklagedes fagpersoner hadde kjennskap til produktet. Delkonklusjon: Innklagede hadde ikke gått utenfor de rettslige rammene for det innkjøpsfaglige skjønnet.
3. GTIN-evaluering og leverandørens risiko (kanrenoat): Klagenemnda presiserte – under henvisning til KOFA-sak 2019/147 avsnitt 36 og FOA 2017 § 23-3 andre ledd – at oppdragsgiver ikke er forpliktet til å søke etter oppklarende informasjon i andre deler av tilbudet ved evalueringen av et tildelingskriterium. Klager hadde i prisskjemaet fylt inn en tallkombinasjon som kun utgjorde en del av en GTIN-kode; innklagede manglet dessuten forkunnskap om produktet. «Slike uklarheter må leverandøren selv bære risikoen for ved utformingen av tilbudet sitt.» Klagers påstand om at tilbudene gjaldt identiske produkter og burde gitt lik poengsum, ble ikke ansett for å forplikte oppdragsgiver til ytterligere undersøkelser. Delkonklusjon: Nullpoeng for GTIN-kravet lå innenfor skjønnsrammene.
4. Likebehandlingsprinsippet – LOA 2017 § 4 (kanrenoat): Klager anførte at evalueringen av GTIN-kravet var gjennomført ulikt i de to delleveransene, i strid med likebehandlingsprinsippet. Klagenemnda fant at det dreide seg om to separate konkurranser med ulike krav og ulike besvarelser, og pekte på at en vesentlig forskjell var at innklagede hadde forkunnskap om Macures produkt for tiamin, men ikke om klagers produkt for kanrenoat. Det forelå dermed ikke en situasjon med tilstrekkelig overføringsverdi til å konstatere brudd på likebehandlingsprinsippet. Delkonklusjon: Anførselen førte ikke frem.
Konklusjon
Klagenemnda konkluderte med at Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Samtlige anførsler fra Abboxia AB – om avvisningsplikt, evalueringsfeil og brudd på likebehandlingsprinsippet – ble forkastet. Som følge av at anførslene knyttet til Macures tilbud for tiamin ikke førte frem, ble klagers øvrige anførsler om leverandøren rangert som nummer to avvist under henvisning til manglende saklig klageinteresse etter klagenemndsforskriften § 6 andre ledd første setning.
Praktisk betydning
Avgjørelsen avklarer at et dokumentasjonskrav i kravspesifikasjonen ikke automatisk er synonymt med selve kravet: manglende bildevedlegg er ikke nødvendigvis et vesentlig avvik dersom bildet ikke gir selvstendig innhold til forståelsen av kravet, og leverandøren for øvrig har bekreftet oppfyllelse. Videre tydeliggjøres at oppdragsgiver ved tildelingsevaluering kan trekke på fagpersonenes egne produktkunnskaper fra klinisk virksomhet, forutsatt at denne kunnskapen forelå på tidspunktet for tilbudsinnlevering. Avgjørelsen understreker også at leverandøren bærer risikoen for uklare eller ufullstendige opplysninger i tilbudet – oppdragsgiver er ikke forpliktet til å oppsøke oppklarende informasjon i andre deler av tilbudet ved evalueringen av et tildelingskriterium.
Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)
Saken gjelder:
Avvisning av tilbud. Tildelingsevaluering.
Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om kjøp av uregistrerte legemidler. Klager anførte at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved gjennomføringen av konkurransen for to av delleveransene. For rammeavtalen for vitamintilskuddet tiamin anførte klager at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist og at innklagede hadde brutt regelverket ved tildelingsevalueringen. Klagers anførsler førte ikke frem. Klager hadde som følge av dette ikke saklig interesse i å få avgjort anførslene vedrørende leverandøren som ble rangert som nummer to. Klagers anførsler om at innklagede hadde brutt regelverket ved tildelingsevalueringen for rammeavtalen for kanrenoat førte heller ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 1. juli 2021 i sak 2020/946 Klager:
Abboxia AB
Innklaget:
Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF
Klagenemndas medlemmer:
Bjørn Berg, Karin Fløistad og Arnt Skjefstad
Bakgrunn:
Sykehusinnkjøp HF kunngjorde 5. juli 2020, på vegne av de regionale helseforetakene Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord (heretter innklagede), en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om kjøp av uregistrerte legemidler. Anskaffelsens verdi var i kunngjøringen estimert til ca. 70 millioner kroner per år. Tilbudsfrist var angitt til 1. september 2020.
Konkurransen var delt opp i anslagsvis 70 delleveranser, herunder vitamintilskuddet tiamin (ATC-kode A11D01) og hjertelegemiddelet kanrenoat (ATC-kode C03DA02), som foreliggende klagesak gjelder.
Tildelingskriteriene var «Pris» og «Kvalitet». Sistnevnte var inndelt i delvurderingene «Brukervennlighet, pakninger og produktspekter» og «Leveringssikkerhet». Tildelingskriterienes vekt varierte for den enkelte rammeavtale (delleveranse), og fremgikk av kravspesifikasjonen.
Evalueringen av kvalitetskriteriet ville bli foretatt av fagpersoner basert på tilbudets oppfyllelse av kravene som var stilt i kravspesifikasjon, eventuelle innleverte vareprøver og «fagpersonenes eventuelle tidligere erfaring med tilbudte produkter fra klinisk virksomhet.
For både delleveransene av tiamin (ATC-kode A11D01) og kanrenoat (ATC-kode C03DA02) var tildelingskriteriene «Pris (P)», «Brukervennlighet, pakninger og
www.klagenemndssekretariatet.no
produktspekter (PP)», «Leveringssikkerhet: Salg i flere land (LP1)» og «Leveringssikkerhet: Lager (LP2)». Disse var vektet henholdsvis 35, 45, 5 og 15 prosent.
I kravspesifikasjonen var det oppstilt både generelle og spesielle krav til de enkelte delleveransene. Om sistnevnte stod det følgende: «Under de spesielle kravene vil Oppdragsgiver, der produktets art tilsier at det er relevant, evaluere brukervennlighet, funksjonalitet, materialkvalitet og / eller sortimentsbredde, slik som angitt i kravspesifikasjonen pr. delleveranse / produktgruppe».
Kravene som var stilt til produktene var betegnet som enten SKAL-krav («S») eller BØRkrav («B»). Det var gitt følgende forklaringer til disse kravene: «SKAL-krav er minstekrav til produktet. Alle SKAL-krav må være oppfylt for at produktet skal bli evaluert. Manglende oppfyllelse av SKAL-krav er et vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen og vil medføre at tilbudet for det aktuelle produktet, eller den delleveransen produktet tilhører, avvises fra konkurransen. SKAL-krav vil ikke bli evaluert utover om det oppfylt eller ikke. Tilbyderen skal angi "JA" eller "NEI" for om det tilbudte produkt oppfyller kravet som angis i punktet. BØR-krav er momenter som vil bli tillagt vekt i evalueringen av kvalitet (tildelingskriteriene X, Z og Y), og de nærmere angitte underkriterier (se kolonne "Underkriterium"). For BØR-krav vurderer Oppdragsgiver hvor godt de aktuelle kravene er oppfylt.»
Et eksempel på et SKAL-krav, gjaldt krav til merking i punkt 5.3: «Tilbudt produkt skal ha latinske bokstaver på inner- og ytteremballasje». Det var gitt følgende utfyllende informasjon om kravet: «Bilde av inner- og ytteremballasje lastes opp i PharmaWeb.»
Ett BØR-krav var formulert slik i punkt 5.4: «Tilbudt produkt bør ha ytteremballasje som er merket i henhold til GTIN-standard.». Det var gitt følgende utfyllende informasjon om kravet: «Besvares i Prisskjema. Leverandør fyller inn selv når det ikke er forhåndsutfylt (ett skjema totalt) Lenker til retningslinjer GTIN og GS1: https://www.gs1.org/docs/barcodes/GS1_DataMatrix_Guideline.pdf og https://www.gs1.org/docs/gsmp/healthcare/GS1_Healthcare_GTIN_Allocation_Rules.p df»
(10) Et annet BØR-krav var oppstilt i punkt 5.7: «Tilbudte produkt bør ha tydelig merking på inneremballasje med administrasjonsform, innhold, styrkebetegnelse i mg/1ml og fargekoder for forskjellige styrker. Videre bør tilbudt produkt ha en etikett for lesbarhet, framfor skrift trykket rett på gjennomsiktig bakgrunn.» Kravet ville bli evaluert på bakgrunn av opplastede bilder av ytteremballasje og inneremballasje.
(11) Andre BØR-krav av relevans for saken, var «Krav til leveringssikkerhet på produktnivå» og «Leverandøren bør ha inntil 6 mnd sikkerhetslager i EU/EØS beregnet på det norske markedet av tilbudte produkter». Som utfyllende informasjon til sistnevnte krav var det opplyst: «Vurderes ut fra opplysning om eventuelt sikkerhetslager, herunder varigheten eller størrelsen av slikt lager.».
(12) Det ble stilt flere spørsmål til konkurransegrunnlaget, hvor ett var formulert slik: «: i kravspekk står det: «i henhold til GTIN-standard». Anser dere CIP med 13 nummer som i henhold til GTIN-standard? CIP er godkjent i Frankrike på fransk / engelsk universal pakning på Patent Blue og da trengs angivelig ikke GTIN der. I tillegg til CIP-nr. er det serienummer på pakningens ytterdel og strekkode.»
(13) Spørsmålet ble besvart av innklagede 26. august 2020: «Vi ber om at dere tar dette spørsmålet til GS1 Norge. Først når vi har mottatt tilbudet med nummerkode vil vi ha forutsetning for å ta stilling til om dette oppfyller GTIN-standard.»
(14) Innen tilbudsfristen mottok innklagede åtte tilbud for delleveranse av tiamin (ATC-kode A11DA01), herunder fra Abboxia AB (heretter klager), Nordic Prime ApS (heretter Nordic) og Macure Pharma ApS (heretter Macure).
(15) Vedrørende kravspesifikasjonen punkt 5.3, hadde Macure besvart at kravet oppfylles. Det var presisert at «[d]et tilbudte produkt har latinske bogstaver på inner- og ytteremballasje». Om vedlegg stod det: «Billede av ytteremballasje er uploadet til PharmaWeb A11DA01 Vitamin B1-ratiopharm ydre Emballage».
(16) Macure hadde oppgitt «[n]ei» på oppfyllelse av kravet stilt i punkt 5.7. Det var opplyst at «[f]remskaffelse af billeder af inneremballasje er igangværende og kan eftersendes hvis ønsket».
(17) Om kravene til leveringssikkerhet hadde Macure opplyst at produktet ikke selges i noen av de opplistede landene. Macure svarte «[j]a» på sikkerhetslager, med følgende utfyllende besvarelse: «Macure Pharma har konsekvent minimum 6 måneders forventet salg tilgængeligt af lægemidlet på eget lager. Macure Pharma tilser at have produktet tilgængeligt på lager minimum 2 måneder før aftalestart for at tilsikre at produktet er tilgængeligt og kan distribueres rettidigt».
(18) For delleveranse av kanrenoat (ATC-kode C03DA02) mottok innklagede to tilbud, fra klager og Nordic.
(19) Om kravspesifikasjonen punkt 5.4, hadde klager besvart at kravet oppfylles.
(20) Leverandørene ble 21. oktober 2020 orientert om at rammeavtale for levering av tiamin (ATC-kode A11D01) og kanrenoat (ATC-kode C03DA02) ble tildelt henholdsvis Macure og Nordic. For tiamin, hvor klager ble rangert som nummer tre, var det gitt følgende begrunnelse: «Pris: Nordic scorer best på pris. Macure, Unimedic, Frost og Abboxia tilbyer priser i noenlunde samme størrelsesorden. Videre rekkefølge er Life (Bevitne), Abcur og Life (Vitamin B). Disse scorer i nedre skala. Brukervennlighet, pakninger og produktspekter: Abboxia, Abcur og Life (Vitamin B1) har GTIN på ytteremballasje. Ingen har GTIN på inneremballasje. Bare Abcur har batch/holdbarhet i strekkode på inneremballasje. Abcur, Frost, Macure, Nordic, og Unimedic får full score for tydelig merking på innermeballasje. Abboxia og Life (Bevitne) får lavere score pga merking med 100mg/2ml. Life (Vitamin B1) får lavest score på grunn
av manglende merking i mg/ml. Abboxia, Abcur, Life (Bevitne) har foretrukket språk på pakning scorer høyest på dette. Frost, Macure, Nordic og Unimedic har sekundært foretrukket språk på pakningen. Life (Vitamin B1) har ikke foretrukket språk på pakningen. Abcur, Life (Vitamin B1) og Marcure har foretrukket språk i SPC og dermed høyest score. Deretter følger Frost. Nordic og Unimedic med sekundert foretrukket språk i SPC. Abcur scorer totalt høyest på brukervennlighet. Leveringssikkerhet: Abcur scorer best på antall land produktet selges i. Deretter følger Abboxia, Frost, Life (Bevitne), Nordic og Unimedic. De resterende er uten score i antall land produktet selges i. Abboxia, Life (både Bevitne og Vitamin B1), Macure og Nordic får høyeste score på sikkerhetslager. Totalt får Abboxia høyest score på leveringssikkerhet. Samlet begrunnelse: Macure scorer totalt høyest med jevnt høye score i alle kategorier.»
(21) For rammeavtale om kanrenoat ble det gitt følgende begrunnelse: «Nordic Prime ApS sitt tilbud på Aldactone fikk totalscore 9,37(rang 1 av 2). Pris rang 2 av 2. Brukervennlighet rang 1 av 2. Leveringssikkerhet rang 1 av 2. Kommentar om omregning: Ingen. Samlet begrunnelse: Pris Abboxia tilbyr lavest pris og scorer dermed høyest. Nordic prime. Scorer noe lavere. Brukervennlighet, pakninger og produktspekter: Nordic prime scorer litt høyere pga GTIN-kode på ytteremballasjen. Øvrige underkriterier har ingen relative ulikheter. Leveringssikkerhet: Leverandørene scorer likt. Samlet sett scorer Nordic Prime høyest og vinner. Abboxia scorer så vidt lavere..»
(22) Rammeavtalen om levering av tiamin (ATC-kode A11D01) ble inngått mellom Macure og Helse Nord RHF, Helse Midt RHF og Helse Vest RHF 12. november 2020. Kontrakt med Helse Sør-Øst RHF ble inngått 18. november 2020.
(23) Rammeavtalen om levering av kanrenoat (ATC-kode C03DA02) ble inngått mellom Nordic og de fire regionale helseforetakene 20. november 2020.
(24) Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 1. desember 2020.
(25) Nemndsmøte i saken ble avholdt 28. juni 2021. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført: Rammeavtale tiamin (ATC-kode A11DA01)
(26) Macures tilbud skulle vært avvist. Tilbudet oppfyller ikke skal-kravet om latinske bokstaver på emballasjen, da det var stilt krav om dokumentasjon gjennom opplasting av bilder av inner- og ytteremballasjens merking.
(27) Nordics tilbud skulle også vært avvist fra konkurransen. Tilbudet gjelder et annet bruksområde.
(28) Innklagede hadde uansett ikke tilgang til merkingen av den indre emballasjen og kunne derfor under ingen omstendigheter evaluere Macures merking til full score. Macure sitt tilbud skulle derfor fått null poeng for merking av indre emballasje, om ikke tilbudet skulle vært avvist.
(29) Verken Macure eller Nordic har tilgang til det tilbudte produktet direkte fra produsenten, og er derfor tvunget til å kjøpe gjennom en eller flere grossister. Tilbudene skulle derfor fått null poeng under evalueringen av sikkerhetslager. Rammeavtale kanrenoat (ATC-kode C03DA02)
(30) Det utgjør et brudd på regelverket at innklagede, basert på informasjonen i prisskjemaet, har lagt til grunn at klagers produkt ikke har en GTIN-kode på den ytre emballasjen. Informasjonen i prisskjemaet skulle ikke inngå i kvalitetsevalueringen.
(31) Det tilbudte produktet er for øvrig merket med GTIN-kode på den ytre emballasjen, og er nøyaktig det samme produktet som Nordic tilbyr. Dette bekreftes enkelt ved å sammenligne MT-nummeret, PIL, SPC og opplastede bilder på merkingen av den indre og ytre emballasjen. Begge leverandørene skulle derfor hatt lik poenguttelling på tildelingskriteriet «Brukervennlighet, pakninger og produktspekter».
(32) Det er i strid med prinsippene om likebehandling og åpenhet å evaluere tilbudene for de ulike rammeavtalene ulikt. I evalueringen av rammeavtale for tiamin legger innklagede vekt på at tre andre leverandører hadde levert tilbud på identiske produkter. Dette ble ikke gjort ved evalueringen av klagers produkt på rammeavtalen om kanrenoat.
(33) Nordic har ikke tilgang til det tilbudte produktet direkte fra produsenten og er derfor tvunget til å kjøpe gjennom en eller flere grossister. Tilbudet skulle derfor fått null poeng under evalueringen av sikkerhetslager. Innklagede har i det vesentlige anført: Rammeavtale tiamin (ATC-kode A11DA01)
(34) Macure har besvart bekreftende på at tilbudt produkt oppfyller kravet om å ha latinske bokstaver på inner- og ytteremballasje. Leverandøren har lastet opp et bilde som viser at ytteremballasjen har latinske bokstaver. At det mangler bilde av inneremballasjen er et avvik i dokumentasjon som ikke medfører plikt til å avvise tilbudet. På bakgrunn av objektive holdepunkter for oppfyllelse av kravet, i form av fagpersonenes kjennskap til produktet, var det klart at det verken var behov for å benytte avklaringsadgangen i forskriften § 23-5, som innklagede kunne benyttet, eller å avvise tilbudet.
(35) Når det gjelder klagers anførsel om at kravet til tydelig merking av emballasje ikke var oppfylt, bestrides det at oppdragsgiver ubetinget må gi null uttelling i evalueringen. I denne saken hadde fagpersonene kjennskap til det tilbudte produktet, og gjennom Macures øvrige besvarelse av kravspesifikasjonen var det også opplysninger om virkestoff, handelsnavn og MT-nummer. Samlet sett ga dette tilstrekkelige opplysninger til å kunne stadfeste at tilbudt produkt hadde tydelig merking på inneremballasjen som etterspurt i kravspesifikasjonen, noe som ble hensyntatt i evalueringen.
(36) Det bestrides at Nordics tilbud skulle vært avvist. Nordic har inntatt feil formulering av bruksområde i tilbudet. Dette var kun en formalfeil som ikke medførte et vesentlig avvik. Formalfeilen hadde ikke noen betydning i konkurransen.
(37) Vedørende evalueringskravet om sikkerhetslager, fremgår det ingen steder at det ville bli vektlagt hvor leverandøren kjøper sine produkter. Dette gjelder tilsvarende for rammeavtalen om kanrenoat. Rammeavtale kanrenoat (ATC-kode C03DA02)
(38) I tilbudet har klager oppgitt en kode som ikke er i henhold til GS-1-standard for GTIN, og som på intet vis utgjør en GTIN. Klager må selv bære risikoen for feil eller uklarheter i sitt tilbud. Det bestrides at forelå klare og objektive holdepunkter i tilbudet som tilsa at klager skulle gis uttelling i evalueringen knyttet til GTIN. Det er heller ikke riktig at tilbudte pakninger beviselig var identiske.
(39) Klagers anførsel om brudd på de anskaffelsesrettslige prinsippene i anskaffelsesloven § 4 relaterer seg til to ulike tilbud i vidt forskjellige delleveranser. I tillegg er det snakk om ulike krav og ulike besvarelser fra leverandørenes side. Disse forhold tatt i betraktning, illustrerer at det ikke kan settes likhetstegn mellom typetilfellene. Ulikhetene illustrerer snarere at det ikke foreligger slik overføringsverdi som klager anfører. Klagenemndas vurdering:
(40) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder kjøp av uregistrerte legemidler, som er en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringen estimert til ca. 70 millioner kroner per år. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Rammeavtale tiamin (ATC-kode A11DA01) Avvisning av tilbud
(41) Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise Macures tilbud, som følge av manglende oppfyllelse av krav knyttet til merking av emballasjen.
(42) Det følger av forskriften § 24-8 (1) bokstav b) at oppdragsgiver har plikt til å avvise tilbud som inneholder «vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene».
(43) Det fremgikk av kravspesifikasjonens punkt 5.3 at «[t]ilbudt produkt skal ha latinske bokstaver på inner- og ytteremballasje». Oppfyllelse skulle dokumenteres ved opplasting av bilde av inner- og ytteremballasje. Kravet var angitt som et skal-krav, noe som innebar at tilbudet ville bli avvist ved manglende oppfyllelse.
(44) Macures tilbud inneholder et avvik fra det oppstilte dokumentasjonskravet, da det kun var lastet opp bilde av ytteremballasjen. Leverandøren bekreftet imidlertid at produktet hadde latinske bokstaver også på inneremballasjen ved utfyllingen av kravspesifikasjonen. Slik klagenemnda ser det, har leverandøren ved dette forpliktet seg til å levere et produkt med latinske bokstaver på både inner- og ytteremballasjen. Innklagede la også dette til grunn, da innklagede hadde kjennskap til at produktet faktisk hadde latinske bokstaver på inneremballasjen.
(45) Klagenemnda bemerker at det er selve kravet som er stilt som skal oppfylles, og at avvik i den foreskrevne måten å dokumentere oppfyllelse av kravet på, ikke uten videre kan
anses som et avvik i tilbudet. Dette beror på en konkret vurdering av om dokumentasjonen gir et eget innhold til forståelsen av kravet.
(46) Klagenemnda kan ikke se at dokumentasjonskravet, her opplasting av bilde av emballasjen, gav anvisning på at kravet kun kunne oppfylles på denne måten. Kravet var utelukkende at produktet må ha latinske bokstaver på emballasjen, og det tilhørende dokumentasjonskravet om opplasting av bilde gir ikke et eget innhold til forståelsen av dette kravet.
(47) Klagenemnda har ikke holdepunkter for at Macures tilbudte produkt inneholdt et avvik fra kravet som var stilt til merking av emballasje. Macures avkrysning av at kravet var oppfylt, underbygger det faktum at det tilbudte produktet rent faktisk oppfyller kravet. Det bemerkes for øvrig at klager ikke har vedlagt dokumentasjon som gir grunn for å betvile innklagedes vurdering av de faktiske forhold.
(48) Klagers anførsel om at Macures tilbud skulle ha vært avvist, har ikke ført frem. Tildelingsevaluering
(49) Klagenemnda tar videre stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene knyttet til kravet om tydelig merking på ytter- og inneremballasjen (kravspesifikasjonens punkt 5.7).
(50) Kravet skulle evalueres på grunnlag av bilder leverandørene la ved av produktets emballasje.
(51) Macure besvarte «[n]ei» på om dette bør-kravet var oppfylt. Leverandøren opplyste forøvrig at «[f]remskaffelse af billeder af inneremballasje er igangværende og kan eftersendes hvis ønsket».
(52) Klager fremholder at Macure som følge av dette skulle fått null poeng ved evalueringen av merking av inneremballasjen. Macure fikk full score (ti poeng) på dette kravet.
(53) Innklagede har forklart at evalueringen av Macures tilbud var mulig å foreta på grunnlag av innklagedes kjennskap til det tilbudte produktet og gjennom leverandørens øvrige besvarelse av kravspesifikasjonen. Samlet sett hadde innklagede derfor tilstrekkelige opplysninger til å kunne evaluere i hvilken grad produktet oppfylte kravene som var stilt til tydelig merking på inneremballasjen.
(54) Slik saken er opplyst for klagenemnda er det ikke bestridt at produktene som ble tilbudt fra Macure hadde merking på inneremballasjen. Kravspesifikasjonen la opp til en vurdering av produktenes iboende kvaliteter. Informasjonen som innklagede bygget på forelå på tidspunktet for tilbudsinnlevering, og bekreftet det faktiske. Klagenemnda har ingen rettslige innvendinger mot at denne informasjonen, som til dels stammet fra andre kilder enn selve tilbudet, ble vektlagt.
(55) Klagenemnda kan ikke se at klagers anførsler gir grunnlag for å konstatere at innklagede har gått utenfor rammene for det innkjøpsfaglige skjønnet ved å gi Macure 10 poeng ved denne evalueringen.
(56) Klagenemnda tar til slutt stilling til om Macures tilbud skulle fått null poeng for sikkerhetslager, som følge av at produktet må kjøpes gjennom grossist.
(57) Leveringssikkerhet skulle evalueres på tildelingskriteriet «Leveringssikkerhet: Lager (LP2)». Det fremgikk av kravet at leverandøren burde ha inntil 6 måneder sikkerhetslager i EU/EØS beregnet på det norske markedet av tilbudte produkter. Det var videre opplyst at kravet ville vurderes ut fra opplysning om eventuelt sikkerhetslager, herunder varigheten eller størrelsen av slikt lager.
(58) Macure har i sitt tilbud bekreftet at kravet var oppfylt, og opplyst om sikkerhetslager på minimum 6 måneders forventet salg.
(59) Kravspesifikasjonen legger ikke opp til en evaluering av hvor leverandøren kjøper produktet, men hvor stort lager leverandøren hadde av produktet. Heller ikke konkurransegrunnlaget for øvrig gir anvisning på at man skal forstå dette evalueringskravet på den måten som klager anfører.
(60) Klagers anførsler gir ikke grunnlag for å konstatere at innklagede, ved å gi Macure full uttelling under evalueringen av sikkerhetslager, har gått utenfor de rettslige rammene for skjønnsutøvelsen.
(61) Basert på dette resultatet har ikke klager saklig interesse i å få avgjort sin øvrige anførsler, om at Nordics tilbud, som ble rangert som nummer to, skulle ha vært avvist eller gitt lavere uttelling i evalueringen av tilbudene jf. klagenemndsforskriften § 6 andre ledd første setning. Rammeavtale kanrenoat (ATC-kode C03DA02)
(62) Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av kravet om merking i henhold til GTIN-standard.
(63) Det fremgikk av kravspesifikasjon at det aktuelle kravet skulle besvares med utfyllelse av GTIN-koden for det aktuelle produktet i prisskjemaet.
(64) Klagenemnda bemerker at klagers innvending om at konkurransegrunnlaget ikke la opp til at prisskjema skulle evalueres, klart ikke kan føre frem. GTIN-koden til produktet, som skulle fylles inn i prisskjemaet, dannet nettopp grunnlaget for denne evalueringen.
(65) Klager besvarte bekreftende på at kravet var oppfylt i kravspesifikasjonen. Slik klagenemnda forstår saken har klager i prisskjemaet fylt inn en tallkombinasjon som kun er en del av GTIN-koden til produktet.
(66) Klager har gjort gjeldende at deres tilbudte produkt er nøyaktig det samme produktet som Nordic tilbyr, og at dette enkelt kunne bekreftes ved å sammenligne informasjonen i tilbudet og opplastede bilder på merkingen av inner- og ytteremballasjen. Hensett til dette, anfører klager at tilbudene skulle fått lik poengsum i denne evalueringen.
(67) Klager og Nordics tilbud fikk henholdsvis 0 og 10 poeng i evalueringen av dette kriteriet.
(68) Innklagede har forklart at klager har oppgitt en kode som ikke er i henhold til GS1standard for GTIN. Som følge av dette forelå det, ifølge innklagede, ingen klare holdepunkter i tilbudet som tilsa at oppdragsgiver likevel kunne gi klager uttelling for oppfyllelse av dette evalueringskravet.
(69) Selv om en oppdragsgiver etter omstendighetene kan ha en rett til å hensynta informasjon fra andre deler av tilbudet i evalueringen, kan innklagede uansett ikke være forpliktet til å søke etter oppklarende informasjon eller legge vekt på opplysninger klager har inntatt i andre deler av tilbudet. Se i dette henseende klagenemndas avgjørelse i sak 2019/147, avsnitt 36, hvor klagenemnda påpekte at klager ikke kunne forvente at relevante opplysninger i tilknytning til evalueringen av et tildelingskriterium, og som var oppgitt på et helt annet sted i tilbudet, ville bli hensyntatt ved evalueringen. Slike uklarheter må leverandøren selv bære risikoen for ved utformingen av tilbudet sitt, se til sammenligning forskriften § 23-3 (2).
(70) Klagenemnda kan heller ikke se at innklagedes evaluering av tilbudene er i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4. Det er snakk om to forskjellige konkurranser for ulike rammeavtaler, og de omtvistede kravene er ulike og skulle oppfylles på forskjellig måte. En vesentlig forskjell er at innklagede ikke hadde forkunnskap om klagers produkt, og derfor måtte ha foretatt ytterligere undersøkelser for å avklare hvorvidt klager oppfylte kravet. Klagers anførsler gir etter dette ikke grunnlag for å konstatere at innklagede har gått utenfor de rettslige rammene for skjønnsutøvelsen.
(71) Klagers anførsel fører etter dette ikke frem.
(72) Klager har også for denne rammeavtalen vist til at leverandøren ikke har tilgang til produktet direkte fra produsenten og derfor skulle hatt null poeng for sikkerhetslager. Klagenemnda bemerker at det heller ikke her var lagt opp til å evaluere hvor leverandørene kjøper produktet. Nemnda viser ellers til drøftelsen av problemstillingen ovenfor.
(73) Klagers anførsel fører ikke frem. Konklusjon: Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Bjørn Berg
────────────────────────────────────────────────────────────
Refererte rettskilder
- FOA 2017 § 24-8 — Avvisningsplikt ved vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene
- FOA 2017 § 23-5 — Oppdragsgivers adgang til avklaring av tilbud
- FOA 2017 § 23-3 — Leverandørens risiko for uklarheter og feil i tilbudet
- FOA 2017 § 5-1 — Anvendelsesområde – del I
- FOA 2017 § 5-3 — Anvendelsesområde – del III
- LOA 2017 § 4 — Grunnleggende prinsipper om likebehandling og åpenhet
- FOR-2019-10-11-1372 § 6 — Saklig klageinteresse – klagenemndsforskriften
- KOFA 2019/147 — Leverandøren kan ikke forvente at oppdragsgiver henter inn evalueringsrelevante opplysninger fra andre deler av tilbudet enn det tildelingskriteriet angir