KOFA 2024/1511: Halvt poeng og begrunnelsesfeil gir brudd

Saken gjelder:

Avvisning av leverandør, Ulovlige tildelingskriterier, Evalueringsmodell, Begrunnelse.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av arkitekttjenester. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet ved ikke å forholde seg til den fastsatte evalueringsmetoden ved utdeling av poeng og i utformingen av begrunnelsen. Klagers øvrige anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 29. januar 2025 i sak 2024/1511 Klager:

AFRY Norway AS

Innklaget:

Kinn kommune

Klagenemndas medlemmer:

Elisabeth Wiik, Hanne S. Torkelsen og Sverre Nyhus

Bakgrunn

(1)Kinn kommune (heretter innklagede) kunngjorde 22. april 2024 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av arkitekttjenester til oppføring av ny brannstasjon i Florø. Anskaffelsens verdi var estimert til 1,1 millioner kroner. Tilbudsfrist var 22. mai 2024.

(2)Det var angitt i konkurransegrunnlaget at arkitekttjenestene i overordnede trekk omfattet:

«Konkretisere og verifisere vedtekne funksjonar og funksjonalitetar for den nye brannstasjonen. Desse skal utgreiast med nødvendig detaljeringsgrad.

Beskrive endeleg omfang for løysing med funksjonar og rom (romprogram og layout/flytskjema).

Vise skissert løysing for byggemetode og tekniske føringar for den nye brannstasjonen i samråd med prosjekteringsgruppa.

Det må visast skisse til løysing som situasjons-, utomhus-, etasjeplanar med hovudelement, fasadar, snitt, perspektiv/3D-visualisering/ BIM.

Detaljprosjektering, utarbeiding av mengdebeskrivelse etter NS 3420

Rolla som ansvarleg søker

Bistand i konkurransefasen

Bistand i utførelsesfasen.»

Det var stilt følgende kvalifikasjonskrav til leverandørenes tekniske og faglige kvalifikasjoner, med tilhørende dokumentasjonskrav:

Kvalifikasjonskrav 4

Det vert kravd at leverandøren har erfaring med liknande leveransar. Med liknande meinast oppdrag av same omfang, kompleksitet og størrelse, eller større.

Dokumentasjon

Det skal leggast ved referanseliste for utførte prosjekt siste 5 år av same omfang, kompleksitet og størrelse, eller større. Bruk vedlegg 5.

(4)Kontrakten skulle tildeles tilbudet med det beste forholdet mellom tildelingskriteriene «Pris/kostnad» (vektet 50 prosent), «Miljø» (vektet 30 prosent) og «Kvalitet» (vektet 20 prosent). Tildelingskriteriene «Miljø» og «Kvalitet» bestod begge av underkriterier knyttet til «Oppgåveforståing» og «Kompetanse og erfaring».

(5)Konkurransegrunnlaget opplyste ikke om hvilken evalueringsmetode som ville bli brukt ved tilbudsevalueringen.

(6)Før tilbudsfristen ble det stilt spørsmål om hvorvidt det var behov for å tilby landskapsarkitekt, hvor innklagede ga følgende svar: «Er behovet til stede for LARK, så må det inn i denne forespørselen.»

(7)Innklagede mottok tilbud fra 17 leverandører, herunder fra HLM Arkitektur AS og AFRY Norway AS (heretter klager).

(8)HLM Arkitektur AS hadde i ESPD-skjemaet krysset av «[n]ei» for om selskapet støttet seg på andre virksomheters kapasitet for å oppfylle kvalifikasjonskravene. I tilbudet var det lagt ved forpliktelseserklæring fra ekstern landskapsarkitekt, og det var gitt følgende begrunnelse for at forpliktelseserklæringen var vedlagt: «Vi ser at det kan være et avgrensa behov for landskapsarkitekt i prosjektet. Vi har derfor lagt ved forpliktelseserklæring for LARK som vi samarbeider med og kan tilby ressurser her ved behov».

(9)For å dokumentere oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om tekniske og faglige kvalifikasjoner, hadde HLM Arkitektur blant annet vist til referanseprosjektet «Osterøy brannstasjon – samlokalisering av brannvesen, ambulanse og tekniske tjenester». I beskrivelsen av prosjektet stod det blant annet: «Osterøy brannstasjon er en kompakt og fleksibel brannstasjon for ca. 30 ansatte, et oppdrag av samme omfang, kompleksitet og tilsvarende størrelse som ny brannstasjon – Florø […] Oppgavene til arkitekt for brannstasjonen var tilsvarende som for ny brannstasjon i Florø, sette seg inn i reguleringsplanens krav og bestemmelser, utforming av bygg, uteområde, veg og fylle rollen som ansvarlig søker.»

(10)Ved brev 14. august 2024 meddelte innklagede at kontrakten skulle tildeles HLM Arkitektur AS (heretter valgte leverandør).

(11)Vedlagt tildelingsbrevet fulgte et evalueringsskjema hvor det blant annet fremgikk en poengmatrise med poeng fra 0 til 6, som ga beskrivelser av hva som kjennetegnet hvert poeng: «Poengsetting 6 = Særdeles god 5 = Meget god 4 = God 3 = Noe godt 2 = Mangelfullt 1 = Betydelig mangelfullt 0 = Ubesvart»

(12)Det fremgikk også en beskrivelse av leverandørenes oppfyllelse av tildelingskriteriene «Miljø» og «Kvalitet» med underkriterier, og poengene de hadde blitt tildelt.

(13)På «Oppgåveforståing» under tildelingskriteriet «Miljø» hadde klager oppnådd 3 poeng, og valgte leverandør hadde oppnådd 5 poeng. I den samlede vurderingen av valgte leverandørs tilbud, stod det at det var gitt «[e]n god beskrivelse».

(14)På «Oppgåveforståing» under tildelingskriteriet «Kvalitet» var klager gitt 5 poeng under henvisning til at tilbudet «[v]iser en meget god forståelse og gir en god beskrivelse». Valgte leverandør var gitt 5,5 poeng begrunnet i at «[s]amlet sett viser tilbyder en god oppgaveforståelse».

(15)Valgte leverandør oppnådde totalt 8,71 vektede poeng, og klager ble rangert som nummer 2 med 8,65 vektede poeng.

(16)Den 14. august 2024 anmodet klager innklagede om reevaluering av tilbudene, under henvisning til feil ved evalueringen av tildelingskriteriene «Kvalitet» og «Miljø». Klager gjorde gjeldende at innklagede, ved å dele ut halve poeng på enkelte underkriterier, ikke hadde holdt seg til den angitte evalueringsmetoden som fremgikk av poengmatrisen. Det ble også pekt på at det ikke var samsvar mellom begrunnelsen for evalueringen og beskrivelsen av hva som kjennetegnet de enkelte poengene.

(17)Innklagede ga tilbakemelding 28. august 2024. Der forklarte innklagede at hvert tilbud i utgangspunktet var evaluert og gitt poeng hver for seg, men at poengene deretter var justert på bakgrunn av en relativ sammenligning av tilbudene: «For å kvalitetssikre og avstemme tilbudene, ble tilbyderne vurdert opp mot hverandre og poengsettingen ble justert for å avstemme mot de andre tilbyderne. I denne runden ble ikke teksten dessverre oppdatert, og vi kan se at dette kan oppleves som forvirrende. Det er likevel slik at det er poengsettingen (poeng) som er tellende. Om ønskelig fra Afry, kan kommunen gjøre retting/justering av teksten, slik at ordbruken bedre stemmer overens

med beskrivende tekst i poengsettingen. Dette vil dessverre likevel ikke endre poengsettingen og utfallet av vurderingen.»

(18)Klager påklaget tildelingen igjen 2. september 2024.

(19)Innklagede opprettholdt tildelingen 23. september 2024, men erkjente at kravene til begrunnelse og etterprøvbarhet ikke var godt nok ivaretatt: «Kommunen erkjenner at kravet til begrunnelse og etterprøvbarhet ikke ble tilstrekkelig ivaretatt ved de opplysninger som fremgikk av meddelelsen om tildelingsbeslutning i brev av 14. august 2024 og av den stikkordspregede poengmatrisen som var vedlagt. Som forklart i tidligere svarbrev fra kommunen, ble denne beklageligvis ikke ferdigstilt på korrekt måte etter endelig gjennomført evaluering. Det sentrale for kommunen er imidlertid at poengsettingen i matrisen er representativ for den innkjøpsfaglige vurdering som de facto er gjennomført».

(20)Innklagede ga også en nærmere begrunnelse for evalueringen av klagers og valgte leverandørs tilbud, og hva som skilte dem. Om «Oppgåveforståing i forhold til klima og miljø hensyn» forklarte innklagede blant annet at «I oppgaveforståelsen fra AFRY gir tilbyder mange overordnede betraktninger som ikke er relatert til prosjektet spesifikt. Beskrivelsene her, kunne vært benyttet til et ‘hvilket som helst’ prosjekt og beskrivelsene/ordleggingen binder ikke tilbyder ‘fast til masten’ i forhold til hvordan han tenker å gjennomføre denne delen av oppdraget. […] Spesielt følgende tiltak er ikke ‘spesielt’ godt fundamentert […] •

Implementering av bærekraftige landskapsløsninger for å fremme biologisk mangfold og økosystemer: Dette er poenger og ordbruk som ikke reflekterer at uteområdet i hovedsak er en parkeringsplass, øvingsplass og tilkomstveier. Det samme gjelder når tilbyder beskriver at prosjektet ‘kan utformes med åpne grønne områder tilgjengelig for publikum’ […]

HLM har fått bedre poengscore fordi de i langt mindre grad har benyttet generelle beskrivelser og vendinger uten reell tilknytning til prosjektet. Beskrivelsen fra HLM er i langt større grad spesifikk og ‘håndfast’. HLM er også opptatt av arealbruk (Mindre areal gir mindre belastning). Det henviser og beskriver bruk av LCA-analyser, som er et vesentlig bidrag for å ha kontroll med klimapåvirkningen av bygget.»

(21)Om oppgaveforståelse under «Kvalitet» ga innklagede følgende begrunnelse for evalueringen: «Kommunen har tidligere redegjort for årsaken til at tekst og poengsetting i noen tilfeller ikke har helt samsvar. Vurderingen var at HLM hadde synliggjort en bedre oppgaveforståelse av relevans for kvalitet. HLM ble først tildelt 6 poeng, men etter evalueringen på ‘tvers’ ble det vurdert at scoren måtte justeres ned, men samtidig slik at poengsettingen til hhv. Afry og HLM måtte reflektere den forskjellen kommunen mente det var mellom disse. Kommunen valgte å løse dette ved å beholde AFRY på 5 poeng, og oppjustere HLM til 5,5 poeng i stedet. Kommunen innser at det rette hadde vært å bruke hele poeng, slik at HLM enten fikk 6 poeng, eller 5 poeng, men da måtte tilbudet fra Afry ha blitt satt ned til 4 poeng.

Når det gjelder forskjellene kan følgende bemerkes: I motsetning til HLM sin tekst, har AFRY i stor grad bare benyttet tekstinnhold fra konkurransens vedlegg 1: Kravspesifikasjon – Definering av oppdraget. AFRY har i betydelig mindre grad gjort en egen ‘modning’ og har levert en beskrivelse med få egne ord og vurderinger i sin oppgaveforståelse. Når kommunen skal vurdere oppgaveforståelsen, så kan ikke ‘Copy-Paste’ fra kravspesifikasjonen gi like god uttelling, som for oppgaveforståelsen fra HLM. HLM har i stor grad, kun brukt egne ord. Alle tilbyderne er forpliktet til å oppfylle alle krav i kravspesifikasjonen med mindre det er tatt forbehold. Det kan derfor heller stilles et spørsmål ved om Afry burde ha fått enda lavere score.»

(22)Kontrakt ble inngått 23. september 2024.

(23)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 7. oktober 2024.

(24)Nemndsmøte i saken ble avholdt 27. januar 2025.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(25)Den manglende avkrysningen for støtte fra underleverandør i valgte leverandørs tilbud, medfører at valgte leverandør skulle vært avvist på grunn av formalfeil og uklarheter i tilbudet, jf. anskaffelsesforskriften § 24-1 (2) bokstav b og § 24-8 (2) bokstav a.

(26)Valgte leverandør skulle dessuten vært avvist som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf. forskriften § 24-2 (1) bokstav a. Valgte leverandør oppfyller ikke kvalifikasjonskravet uten støtte fra landskapsarkitekt. Denne støtten må imidlertid ses bort fra som følge av manglende avkrysning for støtte i ESPD-skjemaet. Dermed har ikke valgte leverandør dokumentert at kvalifikasjonskravet er oppfylt.

(27)Ved å dele ut halve poeng og foreta en etterfølgende sammenligning av tilbudene i tilbudsevalueringen, har ikke innklagede holdt seg til den fastsatte evalueringsmetoden. Tilbudsevalueringen strider mot prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4.

(28)Fordi innklagede ikke har holdt seg til ordlyden i evalueringsskjemaets poengbeskrivelse, utgjør også begrunnelsen for tilbudsevalueringen et brudd på prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Denne feilen kan kun rettes gjennom en ny tilbudsevaluering.

(29)Innklagede har også brutt anskaffelsesforskriften ved bruk av skjønnspregede tildelingskriterier, jf. § 18-1 (5).

(30)Det er flere uklarheter i konkurransegrunnlaget, jf. anskaffelsesforskriften § 14-1 (1) og

(3). Det utgjør blant annet en mangel at konkurransegrunnlaget ikke angir evalueringsmetoden for tilbudsevalueringen.

Innklagede har i det vesentlige anført

(31)Innklagede har ingen plikt til å avvise valgte leverandør selv om vilkårene i anskaffelsesforskriften §§ 24-1 (2) bokstav b og § 24-8 (2) bokstav a skulle være oppfylt. Bestemmelsene angir kun at oppdragsgiver «kan» foreta avvisning i slike tilfeller.

(32)Valgte leverandør oppfyller kvalifikasjonskravet om tekniske og faglige kvalifikasjoner. Kvalifikasjonskravet oppstiller ingen krav om erfaring fra landskapsarkitektur. Valgte leverandørs referanseliste omfatter erfaring med utomhusplan, som er det konkurransegrunnlaget etterspør.

(33)At det ble delt ut halve poeng ved tilbudsevalueringen, utgjør en feil. Feilen har imidlertid ikke påvirket konkurranseutfallet. Valgte leverandør viste en bedre oppgaveforståelse enn klager. Ved en eventuell retting av feilen ville valgte leverandør derfor uansett ha fått høyere poeng enn klager.

(34)Innklagedes metode for evaluering av tilbud, er ikke ulovlig. Anskaffelsesreglene forbyr ikke at tilbudsevalueringen foregår over flere trinn. Regelverket er heller ikke til hinder for at en oppdragsgiver foretar en etterfølgende relativ evaluering av tilbudene, for å justere og kvalitetssikre poengene som ble gitt i en absolutt evaluering.

(35)Det er også uheldig at det ikke er samsvar mellom begrunnelsen for poenggivningen og poengbeskrivelsen. Feilen kan rettes ved at teksten i poengmatrisen justeres. En slik justering vil medføre at beskrivelsen av hva som kjennetegner poengene, sammenfaller med hva kommunen har oppfattet at de ulike poengene representerer. Etter at poengene ble delt ut, har de dessuten vært fastsatt og stått urørt.

(36)Innklagede pliktet ikke å opplyse om evalueringsmetoden i konkurransegrunnlaget.

Klagenemndas vurdering

(37)Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder arkitekttjenester, som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringen estimert til 1,1 millioner kroner, og følger derfor i utgangspunktet lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 og forskrift om offentlige anskaffelser 12. august nr. 974 del I, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(38)Innklagede har imidlertid kunngjort konkurransen etter forskriftens del III. Del III innebærer en mer omfattende regulering av anskaffelsesprosessen enn forskriftens del I, og kunngjøringen gir leverandørene en berettiget forventning om at disse reglene blir etterlevd. Selv om anskaffelsen etter sin verdi kan reguleres gjennom forskriftens del I, har innklagede dermed bundet seg til å følge reglene i forskriftens del III, jf. EUdomstolens avgjørelse i sak C-87/94 (Wallonske busser) premiss 35, som det blant annet er henvist til i klagenemndas sak 2022/924 avsnitt 34 flg. Avvisning av leverandør

(39)Klagenemnda skal i det følgende ta stilling til om innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen.

(40)Klagenemnda tar først stilling til om valgte leverandør skulle vært avvist som følge av formalfeil etter anskaffelsesforskriften § 24-1 (2) bokstav b, og som følge av uklarheter i tilbudet etter § 24-8 (2) bokstav a.

(41)Valgte leverandør har i ESPD-skjemaet krysset av for at selskapet ikke støtter seg på andre virksomheter for å oppfylle kvalifikasjonskravene. Det er likevel lagt ved forpliktelseserklæring fra ekstern landskapsarkitekt i tilbudet.

(42)I både anskaffelsesforskriften § 24-1 (2) bokstav b og § 24-8 (2) bokstav a står det at oppdragsgiver «kan» foreta avvisning dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. Ordlyden «kan» markerer at oppdragsgiver i slike tilfeller har en avvisningsrett, men ingen avvisningsplikt. Etter omstendighetene kan de grunnleggende prinsippene i § 4 medføre at en oppdragsgiver likevel plikter å avvise en leverandør eller et tilbud. Klager har imidlertid ikke pekt på hvilke konkrete forhold som utgjør slike formalfeil og uklarheter at dette skulle føre til avvisningsplikt. Klagenemnda kan ikke se at det er godtgjort formalfeil eller uklarheter som fører til avlysningsplikt. Klagers anførsler om at valgte leverandør skulle avvises på grunn av formalfeil og uklarheter i tilbudet, fører dermed ikke frem.

(43)Klagenemnda tar så stilling til om valgte leverandør skulle vært avvist som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om tekniske og faglige kvalifikasjoner.

(44)Det følger av anskaffelsesforskriften § 24-2 (1) bokstav a at oppdragsgiver «skal» avvise en leverandør som «ikke oppfyller kvalifikasjonskravene».

(45)Hvorvidt en leverandør oppfyller et kvalifikasjonskrav, beror på en tolkning av kvalifikasjonskravet og tilbudet. Ved tolking av kvalifikasjonskrav skal det tas utgangspunkt i hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør vil forstå kravene. Ordlyden i kvalifikasjonskravet står sentralt, men det kan også være nødvendig å se hen til hva anskaffelsesdokumentene ellers beskriver at kontrakten går ut på, se Høyesteretts uttalelse i HR-2022-1964-A (Flage Maskin) avsnitt 48-51 med henvisninger til EU-domstolens avgjørelse i sak C-27/15 (Pippo Pizzo) avsnitt 35 flg.

(46)Det aktuelle kvalifikasjonskravet stilte krav om at leverandørene måtte ha «erfaring med liknande leveransar. Med liknande meinast oppdrag av same omfang, kompleksitet og størrelse, eller større». Dokumentasjonskravet var en «referanseliste for utførte prosjekt siste 5 år av same omfang, kompleksitet og størrelse, eller større».

(47)Valgte leverandør har i sin dokumentasjon blant annet et referanseprosjekt om arkitekttjenester for samlokaliseringen av brannvesen, ambulanse og tekniske tjenester på Osterøy brannstasjon. Prosjektet oppgis å omfatte de samme oppgavene som skal leveres under den anskaffelsen som saken gjelder. Blant annet skulle valgte leverandør sette seg inn i reguleringsplanens krav og bestemmelser for utforming av bygg, uteområde og vei. Det er også angitt at brannstasjonen var av samme omfang, kompleksitet og størrelse som den nye brannstasjonen i Florø. Etter klagenemndas syn, har valgte leverandør dokumentert erfaring fra «liknande leveransar», slik kvalifikasjonskravet etterspør. Dette innebærer også at støtte fra ekstern landskapsarkitekt ikke er nødvendig for at valgte leverandør skal oppfylle kvalifikasjonskravet, slik klager anfører.

(48)Klagenemnda kan på denne bakgrunn ikke se at det foreligger feil ved skjønnsutøvelsen når innklagede har kommet til at valgte leverandør oppfylte kvalifikasjonskravet til

tekniske og faglige kvalifikasjoner. Klagers anførsler om at valgte leverandør skulle vært avvist fra konkurransen, har dermed ikke ført frem. Lovligheten av tildelingskriteriene

(49)Klager anfører at innklagede har brutt anskaffelsesforskriften § 18-1 (5) ved å benytte skjønnspregede kriterier i evalueringen.

(50)Innklagede har benyttet tildelingskriteriene «Pris», «Miljø» og «Kvalitet». De to sistnevnte tildelingskriteriene er delt opp i underkriterier knyttet til «Oppgåveforståing» og «Kompetanse og erfaring».

(51)Det følger av anskaffelsesforskriften § 18-1 (5) at tildelingskriterier ikke skal være så skjønnspregede at oppdragsgiver får en «ubegrenset valgfrihet». Ordlyden «ubegrenset» tilsier at terskelen for å anse et tildelingskriterium som ulovlig skjønnspreget, er høy.

(52)Klager har ikke konkretisert på hvilken måte klager mener at tildelingskriteriene er ulovlig skjønnspregede. En naturlig forståelse av «Oppgåveforståing» er at oppdragsgiver skal evaluere i hvilken grad leverandørene identifiserer utfordringer og muligheter knyttet til arbeidet, noe som oppstiller tydelige rammer for tildelingsevalueringen. Ordlyden «Kompetanse og erfaring» tilsier at evalueringen skal knytte seg til leverandørenes ferdigheter og deres overføringsverdi til det aktuelle arbeidet. Klagenemnda kan ikke se at tildelingskriteriene eller underkriteriene som er oppstilt her, gir oppdragsgiver en «ubegrenset valgfrihet». Dette er dessuten tildelingskriterier som er helt vanlige å bruke. Klagers anførsel fører dermed ikke frem. Evalueringsmetoden

(53)Klager anfører at det utgjør en mangel ved konkurransegrunnlaget, at evalueringsmetoden ikke er angitt.

(54)Verken anskaffelsesloven eller anskaffelsesforskriften oppstiller noen plikt for oppdragsgiver til å opplyse om evalueringsmetoden i konkurransegrunnlaget. Det er bekreftet av EU-domstolen at oppdragsgiver ikke plikter å angi evalueringsmetoden i konkurransegrunnlaget, se sak C-6/15 (Dimarso) avsnitt 26. Klagers anførsel fører dermed ikke frem.

(55)Klager anfører at innklagede ikke har holdt seg til den fastsatte evalueringsmodellen, fordi det er delt ut halve poeng under tilbudsevalueringen. I den forbindelse har klager pekt på at poengmatrisen i evalueringsskjemaet kun inneholder hele poeng.

(56)Innklagede har erkjent at utdelingen av halve poeng, utgjør et brudd på kravet til etterprøvbarhet i anskaffelsesloven § 4. Dette er en feil som kan rettes ved at tilbudsevalueringen foretas på ny. I klagesvaret 23. september 2024 ga innklagede imidlertid en nokså utfyllende begrunnelse for evalueringen av klagers og valgte leverandørs tilbud, hvor de relevante forskjellene mellom tilbudene ble spesifisert. Blant annet pekte innklagede på graden av konkrete tiltak som var presentert for ivaretakelse av miljø, og erfaring med relevante klimatiske forhold. Etter klagenemndas syn fremgår det av denne begrunnelsen at valgte leverandør ville fått flere poeng enn klager også ved en ny tilbudsevaluering. Feilen anses derfor ikke å ha hatt betydning for konkurranseutfallet.

(57)Klager anfører videre at det ikke var adgang til først å foreta en isolert evaluering av hvert enkelt tilbud, for deretter å justere poenggivningen ut fra relative sammenligninger av tilbudene.

(58)Som utgangspunkt hører det under oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å fastsette metode for evaluering av tilbudene, jf. EU-domstolens avgjørelse i C-6/15 (Dimarso). EU-domstolen uttalte i avsnitt 29 til 32 at oppdragsgiver har en viss frihet til å «strukturere sitt arbejde med at undersøge og analysere de afgivne tilbud», såfremt valg av evalueringsmetode ikke endrer tildelingskriterienes angitte vekt, se også klagenemndas avgjørelse i sak 2019/469 avsnitt 43 flg. Oppdragsgiver har altså stor frihet med hensyn til valg av evalueringsmetode.

(59)Der evalueringsmetoden derimot er angitt i konkurransegrunnlaget, følger det av prinsippet om forutberegnelighet i anskaffelsesloven § 4, at oppdragsgiver er bundet til den metoden som står beskrevet i konkurransegrunnlaget, se eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2024/721 avs. 36 flg. I foreliggende klagesak angis ikke evalueringsmetoden i konkurransegrunnlaget. Det er heller ikke gitt opplysninger i evalueringsskjemaet som stenger for at innklagede kunne foreta en relativ justering av poenggivningen. Klagenemnda har ingen rettslige innvendinger mot at innklagede valgte en relativ evalueringsmetode. Innklagedes relative sammenligning av tilbudene var dermed lovlig, og klagers anførsel fører ikke frem. Begrunnelsen

(60)Klager anfører at det utgjør et brudd på kravet til etterprøvbarhet at det ikke er samsvar mellom poengmatrisens beskrivelser av poengene, og begrunnelsen for poenggivningen.

(61)Manglende samsvar mellom ordlyden i poengmatrisen og begrunnelsen, påvirker muligheten til å ettergå tilbudsevalueringen. Innklagede har erkjent at begrunnelsen i evalueringsskjemaet ikke tilfredsstiller anskaffelsesregelverkets krav til etterprøvbarhet. Klagenemnda har imidlertid ingen rettslige innvendinger til den begrunnelsen som ble gitt 23. september 2024, slik at feilen kan anses rettet. Hvorvidt klagegebyret skal tilbakebetales

(62)Klagenemnda har kommet til at innklagede har brutt regelverket ved å dele ut halve poeng under tilbudsevalueringen, og ved å gi en begrunnelse som ikke samsvarer med beskrivelsen av poengene i poengmatrisen. Som klagenemnda påpekte i avsnitt 56 og 61 ovenfor, synes innklagede å ha foretatt en adekvat retting av feilene. Det er dermed vanskelig å legge til grunn at feilene «kan» ha påvirket konkurranseutfallet, slik klagenemndsforskriften § 13 krever. På denne bakgrunn skal klagegebyret ikke tilbakebetales.

Konklusjon

Innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved utdelingen av halve poeng og ved formuleringen av begrunnelsen for tilbudsevalueringen.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Elisabeth Wiik

────────────────────────────────────────────────────────────