KOFA 2005/86: Parkering som tjenestekonsesjon – ikke brudd

2005/86 Vestby kommune

Innklaget: Vestby kommune

Klager: Center Park AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

(cid:1) (cid:2)(cid:3)(cid:4)(cid:5)(cid:6)(cid:7)(cid:6)(cid:8)(cid:7)(cid:9)(cid:4)(cid:1)(cid:1) (cid:10)(cid:11)(cid:12)(cid:1)(cid:11)(cid:10)(cid:10)(cid:6)(cid:7)(cid:13)(cid:3)(cid:14)(cid:5)(cid:6)(cid:1)(cid:4)(cid:7)(cid:15)(cid:16)(cid:4)(cid:10)(cid:10)(cid:6)(cid:3)(cid:15)(cid:6)(cid:12) Klagenemnda kom under tvil til at en avtale om etablering og drift av avgiftsparkering på innklagedes område var å anse som en tjenestekonsesjon. Klagenemnda kom til at Vestby kommune ikke har brutt regelverket om offentlige anskaffelser. Klagenemndas avgjørelse 23. mai 2005 i sak 2005/86 Klager: Center Park AS Innklaget: Vestby kommune Klagenemndas medlemmer: Bjørg Ven, Svein Dahl, Andreas Wahl. Saken gjelder: Tjenestekonsesjon. Sakens bakgrunn:

(1)Vestby kommune (heretter kalt innklagede) inngikk 3. februar 2005 en avtale med EuroPark AS (heretter kalt EuroPark) om etablering og drift av avgiftsparkering i Son. Avtalen var utformet som en leieavtale av et grunnareal. Tildelingen skjedde uten forutgående kunngjøring.

(2)I avtalens punkt 3 fremgår det at EuroPark skal betale en bestemt prosentsats av netto inntektene fra billettautomatene og kontraktsparkering. Videre står det blant annet dette i avtalen: ”4. Leietakers ansvar Leietaker dekker følgende investeringer / driftsutgifter: • Oppsetting, drift og vedlikehold av billettautomat og nødvendig skilt • Kontroll • Tømming av billettautomat, sikkerhets- og dokumentasjonsrutiner. • Salg, administrasjon og oppfølging av kontraktsparkerende. 5. Utleiers ansvar Utleier har ansvar for alle øvrige utgifter knyttet til Tomtene utover driftsutgiftene mv beskrevet i pkt 4. […] 9. Annet Prisingen av plassene skal følge nivået i distriktet og Utleier og Leietaker skal sammen komme frem til pris/ tid i avtaleperioden. Ved ulik oppfatning skal Utleier bestemme prissetting og tidsbegrensinger.

Utleier kan med 1 ukes varsel gi tillatelse til annen virksomhet, mot betaling som tilsvarer p-avgiften i et angitt tidsrom. Det siktes til utleie til arrangementer og torghandel. Inntektene inngår i inntektsfordelingen, og Leietaker tar det vanlige ansvar. Det avmerkes særskilte plasser for forflytningshemmede – 3 plasser på Son torg og 2 plasser ved Sonsstranda. Innehaver av parkeringstillatelse for forflytningshemmet betaler ikke avgift for bruk av avgiftsbelagt parkeringsplass og er heller ikke bundet av fastsatt parkeringstid. Betalingsreglene skal angis på lett synlige skilt. Det betales ikke avgift for bruk av parkeringsplass for Vestby kommunes tjenestebiler i tilknytning til reparasjoner og vedlikehold. Tjenestebevis skal være synlig i motorvognen.”

(3)Den 28. februar 2005 ga ordføreren kommunestyret en orientering om innføringen av parkeringsgebyr i Sonsområdet. Av referatet fremgår blant annet dette: ”Kommunestyret fattet slikt vedtak om parkering 14. juni 2004 i forbindelse med revidering av handlingsprogrammet: Det innføres parkeringsgebyr i Son. Rådmannen ble gitt fullmakt til å differensiere prissettingen med en maksimalsats på 15 kroner pr. time. […] Kommunestyrevedtaket av 14. juni 2004 henviser til vedleggene i saken. I dokumentene heter det: Parkeringsgebyr er tenkt innført på kommunale parkeringsplasser i Son. Avtale inngås med et privat driftsselskap slik at Vestby kommune ikke får investeringsutgifter eller andre utgifter på tiltaket. […] Ved siden av avtaleinngåelsen, har administrasjonen ved resultatområde kommunalteknikk, foretatt følgende prisdifferensiering innenfor rammen av kommunestyrevedtaket: Parkeringsavgiften ved Sonsstranda er begrenset til kr. 10,- pr time mellom kl 0800 og 1700 i perioden 1. mai til 31. september. For øvrig er det fri parkering. Son torg med selve torget og området sørover mot Son seilforening og Storgata har kr. 15,- pr. time mellom kl 0800 og 1700. For øvrig er det fri parkering. Ved Wittustoppen er det avtaleparkering for beboere, og eventuelt næringsdrivende, for kr 350,- pr. måned. For øvrig er det åpent for leie av torg mot Son seilforening for kr. 2000,- pr. helg og kr. 1000.- pr. påbegynt dag utover dette. Det er også åpent for kommersiell leie av torgplasser. Og det er åpent for abonnement for næringsdrivende i Son for kr. 10.000,- pr. år etter søknad. For drosjenæringen gis det grupperabatt.

I tillegg er det også tilrettelagt to plasser for korttidsparkering for korttidsparkering ved Son torg. Det er merket av særskilte plasser for funksjonshemmede ved Son torg og Sonsstranda. For øvrig er det i henhold til egen forskrift fri parkering for funksjonshemmede. ”

(4)Saken vakte lokalt engasjement, og kommunestyret besluttet å nedsette en komité for en nærmere vurdering av avgiftsparkeringsordningen. I mars klaget Center Park AS (heretter kalt klager) avtalen inn for klagenemnda.

(5)Den 4. april 2005 la kommunestyrets komité frem alternative forslag, herunder ett som innebar ikke ubetydelige lempninger i ordningen. Kommunestyret besluttet følgende: ”Parkeringsgebyrordningen opprettholdes, men Sonsstranda tas ut av ordningen. Gratistid på torget settes til 1 time hvor myntinnkast teller fra 61. minutt (men alle må løse billett.) For drosjenæringen tilbys 5 plasser med fri parkering forutsatt at drosjenæringen ivaretar daglig vedlikehold (søppelfjerning m.m) fra drosjestasjonen. Plassering av avgrensningsmarkering av parkarealer og alle parkskilt og orienteringstavler vurderes nøye med hensyn på estetikk. Ordningen evalueres før budsjettbehandlingen høsten 2006. Ved arrangement for barn kan det søkes for fritak for avgift. Avtalen må ikke være til hinder for opprustningen av Son Torg når kommunens økonomi tilsier det.”

(6)Endringene medfører et betydelig inntektsbortfall i forhold til hva som lå til grunn for kommunestyrets opprinnelige vedtak og dermed forutsetningene for avtalen med EuroPark AS. Innklagede har oppfattet at EuroPark har akseptert endringene i avgiftsforutsetningene.

Klager har i det vesentlige anført

(7)Avtalen er tildelt EuroPark AS uten at det var utlyst konkurranse. Dette utgjør et brudd på forskrift om offentlige anskaffelser §§ 4-1 og 4-2.

(8)Det å formulere en parkeringskontrakt som et rent leieforhold kan ikke automatisk frita en offentlig aktør fra å innhente anbud. Operatøren skal i tillegg til å yte publikum en tjeneste også yte kommunen en tjeneste, nemlig å regulere parkeringen i de områdene som er utleid. Kommunens intensjon er altså ikke bare å tjene penger på selve utleien men faktisk også å få regulert parkeringen på disse områdene.

(9)Det er dette som er ”anskaffelsen” fra kommunens side. Klager antar at innklagede ikke har gitt operatøren full frihet til å avgjøre takster og tider for parkeringshåndhevingen på de utleide områdene. Det er derfor tilfeldig at kontrakten

er utformet som den er og at det like gjerne kunne ha vært skrevet Driftsavtale som Leieavtale i kontrakten og at det derfor i høyeste grad er å betrakte som en offentlig anskaffelse av tjenester.

(10)Selve anskaffelsesbegrepet kommer i tillegg i søkelyset for nær sagt alle kontrakter som inngås mellom det offentlige og et parkeringsselskap all den tid en slik kontrakt vil gi offentlige inntekter og ikke motsatt koste dem noe. Likevel må man forutsette at ønsket om offentlige anbud er like relevant for denne type kontrakter med så stor potensiell inntjening som mulig for det offentlige som for alle typer innkjøp av varer eller tjenester hvor målet er å spare kostnader.

(11)Avtalen er ikke en tjenestekonsesjonskontrakt. Kommunen mottar penger som et resultat av de tjenester som blir utført av operatøren og de er direkte involvert i avgjørelser om hvordan tjenesten utføres fordi det er en tjeneste for kommunen like mye som for publikum.

Innklagede har i det vesentlige anført

(12)En kommune kan vedta å innføre bestemmelser om parkeringsregulering og parkeringsgebyr på vei åpen for alminnelig ferdsel. Imidlertid kan innkreving etter og håndheving av bestemmelsene i forskrift av 1. oktober 1993 bare gjennomføres av kommunen selv eller alternativt gjennom et heleid selskap. De parkeringsarealer som kunne avgiftsbelegges, måtte således være avgrenset mot vei åpen for alminnelig ferdsel, og kommunen måtte kunne disponere over arealene som grunneier.

(13)Den inngåtte avtalen avspeiler ovennevnte forhold ved at grunn leies ut til selskapet for parkeringsformål etter nærmere bestemmelser i avtalen. Avtalen fastsetter at selskapet er ansvarlig for å sette opp nødvendig infrastruktur for å kunne avgiftsbelegge parkeringsplassene, at selskapet skal ”drifte” installasjonene og innkrevingen, og at kommunen mottar vederlag for utleie av grunnen slik som avtalen fastsetter. Leietaker har den økonomiske risikoen for at inntektene blir tilstrekkelige for å dekke kostnadene til investering og drift.

(14)Bortleie av grunn til parkeringsformål er ikke omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser, i det ”anskaffelsen” ikke kan karakteriseres som en ”tjeneste” i henhold til anskaffelsesforskriften § 1-4 (d) jf §§ 2-4 og 2-5.

(15)Dersom det legges til grunn at bortleie til nevnte formål er å anse som en tjenestekonsesjon, er forholdet heller ikke regulert av anskaffelsesreglene.

Klagenemndas vurdering

(16)Klager er en potensiell leverandør av tjenesten og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd om offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig.

(17)Innklagede har anført at klagenemnda ikke har kompetanse til å behandle saken fordi kontrakten er å anse som en leieavtale, jf forskrift om offentlige anskaffelser § 1-3 (2) bokstav b. Når innklagede som her har pålagt leverandøren detaljerte plikter for utnyttelsen av området og leverandørens betaling ikke er et fast beløp, finner klagenemnda at forholdet ikke kan klassifiseres som en ren leieavtale i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser.

(18)Innklagede har subsidiært anført at klagenemnda ikke har kompetanse til å behandle saken fordi kontrakten er å anse som en tjenestekonsesjonskontrakt. Klagenemndas kompetanse er begrenset til å gjelde anførsler om brudd på lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter, jf forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagenemnda kom i sak 2003/250 til at tjenestekonsesjonskontrakter ikke er omfattet av lov om offentlige anskaffelser.

(19)Selv om den legislative begrunnelsen for unntaket som er gjort for tjenestekonsesjoner kan diskuteres, er det et faktum at tjenestekonsesjoner er unntatt regelverket. Det hefter imidlertid betydelig usikkerhet med hensyn til hva som er gjeldende rett på området for tjenestekonsesjoner. Nemnda har under tvil kommet frem til at den aktuelle kontrakten er å anse som en tjenestekonsesjon.

(20)En tjenestekonsesjon defineres i utgangspunktet som en tjenestekontrakt der leverandøren får betaling gjennom retten til å utnytte sin egen ytelse kommersielt eller gjennom en slik rett sammen med betaling.

(21)Det forhold at betalingsstrømmen går fra tredjemenn til den private aktøren i stedet for via den offentlige oppdragsgiver, er ikke alene tilstrekkelig til å gjøre tjenestekontrakten til en tjenestekonsesjon. Ved kun å se på betalingsstrømmen, uten å se hen til om leverandøren også påtar seg ansvar og risiko for driften, vil det lett kunne åpnes for omgåelser av regelverket.

(22)I vurderingen av om det forelå en tjenestekonsesjon i KOFA sak 2003/149 fant klagenemnda det vesentlig å se hen til om det var den offentlige oppdragsgiver eller den private kontraherende parten som organiserte og bar den kommersielle risikoen for den aktuelle tjenesten.

(23)For at en kontraktstildeling skal kunne karakteriseres som en tjenestekonsesjon må således ansvaret og økonomisk risiko for driften av tjenesten overføres fra den offentlige oppdragsgiver til den private aktøren. Når dette er oppfylt, kan leverandøren anses å få betaling gjennom retten til å utnytte sin egen ytelse kommersielt.

(24)Det er på det rene at EuroPark får betaling for avgiftsparkeringstjenesten gjennom å utnytte avgiftsparkeringsavtalen kommersielt. Spørsmålet er om innklagede har overført tilstrekkelig med ansvar for drift og økonomisk risiko til EuroPark til at avtalen kan anses som en tjenestekonsesjon.

(25)EuroPark synes å være tildelt ansvaret for den operative delen av parkeringstjenestene ved å ha ansvar for oppmerking og skilting av parkeringsarealene, oppsetting, drift og vedlikehold av billettautomater og nødvendig skilt, kontroll, tømming av billettautomater, sikkerhets- og dokumentasjonsrutiner samt salg, administrasjon og oppfølging av kontraktsparkerende.

(26)EuroPark kan imidlertid ikke selv fastsette maksimalprisen på parkeringsavgiftene, men overstyres på dette punktet av kommunen. Også tidsrommene på døgnet og året det kan kreves p-avgift for, fastsettes av kommunen. EuroPark har således relativt liten handlefrihet til å påvirke inntektspotensialet selv.

(27)Innenfor disse rammene må EuroPark selv ta risikoen for at inntjeningen er tilstrekkelig stor til at selskapet får inntekter av driften etter at kommunens prosentsats og drifts og vedlikeholdsutgiftene er dekket. I løpet av avtaleperioden kan det tenkes at andre private aktører ønsker å starte konkurrerende private parkeringsplasser i Son. Dette øker den økonomiske risikoen EuroPark påtar seg.

(28)Etter klagenemndas vurdering har EuroPark påtatt seg den økonomiske risikoen og ansvaret for driften av avgiftsparkeringen. EuroPark får betaling gjennom retten til å utnytte denne ytelsen kommersielt. Forholdet anses som en tjenestekonsesjon, og klagenemnda har følgelig ikke kompetanse til å behandle klagers anførsel.

(29)Klagenemnda har i tillegg vurdert om det må oppstilles ytterlige krav til tjenestenes innhold eller karakter for anskaffelsen skal anses som en tjenestekonsesjon og dermed være unntatt fra regelverket. I den foreliggende sak har nemnda imidlertid kommet at det må legges avgjørende vekt på den rettsoppfatning som er kommet til uttrykk i sak C-458/03 (Parking Brixen GmbH, en sak som ennå ikke er avgjort i EF-domstolen). I saken la blant annet Generaladvokaten til grunn at en avtale om drift av en parkeringsplass var å anse som en tjenestekonsesjon. Klagenemnda finner at saken har så mange likhetstrekk med den foreliggende saken, at det er vanskelig å komme til et annet resultat. Forholdet må følgelig anses som en tjenestekonsesjon, og faller dermed ikke inn under regelverket for offentlige anskaffelser.

Konklusjon

Vestby kommune har ikke brutt regelverket om offentlige anskaffelser. For klagenemnda, Oslo 23. mai 2005 Andreas Wahl