KOFA 2025/1455: Ulovlig K2-evaluering – Sunnfjord kommune

Saken gjelder: Avvisning av leverandør. De generelle kravene i § 4. Kvalifikasjons/dokumentasjonskrav. Tildelingsevaluering. Innklagede gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av sikringstiltak for et boligfelt. Klager anførte at valgte leverandør skulle vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav om kompetanse og erfaring. Klager anførte også at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved tilbudsevalueringen. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved tilbudsevaluering. Klagenemndas avgjørelse 19. mars 2026 i sak 2025/1455 Klager: Ottar Dvergsdal AS Innklaget: Sunnfjord kommune Klagenemndas medlemmer: Christina Paludan Melson, Sverre Nyhus og Hanne S. Torkelsen Bakgrunn:

(1) Sunnfjord kommune (heretter innklagede) kunngjorde 20. mai 2025 en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av sikringstiltak for boligfelt i Skei. Anskaffelsens verdi var estimert til 28 000 000 kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 12. juni 2025.

(2) Oppdraget var i kunngjøringen beskrevet som følger: «På Skei skal det etablerast sikringstiltak for bustadfeltet Vikagarden. Det skal etablerast skredvollar som sikrar bustadområdet mot 1000-års skred. Skredvollane består av ein 320m lang fangvoll på tvers over bustadfeltet, med høgde 7,5m i vestleg del og inntil 10,5m inn mot leiveollen. Leievollen er 430m lang langsmed nordsida av feltet. Denne har 5m høgde nederst og 8m ovanfor bustadfeltet. Ovanfor kryssinga av skogsvegen er høgda 4m. Skogsvegen gjennom anleggsområdet skal leggast om i noko grad, og ein traktorveg heilt nedst på leievollen skal byggast om. To sett høgspentlinjer kryssar også området, ei 22kV tilhøyrande BKK as og ei 132kV tilhøyrande Linja as. Tre mastepunkt på BKK si linje skal hevast for å sikre nok avstand til vollane.»

(3) I den generelle beskrivelsen av prosjektet i konkurransegrunnlaget punkt 1.1 var det angitt at to sett med høyspentlinjer krysset over deler av anleggsområdet, og at det gjaldt særlige krav for arbeid i nærheten av slike linjer. Deretter var det angitt at «[i] periodar vil det vere mogleg å koble ut linjene, men dei kan måtte koplast inn igjen på kort varsel». Det var også angitt at vollene skulle etableres på fjell eller fast morene. Om oppbygningen av vollene stod det videre at «[k]jerna i vollen kan etablerast av stadlege morenemassar eller andre tilførte eigna massar med lågt innhold av finstoff og humus». Deretter fulgte informasjon om bruk av masser, før det var angitt at «[d]et er anteke at det vil bli behov for levering av eksterne massar i form av murplastring. I tillegg andre eksterne massar som bakfyll, vegoverbygning, grøftemateriale med meir». Postadresse: Besøksadresse:

(4) Hovedmengdene i kontrakten var i konkurransegrunnlaget punkt 1.2 («Overordna om leveransen») beskrevet som: «- Vegetasjonsrydding, om lag 58 daa - Sideflytting av vekstjord/utskiftingsmassar, om lag 5000 pfm3 - Graving til generelle gravenivåer, om lag 20 000 pfm3 - Sprenging i dagen inkl. djupsprenging, om lag 20 000 pfm3 - Intern masseflytting og utlegging i fylling, om lag 40 000 pam3 - Omlegging av skogsveg klasse 4, om lag 200m - Mur/plastringsmur, om lag 5000 m2 - OV-grøft og – røyr, om lag 90 meter - Kabelgrøfter, om lag 85 meter - Opparbeiding plastra skredløp langs leievoll, 450 meter - Plastra renne bak fangvoll og leievoll, inntil 700m - Plastra bekkeløp, om lag 100 m2 - Vegetasjonsdekke, om lag 10daa - 750 meter gjerde».

(5) I konkurransegrunnlaget var det under punkt 3.2.4 («Leverandøren sin kompetanse og erfaring») stilt kvalifikasjonskrav om kompetanse og erfaring: Krav Dokumentasjonskrav* Leverandøren skal ha den Beskrivelse av leverandøren sine to mest nødvendige kompetansen og relevante og samanliknbare oppdrag og med erfaringa til å gjennomføre tilsvarande vanskelegheitsgrad, i løpet av dei kontrakten på en tilfredsstillande siste fem åra. måte. Oppdraga skal vere innafor opplista kategoriar nedanfor, der minst eit av oppdraga skal omfatte mur/plastring av vesentlig omfang innafor kategori skredvollar, elveforbygging eller plastring i sjø/innsjø: - Skredvollar - Elveforbygging - Plastring i sjø/innsjø - Masseforflytning - Vegbygging - Næringstomter - Muring/plastring/erosjonssikring

[…] Det er leverandøren sitt eige ansvar å dokumentere at referanseoppdraga er relevante. Leverandøren er også ansvarleg for at referansepersonen er tilgjengeleg og avgir referanse.

(6) Av konkurransegrunnlagets punkt 4.1.1 («Kriteria») fremgikk det at kontrakten skulle tildeles leverandøren med tilbudet som ga det beste forholdet mellom pris, og organisering av prosjektet og nøkkelpersonell sin kompetanse. Tildelingskriteriene var «K1: Leverandøren sin tilbodssum» vektet 80 prosent og «K2: Kvalitet på leverandørens organisering av prosjektet og nøkkelpersonell sin kompetanse» vektet 20 prosent.

(7) Oppfyllelse av tildelingskriteriet K1 skulle dokumenteres ved å utfylle et prisskjema. For tildelingskriteriet K2 skulle følgende dokumentasjon leveres og merkes med «K2»: «1. Ein beskrivelse av leverandøren sin prosjektorganisasjon for kontrakten, herunder organisasjonsplan og nøkkelpersonar. 2. Ein beskrivelse av korleis planlagt organisering, bemanning og kapasitet sørger for effektiv styring av kontraktsarbeidet, både for planlagde aktivitetar og uforutsette forhold. Gjennomføringsplan med redegjørelse for korleis oppdraget skal gjennomførast, herunder framdriftsplan og konkrete tiltak for å sikre at utfordringane i prosjektet vert ivareteke på ein god måte. Personell og maskinkapasitet for å nå måla i kontrakt skal oppgjevast. 3. CV på nøkkelpersonell for prosjektet. Som nøkkelpersonell for dette prosjektet definerast: - Prosjektleiar - Anleggsleiar - HMS- og kvalitetsleiar For nøkkelpersonell gjeld minimumskrav til erfaring som angitt i kapittel 3.2.4 Leverandøren sin kompetanse og erfaring. CV skal som minimum innehalde: -Utdanning, år, stillingsbetegnelse og ansvarsområde. -Beskrivelse av tidlegare utførte oppdrag med angivelse av byggherre, størrelse, verdi, type/art og medarbeidaren sin rolle. Jf. Krav i kap 3.2.4 For nøkkelpersonell skal det leverast referanseliste med minimum 2 relevante referanseprosjekt pr. nøkkelperson. Det skal oppgiast kontaktopplysningar (e-post og telefon) på referansane.

Det er og krav om at leverandøren rådar over fast ansatt personell med relevant høgare fagskulegrad minimum 120 studiepoeng, samt minst 3 års relevant erfaring. Person skal vere knytta til ei av rollane ovanfor / fagleg leiing hjå leverandøren. Byggherre forbeheld seg retten til å sjekke utvalde referansar. Byggherre forpliktar seg kun til å sjekke ein referanse for kvar nøkkelperson frå kvar tilbydar. Byggherre forbeheld seg retten til å vektlegge eigen erfaring med tilbydd personell uavhengig av tilbydar sine oppgitte referansar.»

(8) Av konkurransegrunnlagets punkt 4.1.2 («Evalueringen») fremgikk det at innklagede med utgangspunkt i tildelingskriteriene skulle beregne tilbudenes konkurransesum. Tilbudet med den høyeste konkurransesummen ville ha det beste forholdet mellom pris og kvalitet, og leverandøren med høyeste konkurransesum ville derfor bli tildelt kontrakten.

(9) Ved beregningen av konkurransesummen skulle innklagede fastsette en konkret verdi på leverandørens besvarelse av tildelingskriteriet K2 innenfor de angitte verdigrensene. Leverandørene skulle bare honoreres for forhold som representerte en konkret og forpliktende merverdi for kontrakten. Hvert av tildelingskriteriene skulle gis poeng på en skala fra 1 til 10. Poengsummene skulle deretter ganges opp med vekten til det aktuelle tildelingskriteriet.

(10) I konkurransegrunnlaget punkt 4.6 var det gitt en begrunnelse for hvorfor det var stilt krav om miljø i kravspesifikasjonen. Der var det blant annet angitt følgende: «For ivaretaking av natur ved anleggsområdet skal utlegging av stadlege massar for naturleg revegetering sikre mot spreiing av uønska artar. Terrenget vil med tiltaket verte svært forandra, men området vert sikra og tilrettelagt som eit friluftsområde i etterkant. All lausmasse skal handterast internt på anleggsområdet.»

(11) I de tekniske kravene var det stilt krav til ytre miljø. Innklagede hadde utarbeidet en plan for ytre miljø som var vedlagt i et eget dokument. Det fremgikk av planens punkt 3.2 at «under anleggsdrifta vil heile tiltaksområdet vere utilgjengeleg for ålmenta».

(12) Innklagede ble bistått av Asplan Viak ved gjennomføringen av anskaffelsen. Asplan Viak bistod også innklagede ved gjennomføringen av anskaffelsen «Sunnfjord Næringspark». Sistnevnte er et pågående prosjekt som utførers for innklagede av et arbeidsfellesskap bestående av Ottar Dvergsdal AS (heretter klager) og Flage Maskin AS.

(13) Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede ti tilbud, herunder fra klager og Mesta AS (heretter valgte leverandør).

(14) For å dokumentere oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om kompetanse og erfaring, hadde Mesta AS oppgitt to referanseprosjektet i følgende tabell: Oppdrag Oppdrag

Oppdragets navn Tenål bustadfelt Teigdalen Sted Vik Voss Herad Oppdragsgiver Vik Kommune Vestland Fylkeskommune Referanseperson (navn, […] […] stilling/tittel i referanseprosjektet, telefon og e-post) Tid for utførelse (fra-til) 1808-2007 ååmm Verdi i mill. kr. Inkl. mva 25,09 MNOK 6 MNOK Totalt antall årsverk 12 5 Herav egne arbeidstakere 8 3 Herav i underentreprise 4 1 H1-verdi inkl. 0 0 underentreprenør Kort beskrivelse av Veg, VA og EL i Muring og plastring av oppdraget inkl. hvilke forbindelse med utviding elv. arbeider som ble utført av av eksisterende bustadfelt i leverandøren selv og Vik og bygging av hvilke arbeider som ble raslagune for sikre utført av infrastrukturen. underleverandører Sprengning, plastring, muring, EL og VA-anlegg, asfaltering og grøntarbeider.

(15) Den 1. juli 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt valgte leverandør.

(16) Det fremgikk av tildelingsbeslutningen at valgte leverandør oppnådde 7,41 poeng på kriteriet K1 og 1,6 poeng på kriteriet K2. Til sammen fikk valgte leverandør 9,01 poeng. Klager oppnådde 8,0 poeng på kriteriet K1 og 0,6 poeng på kriteriet K2. Til sammen fikk klager 8,60 poeng og kom på andre plass i konkurransen.

(17) I tildelingsbeslutningen punkt «Kriterie K2» var det inntatt følgende generelle beskrivelse av evalueringen som var foretatt under kriteriet K2: «Leverandørane er vurdert på framlagde planar, samt kvalitet på tilbydd nøkkelpersonell. Her ville ein få fram korleis leverandørane har organisert oppdraget, om oppgåva er forstått, om framdriftsplanlegging er fornuftig både med omsyn på arbeidet som skal utførast men og opp mot god HMS og rett kvalitet. Til slutt er det lagt

opp til vurdering av tilbydd nøkkelpersonell for kontrakten, og dette vert i hovudsak gjort gjennom sjekk av referanse (i tillegg til eigenreferanse).»

(18) Det ble senere fremlagt et evalueringsnotat som var datert 28. juni 2025 og som inneholdt en nærmere redegjørelse for poenggivningen på kriteriet K2. Klagers «Prosjektorganisasjon» ble i notatet beskrevet som «[g]od organisasjonsplan» og «personell med relevant erfaring». Det fremgår ingen poenggivning for denne delen. Heller ikke for klagers «Beskrivelse av planlagt organisering, bemanning og kapasitet» fremgår det noen poenggivning. På dette punktet var begrunnelsen som følger: «Det er sett opp ei oversikt over hovudaktivitetar, og varigheit av desse. Men aktivitetane er ikkje tidfesta, og det er ikkje synt avhengigheitar mellom aktivitetane. Det er satt opp faseplan med aktivitetar i rekkefølge, men listar meir opp mengdene frå kontrakt enn å seie noko om korleis arbeida er tenkt utført. Angrepspunkt? Har lista opp fokus i prosjektet, mykje tekst om generell anleggsaktivitet, men vanskeleg å sjå noko prosjektspesifikt i omtalen. Teksten framstår ikkje bindande, og er rund i ordlyden. Det er synt konkret kva maskin- og personellkapasitet som er tenkt for denne kontrakten. Personell er angitt som 4-8 stykk, der vi anser 4stykk som ganske lågt bemanna for å klare å utføre arbeidet ihht kontrakten sine fristar.»

(19) Det var også i notatet gitt nærmere redegjørelse for evalueringen av kvaliteten på tilbudt nøkkelpersonell omtalt som «Nøkkelpersonell, sjekk av referanse». For klagers tre nøkkelpersoner etterspurte innklagede referanseuttalelse for både «Sunnfjord Næringspark» der innklagede selv er oppdragsgiver, og «Mørkedøla pumpekraftverk» der Østfold Energi AS var oppdragsgiver. Kun for førstnevnte prosjekt ble det avgitt referanseuttalelse, fra en byggeleder ansatt hos innklagede. For å få en ekstern referanse i tillegg til egenreferansen for «Sunnfjord Næringspark», ble det purret på kontaktpersonen til Østfold Energi på telefon uten at det kom noe svar. Klagers tilbudte prosjektleder, anleggsleder og HMS- og kvalitetsleder ble dermed utelukkende vurdert på bakgrunn den interne referanseuttalelsen for «Sunnfjord Næringspark.

(20) I forbindelse med innhentingen av referanseuttalelse for «Sunnfjord Næringspark» ble det først oversendt et evalueringsskjema til referansepersonen som la opp til en evaluering av klager som selskap, og ikke en evaluering av klagers tilbudte nøkkelpersoner. Etter at referansepersonen fylte ut og sendte over dette skjemaet, ble feilen oppdaget. Deretter ble det oversendt tre nye evalueringsskjema til referansepersonen som la opp til en vurdering av klagers nøkkelpersoner. Fremlagt mailkorrespondanse viser at innklagedes representant ved oversendelsene av evalueringsskjemaene, ga referansepersonen følgende instruks: «Fordel ut på dei 3 det du sendte meg, og send meg dei 3 skjema i retur.»

(21) Referansepersonen skulle fylle ut et skjema der det skulle settes en karakter fra én til ti og gis en tilhørende beskrivelse av følgende, der det for hvert av forholdene som skulle beskrives, var det oppstilt flere spørsmål som skulle være veiledende for beskrivelsen: «- A. Organisering og styring av kontraktsarbeidet (internt i eigen prosjektorganisasjon) - B. Prosjekt- og oppdragsleiing (overfor oppdragsgivar og andre eksterne)

- C. Overholdelse av kontrakten sine krav til kvalitet og dokumentasjon av dette - D. Etterlevelse av bestemmelsar og rutinar for HMS» - E. Samarbeidsvilje - F. Fagleg erfaring og dyktigheit.»

(22) Snittkarakteren som ble gitt av referansepersonen til klagers tilbudte prosjektleder, anleggsleder og HMS- og kvalitetsleder var henholdsvis 3,33, 2,33 og 3,60. Dette utgjorde et samlet karaktersnitt på 3,1 av 10 mulige poeng. Referansepersonen leverte også en beskrivelse av klagers tre tilbudte ressurser med utgangspunkt i A-F gjengitt i avsnittet ovenfor. Eksempelvis beskrev referansepersonen klagers tilbudte prosjektleder som følger: A: Leiar eigne arbeider relativt bra, men hemmast av at han køyrer mykje maskin sjølv utan å kontrollere at andre arbeidarar gjer jobben rett. Mangelfull formidling av beslutninger ut til utførande arbeidarar. Viser sjølvstendigheit og beslutningsevne, men ofte ikkje til byggherres fordel. Visar lite interesse i å gjere tilpassingar for å oppnå optimal framdrift etter byggherrens ønske. B: Framstår som roleg og behageleg å diskutere med, men kan ikkje stole på at han følgjer opp det som er konkludert. Kan vere einig i møte, for så å endre oppfatning seinare eller hevde at byggherre må ha misforstått. Avtalte planar og dokumentasjon blir enten ikkje levert, eller levert lenge etter avtalte fristar. C: Svært lite dokumentasjon blir levert, sjølv etter gjentatte purringar. Mange feil på enkle ting i utførsla som følgje av at arbeidarar ikkje får kommunisert krava som gjeld. Gjentatte avvik på utførsle og etterleving av kontraktskrav til metode og kvalitet, utan at det framstår som han heilt forstår kvifor krav må overhaldast. Verkar som han heller vil utføre arbeidet på eige vis, utan å halde seg til krav i kontrakt. Avvisande når byggherre etterlyser dokumentasjon og avviser samtidig byggherrens eigne innmålingar og dokumentasjon og stiller tvil ved BHs kompetanse, utan å legge fram eigne data som motbevis. D: Gjentatte brot på HMS/miljø-krav i kontrakt, spesielt i dei første månadane av prosjektet. Utfører arbeidet etter «minstekrav» til HMS, men viser manglande vilje til å forstå og etterleve ytterlegare krav byggherre har lagt i kontrakten, der dette medfører ulempe/kostnadar. «Taktisk» bruk at sprengstoffunn for å så tvil om omdømmet/kompetansen til byggeleiinga, samtidig som fleire alvorlege brot på sikringstiltak mot udetonert sprengstoff og oppbevaring av sprengstoff vart bagatellisert. Har gjentatte gongar brote krav om bruk av miljødiesel, støvreduksjon ved boring samt trenering av vaskeanlegg. Visar fullstendig mangel på vilje til å forstå viktigheita av desse tiltaka. E: Er punktleg og i starten av prosjektet stort sett tilgjengeleg. Dei siste månadane stadig mindre til stades på anlegget. Framstår ofte samarbeidsvillig i møte og på synfaring, men oppfølgjinga står ikkje i stil. Lite vilje til å utføre arbeid på anna måte enn han sjølv ønskjer, og slik som er mest til gunst for entreprenøren. Legg taktisk opp arbeidet på eit vis som skal framprovosere problem for byggherre (mangel på deponiplass og forseinkingar) når han ser at dette kan gje entreprenøren krav på tillegg/utsett frist. Kjem

med dårleg begrunna unnskyldningar for å ikkje endre på arbeidet når byggherre ber om dette. Framstår som vanskeleg å stole på. F: Anleggsteknisk god erfaring. Har stort sett kunnskapen han treng for rollen og å utføre arbeidet godt, men nyttar ikkje dette til å oppnå godt samarbeid og effektiv utførsle, men heller til å taktisk lage vanskelegheiter for byggherre som igjen kan gje entreprenøren krav på tillegg. Kontraktsmessig framstår det som han har dårlegare kunnskapar. Har gjentatte gongar hevda feil i beskrivelse/kontrakt sjølv der byggherre har fått sjekka dette ut med juridisk bistand. Ønskjer primært å utføre arbeidet slik han vil, utan å følgje krav i kontrakten, og hevdar ofte at postar i beskrivelsen ikkje er anvendelege, med ønske om å få inn nye postar (med annan pris). Måten [tilbudt prosjektleder] driv anlegget på medfører betydeleg auke i byggherres kostnadar for å følgje opp, kontrollere og svare ut alle forhold. Dette har mangedobla byggherrens kostnadar ift. normal kostnad for eit slikt prosjekt.

(23) Den 8. august 2025 påklaget klager tildelingsbeslutningen og anførte at valgte leverandør skulle vært avvist fra konkurransen på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. I den forbindelse innhentet innklagede supplerende opplysninger om valgte leverandørs referanseprosjekter. Det fremgår av anskaffelsesprotokollen at innklagede ringte til kontaktpersonen i Teigdalen-prosjektet 11. august 2025. Det var videre loggført i anskaffelsesprotokollen at det i telefonsamtalen ble opplyst om at Teigdalen-prosjektet var et avrop på en større rammeavtale, at prosjektet ble gjennomført fra 2022 til 2023 og at det gjaldt muring og plastring i elv og vegkropp. Det ble også tatt kontakt med Vik kommune som avklarte at overtakelse i Tenål-prosjektet fant sted 24. juni 2020, og oversendte overtakelsesprotokoll.

(24) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 8. oktober 2025. Klagebehandling startet 20. oktober 2025, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften) § 13 siste punktum.

(25) Innklagede har bekreftet at kontraktsinngåelse avventes til klagenemnda har behandlet klagen, og saken er derfor gitt prioritert behandling.

(26) Nemndsmøte i saken ble avholdt 12. januar 2026. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(27) Valgte leverandør skulle vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om kompetanse og erfaring.

(28) De relevante arbeidene i referanseprosjektet Tenål-prosjektet ble ikke utført innenfor den oppstilte tidsavgrensningen på fem år, og kan dermed ikke vektlegges i vurderingen av om kvalifikasjonskravet er oppfylt.

(29) Tenål-prosjektet når heller ikke den materielle terskelen i kvalifikasjonskravet. Referanseprosjektets relevans er knapt beskrevet. Det fremgår ikke hvor omfattende plastrings- og murarbeidene var, eller om kompleksiteten og volumet var tilsvarende som Skei-prosjektet. Tenål-prosjektet omfattet om lag én tiendedel av mur/plastringsomfanget som skal utføres i Skei-prosjektet. Dersom omtrent én tredjedel av

kontraktssummen på 25 000 000 kroner i Tenål-prosjektet utgjorde plastring og andre relevante deler, viser dette bare at de relevante delene er svært begrenset sammenlignet med Skei-prosjektet. Det er heller ikke dokumentert om Tenål-prosjektet omfattet oppbygging av kjernekonstruksjoner, store masseflyttinger eller arbeider i skredutsatt terreng med tilsvarende logistiske utfordringer.

(30) Teigdalen-prosjektet hadde en kontraktsverdi på 6 000 000 kroner, og valgte leverandør benyttet tre av egne arbeidstakere. I Skei-prosjektet utgjør mur og plastring 60-70 prosent av den totale estimerte verdien på 28 000 000 kroner. Omfanget av Teigdalen-prosjektet er dermed verken sammenlignbart eller «tilsvarende». Disse omstendighetene utelukker også at Teigdalen-prosjektet omfattet «mur/plastring av vesentlig omfang», ettersom vesentlighetsterskelen må baseres på Skei-prosjektet.

(31) Videre gjaldt Teigdalen-prosjektet reparasjon av etablert plastring og mur, noe som i motsetning til Skei-prosjektet ofte innebærer stabilt underlag og med begrenset masseflytting og grunnarbeid. Prosjektet har derfor begrenset overføringsverdi til nyetablering av store skredvoller.

(32) Innklagede gjorde ikke en reell eller forsvarlig vurdering av valgte leverandørs kvalifikasjoner før kontraktstildelingen. På tildelingstidspunktet hadde oppdragsgiver knapt mottatt noe informasjon om Tenål-prosjektet, verken omfanget av mur- og plastringsarbeidet eller prosjektets kompleksitet og volum. Teigdalen-prosjektet var ikke tidfestet, kontraktsverdien var under én sjettedel av Skei-prosjektet og relevansen var beskrevet med fem ord. Først etter tildelingen kontaktet innklagede referansepersonene og ba om supplerende informasjon.

(33) Tildelingsbeslutningen er ulovlig fordi evalueringen av valgte leverandørs tilbud er i strid med de grunnleggende prinsipper i anskaffelsesloven § 4.

(34) Evalueringen av «CV Nøkkelpersonell» under tildelingskriteriet K2 «nøkkelpersonell sin kompetanse» er uforutberegnelig. Tildelingskriteriet tilsier at det var utdanning, arbeidserfaring og referanseprosjekter som skulle vurderes. Innklagede har imidlertid kun eller hovedsakelig vektlagt referanseuttalelser. Om referanseuttalelser kunne vektlegges, var det i høyden forutberegnelig at en liten del av vurderingen baserte seg på kvalitetsbedømmelser i referanseuttalelsene. Konkurransegrunnlaget inneholder en begrenset omtale av referansesjekken, og nevner ikke noe om referansesjekkens betydning for evalueringen. Dersom det er riktig at tilbudene ble vurdert likt på opplysningene i CV-ene, ligger feilen i at innklagede ved karaktergivningen har sett vekk fra forhold der tilbudene er vurdert som like. Innklagede har heller ikke vurdert den kompetansemessige overføringsverdien av referanseoppdragene – verken av de samlede oppdragene angitt i CV-ene eller av de som det ble innhentet referanseuttalelser for.

(35) Utgangspunktet for referanseuttalelsene ble feil når innklagede først etterspurte uttalelse for klager som selskap, og ikke for nøkkelpersonells kompetanse, og deretter instruerte om at den første uttalelsen skulle «fordeles ut» på de tilbudte nøkkelpersonene.

(36) Innklagedes egne erfaring er ikke vektet på lik linje med erfaring fra andre oppdragsgivere, de er utpreget subjektive og sterkt spekulative, ikke objektivt konstaterbare eller etterprøvbare, og det fremgår ikke av evalueringsdokumentene hvilke konkrete forhold som er vektlagt. Evalueringen er følgelig uforsvarlig, vilkårlig, basert på faktiske feil, og uforenlig med det grunnleggende prinsippet om likebehandling.

(37) Innklagede har blant annet vektlagt uttalelser om brudd på HMS/miljø-krav i vurderingen av kompetansen til klagers tilbudte prosjektleder. Disse er skjevt eller uriktig fremstilt og ikke etterprøvbare.

(38) De tidsnære bevisene viser ingen spor av at innklagede har foretatt en filtrering og sett bort fra subjektive karakteristikker ved referanseuttalelsene. Tvert imot er det sterke holdepunkter for at karakterene fra referansepersonen ukritisk ble lagt til grunn for evalueringen.

(39) Innklagede har også begått en rekke andre feil ved håndteringen av referanseuttalelsene. Evalueringen bygger kun på én referansesjekk, uten at grunnlaget for valget av referanseoppdrag er dokumentert eller begrunnet. Videre er det kun for klager at det er innhentet intern referanse. Referanseuttalelsen for «Sunnfjord Næringspark» er verken i tematikk eller omfang sammenlignbar med de andre referanseuttalelsene. Det ignoreres også i referanseuttalelsene at «Sunnfjord Næringspark» ble utført i et arbeidsfellesskap med Flage Maskin AS, herunder at dette selskapet hadde prosjektlederen for arbeidsfellesskapet. Klagers tilbudte nøkkelperson hadde rollen som assisterende prosjektleder i «Sunnfjord Næringspark». Flere av forholdene omtalt i referanseuttalelsen kan dermed ikke tilskrives klagers tilbudte prosjektleder. Begrunnelsene for tildelingskriteriet K2 i notatet datert 28. juni indikerer også høy vilkårlighetsgrad på vurderingene.

(40) Innklagedes evaluering under «Gjennomføringsplan» er ulovlig ved at innklagede ved tolkning av klagers tilbud har lagt til grunn uriktige og irrelevante forhold. For eksempel er det gitt trekk for manglende tidfesting av aktiviteter og synliggjøring av avhengigheter mellom dem. Førstnevnte fremgår imidlertid gjennom de datofestede milepælene, avklart rekkefølge og varighet på aktivitetene, og sistnevnte fremgår av den fasevise inndelingen. Innklagede har også feilaktig tolket tilbudet slik at høyspentlinjene skulle kobles ut gjennom hele prosjektperioden. Videre er det gitt trekk for manglende angrepspunkt og lite prosjektspesifikk omtale, og at det kun er tilbudt fire personer på prosjektet. Både angrepspunkt, og at det tilbys mellom fire og åtte personer avhengig av behov, er omtalt i tilbudet. Innklagede har også uriktig påstått at klager har misforstått konkurransegrunnlaget når det gjelder blant annet adgangen til å tiltransportere masser og risikoen ved å sende tredjepersoner inn i anleggsområdet. Innklagedes øvrige henvisninger til innholdet i klagers tilbud er upresise og tyder på misforståelser av det klager har skrevet. Innklagede har i det vesentlige anført:

(41) Valgte leverandør oppfyller kvalifikasjonskravet om kompetanse og erfaring.

(42) Selve kvalifikasjonskravet oppstiller ikke en tidsbegrensning, det gjør bare dokumentasjonskravet. Dokumentasjonskrav er ikke absolutte. Arbeidene i Tenålprosjektet ble utført våren 2020, men prosjektet ble avsluttet mindre enn fem år før tilbudsfristen, og det er tilstrekkelig at overtakelsen har skjedd innenfor femårsperioden. Det ligger uansett innenfor det innkjøpsfaglige skjønnet å akseptere Tenål-prosjektet. Teigdalen-prosjektet ble utført i 2022-2023, og lå dermed innenfor tidsavgrensningen. Dette fremgikk av en av CV-ene til valgte leverandørs tilbudte personell.

(43) Valgte leverandør når også den innholdsmessige terskelen for å bli kvalifisert. Dokumentasjonskravet er relevant ved tolkningen av kvalifikasjonskravet. Hva som er «relevante» og «sammenlignbare» oppdrag, angis i dokumentasjonskravets andre avsnitt.

Når det gjelder kravet om «tilsvarende vanskelighetsgrad», er det ikke omfanget av referanseprosjektene som er avgjørende, men om arbeidet som er utført har samme kompleksitet. Det avgjørende ved kravet om at «minst eit av oppdraga skal omfatte mur/plastring av vesentleg omfang», er om mur/plastring innenfor de oppgitte kategoriene utgjør en viktig del av det konkrete referanseprosjektet.

(44) I Tenål-prosjektet ble omfanget stipulert til 700 m² plastring, reparasjon av elveløpet nedstrøms, massehåndtering i vesentlig omfang og montering av skredsikringsnett som til sammen utgjorde ca. en tredjedel av kontraktssummen og dermed en vesentlig del. Sikringstiltaket i Tenål-prosjektet var dimensjonert for å håndtere skred av tilsvarende type som for sikringstiltaket i Skei-prosjektet. Tiltaket i Tenål-prosjektet er dimensjonert for et skred på anslagsvis 30 000 m³ skredmasse, noe som er større enn i Skei-prosjektet. I lys av at Tenål-prosjektet i tillegg omfattet arbeider med veg, VA og massedeponi, har valgte leverandør gjennomført et prosjekt med totalt større kompleksitet. Videre er prosjektet likt ved at mur/plastring føres opp slik at skredet går langsmed frontmur, og at dette gir krav til linjeføring og funksjon fremfor estetikk. Det vises også til at plastringen i Tenål-prosjektet ble utført i en høyde på omtrent 8 til 9 meter, og at skredvollene på Skei har en høyde på 5, 8 og 10,5 meter.

(45) Teigdalen-prosjektet gjaldt i sin helhet muring og plastring i elv og i vegkroppen etter naturskade og var en kombinasjon av elveforebygging og vegbygging. Referanseprosjektet er minst like teknisk krevende som skredvollene på Skei, og omfanget av mur/plastring i dette prosjektet er vesentlig i seg selv. Det er ikke gjort forskjell på reparasjon eller nyetablering, da begge deler inneholder kompliserte og mindre kompliserte elementer som er svært relevant for Skei-prosjektet.

(46) Det forelå tilstrekkelig informasjon til å vurdere valgte leverandørs kvalifikasjoner før tildeling av kontrakt, og det bestrides at det ikke ble gjort en reell vurdering. Ressursen fra Asplan Viak som bistod i evalueringen av tilbudene, hadde god kjennskap til Tenålprosjektet da de var tungt inne på prosjekteringen av sikringstiltaket og også var delaktig i deler av oppfølgingen av prosjektet. I forbindelse med klagebehandlingen ble det imidlertid ansett som hensiktsmessig å få bekreftet innklagedes forståelse av referansen.

(47) Evalueringen under tildelingskriteriet K2 ligger innenfor innklagedes innkjøpsfaglige skjønn.

(48) Det var påregnelig at referanser utgjorde en sentral del under evalueringen av nøkkelpersonells kompetanse. Referanser er særlig godt egnet til å kartlegge personens kompetanse for den rollen vedkommende skal ha. Det var også presisert at «Byggherre forbeheld seg retten til å vektlegge eigen erfaring med tilbydd personell uavhengig av tilbydar sine oppgitte referansar», noe som viser at referanser ville bli vektlagt.

(49) I totalvurderingen som er gjort ved evalueringen av tildelingskriteriet K2, ble også utdannelse vektlagt. CV-ene har inngått i evalueringen, men ga samlet sett ikke grunn til å skille leverandørenes tilbudte ressurser i særlig grad.

(50) Det var en feil at referanseskjemaet som først ble sendt ut, gjaldt klager som firma og ikke nøkkelpersonellet. Formuleringen om at referansen skulle «fordeles ut på de tilbudte personene», var uheldig, men det har ikke hatt betydning for referanseinnhentingen ettersom disse er besvart på personnivå.

(51) Det er ikke riktig at evalueringen av referanser kun er gjort ut fra karaktergivningen til de eksterne referanseuttalelsene. Det erkjennes at det på evalueringstidspunktet kunne ha vært dokumentert bedre de vurderingene som ble gjort, men det medfører ikke at evalueringen i seg selv er i strid med regelverket. I totalvurderingen som er grunnlaget for karaktergivningen på tildelingskriteriet K2, har det også vært sett hen til de skriftlige tilbakemeldingene som ble gitt i tillegg til karakterene. Det ble gjort en vurdering av hva som er subjektive oppfatninger fra referansepersonen som ikke har blitt vektlagt, og hva som kan dokumenteres gjennom dokumentasjon fra «Sunnfjord Næringspark». De forholdene som er vektlagt, har klar overføringsverdi ved at forholdene er egnet til å belyse personens kompetanse til å utføre den rollen personen er tilbudt i.

(52) Videre bestrides klagers øvrige påståtte feil ved håndteringen av referanseuttalelsene. Også for en av valgte leverandørs nøkkelpersonell ble det inngitt en intern referanse, og det ble forsøkt innhentet intern referanse for en annen leverandør. Det ble forsøkt å innhente referanseuttalelser fra en av de eksterne referansene til klagers tilbudte nøkkelpersonell, men til tross for purring kom det ikke noe svar. Referansen innhentet for «Sunnfjord Næringspark» er sammenlignbar med de andre referanseuttalelsene. Samtlige referanser har benyttet det samme skjemaet med de samme spørsmålene. At referansene for «Sunnfjord Næringspark» har gitt en mer utfyllende beskrivelse, synes å ha en naturlig sammenheng med at det påpekes forhold som er negative. Referansene for «Sunnfjord Næringspark» ignorerer ikke at oppdraget er utført i et arbeidsfellesskap med Flage Maskin AS. Det var klager med sitt personell som var utførende på anlegget og det er dermed naturlig at klagers ressurs ansvarliggjøres for forholdene som er lagt til grunn i referanseevalueringen.

(53) Evalueringen av klagers tilbud under «Gjennomføringsplan» er lovlig. Den viktigste årsaken til at klager har scoret lavt på dette punktet, er faseoppsettet i klagers tilbud. Oppsettet synliggjør ikke at klager har oversikt over hvilke arbeider som avhenger av hverandre og som vil foregå over lengre tid i gjennomføringsperioden. Arbeidene som er angitt med tidsestimat under punktet «Overordna faser» i tilbudet, overstiger langt den totale byggetiden på 12 måneder. Ut fra oversikten over «Fasevis gjennomføring» og «Milepæler» kan det verken sluttes hvordan arbeidene skal organiseres slik at byggetiden overholdes, eller at klager har forstått hvordan de ulike arbeidene er avhengig av hverandre og bør utføres på en hensiktsmessig måte. Videre er det flere forhold i klagers tilbud som skaper tvil om klager har forstått rammene anskaffelsesdokumentene legger for gjennomføringen. For eksempel er det ikke lagt opp til at masser skal tiltransporteres, noe klager forutsetter i sitt tilbud. Videre synes klager å legge til grunn at høyspentlinjene er permanent utkoblet, selv om det i konkurransegrunnlaget kun er opplyst om at dette kan skje i perioder. Klagers angivelse av at området bør tilrettelegges for at tredjeperson kan passere, er også i strid med YM-planen som slår fast at hele tiltaksområdet vil være utilgjengelig for allmenheten under anleggsdriften. Klagers tilbud viser at klager ikke fullt ut har forstått risikoen ved å sende tredjepersoner inn i anleggsområdet. Dette gjelder særlig når klager ikke har lagt ved en plan for hvordan man ser for seg at dette kan gjennomføres. Endelig er det gitt trekk for antall tilbudte ressurser og for at tilbudet på flere punkter fremstår lite forpliktende. Klagenemndas vurdering:

(54) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder sikringstiltak for boligfelt som er en bygge- og anleggsanskaffelse. Anskaffelsens verdi

er estimert til 28 000 000 kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del II, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Avvisning av leverandør

(55) Klagenemnda tar i det følgende stilling til om valgte leverandør skulle vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om kompetanse og erfaring.

(56) Det følger av forskriften § 9-5 første ledd bokstav a at oppdragsgiveren «skal avvise en leverandør som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene».

(57) Ved fastleggelsen av innholdet i et kvalifikasjonskrav skal det tas utgangspunkt i hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør vil forstå kravet. Utgangspunktet for tolkningen er kravets ordlyd. Det kan også være nødvendig å tolke kvalifikasjonskravet i lys av det tilhørende dokumentasjonskravet og andre objektive momenter om hva kontrakten går ut på, herunder kravspesifikasjonen og øvrige kontraktsdokumenter lest i sammenheng. Det kan ikke legges til grunn en snevrere eller videre forståelse av kvalifikasjonskravene enn hva en samlet vurdering av konkurransegrunnlaget gir grunnlag for. Samtidig må en oppdragsgiver forholde seg strengt til de kvalifikasjonskravene som er oppstilt, se Høyesteretts avgjørelse i HR-2022-1964-A (Flage Maskin) avsnitt 55 og EU-domstolens avgjørelse C-27/15 (Pippo Pizzo) avsnitt 35 følgende og avsnitt 51.

(58) Spørsmålet blir om valgte leverandør har «den nødvendige kompetansen og erfaringa til å gjennomføre kontrakten på en tilfredsstillande måte», se sakens bakgrunn avsnitt 5.

(59) Klagenemnda kan prøve tolkingen av kvalifikasjonskravet, og – dersom tolkingen gir rom for skjønn ved anvendelsen av kvalifikasjonskravet – hvorvidt skjønnsutøvelsen er innenfor rammene som kvalifikasjonskravene angir og i samsvar med de grunnleggende prinsippene som følger av anskaffelsesloven § 4, jf. for eksempel Flage Maskin avsnitt 54 og klagenemndas avgjørelse i sak 2025/1143 avsnitt 42.

(60) Kriteriene «nødvendig» og «tilfredsstillende» er skjønnsmessige og gir innklagede stor grad av skjønn ved vurdering av om leverandøren har den kompetansen og erfaringen som kreves.

(61) Hva som skal til for at leverandøren har «den nødvendige kompetansen og erfaringa til å gjennomføre kontrakten på en tilfredsstillande måte», belyses av det tilhørende dokumentasjonskravet. Klagenemnda understreker imidlertid at det er manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav som etter forskriften § 9-5 gir en avvisningsplikt. Manglende oppfyllelse av dokumentasjonskravene vil ikke i seg selv utløse en plikt til å avvise leverandøren, se klagenemndas avgjørelse i sak 2024/2031 avsnitt 30. Formålet med dokumentasjonskrav er å vise at leverandøren tilfredsstiller kvalifikasjonskravet. Der den etterspurte dokumentasjonen ikke er levert, må det foretas en konkret vurdering av om leverandøren på annen måte har sannsynliggjort, og om det er forsvarlig å legge til grunn, at kvalifikasjonskravet er oppfylt.

(62) Oppfyllelse av kvalifikasjonskravet skulle dokumenteres gjennom to referanseprosjekter. Det var fastsatt flere betingelser for om referanseprosjektene kunne tjene som dokumentasjon for at kvalifikasjonskravet var oppfylt.

(63) Referanseprosjektene skulle være leverandørens «mest relevante og sammenliknbare oppdrag». Formuleringen «mest» tilsier at det ikke er satt en konkret terskel. Leverandørene skulle dermed, ut ifra sine tidligere utførte prosjekter, oppgi de to oppdragene som har størst likhetstrekk med prosjektet i denne anskaffelsen med hensyn til art, størrelse og kompleksitet, se sammenligningsvis klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1455 avsnitt 28.

(64) Referanseprosjektene skulle også være av «tilsvarande vanskeligheitsgrad». Dette kravet tilsier at referanseprosjektene må vise erfaring med arbeid som er like utfordrende å gjennomføre som arbeidet i denne anskaffelsen. Det er i den forbindelse ikke omfanget av referanseprosjektene som er avgjørende, men om arbeidene kan anses like utfordrende som arbeidene i denne anskaffelsen. Klagenemnda finner ikke grunnlag for å underkjenne innklagedes vurderinger av at arbeidsoperasjonene i referanseprosjektene er av «tilsvarande vanskelegheitsgrad» som arbeidet som skal utføres i Skei-prosjektet.

(65) Videre er det «[oppdrag] i løpet av dei siste fem åra» som kan tjene som dokumentasjon på at kvalifikasjonskravet er oppfylt. Kvalifikasjonskrav må i utgangspunktet oppfylles på tilbudstidspunktet. Tidsavgrensningen på fem år må dermed regnes bakover fra tilbudsfristen som var 12. juni 2025. Etter klagenemndas syn må det i denne saken være avgjørende om referanseprosjektet er ferdigstilt innenfor tidsavgrensningen. Denne tolkningen har støtte i at leverandøren i beskrivelsen av oppdraget skulle opplyse om «tidspunktet for leveransen», altså når prosjektet er ferdigstilt og kunne overleveres. Dersom innklagede hadde ment at skjæringstidspunktet skulle relatere seg til selve utførelsen av de aktuelle oppgavene, ville det vært naturlig at innklagede hadde presisert dette.

(66) Klagenemnda finner det sannsynliggjort at begge referanseprosjektene ligger innenfor tidsavgrensningen på fem år. Innklagede har fremlagte dokumentasjon fra oppdragsgiveren i Tenål-prosjektet som viser at dette ble ferdigstilt 24. juni 2020. Teigdalen-prosjektet ble utført i perioden 2022-2023, noe som både fremgår av valgte leverandørs tilbud gjennom CV-en til en av nøkkelpersonene, og ble avklart med kontaktpersonen i prosjektet, se sakens bakgrunn avsnitt 23.

(67) Videre er det ikke omtvistet at begge referanseprosjektene ligger innenfor en av kategoriene som angis i dokumentasjonskravet. Uenigheten knytter seg til om «minst eit av oppdraga [omfatter] mur/plastring av vesentleg omfang innafor kategori skredvollar, elveforbygging eller plastring i sjø/innsjø».

(68) Ordlyden tilsier at minst ett av referanseprosjektene må ha arbeider med mur/plastring av en viss størrelse eller betydning innenfor de angitte kategoriene. I mangel av nærmere presisering av hva som ligger i «vesentlig omfang», har oppdragsgiver forholdsvis stor grad av skjønnsfrihet til å vurdere om et referanseprosjekt oppfyller denne terskelen. Kravet skal sikre at leverandøren er kvalifisert til å gjennomføre kontrakten i denne anskaffelsen. Det er derfor naturlig å slutte at vesentlighetsvurderingen knyttes opp mot omfanget av mur/plastring som skal utføres under kontrakten i denne anskaffelsen.

(69) Beskrivelsen av Teigdalen-prosjektet som «[m]uring og plastring av elv» tilsier at prosjektet i sin helhet gjaldt muring og plastring av elv. Prosjektet ligger derfor innenfor kategorien «elveforbygging». Hvor mye plastring og muring som ble utført under prosjektet, typisk angitt i kvadratmeter, fremgår ikke. Kontraktssummen på 6 000 000 kroner gir imidlertid en klar indikasjon på omfanget av arbeidet. Klager har opplyst at arbeidene med mur og plastring i Skei-prosjektet utgjør omtrent 60 til 70 prosent av den totale estimerte kontraktssummen på 28 000 000 kroner. I verdi utgjør dermed arbeidene med mur og plastring i Teigdalen-prosjektet rundt en tredjedel av arbeidene med mur og plastring i Skei-prosjektet. Klagenemnda finner ikke grunn for å underkjenne innklagedes vurdering av at dette var tilstrekkelig til å nå vesentlighetsterskelen. Som nevnt, har innklagede forholdsvis stor grad av skjønnsfrihet til å vurdere om vesentlighetsterskelen er nådd, og ellers stor skjønnsfrihet til å vurdere om kvalifikasjonskravet er oppfylt. Det legges dermed til grunn at «minst eit av oppdraga skal omfatte mur/plastring av vesentleg omfang» innenfor «elveforbygging».

(70) På denne bakgrunnen har klagenemnda ikke innvendinger mot at innklagede, på grunnlag av de to referanseprosjektene, vurderte at valgte leverandør hadde den nødvendige kompetansen og erfaringen til å gjennomføre kontrakten på tilfredsstillende måte, og dermed oppfylte kvalifikasjonskravet.

(71) Klager har anført at innklagede ikke hadde tilstrekkelig opplysninger til å foreta en reell og forsvarlig vurdering av om valgte leverandør oppfylte kvalifikasjonskravet før kontraktstildelingen. Slik saken er opplyst, innhentet innklagede opplysninger om når referanseprosjektene ble gjennomført etter at kontrakten var tildelt, se sakens bakgrunn avsnitt 23. Klager har også vist til at innklagede manglet tilstrekkelig opplysninger om Tenål-prosjektet, slik som for eksempel omfanget av arbeidene med muring og plastring.

(72) Utgangspunktet er at kvalifikasjonskrav skal oppfylles på tilbudstidspunktet, og at oppdragsgiver må vurdere om kvalifikasjonskrav er oppfylt før kontrakt tildeles, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2025/0796 avsnitt 45.

(73) Ressursen fra Asplan Viak som bistod innklagede i evalueringen av tilbudene, arbeidet også på prosjekteringen av sikringstiltaket i Tenål-prosjektet, og var delaktig i deler av oppfølgingen av prosjektet. Opplysningene som ikke fremgikk av valgte leverandørs tilbud, men som innklagede senere har vist til om Tenål-prosjektet, er dessuten offentlig tilgjengelig informasjon.1 På denne bakgrunn anser klagenemnda det som mest sannsynlig at innklagede på tidspunktet for kontraktstildelingen hadde tilstrekkelig informasjon om dette prosjektet. Videre viser nemnda til at opplysninger om at Teigdalen-prosjektet ble utført i perioden 2022-2023, fremgikk av valgte leverandørs tilbud gjennom CV-en til en av nøkkelpersonene. Nemnda anser det uansett ikke som tvilsomt at innklagede kunne innhente disse supplerende opplysningene.

(74) Det forelå dermed ingen avvisningsplikt for innklagede etter forskriften § 9-5 første ledd bokstav a. Tilbudsevaluering 1 Bustadfelt Tenål | Doffin, Database for offentlige anskaffelser.

(75) Klagenemnda tar i det følgende stilling til om innklagede har brutt regelverket ved tilbudsevalueringen.

(76) Klagenemnda skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som kan prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om skjønnsutøvelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller for øvrig i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se eksempelvis Rt. 2007 side 1738, avsnitt 44. Dette beror i første rekke på om skjønnet er utøvd i tråd med det som en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør hadde grunn til å forvente, se for eksempel klagenemndas avgjørelse i sak 2025/0892 avsnitt 40 med videre henvisninger.

(77) Klagers anførsler gjelder evalueringen foretatt under tildelingskriteriet «K2. Kvalitet på leverandørens organisering av prosjektet og nøkkelpersonell sin kompetanse».

(78) Ordlyden viser at tildelingskriteriet er todelt og består av henholdsvis «kvalitet på leverandørenes organisering av prosjektet» og «nøkkelperson sin kompetanse». Det var angitt tre punktvise dokumentasjonskrav som gjelder prosjektorganisasjon, gjennomføringsplan og CV-nøkkelpersonell, se sakens bakgrunn avsnitt 7. Det er naturlig å forstå disse punktene slik at prosjektorganisasjon og gjennomføringsplan knytter seg til den første delen av tildelingskriteriet, mens CV-nøkkelpersonell knytter seg til den andre delen av tildelingskriteriet. Videre kan det ikke utledes at den første eller andre delen av tildelingskriteriet skal tillegges større vekt enn den andre.

(79) Klagenemnda viser til at det også fremgår av innklagedes begrunnelse for evalueringen og begrunnelsen i tildelingsbrevet at tildelingskriteriet er to-delt, og at evalueringen av hver del knyttes direkte til de relevante punktene i dokumentasjonskravet, se sakens bakgrunn avsnitt 17 og 18.

(80) Det aktuelle tildelingskriteriet skulle vektes med 20 prosent, og leverandørene kunne dermed oppnå maksimalt to vektpoeng. Klager oppnådde 0,6 vektpoeng. I innklagedes evalueringsnotat 28. juni 2025 ble klagers «Prosjektorganisasjon» beskrevet som en «God organisasjonsplan» og «personell med relevant erfaring». Denne begrunnelsen tilsier at klager har levert en god prosjektorganisasjon som ville telle positivt i evalueringen. Poengscoren på 0,6 må dermed skyldes negative forhold ved klagers besvarelse under punktet om gjennomføringsplan og CV-nøkkelpersonell.

(81) Klager anfører at innklagede ved evalueringen ikke har forholdt seg til tildelingskriteriets del om «nøkkelpersonell sin kompetanse» slik dette er angitt i konkurransegrunnlaget. Dette er av klager begrunnet med at referanseuttalelsene er tillagt uforholdsmessig stor vekt til fortrengsel for øvrige relevante elementer. Klagenemnda bemerker at det fremgår av tildelingsbeslutningen at evalueringen på dette punkt «vert i hovudsak gjort gjennom sjekk av referanse (i tillegg til eigenreferanse)».

(82) Spørsmålet blir dermed om det – for en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør – var grunn til å forvente at evalueringen under «nøkkelpersonell sin kompetanse» hovedsakelig ble foretatt på bakgrunn av referanseuttalelser.

(83) Ordlyden i tildelingskriteriet tilsier at innklagede skulle foreta en evaluering av nøkkelpersonellets kvalifikasjoner og faglige dyktighet.

(84) Det relevante dokumentasjonskravet er som nevnt «CV på nøkkelpersonell for prosjektet». Det fremgikk at CV-en som et «minimum» skulle inneholde «[u]tdanning, år, stillingsbetegnelse og ansvarsområde» og «[b]eskrivelse av tidlegare utførte oppdrag med angivelse av byggherre, størrelse, verdi, type/art og medarbeidaren sin rolle». I tillegg skulle det leveres «referanseliste med minimum 2 relevante referanseprosjekt pr. nøkkelperson», se sakens bakgrunn avsnitt 7.

(85) Dokumentasjonskravet tilsier at evalueringsgrunnlaget skulle bestå av CV og referanseliste. Det kan ikke utledes hvordan innklagede ville foreta den innbyrdes vektleggingen mellom disse to elementene.

(86) Innklagede har vist til at referanser utgjorde en sentral del av evalueringen, men fremholder at CV-ene også ble vektlagt i evalueringen. Disse ga imidlertid samlet sett ikke grunn til å skille leverandørenes tilbudte ressurser i særlig grad. Slik klagenemnda forstår innklagede ble CV-ene ilagt mindre vekt i evalueringen, fordi disse ikke ga grunn til å skille tilbudene. Til gjengjeld ble referansene ilagt større vekt.

(87) Klagenemnda har i utgangspunktet ingen innvendinger mot at referanser utgjør en sentral del av evalueringen, og at CV-er får noe mindre vekt. CV-er, herunder opplysninger om utdannelse og erfaring, må imidlertid også inngå i evalueringen med noen vekt. Klagenemnda bemerker til dette at tildelingsbrevet og begrunnelsen for evalueringen bare omtaler referansesjekken som ble foretatt, samt hvilken karakter referansepersonen ga leverandørenes nøkkelpersonell. Det er dermed ikke noe spor av at CV-ene har blitt tillagt vekt i det hele tatt. Innklagede har heller ikke i forbindelse med klagesaken dokumentert at CV faktisk har blitt tillagt vekt. Nemnda bemerker også at selv om CV-ene ikke ga grunn til å skille leverandørene, så fremgår det likevel at CV-ene er en del av evalueringsgrunnlaget. En konsekvens av dette er at leverandørene skal få poenguttelling basert på hvor godt CV-ene oppfyller tildelingskriteriet. Nemnda kan imidlertid ikke se at den karakteren som er gitt, avspeiler det forhold at innklagde har ment at alt annet var likt, med unntak av innhentede referanser. Når ikke innklagede har dokumentert at CVene faktisk har inngått i evalueringen, legger nemnda til grunn at evaluering ikke er i tråd med de føringer som fremgikk av tildelingskriteriet slik dette er angitt i konkurransegrunnlaget.

(88) Videre fremholder innklagede at overføringsverdien til samtlige referanseprosjekter til denne anskaffelsen har inngått i evalueringen. Heller ikke dette har støtte i tildelingsbrevet og begrunnelsen for evalueringen.

(89) Etter klagenemndas syn har innklagede ikke forholdt seg til tildelingskriteriet, slik dette var angitt i konkurransegrunnlaget, når evalueringen under «nøkkelpersonell sin kompetanse» utelukkende, eller i hvert fall hovedsakelig, ble gjort gjennom sjekk av referanser.

(90) Klagenemnda tar så stilling til om innklagede har brutt regelverket ved vektlegging av egne erfaringer med klager i evalueringen av «nøkkelpersonell sin kompetanse».

(91) Tilbudsevalueringen skal gjennomføres i overenstemmelse med de grunnleggende prinsippene i loven § 4. Vektlegging av egne erfaringer innebærer en risiko for at oppdragsgiver tillegger disse erfaringene større betydning enn det er grunnlag for. Oppdragsgiveren kan ha et ønske om å beholde en eksisterende leverandør eller å unngå en leverandører som oppdragsgiveren har hatt dårlig erfaring med tidligere. For å sikre

en forsvarlig sammenligning av tilbudene i samsvar med likebehandlingsprinsippet, må det dermed stilles skjerpede krav til saksbehandlingen. Erfaringen må dokumenteres på en måte som i tilstrekkelig grad muliggjør etterprøving av at kravet til likebehandling og objektivitet er ivaretatt.

(92) Klager har anført at det var en feil ved evalueringen at den kun bygget på én referansesjekk, uten at grunnlaget for valget av referanseoppdrag er dokumentert eller begrunnet. Det vises til at klagers tilbudte nøkkelpersonell oppga henholdsvis fem, ni og ni referanseoppdrag i CV-ene, og at klagers referanse er den eneste som er intern. Når det gjelder denne anførselen, har klagenemnda delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet bestående av nemndsmedlem Melson og Torkelsen legger til grunn:

(93) Flertallet er av den oppfatning at når klager velger å oppgi et referanseprosjekt som er utført for innklagede, må dette prosjektet kunne inngå på lik linje med øvrige referanseprosjekter i evalueringen, med de skjerpede krav til saksbehandlingen som er vist til i avsnitt 91. Dette må for øvrig også gjelde der det ikke uttrykkelig i konkurransegrunnlaget er fastsatt at egen erfaring kan inngå som faktum for tilbudsevalueringen.

(94) Klager har selv oppgitt innklagede som referanse i «Sunnfjord næringspark» for samtlige tre tilbudte nøkkelpersoner. Innklagede forbeholdt seg retten til å sjekke «utvalde referansar», og forpliktet seg kun «til å sjekke ein referanse for kvar nøkkelperson fra kvar tilbydar». Flertallet viser til at innklagede dermed sto fritt til å velge ut minst ett av klagers oppgitte referanseoppdrag. Innklagde sjekket referanse fra «Sunnfjord næringspark», og flertallet har i utgangspunktet ingen innvendinger mot at innklagede valgte ut denne referansen. Innklagede forsøkte også å innhente en ekstern referanse for prosjektet «Mørkedøla Pumpekraftverkfra» fra Østfold Energi AS og det ble i den forbindelse purret for å få svar, se sakens bakgrunn avsnitt 19. Flertallet kan ikke se at innklagede var forpliktet til å gjøre ytterligere tiltak for å innhente flere referanser. Klagers anførsel fører ikke frem. Mindretallet nemndsmedlem Nyhus legger til grunn:

(95) Mindretallet viser til at det av dokumentasjonskravet fremgikk i eget avsnitt at det skulle «leverast referanseliste med minimum 2 relevante referanseprosjekt pr. nøkkelperson» og at det i andre avsnitt deretter fremgikk at innklagede forbeholdt seg retten til å sjekke «utvalde referansar», men at innklagede kun forpliktet seg «til å sjekke ein referanse for kvar nøkkelperson», jf. avsnitt 7.

(96) I et eget avsnitt helt til slutt under dokumentasjonskravet fremgikk det at innklagede forbeholdt seg retten «til å vektlegge eigen erfaring med tilbydd personell uavhengig av tilbydar sine oppgitte referansar». For mindretallet fremstår innklagedes forbehold om å kunne vektlegge egen erfaring, som et tillegg og kan ikke tolkes slik at egen erfaring helt kunne erstatte vektlegging av noen av de andre «nøytrale» referansene klager selv hadde oppgitt.

(97) Det vises her til klagenemndas avgjørelse i sak 2023/0460 avsnitt 35 hvor det fremgår at i «utgangspunktet kan egen erfaring inngå som faktum for tilbudsevalueringen, så lenge dette er fastsatt i konkurranse-grunnlaget, og at evalueringen vektes på lik linje med erfaring andre oppdragsgivere har med leverandøren». Det vises videre til

klagenemndas avgjørelse i sak 2023/617 avsnitt 26 der det også fremgår som et vilkår for å kunne legge vekt på egen erfaring ved evalueringen, at evalueringen i så fall må vektes på «lik linje med erfaring andre oppdragsgivere har med leverandøren». I sistnevnte sak ble det for øvrig i avsnitt 27 konstatert brudd på evalueringen fordi «evalueringen av klagers referanser kun skjedde basert på innklagedes egen erfaring med klager».

(98) Både regelverket og konkurransegrunnlaget tilsier derfor etter mindretallets syn at innklagede ikke bare kunne legge vekt på egen referanse. De hensyn som tilsier at oppdragsgiver ved vektlegging av egne erfaringer også må vurdere andre referanser, er etter mindretallets syn de samme enten leverandøren selv har oppgitt oppdragsgiver som referanse eller ikke.

(99) I denne saken oppga for øvrig innklagede en rekke referanser, men motivasjonen for at klager også oppga innklagede som referanse, er ikke kjent. Men hvis den har vært foranlediget av innklagedes opplysning om at vektlegging av egen erfaring kunne bli aktuell, er det vanskelig å se at det skal ha betydning for behovet om også å vurdere andre referanser. Mindretallet konkluderer etter dette med at det var en feil at innklagede under evalueringen kun vurderte egen erfaring.

(100) Klager har videre anført at referanseuttalelsen for «Sunnfjord Næringspark» verken i tematikk eller omfang er sammenlignbar med de andre referanseuttalelsene. Etter klagenemndas syn må det avgjørende være at innklagede har benyttet samme evalueringsskjema overfor samtlige referanser. Referansepersonene skulle gi en karakter fra én til ti, sammen med en beskrivelse, for de samme avgrensede forholdene, se sakens bakgrunn avsnitt 21. At referansepersonen for «Sunnfjord Næringspark» har gitt forholdsvis utfyllende beskrivelser, syntes å ha sammenheng med at det påpekes en rekke negative forhold. Det er naturlig at negative forhold beskrives mer inngående enn positive forhold. Klagers anførsel fører ikke frem.

(101) Videre har klager anført at flere av de omtalte forholdene i referanseuttalelsene ikke kan tilskrives klagers tilbudte prosjektleder, fordi «Sunnfjord næringspark» er utført i et arbeidsfellesskap mellom klager og Flage Maskin AS. Klager har ikke konkretisert hvilke forhold i referanseuttalelsen det siktes til. Klagenemnda kan ikke se at noen av forholdene i referanseuttalelsene for klagers prosjektleder skulle vært tilskrevet Flage Maskin AS. Klagers anførsel fører ikke frem.

(102) Klager har også anført at utgangspunktet for referanseuttalelsene ble feil når innklagede først etterspurte uttalelse for klager som selskap, og ikke for nøkkelpersonellets kompetanse, og deretter instruerte om at den første uttalelsen skulle «fordeles ut» på de tilbudte nøkkelpersonene. At det første evalueringsskjemaet gjaldt klager som selskap, ble korrigert ved at innklagede sendte ut et nytt evalueringsskjema som gjaldt klagers nøkkelpersonell. Klagenemnda er enig i at instruksen som ble gitt var uheldig, men legger til grunn at dette ikke hatt betydning for referanseinnhentingen ettersom disse er besvart på personnivå. Klagers anførsel fører ikke frem.

(103) Klager har anført at referanseuttalelsene inneholder flere forhold som ikke kunne vektlegges i evalueringen. Innklagede anfører at det ved vurderingen av klagers referanseuttalelser, er gjort en vurdering av hvilke deler fra referansepersonens beskrivelser som ikke kan vektlegges og hva som kan dokumenteres. Etter klagenemndas syn er en rekke av forholdene som referansepersonen beskriver generelle og i liten grad konkretisert. Innklagede har ikke dokumentert, verken i begrunnelsen for evalueringen

under tildelingskriet K2 eller i andre tidsnære bevis, hvilke deler av referanseuttalelsene som ble vektlagt og hvilke deler som ble sett bort fra, samt når og hvem som foretok slike filtreringer. Dette har innklagede heller ikke dokumentert i klagesaken. Det skjerpede kravet til saksbehandlingen er dermed ikke ivaretatt.

(104) Klagenemnda har etter dette kommet til at innklagede har brutt regelverket ved vektlegging av egne erfaringer med klager i evalueringen av «nøkkelpersonell sin kompetanse».

(105) Klagenemnda går så over til å vurdere om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av klagers tilbudte «Gjennomføringsplan».

(106) Dokumentasjonskravet «Gjennomføringsplan» er inntatt i sakens bakgrunn avsnitt 7. Det fremgår blant annet av dette dokumentasjonskravet at leverandørene ikke kun skal beskrive planlagt organisering og bemanning, men at besvarelsen også skal få frem hvordan organiseringen sørger for effektiv styring av kontraktsarbeidet. Gjennomføringsplanen skal, i tillegg til å inneholde en redegjørelse for gjennomføringen av prosjektet, også få frem konkrete tiltak for å sikre god ivaretakelse av utfordringene ved prosjektet. Også personell og maskinkapasitet for å nå målene i kontrakten, skal oppgis.

(107) Klager har anført at det er gjort flere feil ved evalueringen av dette momentet. Anførslene går ut på at innklagede enten har lagt til grunn noe annet enn det som fremgår av klagers tilbud riktig tolket, eller uriktig lagt til grunn at tilbud ikke er i samsvar med konkurransegrunnlaget.

(108) Først har klager pekt på at det er gitt urettmessig trekk for manglende tidfesting av aktiviteter, manglende synliggjøring av avhengigheter mellom aktivitetene og manglende angrepspunkt.

(109) Innklagedes begrunnelse for at det ble gitt trekk, er for det første at oppsettet ikke synliggjør at klager har oversikt over hvilke arbeider som avhenger av hverandre og som vil foregå over lengre tid i gjennomføringsperioden. Videre at arbeidene som er angitt med tidsestimat under punktet «Overordna faser» i tilbudet, langt overstiger den totale byggetiden på 12 måneder. Det pekes også på at det ut fra oversikten over «Fasevis gjennomføring» og «Milepæler» verken kan sluttes hvordan arbeidene skal organiseres slik at byggetiden overholdes, eller at klager har forstått hvordan de ulike arbeidene er avhengig av hverandre og bør utføres på en hensiktsmessig måte. Klagenemnda anser innklagedes vurderinger til å ligge innenfor det innkjøpsfaglige skjønnet, og har derfor ingen innvendinger til at denne delen av tilbudet førte til trekk i evalueringen.

(110) Klager viser også til at innklagedes trekk for å ha tilbudt mellom fire og åtte personer, er ulovlig.

(111) Klager tilbød fire til åtte personer, og at disse vil bli fordelt etter behov i prosjektet. Innklagede har i evalueringen lagt til grunn at fire personer er for lite, men at åtte er ok. Klager har dermed ikke tilbudt en forpliktende bemanning utover fire personer, og klagenemnda har dermed ikke rettslige innvendinger til at innklagede vektlegger antall tilbudte ressurser i tilbudsevalueringen.

(112) Klager har også anført at innklagede uriktig har vektlagt at klagers tilbud ikke inneholder prosjektspesifikk omtale, i motsetning til valgte leverandørs tilbud som har «eigen prosedyre for arbeid nær/ved spenningsførande kablar (prosjektspesifikt).» Klager har ikke konkretisert denne del av anførselen, utover å vise til lokale tiltak og tilpasninger. Klagers anførsel fører ikke frem.

(113) Klager har videre anført at det var i samsvar med konkurransegrunnlaget å legge til grunn at masser kunne tiltransporteres, og at innklagede derfor ikke hadde adgang til å gi trekk for dette i evaluering. Innklagede mener at dette forholdet skaper tvil om klager har forstått rammene for gjennomføringen.

(114) Ordlyden «tilførte eigna massar» i konkurransegrunnlagets punkt 1.1, tilsier at leverandørene kan bruke andre masser enn de som utvinnes på anleggsområdet, så lenge de tilførte massene er «eigna». Om massene er egnede må blant annet vurderes ut fra massenes egenskaper og hvilken funksjon de skal tjene, men også på bakgrunn av punkt 4.6 om miljø i konkurransegrunnlaget. Også angivelsen av at det er antatt at det vil bli behov for levering av eksterne masser, tilsier at leverandørene har mulighet til både å bruke masser som utvinnes på anleggsområdet og masser som hentes utenfra.

(115) I klagers tilbud var det under punktet «Kort redegjørelse for gjennomføring», skrevet et eget avsnitt om oppbygning av voller. Der var det angitt at «[v]i legg opp til å ta ut mest mogleg av massane på interne uttak for å unngå tiltransport av eksterne massar om mogleg».

(116) Ordlyden i tilbudet tilsier at klager forutsetter at tiltransport av eksterne masser kan forekomme, men at klager legger opp arbeidet slik at dette skal skje i minst mulig grad. Som det fremgår ovenfor, er det å legge opp til bruk av eksterne masser ved behov, i tråd med føringene i konkurransegrunnlaget. I konkurransegrunnlaget er ordet «massar» brukt om «murplastring», «bakfyll», «vegoverbygning» og «grøftemateriale med meir». Selv om ordlyden i tilbudet skal tolkes objektivt, kan ikke klagenemnda se at klagers tilbud blir uklart ved eventuelt å omtale murplastring som «massar». Anførselen tas dermed til følge.

(117) Klager anfører også at innklagede feilaktig har tolket klagers tilbud slik at høyspentlinjene skulle kobles ut gjennom hele prosjektperioden, og at dette derfor ikke kunne begrunne trekk i evalueringen.

(118) Beskrivelsene i konkurransegrunnlaget punkt 1.1 tilsier at leverandørene i utgangspunktet må ta hensyn til høyspentlinjene ved utføringen av arbeidet, herunder ved å overholde kravene som gjelder for arbeid i nærheten av høyspentlinjer. Informasjonen om at det periodevis ville være mulig å koble ut linjene, må etter naturlig språkforståelse forstås nettopp som en periodevis mulighet.

(119) I klagers tilbud var det under «Kort redegjørelse for gjennomføring» angitt at «[k]oordinering og flytting av linjer må også tilpassast. Vi legg til grunn at desse linjene kan koplast ut slik at vårt arbeid kan foregå på trygg måte. I samråd med linjeeigar må det lagast beredskapsplan i tilfelle linja må koplast inn på kort varsel». Under punktet «Tiltak for risikohandtering» i besvarelsen var det gitt en punktvis opplisting av enkelte risikoområder, herunder «Høgspent». Som tiltak mot denne risikoen hadde klager angitt «Tett dialog med BKK og Linja, arbeid kun etter avtale og ved utkopling der mogleg». Under punktet «Viktige fokus i prosjektet» var det blant annet listet opp «Gode rutiner og

tiltak mot eks linjer i anleggsområdet. Leggast inn begrensning i GPS på maskiner og fareområder merkast opp».

(120) Klagenemnda er enig i at innklagedes forståelse av tilbudet ligger innenfor det som kan utledes av ordlyden i beskrivelsen under «Kort redegjørelse for gjennomføring» isolert sett. Besvarelsen av underkriteriet må imidlertid leses samlet. Både klagers tiltak for risikohåndtering og viktige fokus i prosjektet, tyder på at klager ikke har forutsatt at høyspentlinjene skal kobles ut gjennom hele prosjektet, men at man gjennom arbeidet nettopp tar hensyn til den risikoen de tilkoblede høyspentlinjene utgjør. Anførselen tas dermed til følge.

(121) Endelig har klager anført at innklagede feilaktig har lagt til grunn at tilbudet er i strid med planen for ytre miljø og at klager ikke har forstått risikoen ved å sende tredjepersoner inn i anleggsområdet. Disse forholdene kunne dermed ikke føre til trekk i evalueringen.

(122) De relevante delene av innklagedes plan for ytre miljø er inntatt i sakens bakgrunn avsnitt 11. Det fremgår av planen at hele tiltaksområdet skal være utilgjengelig for allmenheten under anleggsdriften.

(123) Det fremgår av klagers tilbud at «Forbipasserande turstiar og skogsvegar må til tider avstengast. Bør tilretteleggast for at tredjeperson kan passere».

(124) Klagenemnda leser klagers tilbud slik at det foreslås å åpne for at tredjepersoner kan gis tilkomst i enkelte perioder. Innklagede peker hovedsakelig på at tilbudet indikerer at klager ikke fullt ut har forstått risikoen ved å sende tredjepersoner inn i anleggsområdet. Det vises i den forbindelse til at klager heller ikke har lagt ved en plan for hvordan man ser for seg at dette kan gjennomføres. Nemnda anser innklagedes vurderinger til å ligge innenfor det innkjøpsfaglige skjønnet, og har derfor ingen innvendinger til at denne delen av tilbudet førte til trekk i evalueringen.

(125) Klagenemnda har dermed kommet til at innklagede, ved evalueringen av klagers tilbudte «gjennomføringsplan», ikke har lagt til grunn den forståelsen av tilbudet som følger av en objektiv tolkning i lys av konkurransegrunnlaget. Den uriktige forståelsen gjelder adgangen til å tiltransportere masser og adgangen til å frakople høyspentlinjene.

(126) Oppsummert har klagenemnda konstatert flere brudd på anskaffelsesregelverket i relasjon til evaluering under tildelingskriteriet «K2. Kvalitet på leverandørens organisering av prosjektet og nøkkelpersonell sin kompetanse». Innklagede forholdt seg ikke til tildelingskriteriet, slik dette var angitt i konkurransegrunnlaget, når evalueringen under «nøkkelpersonell sin kompetanse» hovedsakelig ble gjort gjennom sjekk av referanse. Videre har innklagede brutt regelverket ved vektleggingen av egne referanser. Ved evalueringen av klagers tilbudte «gjennomføringsplan», har innklagede også på to punkter lagt til grunn en forståelse av tilbudet som ikke følger av en objektiv tolkning i lys av konkurransegrunnlaget.

(127) Klagenemnda har etter dette kommet til at innklagede har foretatt en ulovlig tilbudsevaluering av tildelingskriteriet «K2. Kvalitet på leverandørens organisering av prosjektet og nøkkelpersonell sin kompetanse».

(128) Bruddet som er konstatert kan ha påvirket utfallet av konkurransen. Klagegebyret skal derfor tilbakebetales, jf. klagenemndsforskriften § 13.

Konklusjon: Sunnfjord kommune har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å foreta en ulovlig evaluering under tildelingskriteriet «K2. Kvalitet på leverandørens organisering av prosjektet og nøkkelpersonell sin kompetanse». For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Christina Paludan Melson