KOFA 2024/1068: Tildelingskriterier i del I-anskaffelse

Saken gjelder:

De generelle prinsippene i § 4, Ulovlige tildelingskriterier, Tildelingsevaluering.

Innklagede gjennomførte konkurranse etter forskriften del I for anskaffelse av prosjektering av løsning for veitrasé og brokryssing. Klager anførte at innklagede hadde oppstilt ulovlige tildelingskriterier, at tilbudsevalueringen var i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, og at innklagede hadde handlet i strid med de grunnleggende prinsippene ved gjennomføring av forhandlinger. Disse feilene måtte ifølge klager føre til avlysningsplikt. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 10. mars 2025 i sak 2024/1068 Klager:

Pro Dok 3D AS

Innklaget:

Ulvik herad

Klagenemndas medlemmer:

Bjørn Berg, Sverre Nyhus og Hallgrim Fagervold

Bakgrunn:

Ulvik herad (heretter innklagede) kunngjorde 9. april 2024 en konkurranse for anskaffelse av prosjektering av løsning for veitrasé og brokryssing for Hallangervegen over Kariteigelva. Anskaffelsens verdi var estimert til under nasjonal terskelverdi. Tilbudsfrist var 7. mai 2024.

Den aktuelle veitraseen og broen krysser et skredutsatt elveløp. Ved hyppige skred vil lysåpningen under broen lett bli tettet slik at rasene går over veien, noe som fører til isolering av grenden på oppsiden av rasene. Formålet med anskaffelsen var å minimere risikoen for at skred i elveløpet vil føre til stenging av veien, gjennom prosjektering av rettere veitrasé og bro med større lysåpning.

Det fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 1.2.1 at innklagede tok sikte på å tildele kontrakt uten forutgående dialog med leverandørene. Dialog gjennom forhandlinger kunne likevel bli gjennomført dersom dette ble vurdert som hensiktsmessig. I så fall skulle leverandører velges ut til dialog etter en vurdering av tildelingskriteriene slik disse var angitt i konkurransegrunnlaget og med den vektingen som var oppgitt der.

I konkurransegrunnlaget punkt 2.2 var det angitt at kontrakten skulle tildeles tilbudet med best forhold mellom pris og kvalitet, basert på tildelingskriteriene «Priser og kostnader» (vektet 30 prosent), «Løsningsforslag» (vektet 40 prosent) og «Oppdragsspesifikk kompetanse» (vektet 30 prosent).

Det var gitt følgende informasjon om evalueringen av tildelingskriteriene «Løsningsforslag» og «Oppdragsspesifikk kompetanse» i konkurransegrunnlaget punkt 1.2.7:

«Evaluering av øvrige tildelingskriterier: Evalueringen av kriteriene baseres på en helhetsvurdering hvor de momenter som er spesifisert i konkurransegrunnlaget legges til grunn. Det gis poeng på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår 100 poeng. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet.»

Videre var det angitt at evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag» skulle baseres på leverandørenes besvarelse av fem spørsmål: a. «Forprosjektet: Beskriv metodisk tilnærming til hvordan man arbeider med oppdraget fra begynnelse til avslutning, herunder organisering, administrasjon, sammensetning av kompetanse, opparbeidelse av lokalkunnskap og evne til å holde tidsplan og estimert tidsbruk, rapportering og oppfølging. b. Opsjon detaljprosjektering: Beskriv metodisk tilnærming til hvordan man arbeider med oppdraget fra begynnelse til avslutning, herunder organisering, administrasjon, sammensetning av kompetanse, opparbeidelse av lokalkunnskap og evne til å holde tidsplan og estimert tidsbruk, rapportering og oppfølging. c. Tilbyder skal beskrive elementene som utgjør fastprisen. d. Beskriv for typiske utfordringer som kan oppstå i et slikt oppdrag og hvordan de kan løses. e. Beskriv ditt kvalitetssikringssystem og bruken av systemet i gjennomføringen av oppdraget.»

Evalueringen av «Oppdragsspesifikk kompetanse» skulle baseres på leverandørenes tilbudte prosjekteringsgruppe: «Oppdragsgiver skal ha en fast prosjekteringsgruppe som skal gjennomføre leveransene. Du skal ikke legge ved CV, men oppgi følgende for hver person:

Personenes rolle i teamet

Utdanning og relevante kurs

Relevant arbeidserfaring

Beskriv teamets erfaring fra tilsvarende oppdrag for navngitte kunder»

Innklagedes behovsbeskrivelse bestod av fire vedlegg til konkurransegrunnlaget. Behovsbeskrivelsen inneholdt kartskisser, et geologisk notat og to rapporter utarbeidet av fagkyndige. Rapportene inneholdt detaljert informasjon om forholdene rundt broen, herunder skredfarevurderinger og skisserte tiltak.

Innklagede mottok tilbud fra fire leverandører, herunder HRP AS, Multiconsult Norge AS, Sweco Norge AS og Pro Dok 3D AS (heretter klager).

(10) Det ble besluttet at det skulle gjennomføres forhandlinger før kontraktstildelingen. Etter en tilbudsevaluering ble HRP AS, Multiconsult Norge AS og Sweco Norge AS invitert til forhandlinger 10. mai 2024.

(11) Ved brev 22. mai 2024 meddelte innklagede at det hadde blitt gjennomført forhandlinger, og at kontrakten skulle tildeles Sweco Norge AS (heretter valgte leverandør).

(12) Sammen med meddelelsen om kontraktstildeling, ble klager oversendt en resultatrapport som viste evalueringen av de fire tilbudene i konkurransen. Av resultatrapporten fremgikk det at klager hadde oppnådd 100 poeng på tildelingskriteriet «Priser og kostnader», og henholdsvis 25 og 85 poeng på kriteriene «Løsningsforslag» og «Oppdragsspesifikk kompetanse».

(13) Resultatrapporten viste at klager var trukket 30 poeng på spørsmål a under tildelingskriteriet «Løsningsforslag». Følgende begrunnelse var gitt for evalueringen: «Tilbyder har beskrevet overordnet for gjennomføringen med fokus på måling og er mer anleggsorientert. Det er ikke hensyntatt tverrfaglig problematikk med hensyn til blant annet skred og utfordringer, men fokuserer primært på løsning om ny bru. Tilbyder redegjør for hvordan oppdraget er tenkt utført metodisk, herunder også konkret organisering, generelt overholdelse av tidsplan, tidsbruk og rapportering/oppfølging. Det er ikke beskrevet lokalkunnskap utover innmåling. Beste besvarelse utviser god oppdragsforståelse med en konkret og god gjennomføring tilpasset oppdraget som forprosjekt og har hensyntatt tverrfaglig problematikk med hensyn til blant annet skred og utfordringer. Beste besvarelse har også beskrevet godt hvordan lokalkunnskap opparbeides og benyttes i gjennomføringen gjennom å tilby ressurser som har lokalkunnskap fra området Ulvik Herad og Vestlandet.»

(14) Under spørsmål b var klager trukket 40 poeng: «Tilbyder redegjør overordnet for hvordan opsjonen skal utføres, herunder metodisk tilnærming og kompetansesammensetning. Tilbyder har ikke beskrevet organisering, administrasjon, lokalkunnskap eller tidsplan/tidsbruk og rapportering/oppfølging tilpasset oppdraget. Beste besvarelse utviser god oppdragsforståelse med en konkret og god gjennomføring tilpasset oppdraget som detaljprosjekt og har beskrevet metodisk tilnærming og kompetansesammensetning, administrasjon, lokalkunnskap, tidsplan/tidsbruk og rapportering/oppfølging tilpasset oppdraget.»

(15) Klager ble også trukket 5 poeng for sin beskrivelse av utfordringer som kunne oppstå, under spørsmål d: «Tilbyder redegjør for typiske utfordringer og hvordan de kan løses, men mer fokus på anlegg. Beste besvarelse har beskrevet utfordringer som er mer relevant for et forprosjekt og detaljprosjekt, herunder forsinkelser pga. manglende avklaringer, beslutninger og evt. Reguleringsplaner.»

(16) Resultatrapporten viste følgende begrunnelse for evalueringen av «Oppdragsspesifikk kompetanse»: «Tilbyr en prosjektgruppe med relevant utdanning, arbeidserfaring og erfaring fra tilsvarende oppdrag. Noen av ressursene har noe kortere erfaring og mindre relevant erfaring. Tilbyder tilbyr ikke hydrolog. Beste besvarelse har tilbudt et team der samtlige ressurser har lang erfaring innen veg og bru. Beste besvarelse har også tilbudt en ressurs med erfaring innen hydrologi.»

(17) Klager påklaget tildelingsbeslutningen 23. mai 2024. Innklagede opprettholdt tildelingen 24. mai 2024. Klager påklaget tildelingsbeslutningen på ny 29. mai 2024, og tildelingsbeslutningen ble opprettholdt 3. juni 2024.

(18) Klagen brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 12. juli 2024.

(19) Nemndsmøte i saken ble avholdt 4. mars 2025. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(20) Gjennomføringen av forhandlingene er i strid med de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4. Innklagede har ikke fulgt reglene i konkurransegrunnlaget ved utvelgelsen av leverandører som fikk delta i forhandlinger. Klagers tilbud var klart best på pris, og det fremstår derfor vilkårlig at klager ikke fikk delta i forhandlingene. Innklagede har ikke dokumentert den tilbudsevalueringen som dannet grunnlag for deltakelse i forhandlingene, noe som utgjør et brudd på prinsippet om etterprøvbarhet. Det er ikke tilstrekkelig av innklagede å vise til den endelige tilbudsevalueringen. Det utgjør også et brudd på de grunnleggende prinsippene at klager ikke ble informert om forhandlingene før etter de hadde funnet sted.

(21) Tildelingskriteriet «Løsningsforslag» er ulovlig. Kriteriet legger opp til en beskrivelse av hvordan oppdraget skal gjennomføres, og er ikke egnet til å identifisere det beste tilbudet. Videre er det ikke angitt hvilke momenter som ville bli vektlagt i helhetsvurderingen, eller hvilke avvik som ville føre til trekk i poeng. Tildelingskriteriet er dermed ikke tilstrekkelig klart uformet til at leverandørene kan legge den samme forståelsen til grunn for tilbudsevalueringen, og det overlates et for stort handlingsrom til oppdragsgiver. Tildelingskriteriet «Løsningsforslag» strider mot prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

(22) Tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» er ulovlig. Kriteriet er ikke egnet til å identifisere det beste tilbudet. Det er ikke spesifisert hvilke momenter som skal inngå i helhetsvurderingen, og det er ikke angitt hvordan tilbudene skulle vurderes. Det kommer heller ikke tilstrekkelig klart frem av konkurransegrunnlaget at prosjekteringsgruppens erfaring, lengden på denne og tverrfaglig sammensetning ville være sentrale vurderingstemaer. Utformingen av tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» strider mot prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

(23) Innklagedes evaluering av tildelingskriteriet «Løsningsforslag» er i strid med anskaffelsesregelverket. Klager har besvart de tilhørende spørsmålene og beskrevet de sentrale vurderingene som må gjøres under oppdraget, og tildelingskriteriet «Løsningsforslag» er dermed svart ut. Innklagede har gitt klager langt større trekk enn hva konkurransegrunnlaget åpner for. Når ikke annet er angitt, må det antas at hvert underkriterium veier like mye (20 poeng) i evalueringen. Det var dermed ikke adgang til å gi klager henholdsvis 30 og 40 poeng trekk for to underkriterier. Tilbudsevalueringen strider mot prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

(24) Innklagedes evaluering av tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» er også i strid med anskaffelsesregelverket. Tildelingskriteriet la opp til at en prosjekteringsgruppe med relevant utdanning, arbeidserfaring og erfaring fra tilsvarende oppdrag, var nok til å få toppscore. Konkurransegrunnlaget stilte ikke spesifikke krav til hvilken erfaring prosjekteringsgruppen måtte ha. Når klager er gitt trekk for manglende erfaring med hydrologi, er evalueringen derfor ikke gjennomført i samsvar med konkurransegrunnlaget. Tilbudsevalueringen strider mot prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Klager skulle vunnet konkurransen og har krav på positiv kontraktsinteresse.

(25) Konkurransen skulle vært avlyst som følge av de ulovlige tildelingskriteriene. Innklagede har i det vesentlige anført:

(26) Innklagede har ikke brutt anskaffelsesregelverket ved ikke å invitere klager til å delta i forhandlingene. Ved utvelgelsen av leverandører har innklagede forholdt seg til konkurransegrunnlaget som anga at utvelgelsen skulle følge tildelingskriteriene. Klagers tilbud ble rangert sist, og klager ble følgelig ikke invitert til å delta i forhandlingene. Innklagede er ikke forpliktet til å invitere flere leverandører enn det som er hensiktsmessig etter anskaffelsens art og omfang. Utvelgelsen er dessuten fullt ut etterprøvbar fordi klager ble gitt trekk for de samme forholdene som er oppgitt i resultatrapporten.

(27) Tildelingskriteriene «Løsningsforslag» og «Oppdragsspesifikk kompetanse» er lovlige. Begge tildelingskriteriene er hensiktsmessige for å identifisere det beste tilbudet, og det fremgår av begrunnelsen for evalueringen at kriteriene er egnet til å skille tilbudene fra hverandre. Innklagede har ikke gitt seg selv ubegrenset skjønnsfrihet ved evalueringen. Konkurransegrunnlaget gir klare beskrivelser av anskaffelsen, herunder hva som vil bli evaluert, og oppstiller dermed tydelige rammer for innklagedes skjønnsutøvelse.

(28) Evalueringen av «Løsningsforslag» er ikke ulovlig. Innklagede har kommet til at klager ikke utviste like god oppdragsforståelse og at det ikke var tatt hensyn til tverrfaglig problematikk som skred og utfordringer. Disse vurderingene ligger innenfor det skjønnet tildelingskriteriet åpner for. At klager har fått et betydelig trekk i score på dette kriteriet, skyldes den relative evalueringsmetoden som det er opplyst om i konkurransegrunnlaget. De ulike momentene som skulle inngå i helhetsvurderingen, kan dessuten ikke forstås som underkriterier med samme vekt.

(29) Evalueringen av «Oppdragsspesifikk kompetanse» er ikke ulovlig. I tråd med konkurransegrunnlaget, er klager evaluert ut fra det arbeidsteamet som er tilbudt og arbeidsteamets arbeidserfaring og utdanning.

(30) Det foreligger ingen brudd på anskaffelsesregelverket, og konkurransen skal derfor ikke avlyses. Klagenemndas vurdering:

(31) Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder prosjektering av løsning for veitrasé og brokryssing, som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til under nasjonal terskelverdi. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73, følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Lovligheten av tildelingskriteriene

(32) Klagenemnda skal i det følgende ta stilling til om tildelingskriteriene «Løsningsforslag» og «Oppdragsspesifikk kompetanse», var ulovlige.

(33) Anskaffelsen følger anskaffelsesforskriften del I. I denne delen av forskriften finnes det ikke særskilte bestemmelser om utforming av konkurransegrunnlag, herunder tildelingskriterier. Konkurransen må likevel gjennomføres i tråd med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 og de kravene som følger av disse prinsippene.

(34) Det følger av prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling i anskaffelsesloven § 4, at konkurransegrunnlaget må være tilstrekkelig klart og utvetydig til at enhver rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør kan forstå og tolke innholdet på samme måte, se EU-domstolens avgjørelse i sak C-298/15 (Borta) avsnitt 69.

(35) Prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet innebærer også at det ikke kan anvendes tildelingskriterier som gir oppdragsgiveren en ubegrenset valgfrihet ved tilbudsevalueringen, se klagenemndas sak 2022/1189 avsnitt 29. Det er imidlertid ikke påkrevd at ethvert moment som skal inngå i tilbudsevalueringen, må angis i konkurransegrunnlaget, se klagenemndas sak 2019/742 avsnitt 39.

(36) Klagenemnda tar først stilling til lovligheten av tildelingskriteriet «Løsningsforslag».

(37) Det var angitt i konkurransegrunnlaget at tildelingskriteriet «Løsningsforslag» skulle evalueres basert på leverandørenes besvarelse av følgende spørsmål: a. «Forprosjektet: Beskriv metodisk tilnærming til hvordan man arbeider med oppdraget fra begynnelse til avslutning, herunder organisering, administrasjon, sammensetning av kompetanse, opparbeidelse av lokalkunnskap og evne til å holde tidsplan og estimert tidsbruk, rapportering og oppfølging. b. Opsjon detaljprosjektering: Beskriv metodisk tilnærming til hvordan man arbeider med oppdraget fra begynnelse til avslutning, herunder organisering, administrasjon, sammensetning av kompetanse, opparbeidelse av lokalkunnskap og evne til å holde tidsplan og estimert tidsbruk, rapportering og oppfølging. c. Tilbyder skal beskrive elementene som utgjør fastprisen.

d. Beskriv for typiske utfordringer som kan oppstå i et slikt oppdrag og hvordan de kan løses. e. Beskriv ditt kvalitetssikringssystem og bruken av systemet i gjennomføringen av oppdraget.»

(38) Vedlagt konkurransegrunnlaget fulgte det også en behovsbeskrivelse bestående av fire vedlegg, herunder fagkyndigrapporter som inneholdt detaljerte beskrivelser av området som skulle prosjekteres. I rapportene var det informert om topografi, vegetasjon og hydrologi i området, og det var inntatt bilder av omkringliggende områder, vurderinger av risiko for ulike typer skred, redegjørelser for tidligere skred og skisser til mulige tiltak.

(39) Tildelingskriteriets ordlyd «løsningsforslag» tilsier at det er leverandørenes oppgaveforståelse og tiltenkte løsning, som skal evalueres. Tildelingskriteriet legger altså opp til en kvalitativ vurdering av løsningsforslagene til den enkelte leverandør. De fem spørsmålene som evalueringen skal baseres på, konkretiserer hvilke forhold løsningsforslaget må redegjøre for. Behovsbeskrivelsen gir detaljert informasjon som gjør det mulig for leverandørene å spisse beskrivelsene sine inn mot det konkrete arbeidet som skal utføres.

(40) Etter klagenemndas syn er tildelingskriteriet «Løsningsforslag» angitt tilstrekkelig klart til at leverandørene kan utforme tilbudene sine på likt grunnlag, og det oppstilles tydelige rammer for innklagedes skjønnsutøvelse. Tildelingskriteriet fremstår også som godt egnet til å identifisere det beste tilbudet. Klagers anførsel om at tildelingskriteriet er ulovlig og i strid med prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet, fører ikke frem.

(41) Klagenemnda skal så vurdere lovligheten av tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse».

(42) I konkurransegrunnlaget var det angitt at tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» skulle evalueres basert på leverandørenes prosjekteringsgruppe til oppdraget: «Oppdragsgiver skal ha en fast prosjekteringsgruppe som skal gjennomføre leveransene. Du skal ikke legge ved CV, men oppgi følgende for hver person:

Personenes rolle i teamet

Utdanning og relevante kurs

Relevant arbeidserfaring

Beskriv teamets erfaring fra tilsvarende oppdrag for navngitte kunder»

(43) Tildelingskriteriets ordlyd «oppdragsspesifikk kompetanse» tilsier at det skal foretas en kvalitativ vurdering av kompetansen og erfaringen til leverandørenes erfaringsgruppe, sett opp mot hva kontrakten går ut på. Når erfaring nevnes, er det naturlig at både relevansen og lengden på erfaringen evalueres, i tillegg til at det er presisert at teamets erfaring fra tilsvarende oppdrag vil vurderes. Som det fremgår av avsnitt 38 ovenfor, ga

konkurransegrunnlaget utførlige opplysninger om det aktuelle området, skredrisiko og mulige tiltak. Det vil dermed være sentralt i vurderingen om, og i hvilken grad, prosjekteringsgruppens kompetanse og erfaring har overføringsverdi til de utfordringene og områdene som nevnes i konkurransegrunnlaget.

(44) Etter klagenemndas syn er også tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» tilstrekkelig klart angitt. Tildelingskriteriet oppstiller også tydelige rammer for innklagedes skjønn i tilbudsevalueringen. Kriteriet skiller seg fra kvalifikasjonskrav ved at det er teamet som skal gjennomføre leveransene som skal beskrives, og ikke selskapet som sådan. Klagers anførsel om at tildelingskriteriet er ulovlig og i strid med prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet, fører ikke frem. Tilbudsevalueringen

(45) Klagenemnda skal i det følgende ta stilling til om innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved tilbudsevalueringen.

(46) Klagenemnda skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som kan prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slike de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, se Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 s. 1783 avsnitt 42-44.

(47) Klagenemnda tar først stilling «Løsningsforslag» er ulovlig.

evalueringen

tildelingskriteriet

(48) Det fulgte av konkurransegrunnlaget at tildelingskriteriet «Løsningsforslag» var vektet 40 prosent, og at evalueringen skulle baseres på nærmere angitte momenter. Disse er gjengitt i avsnitt 37 ovenfor. I konkurransegrunnlaget var det også gitt følgende informasjon om hvordan evalueringen ville foregå: «Evalueringen av kriteriene baseres på en helhetsvurdering hvor de momenter som er spesifisert i konkurransegrunnlaget legges til grunn. Det gis poeng på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår 100 poeng. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet.»

(49) Som vist i avsnitt 39 ovenfor, la tildelingskriteriet opp til en kvalitativ vurdering av den oppgaveforståelsen leverandørene viste gjennom å svare på nærmere bestemte spørsmål knyttet til gjennomføringen av oppdraget. Konkurransegrunnlaget inneholdt grundige beskrivelser av det aktuelle området og behovet for tiltak. Det fremgår også av konkurransegrunnlaget at tilbudene skulle evalueres relativt. Det vil si at det beste tilbudet skulle utgjøre målestokken for evalueringen av de øvrige tilbudene, slik at tilbudenes relative styrker og svakheter ville reflekteres i poenggivningen.

(50) Klager har anført at når ikke annet er opplyst, må hvert av de fem spørsmålene veie likt ved tilbudsevalueringen. I konkurransegrunnlaget er det imidlertid opplyst om at det skal foretas en «helhetlig vurdering». Etter klagenemndas syn må dette forstås slik at spørsmålene ikke har en forhåndsbestemt og definert vekt, se klagenemndas avgjørelse i sak 2020/804 avsnitt 41.

(51) Det fremgår av resultatrapporten at klager oppnådde 25 av 100 mulige poeng på tildelingskriteriet «Løsningsforslag». Under spørsmål a, hvor det skulle gis en beskrivelse av leverandørenes metodiske tilnærming til arbeidet med forprosjektet, inneholdt klagers tilbud en beskrivelse av arbeidet med mulighetsstudie for ny bro. Klager redegjorde for de etterspurte momentene som organisering, sammensetning av kompetanse og opparbeidelse av lokalkunnskap, og beskrivelsen munnet ut i tre alternative forslag til ny bro.

(52) Resultatrapporten viser at klager ble trukket 30 poeng på spørsmål a. Det fremgår at klager har fått uttelling for hvordan oppdragets forprosjekt er tenkt utført metodisk, herunder den konkrete organiseringen, overholdelse av tidsbruk og rapportering/oppfølgning. Innklagede har gitt klager trekk for at gjennomføringen er anleggsorientert med primærfokus på ny bro, og for at det ikke er hensyntatt tverrfaglig problematikk tilknyttet skred og utfordringer. I begrunnelsen har innklagede også redegjort for de relative forskjellene fra tilbudet med best besvarelse. Innklagede har pekt på at den beste besvarelsen beskrev metoder for opparbeidelse og utnyttelse av lokalkunnskap, og at det er vist oppdragsforståelse gjennom konkrete beskrivelser tilpasset oppdraget.

(53) Resultatrapporten viser videre at klager ble trukket 40 poeng på spørsmål b, som etterspurte en beskrivelse av arbeidet med detaljprosjektering. Det fremgår at innklagede har gitt klager trekk for manglende beskrivelser av organisering, administrasjon, lokalkunnskap, tidsplan og rapportering tilpasset oppdraget. Innklagede har videre forklart at beste besvarelse ga en konkret og god beskrivelse av gjennomføringen med en metodisk tilnærming til blant annet administrasjon, tidsplan og rapportering. Klager fikk også 5 poeng trekk for beskrivelsen av typiske utfordringer under spørsmål d. Innklagede har gitt trekk for at klager hovedsakelig fokuserte på anlegg, og har fremhevet at beste besvarelse hadde beskrevet konkrete utfordringer som var mer relevant for et forprosjekt og detaljprosjekt.

(54) Etter klagenemndas syn har innklagede fremhevet sterke og svake sider ved tilbudet sett opp mot behovsbeskrivelsen som var inntatt i konkurransegrunnlaget. Vurderingen ligger innenfor det skjønnet tildelingskriteriet åpner for, og den synes ikke å være vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene.

(55) Klagers anførsel om at evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag» er i strid med prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet, fører ikke frem.

(56) Klagenemnda skal så ta stilling til om evalueringen av tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» er ulovlig.

(57) Det fulgte av konkurransegrunnlaget at tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» var vektet 30 prosent, og at evalueringen skulle baseres på den tilbudte prosjekteringsgruppen. Leverandørene ble bedt om å oppgi «utdanning og relevante kurs», «relevant arbeidserfaring», og å «beskriv[e] teamets erfaring fra tilsvarende oppdrag». Også dette tildelingskriteriet skulle evalueres relativt med beste besvarelse som målestokk og utgangspunkt for poenggivningen.

(58) Som det fremgår av avsnitt 43 ovenfor, la tildelingskriteriet opp til en kvalitativ vurdering av prosjekteringsgruppens kompetanse og erfaring, og graden av overføringsverdi til det aktuelle oppdraget. Hvilken erfaring og kompetanse som var relevant, fremgikk av

behovsbeskrivelsen i konkurransegrunnlaget. Den relative evalueringsmetoden innebar at en prosjekteringsgruppe med mer relevant kompetanse og erfaring, ville få større uttelling enn prosjekteringsgrupper med mindre relevant kompetanse og erfaring.

(59) Klager oppnådde 85 poeng på tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse», for sitt prosjekteringsteam. Teamet besto av tre personer innenfor prosjektledelse, innmåling og konstruksjon.

(60) Det fremgår av resultatrapporten at innklagede mente at prosjekteringsteamet hadde relevant utdanning, arbeidserfaring og erfaring fra tilsvarende oppdrag. Klager ble gitt trekk for at enkelte av ressursene hadde noe kortere og mindre erfaring, og fordi det ikke ble tilbudt hydrolog. Innklagede viste også til at den beste besvarelsen hadde tilbudt et team hvor samtlige ressurser hadde lang erfaring innen vei og bro, og at det også var tilbudt en ressurs med erfaring innen hydrologi. Klagenemnda kan på denne bakgrunn ikke se at innklagede har gått utenfor de rettslige rammene for evaluering av tilbudene.

(61) Klagers anførsel om at evalueringen av «Oppdragsspesifikk kompetanse» er i strid med prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet, fører ikke frem. Gjennomføring av forhandlinger

(62) Klagenemnda skal i det følgende ta stilling til om innklagede handlet i strid med anskaffelsesregelverket ved gjennomføringen av forhandlingene.

(63) Klagenemnda tar først stilling til om utvelgelsen av leverandører var i samsvar med reglene i konkurransegrunnlaget. At innklagede må gjennomføre konkurransen i samsvar med opplysninger gitt i konkurransegrunnlaget, følger av prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling i anskaffelsesloven § 4.

(64) Konkurransegrunnlaget informerte om at dersom det skulle bli aktuelt å gjennomføre forhandlinger, så ville det «skje en første utvelgelse etter en vurdering av tildelingskriteriene som er oppgitt i punkt 2, med den vektingen som er oppgitt der». Det var altså leverandørene med de beste tilbudene som skulle inviteres til forhandlinger. Det var ikke sagt noe om antall leverandører som minimum eller maksimum skulle inviteres.

(65) Innklagede har kun oversendt en evalueringsmatrise hvor de fire tilbudene i konkurransen er evaluert opp mot hverandre og rangert. Klager er her rangert som nr. 4 og valgte leverandør som nr. 1. Ettersom klager ikke ble invitert til forhandlinger, gir evalueringsmatrisen inntrykk av at klagers tilbud er evaluert opp mot de øvrige leverandørenes tilbud, etter at disse har hatt mulighet til å forbedre tilbudene gjennom forhandlinger. Det er ikke i tråd med prinsippet om forutberegnelighet og likebehandling å evaluere tilbudene på denne måten. Innklagede har imidlertid forklart at tilbudene ble evaluert før forhandlingene, og at klager da scoret dårligst og ikke ble med videre i konkurransen. Dette fremgår også av anskaffelsesprotokollen. Klagenemnda legger derfor til grunn at tilbudene ble evaluert før forhandlingene, i tråd med konkurransegrunnlaget. Nemnda har dermed ikke funnet brudd på de nevnte prinsippene på dette punktet. Siden innklagede har handlet i tråd med konkurransegrunnlagets regler, kan nemnda heller ikke se at det utgjør et brudd på de grunnleggende prinsippene at klager ikke ble invitert til forhandlingene.

(66) Klagenemnda skal så ta stilling til om innklagede har handlet i strid med prinsippet om etterprøvbarhet ved verken å dokumentere eller begrunne utvelgelsen av leverandører til forhandling.

(67) Prinsippet om etterprøvbarhet innebærer at vesentlige forhold i konkurransen skal kunne etterprøves, slik at leverandørene har mulighet til å kontrollere at anskaffelsesregelverket er overholdt, se Prop. 51 L (2015-2016) side 82.

(68) Innklagede har ikke lagt frem noen dokumentasjon på utvelgelsen av leverandører til forhandlinger. Det fremgikk imidlertid klart av konkurransegrunnlaget hvordan utvelgelsen skulle skje, og klagenemnda har som nevnt ingen grunn til å betvile innklagedes forklaring om at konkurransegrunnlagets retningslinjer er fulgt.

(69) Etter klagenemndas syn er utvelgelse av leverandører et forhold i konkurransen som det kan være av stor betydning for utelatte leverandører å vurdere holdbarheten av, jf. prinsippet om etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4. Siden dette er en anskaffelse som reguleres av anskaffelsesforskriften del I, er det likevel et spørsmål om etterprøvbarhetsprinsippet i denne konkurransen innebærer et krav om skriftlig dokumentasjon med begrunnelse for utvelgelsen av leverandørene som gikk videre til forhandling.

(70) Anskaffelsesforskriften del I inneholder forenklede regler med færre krav. Når det gjelder spørsmålet om hvordan de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven skal tolkes i samsvar med de konkrete prosedyrereglene som gjelder for visse anskaffelser, viser klagenemnda til NOU 2014: 14 side 61 hvor det fremgår at utvalget mente at «eksplisitte prosedyrekrav som følger av forskriftens del II, ikke skal innfortolkes i forskriftens del I». Dette følger også av forholdsmessighetsprinsippet.

(71) For anskaffelser som følger av del II og III i forskriften, følger det uttrykkelig at valg av leverandør både skal begrunnes og dokumenteres skriftlig, jf. henholdsvis § 10-1 og § 25-1. For del II-anskaffelser hvor forhandlinger kan gjennomføres, i motsetning til for del III-anskaffelser, er det imidlertid ingen regler med krav om samtidig dokumentasjon og begrunnelse for selve utvelgelsen av leverandører til forhandling. For del IIanskaffelsene følger det av forskriften § 10-5 annet ledd bokstav i at det i anskaffelsesprotokollen skal oppgis navn på leverandørene som oppdragsgiver har valgt å ha dialog med og en kort begrunnelse for utvelgelsen. Noen tilsvarende bestemmelse er ikke gitt for del I-anskaffelser.

(72) Etter klagenemndas syn er det noe uklart om klager mener det skulle vært gitt en samtidig skriftlig begrunnelse for utvelgelse av leverandører til forhandling, eller om det var tilstrekkelig at dette ble dokumentert ved tildelingen.

(73) Når det gjelder spørsmålet om det er et krav om samtidig begrunnelse og dokumentasjon, mener klagenemnda det klart ikke gjelder noe slikt krav, siden dette heller ikke er noe krav for del II-anskaffelser, jf. avsnitt 71 over.

(74) Hvorvidt det ellers er et rettslig krav om at utvelgelsen av leverandører må dokumenteres på et senere trinn i anskaffelsesprosessen, finner klagenemnda det ikke nødvendig å ta stilling til da innklagede i anskaffelsesprotokollen av 22. mai 2024 uansett har redegjort for utvelgelsen av leverandører og hvordan den skjedde. Slik nemnda vurderer det, samsvarer det som fremgår av anskaffelsesprotokollen, langt på vei med det som er et

rettslig krav etter forskriften § 10-5 annet ledd for del II-anskaffelser. Det må derfor uansett være tilstrekkelig for å tilfredsstille dokumentasjonskravet og etterprøvbarhetsprinsippet etter del I-anskaffelser.

(75) Klagenemnda har etter dette kommet til etterprøvbarhetsprinsippet i denne konkurransen.

innklagede

Konklusjon: Innklagede har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Sverre Nyhus

────────────────────────────────────────────────────────────