foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2021/1130

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2021/1130: Avvisning ved manglende aksept av absolutte krav

Saksnummer
2021/1130
Avgjort
2021-09-07
Kunngjort
2021-02-19
Innklaget
Utenriksdepartementet
Klager
RestaurantAssistanse AS
Regelverk
FOA 2017
Sakstype
Klage på avvisning og omgjøring av tildelingsbeslutning
Anskaffelsens verdi
5 millioner kroner over fire år
Art
Tjeneste
Prosedyre
Åpen anbudskonkurranse
Terskelverdi
Over EØS-terskel
KOFA fant at Utenriksdepartementet hadde rett til å avvise RestaurantAssistanse AS sitt tilbud om innleie av serveringspersonell. Tilbudet manglet tilstrekkelige holdepunkter for aksept av tre absolutte krav i kravspesifikasjonen, og oppdragsgiver hadde verken plikt til å avklare forholdet eller anvende presumsjonsprinsippet til klagers fordel.
Hovedspørsmål
Hadde Utenriksdepartementet plikt til å avklare om absolutte krav var akseptert før tilbudet ble avvist som vesentlig avvikende? Kunne presumsjonsprinsippet føre til at tilbudet måtte tolkes som samsvarende med kravspesifikasjonen?

Faktum

Utenriksdepartementet kunngjorde 19. februar 2021 en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for innleie av serveringspersonell til Regjeringens representasjonsanlegg, med estimert verdi 5 millioner kroner over fire år. Kravspesifikasjonen (Bilag 1) inneholdt absolutte krav (A-krav) som leverandørene eksplisitt måtte akseptere, blant annet minstealder på 20 år (krav 2.2.1), krav til presisjonsnivå og personlig egnethet (krav 2.2.3) og krav til skandinavisk eller engelsk språkbeherskelse (krav 2.2.4). Leverandørene skulle besvare hvert krav med «Ja/Nei» i Bilag 1. RestaurantAssistanse AS leverte tilbud uten å fylle ut og vedlegge Bilag 1. Klager ble opprinnelig tildelt kontrakten, men etter en fornyet vurdering omgjorde Utenriksdepartementet tildelingsbeslutningen og avviste klagers tilbud, med den begrunnelse at det ikke forelå tilstrekkelige holdepunkter for aksept av krav 2.2.1, 2.2.3 og 2.2.4. Klager anførte at tilbudet måtte tolkes som aksept av alle absolutte krav, og at oppdragsgiver hadde plikt til å avklare forholdet.

KOFAs vurdering

1. Adgangen til omgjøring av tildelingsbeslutning. Rettsregelen følger av FOA 2017 § 25-1 fjerde ledd: en tildelingsbeslutning kan omgjøres dersom den er «i strid med forskriften». KOFA tolket bestemmelsen slik at spørsmålet var om den opprinnelige tildelingsbeslutningen til fordel for klager var lovlig, ikke om den etterfølgende avvisningen var det. Avgjørende faktum var at klagers tilbud manglet eksplisitt aksept av de absolutte kravene. Delkonklusjon: omgjøring var berettiget dersom tilbudet inneholdt vesentlige avvik.

2. Vesentlig avvik fra absolutte krav – FOA 2017 § 24-8 første ledd bokstav b). Rettsregelen er at oppdragsgiver «skal» avvise et tilbud som inneholder «vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene». KOFA bekreftet, med henvisning til LE-2014-96767 og KOFA-sak 2019/567, at avvik fra absolutte krav «normalt automatisk» leder til avvisning uten noen nærmere vurdering av avvikets størrelse og betydning. Klager anførte at tilbudet måtte tolkes i samsvar med konkurransegrunnlaget etter presumsjonsprinsippet, og viste til at krav til arbeidserfaring og vurdering av modenhet indirekte bekreftet aksept av alderskravet. KOFA avviste dette: arbeidserfaring som servitør kan oppnås før fylte 18 år, og alkohollovgivningens aldersgrense medfører ikke automatisk aksept. Etter FOA 2017 § 23-3 annet ledd bærer leverandøren risikoen for uklarheter i eget tilbud. Presumsjonsprinsippet har et snevert anvendelsesområde, jf. LB-2014-156469 og NOU 2014:4 s. 202–203, og får ikke anvendelse der det reelt sett er uklart om leverandøren har forpliktet seg. Avgjørende faktum var at klager enkelt kunne ha unngått uklarheten «ved å krysse av 'Ja' på alle kravene i Bilag 1». Delkonklusjon: klagers tilbud inneholdt vesentlige avvik, og avvisningsplikten var utløst.

3. Avklaringsplikt – FOA 2017 § 23-5 og LOA 2017 § 4. Rettsregelen er at oppdragsgiver «kan» be om avklaring dersom opplysninger synes å inneholde feil eller uklarheter, uten at tilbudet forbedres. KOFA presiserte, med støtte i LB-2018-147988, at en avklaringsplikt unntaksvis kan foreligge dersom det «i lys av de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene kan fremstå som urimelig, uforholdsmessig eller i strid med likebehandlingsprinsippet». En slik plikt er særlig aktuell der uklarheten skyldes uklarheter i selve konkurransegrunnlaget. KOFA fant at konkurransegrunnlaget var klart: Bilag 1 måtte utfylles og leveres, eller aksept måtte fremgå av tilbudet på annen måte. Den mangelfulle besvarelsen skyldtes ikke uklarhet i konkurransegrunnlaget. Delkonklusjon: det forelå ingen avklaringsplikt, og anførselen om brudd på likebehandlingsprinsippet i LOA 2017 § 4 førte ikke frem.

Konklusjon

KOFA gav ikke klager medhold. Utenriksdepartementet hadde ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Den opprinnelige tildelingsbeslutningen var i strid med FOA 2017 § 24-8 første ledd bokstav b), og omgjøringen til fordel for Personalhuset Staffing Group AS var derfor rettmessig. Oppdragsgiver hadde verken rett eller plikt til å avklare om de absolutte kravene var akseptert.

Praktisk betydning

Avgjørelsen illustrerer at absolutte krav i kravspesifikasjoner behandles kategorisk: manglende eksplisitt aksept utløser avvisningsplikt uten forholdsmessighetsvurdering. Presumsjonsprinsippet kan ikke bøte på leverandørens unnlatelse av å besvare kravene, særlig der konkurransegrunnlaget er entydig. Det er leverandørens risiko dersom tilbudet er uklart på punkter oppdragsgiver uttrykkelig har bedt om bekreftelse på. Avgjørelsen bekrefter også at avklaringsadgangen etter FOA 2017 § 23-5 ikke strekker seg til tilfeller der uklarheten skyldes leverandørens egne forsømmelser, og at oppdragsgivers opprinnelige feilaktige tildeling ikke skaper noen rettighet for den feilaktig begunstigede leverandøren.

Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)

Saken gjelder:

Avvisning av tilbud. Absolutte krav. Avklaringsplikt.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurransen for inngåelse av rammeavtale om innleie av personell til Regjeringens representasjonsanlegg. Klager anførte at innklagede hadde brutt anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b) ved å avvise klagers tilbud som følge av at det inneholdt vesentlige avvik. Klager anførte også at innklagede hadde brutt anskaffelsesloven § 4 ved ikke å avklare med klager om alle de absolutte kravene var akseptert. Klagers anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 7. september 2021 i sak 2021/1130 Klager:

RestaurantAssistanse AS

Innklaget:

Utenriksdepartementet

Klagenemndas medlemmer:

Kjersti Holum Karlstrøm, Arnt Skjefstad og Elisabeth Wiik

Bakgrunn:

Utenriksdepartementet (heretter innklagede) kunngjorde 19. februar 2021 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om innleie av personell til Regjeringens representasjonsanlegg. Anskaffelsens verdi ble estimert til 5 millioner kroner over fire år. Tilbudsfrist ble satt til 25. mars 2021.

Anskaffelsen gjaldt innleie av personell i forbindelse med arrangementer som avholdes i regi av Regjeringens representasjonsanlegg. Oppgavene personellet skulle utføre var blant annet oppdekning, servering, forberedelser til arrangement, rydding underveis og i etterkant, oppvask, stenging av lokalet og bistand til forefallende arbeid. Gjester kunne være embetsverket fra de ulike departementene, politisk ledelse, kongelige, statsoverhoder og viktige politiske aktører fra inn- og utland.

Kontrakt skulle tildeles på bakgrunn av tildelingskriteriene «Pris», som talte 30 prosent, og «Kvalitet», som talte 70 prosent. Kvalitetskriteriet var inndelt i underkriteriene «Oppdragsforståelse» og «Kompetanse og erfaring hos personell som forestår rekruttering og oppdragshåndtering».

Bilag 1 til konkurransegrunnlaget var «Oppdragsgivers kravspesifikasjon». I kravspesifikasjonen punkt 1 («Innledning») var følgende opplyst: «I dette vedlegget beskrives alle Oppdragsgivers krav til servitørene. Kravene gjøres gjeldende for alle avrop under avtalen. Alle kravene anses er å anse som et absolutt krav (A-krav) som ikke er gjenstand for relativ vurdering. Det vil si at kravene må tilfredsstilles og aksepteres av leverandøren.»

www.klagenemndssekretariatet.no

I punkt 2 var det inntatt tabeller med krav til tjenesten, som delvis så slik ut: 2.1 Overordnede krav

Oppdragsgivers krav Nr.

Beskrivelse

2.1.1 Leverandøren skal ha faste medarbeidere som er oppdragsgivers kontaktpersoner ved bestilling av vikartjenester. Det skal tilbys èn hovedkontaktperson og èn reserve.

Type dokumentasjon Bekreft at kravet aksepteres.

Leverandørens besvarelse Type Tilbys Ytterligere krav (Ja/Nei) dokumentasjon A

Navn på èn hovedkontaktperson og èn reserve skal angis under «ytterligere dokumentasjon».

2.2 Krav til personell Oppdragsgivers krav Nr. Beskrivelse 2.2.1 Minimum 20 år.

Type dokumentasjon Bekreft at kravet aksepteres.

Type krav A

Bekreft at kravet aksepteres.

Bekreft at kravet aksepteres

Leverandørens besvarelse Tilbys Ytterligere (Ja/Nei) dokumentasjon

[…] 2.2.3 Personellet må inneha et høyt presisjonsnivå og være profesjonell og tillitsvekkende. I tillegg er diskresjon og personlig egnethet viktig. 2.2.4 Personellet må muntlig og skriftlig beherske skandinavisk eller engelsk. […]

I konkurransegrunnlaget punkt 6.1 («Tilbudsstruktur») var det opplyst at «Tilbudet skal inneholde følgende dokumenter i tillegg til at leverandørene skal fylle ut ESPD-skjemaet i EU-supply»:

Dokument Eventuell forpliktelseserklæring dersom leverandør støtter seg på andre foretak for å oppfylle kvalifikasjonskrav til økonomisk og finansiell kapasitet og/eller tekniske og faglige kvalifikasjoner. Dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav Dokumentasjon som etterspurt under tildelingskriteriet kvalitet

Vedlegg Vedlegg 1

Se punkt 4.3 Se punkt 5.1

Innen utløpet av tilbudsfristen mottok innklagede tilbud fra fire leverandører, herunder fra Personalhuset Staffing Group AS og RestaurantAssistanse AS (heretter klager).

Klager hadde ikke fylt ut og levert inn kravspesifikasjonen (Bilag 1) sammen med tilbudet.

I tildelingsbrev datert 7. mai 2021 fremgikk det at rammeavtalen ble tildelt klager.

(10) I innklagedes brev 31. mai 2021 ble tildelingsbeslutningen omgjort, og rammeavtalen ble i stedet tildelt Personalhuset Staffing Group AS (heretter valgte leverandør). Det ble opplyst at klagers tilbud skulle vært avvist som følge av manglende oppfyllelse av minstekravene i konkurransen.

(11) I brev samme dag ble klagers tilbud avvist fra konkurransen som følge av at det etter en fornyet vurdering av tilbudene, ble avdekket vesentlige avvik i klagers tilbud.

(12) Klager fikk en nærmere begrunnelse for avvisningen 4. juni 2021, der det blant annet fremgikk at innklagede i denne anskaffelsen, hadde uttrykkelig stilt krav om at visse absolutte krav til tjenesten måtte aksepteres. Innklagede hadde etter en grundig gjennomgang av klagers tilbud kommet til at det var holdepunkter for at enkelte av de absolutte kravene i kravspesifikasjonen var akseptert, men at det ikke var holdepunkter for aksept av krav nr. 2.2.1 (minstekrav til alder), krav nr. 2.2.3 (presisjonsnivå, profesjonell og tillitsvekkende opptreden, diskresjon og personlig egnethet) og nr. 2.2.4 (skriftlige og muntlige språkferdigheter).

(13) Klager påklaget avvisningen 14. juni 2021. avvisningsbeslutningen i brev datert 21. juni 2021.

Innklagede

opprettholdt

(14) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 24. juni 2021.

(15) Innklagede har bekreftet at kontraktsinngåelse utsettes til klagenemnda har behandlet saken. Saken prioriteres derfor av nemnda.

(16) Nemndsmøte i saken ble avholdt 6. september 2021.

Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(17) Innklagede har brutt anskaffelsesforskriften § 24-8 første ledd bokstav b) ved å avvise klagers tilbud. Tilbudet inneholder ikke vesentlige avvik. All den tid konkurransegrunnlaget ikke oppstilte krav om at Bilag 1 skulle vedlegges tilbudet, og kravene fremstod som åpenbare for en profesjonell aktør i serveringsbransjen, antok klager at inngivelse av tilbud var ensbetydende med aksept av kravene. Klagers tilbud inneholder en rekke uttalelser som viser at alle kravene i Bilag 1, inkludert de kravene avvisningen gjelder, var akseptert. Det var også slik innklagede opprinnelig forstod tilbudet, gitt at klager først ble tildelt kontrakten.

(18) Klager har ikke ment å fravike konkurransegrunnlagets krav og presumsjonsprinsippet må anvendes til å støtte den mest nærliggende tolkningen av tilbudet, som er at klagers tilbud samsvarer med konkurransegrunnlaget.

(19) Innklagede har brutt prinsippet om likebehandling i loven § 4 ved ikke å avklare om klager hadde akseptert de absolutte kravene i Bilag 1. Konkurransegrunnlaget var uklart med hensyn til hvordan leverandørene skulle behandle kravene i Bilag 1. Det var urimelig og uforholdsmessig at innklagede avviste tilbudet, i stedet for å foreta en nærmere avklaring. Manglende eksplisitt bekreftelse av de omtalte kravene skaper i høyden en uklarhet som oppdragsgiver både har rett, og plikt, til å avklare i medhold av forskriften § 23-5. En avklaring ville ikke ha forbedret tilbudet, men fungert som en ren bekreftelse på at klager aksepterte de omtvistede krav.

(20) Tildelingsbeslutningen må omgjøres og kontrakten må tildeles klager. Innklagede har i det vesentlige anført:

(21) Det bestrides at innklagede har brutt regelverket ved å avvise klagers tilbud fra konkurransen som følge av at tilbudet inneholdt vesentlige avvik. Klager har unnlatt å besvare punkter som innklagede eksplisitt ba leverandørene akseptere. Det er ikke holdepunkter i klagers tilbud for at krav nr. 2.2.1 (minstekrav til alder), krav nr. 2.2.3 (presisjonsnivå, profesjonell og tillitsvekkende opptreden, diskresjon og personlig egnethet) og krav nr. 2.2.4 (skriftlige og muntlige språkferdigheter) er akseptert. Kravene er absolutte og konkurransegrunnlaget åpner ikke for en vurdering av hvorvidt avviket er vesentlig eller ikke. Grunnlaget for avvisningen er ikke manglende utfylling av kravspesifikasjonen, men manglende aksept av de absolutte kravene.

(22) Bruk av presumsjonsprinsippet på en slik måte som klager synes å legge til grunn vil innebære at risikoen for slike uklarheter som foreligger i denne saken forskyves, og at uklarhetsregelen langt på vei tolkes bort. Et for vidt anvendelsesområde vil dessuten stride mot likebehandlingsprinsippet i anskaffelsesloven § 4.

(23) Innklagede hadde ikke plikt til å avklare med klager hvorvidt de absolutte kravene var akseptert, jf. anskaffelsesforskriften § 23-5. Det var ikke uklart at de absolutte kravene i kravspesifikasjonen skulle aksepteres i tilbudet. Det var ikke tilstrekkelige holdepunkter for at klagers tilbud oppfylte de absolutte kravene, eller at klager hadde ment å akseptere disse. En avklaring ville derfor ikke svare til det øvrige innholdet i tilbudet, men innebære et nytt tilbud. Unnlatelse av å avklare med klager innebærer ikke et brudd på likebehandlingsprinsippet i loven § 4. Når det er uklart om leverandøren har forpliktet

seg til å oppfylle de absolutte kravene er det en uklarhet leverandøren selv må bære risikoen for, jf. anskaffelsesforskriften § 23-3 annet ledd. Klagenemndas vurdering:

(24) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder innleie av personell til arrangementer som avholdes i regi av Regjeringens representasjonsanlegg, som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 5 millioner kroner over fire år. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og del III jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(25) Det følger av forskriften § 25-1 fjerde ledd at dersom oppdragsgiveren finner at beslutningen om valg av leverandør er «i strid med forskriften», kan beslutningen omgjøres frem til kontrakten er inngått.

(26) Spørsmålet er dermed om den opprinnelige beslutningen om å tildele rammeavtalen til klager, var i strid med forskriften.

(27) Etter forskriften § 24-8 første ledd bokstav b) «skal» oppdragsgiveren avvise et tilbud som inneholder «vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene».

(28) I kravspesifikasjonen (Bilag 1) var det blant annet stilt krav om at servitørene måtte være minimum 20 år (nr. 2.2.1), inneha et høyt presisjonsnivå og være profesjonell og tillitsvekkende (nr. 2.2.3) og beherske skandinavisk eller engelsk muntlig og skriftlig (nr. 2.2.4).

(29) Kravene var angitt som absolutte krav («A-krav»). Kravene var ikke gjenstand for relativ vurdering og måtte tilfredsstilles og aksepteres av leverandøren. Kolonnen ved siden beskrivelsen av kravet hadde overskriften «Leverandørens besvarelse», med åpne felt under «Tilbys (Ja/Nei)», og «Ytterligere dokumentasjon».

(30) Konkurransegrunnlaget ga klart uttrykk for at alle kravene i Bilag 1 måtte tilfredsstilles og aksepteres. Dersom dette ikke ble gjort ved utfylling og levering av Bilag 1, måtte derfor aksept og oppfyllelse av kravene fremgå av tilbudet på andre måter.

(31) Nemnda finner ikke holdepunkter for at konkurransegrunnlaget var uklart med hensyn til hvordan leverandørene skulle forholde seg til kravene i Bilag 1. Klagers anførsel på dette punktet fører derfor ikke frem.

(32) Det er ikke omtvistet at kravene i kravspesifikasjonen var absolutte krav. Avvik fra disse vil normalt automatisk lede til avvisning av tilbudet uten noen nærmere vurdering av avvikets størrelse og betydning, jf. LE 2014-96767 og KOFA sak 2019/567.

(33) Klager er uenig i at tilbudet inneholder avvik fra krav nr. 2.2.1 (minstekrav til alder), nr. 2.2.3 (presisjonsnivå mv.) og nr. 2.2.4 (skriftlige og muntlige språkferdigheter), og viser til at tilbudet måtte tolkes slik at disse var tilfredsstilt og akseptert.

(34) Når det gjelder alderskravet har klager vist til at det stod i tilbudet at alle kandidatene måtte ha minst to års tilsvarende arbeidserfaring, og at klager vurderer personlig

modenhet, evne til å jobbe på en strukturert og ansvarlig måte, evne til å samarbeide, kommunisere (herunder språk), service og fleksibilitet.

(35) Beskrivelsene i klagers tilbud er etter nemndas syn ikke ensbetydende med at klagers personell vil være minimum 20 år. Som også innklagede har vist til, kan arbeidserfaring som servitør oppnås før fylte 18 år. Nemnda er heller ikke enig med klager i at alkohollovgivningens krav om at skjenking av visse alkoholholdige drikker krever 20 års grense, automatisk tilsier at alderskravet var oppfylt.

(36) Klager mener at presumsjonsprinsippet i denne saken leder til at klagers tilbud må anses å oppfylle de absolutte kravene.

(37) Det følger av LB-2014-156469 at presumsjonsprinsippet har et snevert anvendelsesområde, jfr også forenklingsutvalgets uttalelse i NOU 2014:4, s. 202-203.

(38) Forskriften § 23-3 annet ledd slår fast at leverandøren har risikoen for uklarheter i tilbudet. Når det er uklart om klagers tilbud tilfredsstilte og aksepterte alle de absolutte kravene i Bilag 1, kan ikke nemnda se at presumsjonsprinsippet i denne saken skal lede til at tilbudet må antas å være i samsvar med konkurransegrunnlaget. Klager kunne enkelt ha unngått uklarheten ved å krysse av «Ja» på alle kravene i Bilag 1, eller å skrive i tilbudet at alle kravene var akseptert/oppfylt.

(39) Klagers tilbud inneholder etter dette «vesentlige avvik» fra anskaffelsesdokumentene, jf. forskriften § 24-8 (1) bokstav b). Nemnda tar derfor ikke stilling til klagers øvrige anførsler knyttet til avvik fra krav nr. 2.2.3 (presisjonsnivå mv.) og 2.2.4 (skriftlige og muntlige språkferdigheter).

(40) Klager har videre anført at innklagede har brutt prinsippet om likebehandling i loven § 4 ved ikke å avklare med klager om de absolutte kravene var akseptert.

(41) Det følger av forskriften § 23-5 første ledd at en oppdragsgiver «kan» be leverandørene avklare mottatte opplysninger og dokumentasjon dersom opplysningene synes å inneholde feil eller uklarheter, så lenge det ikke medfører at tilbudet forbedres.

(42) I spesielle tilfeller kan oppdragsgiver ha en avklaringsplikt, jf. eksempelvis lagmannsrettens dom i LB-2018-147988. Det fremgår av dommen at en avklaringsplikt kan foreligge dersom «[…] det i lys av de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene kan fremstå som urimelig, uforholdsmessig eller i strid med likebehandlingsprinsippet at ikke oppdragsgiver foretar avklaring. Dette kan for eksempel gjelde der uklarhet i tilbudet skyldes uklarhet i konkurransegrunnlaget.»

(43) Som klagenemnda har kommet til ovenfor var det ikke uklart at de absolutte kravene måtte tilfredsstilles og aksepteres av leverandørene, og at dette måtte gjøres enten ved utfylling og levering av Bilag 1 eller gjennom beskrivelser i tilbudet. Den mangelfulle besvarelsen i klagers tilbud, er dermed ikke et resultat av at konkurransegrunnlaget var uklart.

(44) Klagers anførsel kan derfor ikke føre frem.

(45) Den opprinnelige beslutningen om å tildele rammeavtalen til klager, var etter dette «i strid med forskriften», jf. § 25-1 fjerde ledd, og innklagede har ikke brutt regelverket ved å avvise klagers tilbud.

Konklusjon: Utenriksdepartementet har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Elisabeth Wiik

────────────────────────────────────────────────────────────

Refererte rettskilder

  • FOA 2017 § 24-8 — Avvisningsplikt ved vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene – hjemmel for avvisning av klagers tilbud
  • FOA 2017 § 23-5 — Oppdragsgivers adgang (og eventuell plikt) til å avklare uklarheter i mottatte tilbud
  • FOA 2017 § 23-3 — Leverandørens risiko for uklarheter i eget tilbud – annet ledd
  • FOA 2017 § 25-1 — Oppdragsgivers adgang til omgjøring av tildelingsbeslutning som er i strid med forskriften – fjerde ledd
  • FOA 2017 § 5-1 — Terskelverdi og anvendelsesområde del I
  • FOA 2017 § 5-3 — Terskelverdi og anvendelsesområde del III
  • LOA 2017 § 4 — Grunnleggende prinsipper, herunder likebehandling – anførsel om brudd ved manglende avklaring
  • KOFA 2019/567 — KOFA-avgjørelse om automatisk avvisning ved avvik fra absolutte krav
  • NOU 2014:4 s. 202-203 — Forenklingsutvalgets uttalelse om presumsjonsprinsippets snevre anvendelsesområde

Lignende saker

KOFA 2011/306
KOFA 2011/306: Avvisning – feil produktpost og retteplikt
KOFA fant at NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke brøt regelverket da Bardum AS sitt tilbud på statiske gåstoler for barn ble avvist....
KOFA 2017/129
KOFA 2017/129: Avvik fra kravspesifikasjon – avvisning
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) fant i sak 2017/129 at Glitrevannverket IKS ikke hadde brutt regelverket da selskapet lot...
KOFA 2017/124
KOFA 2017/124: Avvisning – espressobønner som minimumskrav
Klagenemnda fant at Oslo kommune brøt regelverket da kommunen unnlot å avvise valgte leverandørs tilbud. Valgte leverandør hadde tilbudt...
KOFA 2007/91
KOFA 2007/91: Avklaringsplikt før avvisning av tilbud
KOFA fant at NAV Drift og Utvikling brøt kravene til god forretningsskikk og likebehandling da klagers tilbud ble avvist uten forutgående...
KOFA 2023/0464
KOFA 2023/0464: Avvisning og relativ bedømmelsestvil
Kinn kommune kunngjorde totalentreprisekonkurranse for ny brannstasjon i Florø. Klager ble først tildelt kontrakten, men tilbudet ble...
KOFA 2023/228
KOFA 2023/228: Avvisning – absolutte krav i FOA del I
Klagenemnda kom til at Kvam herad ikke brøt anskaffelsesregelverket da kommunen avviste Cubit AS sitt tilbud på et fagsystem for feie- og...
KOFA 2022/1810
KOFA 2022/1810: Uklart skjema ga avlysningsplikt
Oslo kommune kunngjorde i august 2022 en åpen anbudskonkurranse for rammeavtale for kjøp av arbeidsklær, sko og verneutstyr, estimert til...
KOFA 2023/1119
KOFA 2023/1119: Avvisning AV-utstyr – vesentlige avvik
Tromsø kommune kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for AV-utstyr og tilhørende tjenester. KOFA kom til at valgte leverandør...

Ofte stilte spørsmål

Hva skjer dersom en leverandør ikke eksplisitt bekrefter absolutte krav i kravspesifikasjonen?
Etter FOA 2017 § 24-8 første ledd bokstav b) skal oppdragsgiver avvise et tilbud som inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene. KOFA har i sak 2021/1130 slått fast at avvik fra absolutte krav normalt automatisk leder til avvisning uten noen nærmere vurdering av avvikets størrelse eller betydning. Leverandøren bærer risikoen for uklarheter i eget tilbud, jf. FOA 2017 § 23-3 annet ledd.
Kan presumsjonsprinsippet brukes til å tolke et tilbud som aksept av absolutte krav leverandøren ikke eksplisitt har bekreftet?
KOFA fastslo i sak 2021/1130 at presumsjonsprinsippet har et snevert anvendelsesområde i anskaffelsesretten, jf. LB-2014-156469 og NOU 2014:4 s. 202–203. Der konkurransegrunnlaget er klart på at absolutte krav må aksepteres, og leverandøren likevel ikke har besvart dem, kan ikke prinsippet benyttes til å anse tilbudet som samsvarende. Det er leverandørens ansvar å sikre at aksept fremgår tydelig.
Under hvilke omstendigheter kan oppdragsgiver ha en plikt til å avklare uklarheter i et tilbud?
FOA 2017 § 23-5 gir oppdragsgiver en adgang – ikke en generell plikt – til å avklare uklarheter, så lenge det ikke innebærer en forbedring av tilbudet. KOFA bekreftet i sak 2021/1130, med støtte i LB-2018-147988, at en avklaringsplikt unntaksvis kan oppstå dersom det fremstår som urimelig, uforholdsmessig eller i strid med likebehandlingsprinsippet å unnlate avklaring. Dette vil særlig være aktuelt der uklarheten i tilbudet skyldes uklarhet i konkurransegrunnlaget selv – ikke leverandørens egne forsømmelser.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...