KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2023/546: Avvisning – kapasitetskrav filmproduksjon
Faktum
Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst kunngjorde 24. april 2023 en åpen tilbudskonkurranse om rammeavtale for filmproduksjon. Avtalen hadde en estimert verdi på 2–3 millioner kroner per år og en øvre ramme på 5 millioner kroner per år, med varighet på inntil to år (1+1). Tjenesten er klassifisert som særlig tjeneste etter FOA 2017 vedlegg 2, og konkurransen fulgte forskriftens del I og II. Totalt 34 leverandører leverte tilbud innen fristen 30. mai 2023. Warholm Film AS beskrev i sitt tilbud et to-personers team og opplyste at de ved behov ville leie inn ekstern arbeidskraft. Selskapet ble avvist 27. juni 2023 under henvisning til at kapasiteten ikke var tilstrekkelig i forhold til avtalens omfang og kompleksitet. Kontrakt ble tildelt Hacienda Film AS, som tilbød et fast team på tre personer med et supplerende tilleggsteam. Klager brakte saken inn for Klagenemnda 11. juli 2023. Kontrakt ble inngått 8. august 2023.
KOFAs vurdering
1. Regelverkets krav til avvisning og tolkning av kvalifikasjonskrav
Rettsregel: Etter FOA 2017 § 9-5 første ledd bokstav a «skal» oppdragsgiver avvise en leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene. Tolkningen av kvalifikasjonskrav tar utgangspunkt i hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør ville forstå kravet, og må ses i sammenheng med dokumentasjonskravet, konkurransegrunnlaget for øvrig og kontraktens innhold, jf. HR-2022-1964-A avsnitt 51 og KOFA 2022/909 avsnitt 34. KOFAs tolkning: Selv om det ikke ble angitt en konkret terskel i kapasitetskravet, måtte vurderingen skje innenfor kravets rammer og i samsvar med de grunnleggende prinsippene i LOA 2017 § 4, jf. HR-2022-1964-A avsnitt 54. Dokumentasjonskravet – «oversikt over de ressurser leverandøren disponerer» – pekte mot en vurdering av om leverandøren disponerte tilstrekkelig antall ressurser til å dekke samtlige av oppdragsgivers behov. CV-er var ikke tiltenkt som dokumentasjon for kvalifikasjonskravet. Avgjørende faktum: Rammeavtalen dekket et bredt spekter av produksjonstyper, og innklagede skulle benytte rammeavtaleleverandøren som «hovedleverandør». Dette forutsatte at leverandøren kunne håndtere flere parallelle produksjoner i ulike faser. Klager dokumenterte kun to disponible ressurser og hadde ikke dokumentert ytterligere innleide ressurser. Delkonklusjon: Avvisningen var rettmessig; innklagede hadde følgelig ikke plikt til å vurdere tilbudet videre.
2. Skillet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
Rettsregel: FOA 2017 § 8-11 tredje ledd åpner for at samme vurderingstema kan anvendes både som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium, forutsatt at det har tilknytning til leveransen. KOFAs tolkning: Kvalifikasjonskravet stilte et minimumskrav til kapasitet og erfaring, mens tildelingskriteriene premiering av organisering, kompetanse og oppgaveforståelse. Dette er et lovlig tosporet system. Avgjørende faktum: Det var klart definerte dokumentasjonskrav knyttet til hvert trinn. Delkonklusjon: Verken kvalifikasjonskravet, tildelingskriteriene eller skillet mellom dem var uklart utformet.
3. Dialogplikt, likebehandling og urimelig konkurransefordel
Rettsregel: FOA 2017 § 9-2 tredje ledd bestemmer at oppdragsgiver «etter tilbudsfristen» skal bestemme om det skal gjennomføres dialog. Prinsippet om likebehandling er ikke til hinder for naturlige konkurransefortrinn som en tidligere leverandør innehar, jf. KOFA 2021/367 avsnitt 64 og EU-domstolens sak C-513/99. KOFAs tolkning og avgjørende faktum: Konkurransegrunnlaget reserverte retten til å la være å gjennomføre dialog, og innklagede hadde ikke forpliktet seg. Valgte leverandørs tidligere enkeltoppdrag for innklagede utgjorde ikke en urimelig fordel som innklagede hadde plikt til å utjevne. Delkonklusjon: Ingen brudd på dialogplikt, likebehandlingsprinsippet eller begrunnelsesplikten etter FOA 2017 § 10-1.
Konklusjon
Klagenemnda konkluderte med at Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Avvisningen av Warholm Film AS var rettmessig etter FOA 2017 § 9-5 første ledd bokstav a, fordi selskapet ikke oppfylte kvalifikasjonskravet til kapasitet. Ingen av klagers øvrige anførsler – om uklarhet i krav, dialogplikt, ulovlig konkurransefordel eller begrunnelsesplikt – førte frem.
Praktisk betydning
Avgjørelsen viser at et kapasitetskrav kan være oppfylt uten å angi en eksplisitt tallmessig terskel for antall ressurser, forutsatt at vurderingen er forankret i kravets ordlyd, dokumentasjonskravet og kontraktens reelle omfang. Oppdragsgivere kan avvise et tilbud der leverandøren kun disponerer over et fåtall egne ressurser, og der innleie av ekstern arbeidskraft ikke er dokumentert. Avgjørelsen bekrefter videre at det er adgang til å benytte samme vurderingstema parallelt som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium etter FOA 2017 § 8-11 tredje ledd, og at oppdragsgiver kan forbeholde seg retten til ikke å gjennomføre dialog i konkurransegrunnlaget, i tråd med FOA 2017 § 9-2 tredje ledd.
Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)
Saken gjelder: Avvisning av leverandør. Kvalifikasjonskrav. Begrunnelse. Saklig klageinteresse. De generelle kravene i § 4. Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av en rammeavtale om filmproduksjon. Klagenemnda kom til at klager var rettmessig avvist fra konkurransen, som følge av at klager ikke oppfylte kvalifikasjonskravet til kapasitet. Ingen av klagers øvrige anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 17. november 2023 i sak 2023/0546 Klager: Warholm Film AS Innklaget: Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst Klagenemndas medlemmer: Christina Paludan Melson, Wenche Sædal og Elisabeth Wiik
Bakgrunn
(1)Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst (heretter innklagede) kunngjorde 24. april 2023 en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av en rammeavtale om filmproduksjon. Øvre Anskaffelsens verdi var estimert til 2-3 millioner årlig, med en maksimal øvre grense på 5 millioner kroner per år. Tilbudsfristen var 30. mai 2023. Rammeavtalen ville ha en varighet på inntil 2 år (1+1).
(2)I konkurransegrunnlaget var rammeavtalens estimerte omfang beskrevet slik: «Nasjonalmuseet vil ikke forplikte seg til et bestemt omfang på kjøp av tjenester, men har som intensjon å benytte rammeavtaleleverandøren som hovedleverandør. Det skal ikke utelukke at museet vil benytte andre leverandører der det er hensiktsmessig. Normalt årlig omfang for filmproduksjoner i Nasjonalmuseet vil være kr 2-3 mill pr år, men det kan være svingninger og øvre ramme for avtalen settes til kr 5 mill pr år.»
(3)Av konkurransegrunnlaget fremgikk følgende om bruk av dialog: «Nasjonalmuseet planlegger å gjennomføre dialog, og dette vil i så fall bli gjort med en eller flere av tilbyderne i denne konkurransen. Oppdragsgiver vil kunne begrense hvem det gjennomføres dialog med etter en foreløpig vurdering mot de oppgitte tildelingskriteriene. Dialogen kan etter omstendighetene enten gjelde tilbudenes innhold (forhandlinger), eller kun avklaringer og suppleringer. Det kan likevel bli besluttet ikke å gjennomføre dialog, og vi oppfordrer derfor leverandørene til å avgi sitt beste tilbud.»
(4)Videre fremgikk følgende angående kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav: Nasjonalmuseets kvalifikasjonskrav Dokumentasjon for at angjeldende krav er oppfylt Postadresse: Besøksadresse:
Det kreves at leverandøren har kapasitet Oversikt over de ressurser leverandøren og erfaring med relevante produksjoner disponerer til gjennomføring av aktuelle (se kap 4.3). produksjoner. Beskrivelse av 3 relevante produksjoner som leverandøren har gjennomført ila. de siste 5 årene.
(5)Oppdragsgivers behov var i konkurransegrunnlaget beskrevet slik: «Nasjonalmuseet har behov for produksjonsselskap som kan stå for idé/konsept, manus, produksjon og etterarbeid, alt fra enkeltproduksjoner til serier. Samt å hente inn eksterne programledere eller aktører dersom det er aktuelt for den gjeldende produksjonen. Noen ganger vil vi ha behov for en leveranse fra A til Å, mens andre ganger har vi behov for en VJ som kan jobbe selvstendig eller enkeltfunksjoner som klipp/redigering, foto som jobber tett med ansatte fra museet. Nasjonalmuseets samfunnsoppdrag innebærer et ansvar for å utvikle, forvalte, forske på, tilgjengeliggjøre og formidle Norges største samling av kunst, arkitektur og design. Video er et middel for å tilgjengeliggjøre kunst og fagkunnskap om kunst og det er derfor vesentlig at produksjonsselskapet kan vise til solid erfaring med formidling av kunnskap, gjerne om kunst spesielt. Nasjonalmuseet har behov for et produksjonsteam som kan jobbe etter journalistisk metode, selvstendig eller i tett samarbeid med fagpersoner på museet, med research, opplegg for intervjuer og utvikling av manus for faktaproduksjon. Spennet i type produksjoner er stort med hensyn til mål, målgruppe og selvfølgelig budsjett i hvert enkelt tilfelle. Produksjonene skal tilpasses de ulike kanalene museet publiserer i, både når det gjelder formgrep, tekniske og formatmessige spesifikasjoner.»
(6)Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at følgende typer videoinnhold var aktuelle under rammeavtalen: «Promo, kan gjelde utstillinger og kjernetilbud, 15 sek–1 minutt Kort, visuelt fengende video som vekker publikums interesse for en utstilling eller annet publikumstilbud. Krever et klart konsept som henger sammen med utstillingen/tilbudets innhold, målgruppe og markedsføringsplan. Kan inneholde alle utrykk og teknikker, alt fra animasjon, montasje av eksisterende film og bildemateriale, dokumentariske opptak, eller opptak av iscenesatt situasjon som krever mer av lyssetting og eventuelt grip. Produksjonsledelse, forarbeid, manus, regi, foto, redigering, teksting og versjonering til ulike plattformer som Youtube / nett, Facebook, Instagram, overlevering av filer. Kunstnerportrett i atelier eller annen location, kort: 2 minutter, lang: 6-8 minutter Intervju med kunstner og dokumentaropptak som skildrer miljø eller relevant kontekst for intervjuet. Lite produksjonsteam, evt VJ. Produksjonsledelse, forarbeid, regi, foto, redigering, teksting og versjonering til ulike plattformer, overlevering av filer. Maler for supringer og annen grafikk. Gjør det selv-video, 1-3 minutter
En formidler viser en håndverksteknikk. Formidler kan være alene eller sammen med andre som også viser teknikk eller lærer teknikken. Bilder av verk som inspirerer eller er forbilde for arbeidet kan klippes inn. Visuelt appellerende video som fungerer som god praktisk veileder for publikum. Produksjonsledelse, forarbeid, manus (bearbeiding i samarbeid med formidler), regi, foto, redigering, teksting og versjonering til ulike plattformer, overlevering av filer. Videoessay, ca 2-5 minutter. Kompilasjonsfilm, altså montasje av eksisterende film og bildemateriale. Ryggraden i filmen er fortellingen, et kort-essay om et spesifikt tema. Grafiske elementer og animasjon kan være aktuelle grep i fortellingen. Produksjonsledelse, forarbeid, manus, regi, foto, grafikk/animasjon, redigering, teksting og versjonering til ulike plattformer, overlevering av filer. Reportasje, 2-4 minutter Eksempel på mulige reportasjer: • Vi ser en arbeidsprosess ved museet, for eksempel konserveringsarbeid, montering eller lignende, fagperson fra museet viser og forteller. • Glimt fra arrangement eller utstilling på museet, intervju med besøkende eller kunstner. • Performancekunstner gjør seg klar til fremføring. Intervju og glimt fra fremføring. Produksjonsledelse, forarbeid, regi, foto, redigering, teksting og versjonering til ulike plattformer, overlevering av filer. Nasjonalmuseet stiller med maler for supringer og annen grafikk. Dokumentar/faktaserie, episoder på ca 5–8 minutter Eksempel kan være serie som forteller om kunsthistorien. Hver episode tar for seg en periode, retning eller sentralt verk i museets samling. Informativt og korrekt, samtidig underholdende, «infotainment». Visuelt appellerende, kan inkludere grafiske elementer og animasjon. Utvikling av manus i tett samarbeid med fagpersoner på museet. Produksjonsledelse, forarbeid, manus, regi, foto, redigering, teksting og versjonering til ulike plattformer, overlevering av filer. Nasjonalmuseet stiller med fagkunnskap, research og maler for supringer og annen grafikk.»
(7)Innklagede ville velge leverandør «etter en vurdering basert på følgende tildelingskriterier i prioritert rekkefølge»:
Kvalitet Dokumentasjon Organisering, kompetanse og erfaring til - CVer til ressurser som kan inngå i personell som benyttes til oppdraget. et fast team for Nasjonalmuseet for å dekke rollene som hovedkontaktperson, produsent, regissør og fotograf. Gi minimum ett eksempel (med visningsfil/ lenke til visning) pr person på en filmproduksjon som vedkommende har gjennomført og beskriv vedkommendes rolle i produksjonen. - Beskrivelse av organisering av samarbeidet med Nasjonalmuseet og tilgjengelighet på ressurser som tilbys, herunder klippere, fotografer og lydpersonell Oppgaveforståelse og prosess Gi en beskrivelse (innenfor 1 side) av tilnærming til arbeidsprosess for en episode av dokumentar/faktaserie som beskrevet i kap 4.3. Pris Dokumentasjon Pris Oppgi eksempelbudsjett for hhv. en reportasje utført av VJ og et langt kunstnerportrett som beskrevet i kap 4.3. Følgende prisenheter skal fremgå: - Foto/opptak pr time og pr dag Manus og research pr time og pr dag - Regi pr time og pr dag - Produsent pr time og pr dag - Klipper pr time og pr dag Utstyr som inngår i opptak og etterarbeid
(8)Innklagede mottok tilbud fra 34 leverandører innen tilbudsfristen.
(9)Av tilbudet fra Warholm Film AS (heretter klager) fremgikk følgende angående tilbudte ressurser: «Warholm Film består av to erfarne dokumentarprodusenter/ regissører / VJs – (…). Begge har jobbet med profesjonell film- /videoproduksjon i egne selskap, samt redaksjoner i NRK og TV2 i 20 år. Vi har de siste to årene jobbet sammen og tar på oss felles oppdrag i firmaet Warholm Film. Vi er et lite, men sterkt team som sammen og hver for oss kan løse alle arbeidsoppgaver/ funksjoner i produksjoner som nevnt i utlysningen. Ved behov leier vi inn ekstern arbeidskraft, som ekstra fotograf, animatør eller lignende
(…) Som et lite firma er vi fleksible med tanke på arbeidstid og arbeidsmengde, og har mulighet til å snu oss fort rundt dersom produksjonen krever det. Vi kan dekke alle fagfunksjoner i en filmproduksjon, både samlet og hver for oss. Vi har også et stort kontaktnett innenfor film- og TV-bransjen, og mulighet til å leie inn ekstern arbeidskraft (f.eks fotograf eller animatør) dersom produksjonene krever det.»
(10)Klager ble avvist fra konkurransen 27. juni 2023. Av innklagedes begrunnelse fremgikk det: «Vi har vurdert det slik at tilbudet fra dere dessverre ikke oppfyller kvalifikasjonskravene om kapasitet og relevante produksjoner som beskrevet i kapittel 3 i tilbudsgrunnlaget. Omfanget av ressurser vurderes som ikke tilstrekkelig for omfanget og innhold i rammeavtalen.»
(11)Klager ble gitt en utvidet begrunnelse 4. juli 2023, hvor det fremgikk: «[K]valifikasjonskravene i denne konkurransen omhandler kapasitet og relevant erfaring til å gjennomføre aktuelle produksjoner som rammeavtalen er ment å dekke. Som nevnt relateres kvalifikasjonskravene til den konkrete leveransen som i dette tilfellet er et bredt spekter med produksjoner, ref punkt 4.3, i et større omfang, ref punkt 4.5. Spekteret av produksjoner og omfanget tilsier at rammeavtaleleverandør må kunne håndtere flere parallelle produksjoner som kan befinne seg i ulike faser med behov for koordinering, manus, regi, opptak, etterarbeid mm. Vi har så basert kvalifikasjonsvurderingen på omfanget av ressurser som er beskrevet i tilbudet. I tilbudet fra Warholm Film AS beskrives to personer. Dette står ikke i forhold til rammeavtalens omfang og kompleksitet og vil ikke gi tilstrekkelig kapasitet og leveringssikkerhet til å gjennomføre leveransen.»
(12)Kontrakt ble tildelt Hacienda Film AS (heretter valgte leverandør) 26. juni 2023. Det ble gitt følgende begrunnelse for tildelingen: «Valgt leverandør, Hacienda Film, tilbyr et fast team på tre personer som til sammen dekker rollene som hovedkontaktperson, produsent, regissør og fotograf. Alle har solid og relevant kompetanse på sine felt, relevant erfaring og kan vise til relevante produksjoner av høy kvalitet. Teamet utmerker seg med solid bakgrunn innen fakta/dokumentarproduksjoner der kunnskapsformidling, også innen kunstfeltet er sentralt. Tilbudt team fra Hacienda Film ble vurdert å være best blant tilbyderne i konkurransen. Øvrige ressurser i tilbudet fra valgt leverandør er beskrevet gjennom et tilleggsteam hvor også alle roller i en produksjon er dekket med erfarne ressurser. Som et relativt lite selskap har valgt leverandør ikke den største ressurstilgangen blant tilbyderne, men er vurdert som tilfredsstillende og organisert slik at leveranser kan utføres effektivt og med god kvalitet. I sin beskrivelse av tilnærming og arbeidsprosess vurderte vi det slik at valgt leverandør viste meget god oppgaveforståelse og prosessgjennomføring. Momenter som samarbeid og samskaping, målgruppeforståelse, grundig (journalistisk) tilnærming til fagstoff og kilder var godt dekket. Prosessbeskrivelsen viste en god kombinasjon av fleksibilitet og solid kvalitetssikring. Her ble valgt leverandør vurdert som best av tilbyderne.
Pristilbudet fra valgt leverandør var blant de aller beste. Tilbudet fra Hacienda Film ble vurdert å være best blant tilbudene samlet på kvalitet med det som ble vurdert å være det beste teamet og med den beste beskrivelsen av oppgaveforståelse og prosess og med en god ressurstilgang. Kombinert med et meget godt pristilbud kom Hacienda Film ut med det beste tilbudet i konkurransen.»
(13)Klager oversendte innklagede en klage 7. juli 2023. Klagen ble ikke tatt til følge av innklagede.
(14)Saken ble bragt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 11. juli 2023.
(15)Innklagede inngikk kontrakt med valgte leverandør 8. august 2023.
(16)Nemndsmøte i saken ble avholdt 13. november 2023.
Anførsler
Klager har i det vesentlige anført
(17)Innklagede har feilaktig avvist klager fra konkurransen, som følge av at klager oppfyller kvalifikasjonskravet om kapasitet og erfaring med relevante produksjoner. Det var godt dokumentert at kvalifikasjonskravet var oppfylt gjennom fremleggelse av CV-er.
(18)Innklagede har ikke gjort en reell vurdering av klagers tilbud eller behandlet det likeverdig med andre leverandørers tilbud.
(19)Kvalifikasjonskravet er uklart utformet, og innklagedes vurdering av kravet er ikke forutberegnelig. Skillet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier er uklart, og innklagede har vurdert dem på en lite forutsigbar måte. Innklagede har forskjellsbehandlet klager og valgte leverandør i anledning kvalifikasjonskravene.
(20)Innklagede har begrunnet avvisningen med et kriterium som ikke fremgår av konkurransegrunnlaget.
(21)Innklagedes begrunnelse for valg av leverandør er videre for generell og lite etterprøvbar.
(22)Valgte leverandør har fått en urettmessig fordel i konkurransen, som følge av at valgte leverandør har utviklet og produsert tilsvarende filmproduksjoner for innklagede tidligere.
(23)Det er videre gjort gjeldende at innklagede har sladdet valgte leverandørs tilbud uten at det er grunn for det, da klager ba om innsyn.
(24)Innklagede har også brutt regelverket, som følge av at innklagde ikke gjennomførte dialog i forkant av valg av leverandør, slik det fremgår av konkurransegrunnlaget.
Innklagede har i det vesentlige anført
(25)Innklagede hadde plikt til å avvise klager fra konkurransen, som følge av at klager ikke oppfylte kvalifikasjonskravet om kapasitet. Det er innklagedes syn at saken derfor skal avvises fra behandling i klagenemnda.
(26)Innklagede hadde ikke plikt til å vurdere resten av tilbudet, som følge av at klager ikke oppfylte kvalifikasjonskravene.
(27)Kvalifikasjonskravet er tilstrekkelig klart, og vurderingen av om klager oppfyller kravet er gjort i tråd med de grunnleggende prinsippene. Skillet mellom kvalifikasjonskravet og tildelingskriteriene er klart.
(28)Innklagede har ikke forskjellsbehandlet valgte leverandør og klager. Innklagede stiller spørsmål ved om klager har saklig klageinteresse i anledning anførselen.
(29)Begrunnelsen for avvisningen av klager er gitt i samsvar med regelverket.
(30)Videre er begrunnelsen for valg av leverandør gitt i samsvar med regelverket. Innklagede stiller spørsmål ved om klager har saklig klageinteresse i anledning anførselen.
(31)Klager har ikke saklig klageinteresse når det gjelder anførselen om hvorvidt valgte leverandør har fått en urettmessig fordel. Det er uansett innklagedes syn at valgte leverandør ikke har fått en slik fordel.
(32)Klage på manglende innsyn følger offentleglova, og riktig klageinstans er Kulturdepartementet.
(33)Klager har ikke saklig klageinteresse når det gjelder anførselen om manglende dialog. Innklagede hadde uansett ikke plikt til å gjennomføre dialog.
Klagenemndas vurdering
(34)Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av en rammeavtale for filmproduksjon, som er en særlig tjeneste, jf. anskaffelsesforskriften vedlegg 2. Anskaffelsen har en estimert maksimal verdi på 5 millioner kroner per år. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73, følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og II, jf. forskriften §§ 5-1 (2) bokstav b og 53.
(35)Innklagede har på generelt grunnlag anført at klager mangler saklig klageinteresse for flere av anførslene, jf. klagenemndsforskriften § 6 andre ledd. Klager har levert tilbud i konkurransen, og har etter klagenemndas syn et reelt behov for avklaring av spørsmålene tilknyttet den aktuelle konkurransen. Nemnda vil derfor ta stilling til de anførslene klager har fremmet.
(36)Klagenemnda skal først ta stilling til om klager er urettmessig avvist fra konkurransen.
(37)Det følger av anskaffelsesforskriften § 9-5 (1) bokstav a, at oppdragsgiver «skal» avvise en leverandør som «ikke oppfyller kvalifikasjonskravene».
(38)Utgangspunktet for tolkningen av kvalifikasjonskrav er hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør vil forstå kravet. Det nærmere innholdet av kvalifikasjonskravet må fastlegges på bakgrunn av kravets ordlyd. Det vil videre kunne være nødvendig å se hen til det tilhørende dokumentasjonskravet, konkurransegrunnlaget for øvrig, og hva kontrakten konkret går ut på, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2022/909 avsnitt 34, og HR-2022-1964-A avsnitt 51.
(39)Det aktuelle kvalifikasjonskravet var at leverandøren skulle ha «kapasitet og erfaring med relevante produksjoner». Kravet er todelt, og klager er avvist under henvisning til manglende oppfyllelse av kravet om kapasitet. For å dokumentere oppfyllelse av kravet, skulle leverandørene oversende en «[o]versikt over de ressurser leverandøren disponerer til gjennomføring av aktuelle produksjoner». Det var ikke lagt opp til at CV-er skulle inngå som en del av kvalifikasjonsvurderingen.
(40)Det var ikke angitt en konkret terskel i kvalifikasjonskravet for hva som ville anses som tilstrekkelig kapasitet for oppfyllelse. Innklagedes vurdering av om kvalifikasjonskravet er oppfylt, må likevel skje innenfor de rammene som kvalifikasjonskravet angir, og være i samsvar med de grunnleggende prinsippene som følger av anskaffelsesloven § 4, jf. HR2022-1964-A avsnitt 54.
(41)I lys av dokumentasjonskravet, må kvalifikasjonskravet forstås slik at det legges opp til en vurdering av om leverandøren disponerer et tilstrekkelig antall ressurser for å møte samtlige av oppdragsgivers behov under rammeavtalen.
(42)Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at rammeavtalen omfattet flere typer videoinnhold, herunder promo, kunstnerportrett, gjør det selv-video, videoessay, reportasje og dokumentar/faktaserie. Det fremgikk videre at innklagede hadde «behov for et produksjonsselskap som kan stå for idé/konsept, manus, produksjon og etterarbeid, alt fra enkeltproduksjoner til serier». Ifølge konkurransegrunnlaget var det innklagedes intensjon å benytte rammeavtaleleverandøren som hovedleverandør av filmproduksjonstjenester, selv om det ikke var utelukket å benytte andre leverandører ved behov. Leverandører skulle altså i utgangspunktet dekke oppdragsgivers årlige behov for filmproduksjonstjenester. Avtalens omfang tilsier dermed at det måtte gis en oversikt over et team av en viss størrelse for å oppfylle kvalifikasjonskravet.
(43)Klager har tilbudt to personer til gjennomføringen av produksjoner under rammeavtalen. Ifølge tilbudet hadde klager «et lite, men sterkt team som sammen og hver for oss kan løse alle arbeidsoppgaver/funksjoner i produksjoner som er nevnt i utlysningen». Klager poengterte i tilbudet at de ved behov ville leie inn ekstern arbeidskraft, herunder fotograf, animatør og lignende. Klagenemnda bemerker i den forbindelse at det ikke var dokumentert i tilbudet at klager disponerte flere ressurser for gjennomføringen av rammeavtalen enn de to som var oppgitt.
(44)Innklagede har fremholdt at omfanget av klagers ressurser ikke er tilstrekkelig, som følge av at det kun er tilbudt to personer. Det er vist til at leverandøren må kunne håndtere flere parallelle produksjoner som kan befinne seg i ulike faser, med behov for koordinering, manus, regi, opptak og etterarbeid med mer. Ifølge innklagede står ikke klagers tilbudte ressurser i forhold til rammeavtalens omfang og kompleksitet, og det vil dermed kunne oppstå problemer med leveringssikkerhet. Klagenemnda kan ikke se at innklagedes skjønnsutøvelse er i strid med prinsippene i loven § 4.
(45)Klagenemnda kan for øvrig ikke se at innklagede har forskjellsbehandlet klager og valgte leverandør i anledning kvalifikasjonskravene. Nemnda bemerker i den forbindelse at valgte leverandør disponerer over flere personer til å gjennomføre filmproduksjon under rammeavtalen enn klager.
(46)Innklagede har ikke brutt anskaffelsesregelverket ved å avvise klager fra konkurransen, jf. forskriften § 9-5 (1) bokstav a. Klagenemnda kan heller ikke se at innklagedes
begrunnelse for avvisningen av klager er mangelfull, jf. at oppdragsgiver etter § 9-7 (3) skal gi en «kort begrunnelse».
(47)Innklagedes avvisning av klager var således i tråd med regelverket, og innklagede hadde følgelig ikke plikt til å vurdere klagers tilbud for øvrig, herunder CV for tilbudt team.
(48)Kvalifikasjonskravet stilte krav til leverandørens kapasitet og relevant erfaring. Tildelingskriteriene la opp til en nærmere vurdering av tilbudt personells organisering, kompetanse og erfaring, oppgaveforståelse og prosess, i tillegg til pris. Klagenemnda kan ikke se at kvalifikasjonskravene eller tildelingskriteriene er uklart utformet, eller at skillet mellom dem er uklart. Nemnda bemerker at det er adgang til å ha minimumskrav til for eksempel erfaring som kvalifikasjonskrav, samtidig som man premierer personellet med best erfaring under tildelingskriteriene. Det følger også av forskriften § 8-11 (3) at oppdragsgiver kan bruke det samme vurderingstemaet både som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium, forutsatt at vurderingstemaet har tilknytning til leveransen.
(49)Klager har også anført at innklagede har brutt regelverket ved ikke å gjennomføre dialog med leverandørene. Klagenemnda bemerker at innklagede ikke har forpliktet seg til å gjennomføre dialog. Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at innklagede planla å gjennomføre dialog, men at det likevel kunne bli besluttet ikke å gjennomføre dialog. Dette er for øvrig i tråd med forskriften § 9-2 (3), hvoretter oppdragsgiver først etter tilbudsfristen skal bestemme seg for om det skal gjennomføres dialog.
(50)Det er heller ikke holdepunkter for at valgte leverandør har hatt en urimelig konkurransefordel, som følge av å ha gjennomført enkeltstående oppdrag for innklagede tidligere. Leverandører kan ha ulike forutsetninger for å levere et optimalt tilbud i en konkurranse, og prinsippet om likebehandling er ikke til hinder for slike naturlige konkurransefortrinn som en tidligere leverandør vil ha. Se eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2021/367 avsnitt 64, med videre henvisning til EU-domstolens avgjørelse i sak C-513/99. I vår sak har ikke klager pekt på særskilte konkurransefordeler som innklagede ville hatt plikt til å utjevne.
(51)Klager mener videre at innklagede har sladdet valgte leverandørs tilbud uten grunn, da klager ba om innsyn. En avgjørelse om nektet innsyn, skal etter systemet i offentleglova § 32 (1) og forvaltningsloven § 28 (1) påklages til det organet som er nærmest overordnet det organet som har nektet innsyn i førsteinstans. Klagenemnda skal uttale seg om det er begått brudd på anskaffelsesregelverket, og er ikke et ytterligere overordnet klageorgan for innsynsbegjæringer. Anførselen knyttet til innsyn behandles derfor ikke nærmere av nemnda.
(52)Klager har også anført at innklagede har brutt begrunnelsesplikten for valg av leverandør.
(53)Det følger av anskaffelsesforskriften § 10-1 at oppdragsgiver skal gi «berørte leverandører» en begrunnelse for valg av leverandør, med en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene. Klager har levert tilbud i konkurransen og er dermed en berørt leverandør, jf. definisjonen i forskriften § 4-5 bokstav f. Slik saken er opplyst, kan klagenemnda imidlertid ikke se at innklagede har brutt begrunnelsesplikten.
Konklusjon
Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Wenche Sædal
Refererte rettskilder
- LOA 2017 § 4 — Grunnleggende prinsipper som ramme for skjønnsutøvelse ved kvalifikasjonsvurdering
- FOA 2017 § 5-1 — Terskelverdi og regelverksvalg – del I og II gjelder for særlige tjenester
- FOA 2017 § 5-3 — Særlige tjenester – hjemmel for del II-prosedyre
- FOA 2017 § 8-11 — Adgang til å bruke samme vurderingstema som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium
- FOA 2017 § 9-2 — Oppdragsgivers rett til å beslutte om dialog skal gjennomføres etter tilbudsfristen
- FOA 2017 § 9-5 — Plikt til å avvise leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav
- FOA 2017 § 9-7 — Plikt til å gi kort begrunnelse ved avvisning av leverandør
- FOA 2017 § 10-1 — Begrunnelsesplikt ved valg av leverandør
- FOA 2017 § 4-5 — Definisjon av berørt leverandør
- KOFA 2022/909 — Tolkningsmetode for kvalifikasjonskrav – ordlyd, dokumentasjonskrav og kontraktens innhold, avsnitt 34
- KOFA 2021/367 — Naturlige konkurransefortrinn for tidligere leverandør er ikke i strid med likebehandlingsprinsippet, avsnitt 64
- C-513/99 (Concordia Bus Finland) — Likebehandlingsprinsippet er ikke til hinder for naturlige konkurransefortrinn
- Forvaltningsloven § 28 — Klageadgang for innsynsbegjæringer – riktig klageorgan er overordnet forvaltningsorgan