foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2025/1001

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2025/1001: Oppdeling av delkontrakt og miljøkrav – pasientreiser

Saksnummer
2025/1001
Avgjort
2025-12-18
Kunngjort
2025-05-15
Innklaget
Sykehusinnkjøp HF
Klager
Fron Taxi AS
Regelverk
FOA 2017
Sakstype
Klage på anskaffelsens innretning (oppdeling av delkontrakter, markedsundersøkelse, miljøkrav)
Anskaffelsens verdi
1,55 milliarder kroner ekskl. mva. (estimert samlet for hele kontraktsperioden)
Art
Tjeneste
Prosedyre
Åpen anbudskonkurranse
Terskelverdi
Over EØS-terskel
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Sykehusinnkjøp HF ikke brøt regelverket da de valgte å ikke dele delkontrakt 5 for pasientreiser på vei i Gudbrandsdalen ytterligere. Begrunnelsen om geografisk helhet og koordinering mot Helsebussen ble ansett som saklig. Klager manglet aktuell klageinteresse for spørsmålet om brudd på miljøbestemmelsen.
Hovedspørsmål
Hadde Sykehusinnkjøp HF plikt til å dele delkontrakt 5 for pasientreiser i Gudbrandsdalen inn i mindre geografiske delområder, og ble miljøbestemmelsen i FOA § 7-9 overholdt ved å stille miljøkrav i kravspesifikasjonen fremfor som tildelingskriterium?

Faktum

Sykehusinnkjøp HF kunngjorde 15. mai 2025 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av pasientreiser på vei, organisert i ni delkontrakter med en samlet estimert verdi på 1,55 milliarder kroner. Delkontrakt 5 dekket kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer og Gausdal. Fron Taxi AS, som opererer drosjevirksomhet i deler av dette området, fremsatte innsigelser om at delkontrakten burde splittes geografisk, slik at mindre aktører kunne delta. Klager innga ikke tilbud fordi de oppga ikke å kunne dekke hele delkontrakten. Det eneste innkomne tilbudet på delkontrakt 5 ble levert av Taxi 03650 AS, som ble tildelt kontrakt 4. juli 2025. Innklagede hadde i forkant av kunngjøringen gjennomført en markedsdialog 29. april 2025, der miljøkrav særlig ble diskutert. Innklagede valgte å stille 15 % krav til nullutslippskjøretøy i kravspesifikasjonen fremfor å vekte miljø som tildelingskriterium, med hjemmel i unntaksbestemmelsen i FOA § 7-9 fjerde ledd første punktum.

KOFAs vurdering

1. Klageinteresse: Rettsregelen fremgår av klagenemndsforskriften § 6 (2) første punktum, som krever at klager har «saklig interesse» i å få avgjort lovmessigheten, og at interessen må være aktuell og konkret for hver enkelt anførsel, jf. KOFA 2019/426 avsnitt 59. KOFAs tolkning: Selv om klager ikke hadde levert tilbud, anerkjente nemnda at en feil ved inndelingen av delkontraktene potensielt ville medføre avlysningsplikt og mulighet for ny deltakelse. Avgjørende faktum: Klager hadde oppgitt som grunn for manglende tilbudsinngivelse at de ikke kunne dekke hele delkontrakt 5. Delkonklusjon: Klager hadde aktuell interesse i anførslene om delkontraktsinndelingen og markedsundersøkelsen, men ikke i spørsmålet om miljøbestemmelsen, siden en korreksjon av miljøkravene alene ikke ville åpnet for klagers deltakelse.

2. Oppdeling av delkontrakt: Rettsregelen følger av FOA 2017 § 19-4 (1), som slår fast at oppdragsgiver «kan» dele opp i delkontrakter, og av de grunnleggende prinsippene i LOA 2017 § 4 om konkurranse og likebehandling. KOFAs tolkning: Oppdeling faller inn under oppdragsgivers «innkjøpsfaglige skjønn», og overprøvingen er begrenset til å vurdere om inndelingen innebærer «en usaklig begrensning av konkurransen», jf. KOFA 2025/0542 avsnitt 31 og KOFA 2018/483 avsnitt 42. Avgjørende faktum: Innklagede begrunnet valget med at delkontrakten utgjorde «en naturlig helhet» geografisk og pasientstrømmessig, og med behovet for koordinering mot Helsebussen i Innlandet, herunder fremtidig fleksibilitet selv om Helsebussen for tiden ikke stopper i Øyer og Gausdal. Inndelingen var basert på nærmere 15 års erfaring med pasienttransport i regionen. Klager hadde ikke sannsynliggjort hvilken konkurranse en oppdeling faktisk ville utløst. Delkonklusjon: Begrunnelsen ble ansett som saklig, og inndelingen utgjorde ikke en usaklig begrensning av konkurransen.

3. Begrunnelsesplikt, markedsundersøkelse og kontradiksjon: Rettsregelen for begrunnelsesplikt følger av FOA 2017 § 19-4 (2), som kun gjelder dersom oppdragsgiver «ikke» deler opp. KOFAs tolkning: Siden anskaffelsen var delt i ni delkontrakter, forelå ingen begrunnelsesplikt overhodet. Fristen på over tre uker for påmelding til markedsdialogen ble ikke ansett urimelig kort. Innklagedes svar 7. mai 2025 på innsigelsene av 6. mai 2025 innebar at kontradiksjonskravet var oppfylt, selv om den formelle klagen av 8. mai 2025 – som i det vesentlige gjentok de samme innsigelsene – ikke ble besvart særskilt. Delkonklusjon: Ingen av disse anførslene førte frem.

Konklusjon

Klagenemnda konkluderte med at Sykehusinnkjøp HF ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Inndelingen av delkontrakt 5 lå innenfor oppdragsgivers skjønn og var saklig begrunnet. Anførselen om brudd på miljøbestemmelsen i FOA § 7-9 ble avvist som følge av manglende aktuell klageinteresse. Innklagedes selvstendige anførsel om at § 7-9 er EØS-stridig falt utenfor nemndas kompetanse.

Praktisk betydning

Avgjørelsen bekrefter at spørsmål om anskaffelsens organisering i delkontrakter i utgangspunktet tilhører oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn, og at terskelen for å konstatere brudd er høy: Det kreves at inndelingen utgjør en usaklig begrensning av konkurransen. Avgjørelsen presiserer videre at begrunnelsesplikten i FOA 2017 § 19-4 (2) kun utløses dersom oppdragsgiver ikke deler opp i delkontrakter overhodet – ikke ved valg av inndelingsmodell. Avgjørelsen illustrerer også at klageinteresse ved miljøanførsler vurderes konkret: Dersom klager uansett er utestengt av andre grunner enn de påklagede miljøkravene, foreligger ikke tilstrekkelig aktuell interesse til at nemnda tar stilling til miljøspørsmålet.

Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)

Saken gjelder:

De generelle kravene i § 4. Miljøbestemmelsen § 7-9.

Innklagede gjennomførte en konkurranse for anskaffelse av rammeavtale for pasientreiser. Klager anførte at en delkontrakt skulle blitt delt opp i mindre geografiske områder, at den markedsundersøkelsen som ble gjennomført var konkurransebegrensende og at innklagede har brutt miljøbestemmelsen. Innklagede anførte at miljøbestemmelsen er i strid med EØSretten og derfor ikke kan påberopes. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 18. desember 2025 i sak 2025/1001 Klager:

Fron Taxi AS

Innklaget:

Sykehusinnkjøp HF

Klagenemndas medlemmer:

Hallgrim Fagervold, Sverre Nyhus og Hanne S. Torkelsen

Bakgrunn

(1)(2) Sykehusinnkjøp HF (heretter innklagede) publiserte invitasjon til markedsdialog i Mercell den 4. april 2025, om en planlagt konkurranse om anskaffelse av pasientreiser på vei. Frist for å melde seg på markedsdialogen var 28. april 2025. Det fremgikk av invitasjonen at utkast til konkurransegrunnlag var tilgjengelig i forkant av markedsundersøkelsen, og at innklagede særlig ønsket tilbakemeldinger på: •

«Foreslått prismodell (bl.a. fastpris vs. Kilometerpris, prisdifferensiering o.l.)

Miljøkrav og hvordan disse best kan innrettes for å oppnå ønsket klimaeffekt

Eventuelle andre forhold som kan påvirke gjennomføring og leverandørenes deltakelse»

Markedsundersøkelsen ble gjennomført ved fysisk møte 29. april 2025. Av referatet fremgikk følgende tilbakemeldinger fra de deltakende leverandørene om kravene til miljø som var angitt i den tentative kravspesifikasjonen: «2. Miljøkrav •

Krav om 50-75 % nullutslippskjøretøy vurderes som urealistisk i mange delområder. o Byområder: opptil 20 % mulig. o Bygdestrøk: 10-15 % realistisk.

Forslag: Krav om 15 % nullutslippskjøretøy ved avtaleoppstart, og at alle nye kjøretøy i avtaleperioden skal være nullutslipp.

Leverandører skal levere utskiftningsplan.

Ladebehov for langtransport må evt. koordineres med Pasientreiser. (ref. pkt. 4.2). Infrastruktur og særlig hurtiglading er ikke tilgjengelig alle steder.

3. Miljørutiner og sertifisering •

Godt implementerte rutiner likestilles med Sertifisering, men dette må dokumenteres (pkt. 5).

Strengere miljøkrav i ny avtale som følge av nye forskrifter.»

(3)Fron Taxi AS (heretter klager) fremsatte innsigelser 6. mai 2025 om utformingen av konkurransegrunnlaget, og anmodet innklagede om å dele delkontrakt 5 inn i to mindre delkontrakter bestående av henholdsvis områdene «Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu» og «Lillehammer, Gausdal og Øyer».

(4)Innklagede tok ikke innsigelsen til følge i sitt svarbrev den 7. mai 2025. Av svarbrevet fremgikk blant annet følgende begrunnelse for ikke å dele opp delkontrakt 5 ytterligere: «Det geografiske området som inngår i delkontrakt 5 fremstår som en naturlig helhet, både med tanke på geografi, reisevolum og dagens pasientstrømmer. En eventuell oppdeling vil kunne skape utfordringer knyttet til koordinering, fleksibilitet og beredskap – særlig ved endringer i ruteplaner, akutte behov eller avvikshåndtering. Med bakgrunn i godt etablerte rutiner for pasienttransport og en velfungerende samhandling med helsebussen i Gudbrandsdalen, vurderer vi det som lite hensiktsmessig å dele området ytterligere. Samarbeidet som allerede er etablert mellom aktørene i regionen, bidrar til sømløs koordinering og en effektiv pasientreise. En oppdeling vil etter vår vurdering kunne skape unødvendige grensesnitt og svekke helheten i leveransen.»

(5)Klager fremsatte deretter en «formell klage» over inndelingen av anskaffelsen den 8. mai 2025. Denne klagen ble ikke besvart.

(6)Innklagede kunngjorde så den 15. mai 2025 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av pasientreiser på vei. Rammeavtalen hadde en varighet på fire år med mulighet for forlengelse i ett pluss ett år. Anskaffelsen bestod av ni delkontrakter med en samlet estimert verdi for hele kontraktsperioden på 1,55 milliarder kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 17. juni 2025.

(7)Det fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 1.2 «Anskaffelsens formål og omfang» at: «Oppdragsgiver har som mål å legge til rette for økt samhandling innenfor avtalen, herunder tiltak som å etablere faste ruter og samordne pasientreiser på tvers av kommunegrenser og anbudsområder.»

(8)Videre fremgikk det at anskaffelsen var delt inn i ni delkontrakter. Det kunne inngis tilbud på én, flere eller alle delkontraktene. Delkontrakt 5 gjaldt pasientreiser i «Regionene Midt-Gudbrandsdal og Lillehammer» og omfattet kommunene Nord-Fron, Sør-Fron,

Ringebu, Øyer, Lillehammer og Gausdal. I bilskjemaet var det angitt krav til minimumskapasitet for delkontrakten, som var 50 av «Liten bil», 13 av «Mellomstorbil» og 8 av «Storbil».

(9)«Pris» var eneste tildelingskriterium. I stedet for tildelingskriterium om klima- og miljø var det stilt følgende krav i kravspesifikasjonen: 8. Miljø 8.1

Stor-og mellomstorbil Alle kjøretøy som stilles til disposisjon for Oppdragsgiver, skal tilfredsstille Euro 6/VI-standarden og være drevet av bensin eller diesel. Nye kjøretøy som benyttes i utførelsen av tjenesten i avtaleperioden, skal oppfylle gjeldende nasjonale utslippskrav på tidspunktet for anskaffelsen. Leverandøren skal ved avtaleoppstart og innen 15.02, og deretter årlig uoppfordret , levere oversikt over bilparken slik at kravene til kapasitet overholdes.

Liten bil: Andel nullutslippskjøretøy i bilparken Minst 15 % av kjøretøyene som benyttes til kjøring i oppdraget, skal være nullutslippskjøretøy. For å sikre en videre omstilling til nullutslipp, stilles følgende krav ved nye anskaffelser: Alle nye kjøretøy av typen liten bil som anskaffes etter kontraktsinngåelse (enten ved kjøp eller leasing), og som benyttes i oppdraget, skal være nullutslippskjøretøy. Leverandøren kan dermed ikke anskaffe kjøretøy av typen liten bil med utslipp av CO2 eller NOx til bruk i avtalen etter kontraktsinngåelsespunktet. Ved særlige unntak, hvor manglende infrastruktur for nullutslippskjøretøy gjør det umulig å oppfylle kravet, kan det søkes om tidsbegrenset dispensasjon. Slik dispensasjon må være godt dokumentert. […]

(10)Følgende begrunnelse for å anvende krav i stedet for kriterium fremgikk av konkurransegrunnlaget: «Det vises til del 8 i kravspesifikasjonen, der det er stilt omfattende og strenge miljøkrav for å sikre at anskaffelsen bidrar til bærekraftige løsninger. Ved å fastsette bindende miljøkrav i kravspesifikasjonen, i stedet for å vekte miljø som et tildelingskriterium, sikrer vi at alle kvalifiserte leverandører møter høye miljøstandarder. Dette eliminerer risikoen for at miljøhensyn kan nedprioriteres i konkurransen til fordel for pris.

[…] Disse kravene gir en mer målrettet og forpliktende effekt på miljøpåvirkningen enn å vekte miljø som tildelingskriterium. Ved å inkludere miljøprestasjon som en del av kvalifikasjonskravene, sikrer vi at leverandørene oppfyller høye miljøstandarder allerede før de deltar i konkurransen. Dette gir oppdragsgiver en garanti for at miljøkravene etterleves, uavhengig av prisfokus i konkurransen. Unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum anvendes derfor i denne anskaffelsen. Begrunnelsen er at de strenge og spesifikke miljøkravene i kravspesifikasjonen gir en mer effektiv og målrettet miljøpåvirkning enn å vekte miljø som tildelingskriterium. Ved å fokusere på konkrete, etterprøvbare minimumskrav, sikrer oppdragsgiver at miljømålene nås, samtidig som anskaffelsesprosessen forenkles og markedet gis klare og tydelige rammer å forholde seg til.»

(11)Før tilbudsfristen stilte klager følgende spørsmål til innklagede: «Manglende oppdeling av unødig store anbudspakker. Delområde Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Lillehammer og Gausdal anses svært hensiktsmessig å dele opp. Forrige anbudsrunde fikk helseforetaket ikke tilbud i Nord Fron eller Sør Fron. Markedsituasjonen i disse områdene har endret seg på en måte slik at en ny konkurrerende aktører nå kan delta i konkurransen om disse to kommunene, men under forutsetning av at helseforetaket deler opp den store pakken i to deler. Å legge til rette for at også mindre virksomheter kan delta i konkurransen kan bidra til bedre behovsoppfyllelse, bedre leveringssikkerhet og legge til rette for at lokale leverandører kan delta. For anskaffelser der kontraktsverdien er over EØS-terskelverdien, er det en plikt for oppdragsgivere å vurdere om en anskaffelse skal deles i delkontrakter, jf. anskaffelsesforskriften § 19-4. Det bes om at område Nord og Sør Fron etableres i en egen anbudspakke.»

(12)Som svar på klagers spørsmål skrev innklagede følgende: «Dette gjelder Delkontrakt 5, Regionene Midt- Gudbrandsdal og Lillehammer. Oppdragsgiver har vurdert om og hvordan tjenesten for pasientreiser i Innlandet skal deles opp og har kommet til at en oppdeling i 9 delområder burde ivareta dette på en god måte delvis basert på vår erfaring og dialog med markedet. Som kjent ble det arrangert en markedskonferanse den 29.04 hvor potensielle tilbydere ble bedt om å komme med innspill på konkurransegrunnlaget. Basert på de innspillene som kom så ble konkurransegrunnlaget endret for på best mulig måte sikre at Oppdragsgivers behov blir dekket ved å ta hensyn til markedet og tilbyderes behov. Det kom ingen forslag om endring av delkontraktene før under eller etter markedskonferansen, så nå når konkurransen er lyst ut kan vi ikke gjøre slike endringer uten å måtte avlyse konkurransen. Derfor velger vi å beholde delområde 5 slik det er satt opp.»

(13)Før tilbudsfristens utløp den 17. juni 2025 mottok innklagede ett tilbud på delkontrakt 5, fra Taxi 03650 AS. Klager innga ikke tilbud i konkurransen.

(14)Den 4. juli 2025 ble kontrakt tildelt Taxi 03650 AS (heretter valgte leverandør).

(15)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 28. juni 2025. Klagebehandling startet 10. juli 2025, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften) § 13 siste punktum.

(16)Innklagede har opplyst om at kontraktsinngåelsen med valgte leverandør ikke ville avventes til klagenemnda har behandlet saken.

(17)Nemndsmøte i saken ble avholdt 15. desember 2025.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(18)Innklagede har brutt regelverket ved å unnlate å dele opp delkontrakt 5 i mindre geografiske delområder for å fremme deltakelse fra små og mellomstore bedrifter. Det er kun én leverandør som kan dekke hele området under delkontrakt 5. Begrunnelsen innklagede har gitt for ikke å dele opp kontrakten ytterligere, er at de ønsker samhandling med Helsebussen som gir en samlet pasientstrøm. Innklagede har bygget begrunnelsen på feil faktisk grunnlag, da Helsebussen ikke stopper i Øyer eller Gausdal som er to av kommunene som omfattes av delkontrakt 5. Det eksisterer dermed ingen helhetlig pasientlinje som tilsier at oppdeling er uhensiktsmessig. Det er heller ikke dokumentert at oppdragsgiver har foretatt en saklig vurdering av oppdelingsplikten slik anskaffelsesforskriften krever. Når det kun er én leverandør som kan dekke delområdet, foreligger ingen konkurranse. Manglende oppdeling av delkontrakt 5 er dermed i strid med de grunnleggende prinsippene om konkurranse og likebehandling.

(19)Anskaffelsesprosessen har vært konkurransebegrensende ved at det er gitt en urimelig kort frist for gjennomføring av markedsundersøkelse. Dette gjorde at flere aktuelle leverandører ikke hadde reell mulighet til å delta, og har dermed begrenset retten til å gi innspill og eventuelt tilpasse seg konkurransen i forkant.

(20)Innklagede har også brutt prinsippet om kontradiksjon og god forvaltningsskikk ved ikke å svare på den formelle klagen av 8. mai 2025.

(21)Innklagede har brutt miljøbestemmelsen ved å stille for lave krav til miljø, og miljø skulle heller blitt stilt som tildelingskriterium. Kravet som er stilt, er i strid med intensjonen i anskaffelsesloven og bestemmelsen i anskaffelsesforskriften. Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at minstekrav er best egnet for å sikre miljøeffekt. At klager selv, som driver drosjevirksomhet i Gudbrandsdalen, kun har elbiler, er et bevis på at det er mulig å stille høyere krav til andel nullutslippskjøretøy.

Innklagede har i det vesentlige anført

(22)Det utgjør ikke et brudd på regelverket at delkontrakt 5 ikke er delt i mindre delkontrakter. Oppdeling av kontrakter er i utgangspunktet underlagt oppdragsgivers frie skjønn, og kan kun unntaksvis overprøves. Oppdelingen av kjøreområdene er basert på nærmere 15 års erfaring fra pasienttransport. Et av hensynene bak oppdelingen er koordinering mot Helsebussen. Selv om Helsebussen for tiden ikke stopper i Øyer eller Gausdal, har oppdragsgiver adgang til å endre rutene ved behov. For å sikre fremtidig fleksibilitet, og mulighet til å kunne samkjøre pasienttaxi og pasientbuss, er det avgjørende at transport

med pasienttaxi også inkluderer Øyer og Gausdal. Hensynene bak oppdelingen er både saklige og relevante, og må derfor legges til grunn.

(23)Det er gjennomført markedsundersøkelse på vanlig måte og med vanlige frister. At klager ikke deltok på denne, må de selv bære risikoen for.

(24)Klagers innsigelser mot gjennomføringen av konkurransen er imøtegått flere ganger, både under spørsmål og svar-runden og ved svarbrev 7. mai 2025. Selv om klagers klage av 8. mai 2025, som inneholdt gjentakelser av klagers tidligere innsigelser, ikke er imøtegått, er kontradiksjonen derfor ivaretatt.

(25)Miljøbestemmelsen i anskaffelsesforskriften § 7-9 er i strid med anskaffelsesdirektivet artikkel 67 nr. 5. Prinsippet i EØS-loven § 2 innebærer at miljøbestemmelsen ikke kan påberopes.

(26)Forutsatt at miljøbestemmelsen gjelder, foreligger det ikke et brudd på denne, og det var lovlig å stille krav i kravspesifikasjonen i stedet for å vekte miljøhensyn med 30 % som tildelingskriterium. Det har blitt foretatt en grundig vurdering av miljøkriteriet. Ved pasienttransport er det mest praktiske miljøkriteriet et krav om utslippsfrie biler (el-biler). I vinterhalvåret i Gudbrandsdalen kan man oppleve temperaturer ned mot minus 40 grader, og elbiler er da uegnet. Dette ble også diskutert under markedsundersøkelsen, som medførte at kravene ble justert.

Klagenemndas vurdering

(27)Konkurransen gjelder pasientreiser på vei som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 1,55 milliarder kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(28)Av klagenemndsforskriften § 6 (2) første punktum fremgår det at klage kan fremsettes av «enhver som har saklig interesse» i å få avgjort lovmessigheten av en gjennomført anskaffelse. Klagers interesse i å få avgjort anførselen eller anførslene, må være aktuell, og må avgjøres konkret for hver enkelt anførsel, basert på hvilken betydning en vurdering av disse vil kunne ha for klager, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2019/426, avsnitt 59.

(29)Klager har ikke deltatt i konkurransen, men er en potensiell leverandør. Etter det opplyste avsto klager fra å levere tilbud fordi de ikke hadde muligheten til å dekke hele delområde 5. Før tilbudsfristens utløp stilte klager spørsmål til innklagede hvor de ba innklagede om å dele delkontrakt 5 inn i mindre delkontrakter slik at også mindre virksomheter gis mulighet til å delta i konkurransen. Dersom klagenemnda kommer til at det foreligger en feil ved inndelingen av delkontraktene, kan konsekvensen av dette bli at innklagede har avlysningsplikt, og at en eventuell feil må rettes før ny kunngjøring. I et slikt tilfelle vil klager kunne ha mulighet til å delta i konkurransen. Utfallet av klagers anførsler som gjelder inndelingen av delkontraktene, og innklagedes håndtering av markedsdialog og klager på dette, vil derfor kunne få direkte betydning for klager. På denne bakgrunn har klagenemnda kommet til at klager har en reell og aktuell interesse i å få avgjort disse anførslene, jf. klagenemndsforskriften § 6.

Oppdeling av kontrakt

(30)Klagenemnda tar derfor først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved ikke å dele opp delkontrakt 5 i mindre delkontrakter.

(31)I utgangspunktet faller det inn under oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å bestemme på hvilken måte det er mest hensiktsmessig å gjennomføre en anskaffelse, se eksempelvis klagenemndas avgjørelse i 2025/0542 avsnitt 27 og 2018/483 avsnitt 36.

(32)Det følger av forskriften § 19-4 (1) at oppdragsgiver «kan» velge å dele opp anskaffelsen i delkontrakter. Oppdragsgiver bestemmer selv størrelsen og innholdet i delkontraktene, og oppdragsgiver står i utgangspunktet fritt til selv å vurdere hvordan en eventuell oppdeling av anskaffelsen skal skje. Med andre ord har oppdragsgiver et betydelig skjønn til å fastslå hvordan anskaffelsen skal innrettes.

(33)Oppdragsgiver står imidlertid ikke helt fritt til å velge hvordan en anskaffelse skal inndeles, se også klagenemndas sak 2025/0542 avsnitt 31. Dersom oppdelingen innebærer en kunstig innskrenking av konkurransen, kan dette etter omstendighetene utgjøre et brudd på de grunnleggende kravene til likebehandling og konkurranse, se sak 2025/0542 avsnitt 31 og 2018/483 avsnitt 42. Klagenemndas overprøving er begrenset til å vurdere om inndelingen innebærer en usaklig begrensning av konkurransen, se klagenemndas avgjørelse i 2025/0542 avsnitt 31 med videre henvisning.

(34)Valgte leverandør var den eneste leverandøren som innga tilbud på delkontrakt 5. Ved en eventuell oppdeling av delkontrakten som den klager viser til, kunne innklagede ha oppnådd konkurranse om delkontrakten. Klager har vist til at de er en aktuell leverandør i deler av det området som delkontrakt 5 omfatter. Videre har klager påpekt at det er flere aktuelle, små leverandører i området, uten å konkretisere hvilke områder eller hvem disse leverandørene er. At det kunne vært mulig å oppnå større konkurranse om delkontrakten, innebærer ikke nødvendigvis at innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved å innrette konkurransen slik. Klager har ikke sannsynliggjort hvor stor konkurranse det var mulig å oppnå ved en eventuell oppdeling av delkontrakt 5.

(35)Innklagedes begrunnelse for omfanget av delkontrakt 5 var at det geografiske området fremstår som en naturlig helhet, både med tanke på geografi, reisevolum og pasientstrømmer. Inndelingen var videre begrunnet i et ønske om samkjøring, og koordinering opp mot Helsebussen, som også kjører i Innlandet. Samkjøring er trukket frem i konkurransegrunnlaget som et av formålene med anskaffelsen. Selv om Helsebussen for tiden ikke stopper i Øyer eller Gausdal, som er omfattet av delkontrakten, har innklagede muligheten til å legge om rutene til Helsebussen. For å sikre fremtidig fleksibilitet og muligheten til å samkjøre pasienttaxi og Helsebussen, var det derfor behov for at delkontrakt 5 også omfattet Øyer og Gausdal. Dessuten har innklagede basert inndelingen på egne erfaringer, hvor de opplyser å ha nærmere 15 års erfaring fra pasienttransport i Gudbrandsdalen og omegn.

(36)Klagenemnda anser den ovennevnte begrunnelsen som saklig. Slik klagesaken er opplyst for klagenemnda, innebærer ikke innholdet av delkontrakt 5 en usaklig begrensning av konkurransen.

(37)Innklagede har dermed ikke brutt regelverket ved ikke å dele opp delkontrakt 5 i mindre delkontrakter.

(38)Til klagers anførsel om at innklagedes begrunnelse for ikke å dele opp delkontrakt 5 i mindre delkontrakter var utilstrekkelig, bemerker klagenemnda at det kun er dersom innklagede ikke deler opp anskaffelsen i delkontrakter, at det foreligger en begrunnelsesplikt, jf. forskriften § 19-4 (2). Siden innklagede har delt anskaffelsen inn i ni delkontrakter, foreligger ingen begrunnelsesplikt. Klagers anførsel fører derfor ikke frem.

(39)Klagers anførsel om at anskaffelsesprosessen har vært konkurransebegrensende ved at det er gitt en urimelig kort frist for gjennomføring av markedsundersøkelse kan klart ikke føre frem. Invitasjon til markedsundersøkelse ble publisert i Mercell den 4. april 2025, og markedsdialogen skulle gjennomføres 29. april 2025. Leverandørene ble gitt en frist på like over tre uker for å melde seg på møtet. Klagenemnda anser ikke denne fristen for å være urimelig kort.

(40)Til klagers bemerkning om at innklagede har brutt prinsippene om kontradiksjon god og forvaltningsskikk ved ikke å svare på klagen av 8. mai 2025, bemerker klagenemnda at klagers innsigelser i hovedsak er de samme som innsigelsene datert 6. mai 2025. Disse ble besvart av innklagede den 7. mai 2025. Klagers anførsel fører derfor klart ikke frem. Miljøbestemmelsen § 7-9

(41)Klager har videre anført at det foreligger brudd på forskriften § 7-9. Et slikt brudd kan føre til avlysningsplikt, se for eksempel klagenemndas avgjørelse i 2025/0999 avsnitt 77. På bakgrunn av det resultat klagenemnda er kommet til over om inndeling av delkontraktene, vil imidlertid ikke klager ha noen reell mulighet til å delta i konkurransen dersom den lyses ut på nytt. Det var innretningen av delkontrakt 5 som hindret klager i å delta, ikke miljøkravene som var stilt. Klager har dermed ikke aktuell interesse i å få avgjort spørsmålet om brudd på forskriften § 7-9. Klagenemnda tar derfor ikke stilling til klagers anførsel, jf. klagenemndsforskriften § 6 (2) første punktum.

(42)Det følger av klagenemndsforskriften § 6 (1) at klage til klagenemnda må gjelde «unnlatelser, handlinger eller beslutninger under gjennomføringen av anskaffelser». I dette ligger det at klagenemnda kun har kompetanse til å behandle klager på gjennomførte unnlatelser, handlinger eller beslutninger. Det er leverandørene som har klagerett, ikke oppdragsgivere, se også klagenemndas avgjørelse i 2025/1096 avsnitt 42. Det er klagers anførsler som setter rammene for nemndas behandling.

(43)Innklagedes anførsel om at miljøbestemmelsen i forskriften § 7-9 er i strid med anskaffelsesdirektivet, utgjør en selvstendig anførsel som ikke imøtegår klagers argumentasjon om brudd på miljøbestemmelsen. Anførselen er dermed ikke innenfor de rammene for klagesaken som klager har satt, og klagenemnda har ikke adgang til å vurdere innklagedes anførsel.

Konklusjon

Sykehusinnkjøp HF har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Sverre Nyhus

────────────────────────────────────────────────────────────

Refererte rettskilder

  • LOA 2017 § 4 — Grunnleggende prinsipper om konkurranse og likebehandling
  • FOA 2017 § 5-1 — Anskaffelsens tilknytning til del I og del III av forskriften
  • FOA 2017 § 5-3 — Anskaffelsens tilknytning til del III av forskriften
  • FOA 2017 § 19-4 — Oppdeling av anskaffelsen i delkontrakter – kan-bestemmelse og begrunnelsesplikt ved ikke-oppdeling
  • FOA 2017 § 7-9 — Miljøbestemmelsen, herunder unntaksbestemmelsen i fjerde ledd første punktum om bruk av krav fremfor tildelingskriterium
  • FOA 2017 § 6 — Klagenemndsforskriften § 6 – krav om saklig og aktuell klageinteresse
  • KOFA 2025/0542 — Oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn ved inndeling i delkontrakter; terskelen for overprøving
  • KOFA 2018/483 — Kunstig innskrenkning av konkurransen ved delkontraktsinnretning
  • KOFA 2019/426 — Konkret og aktuell vurdering av klageinteresse per anførsel
  • KOFA 2025/0999 — Avlysningsplikt som mulig konsekvens av brudd på § 7-9
  • KOFA 2025/1096 — Kun leverandører har klagerett; klagenemndas kompetanseramme

Lignende saker

KOFA 2025/1831
KOFA 2025/1831: Miljøbegrunnelse og unormalt lave tilbud
KOFA avgjorde at Lillestrøm kommune brøt begrunnelsesplikten i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd ved ikke å gi tilstrekkelig...
KOFA 2018/515
KOFA 2018/515: Avvisning og evaluering av referanser – vaskemidler
KOFA fant at Akershus universitetssykehus HF ikke hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å la valgte leverandørs tilbud – basert på et...
KOFA 2025/0978
KOFA 2025/0978: Miljøbestemmelsen § 7-9 – unntak fra 30 %
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Kristiansand og Vennesla kommune ikke hadde brutt regelverket ved å erstatte det...
KOFA 2025/0992
KOFA 2025/992: Brudd på 30 % klima-krav i tildelingskriterier
Rogaland fylkeskommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om rammeavtaler for ventilasjon- og kuldetjenester uten å vekte klima og miljø...
KOFA 2025/0910
KOFA 2025/910: Brudd på miljøkrav som tildelingskriterium § 7-9
Klagenemnda fastslo at Sykehusinnkjøp HF brøt anskaffelsesforskriften § 7-9 ved å unnlate å vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30...
KOFA 2006/111
KOFA 2006/111: Styrt nummervisning og monopoltjeneste
KOFA behandlet i sak 2006/111 en klage fra Ventelo Norge AS over Fylkeskommunene Nords tildeling av rammeavtale for telefonitjenester til...
KOFA 2008/72
KOFA 2008/72: Rammeavtale og konkurransekrav – ørepropper
KOFA fant at NAV Drift og utvikling ikke hadde misbrukt rammeavtaler eller begrenset konkurransen i strid med FOA 2006 § 15-1 femte ledd,...
KOFA 2025/0726
KOFA 2025/0726: Brudd på begrunnelsesplikt § 7-9
Statens vegvesen gjennomførte åpen anbudskonkurranse om rammeavtale for kjøp av fanggjerde til beredskap. KOFA fant ikke vesentlige avvik i...

Ofte stilte spørsmål

Kan en leverandør kreve at en oppdragsgiver deler en delkontrakt inn i mindre geografiske enheter?
Nei, ikke som et rettskrav. Etter FOA 2017 § 19-4 er oppdeling av anskaffelsen i delkontrakter opp til oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. KOFA kan kun overprøve inndelingen dersom den utgjør en usaklig begrensning av konkurransen i strid med de grunnleggende prinsippene i LOA 2017 § 4. I denne saken fant KOFA at inndelingen var saklig begrunnet.
Når inntrer begrunnelsesplikten etter FOA § 19-4 for valg av delkontraktsstruktur?
Begrunnelsesplikten i FOA 2017 § 19-4 (2) inntrer kun dersom oppdragsgiver beslutter ikke å dele opp anskaffelsen i delkontrakter overhodet. Velger oppdragsgiver en bestemt inndelingsmodell, men ikke den inndelingen en leverandør ønsker, utløses ingen begrunnelsesplikt etter denne bestemmelsen. Det presiserte KOFA i sak 2025/1001.
Kan KOFA ta stilling til om en oppdragsgiver har anvendt miljøbestemmelsen i FOA § 7-9 korrekt, selv om klager ikke har levert tilbud?
Bare dersom klager har en aktuell og reell interesse i utfallet, jf. klagenemndsforskriften § 6 (2). I sak 2025/1001 avslo KOFA å behandle miljøanførselen fordi klager uansett var utestengt fra konkurransen av andre grunner enn miljøkravene. En korreksjon av miljøkravene alene ville ikke ha gitt klager mulighet til å delta.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...