KOFA 2006/119: Avvisning og begrunnelseskrav – Bufetat

2006/119 Barne, ungdoms, og familieetaten, region øst

Innklaget: Barne, ungdoms, og familieetaten, region øst

Klager: Tiltaksgruppen AS

Avgjørelse: Brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for anskaffelse av inntil 100 institusjonsplasser for barn og ungdom med behov for omsorg og/eller behandling. Klagenemndafant at innklagede hadde bruttregelverketved ikke åavvise en leverandorsom ikke opp~ltekravet i kval~JIkasjonsgrunnlagettil økonomisk og finansiell kapasitet. Innkiagede hadde også brutt regelverket ved at det ikke var gitt en tilfredsstillende begrunnelsefor valgav tilbud. Klagers øvrige anførslerførte ikkefrem. Klagenemndas avgjørelse 18. april 2007i sak2006/119 Klager: Tiltaksgruppen AS Innkiaget: Barne-, ungdoms-og familieetaten, region øst Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Morten Goller, Jakob Wahl Saken gjelder: Undersøkelsesplikt mht opplysninger i tilbud. Gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Spørsmål om avvisning av leverandør på grunnlag av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. Forutberegneligheti kvalifikasjonsvurderingen. Prioritering og vekting av tildelingskriterier. Begrunnelse. Vektlegging av reisekostnader. Tilbudsevaluering.

Bakgrunn

(1)Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst (heretter kalt innklagede) kunngjorde 9. desember 2005 en konkurranse med forhandling for anskaffelse av inntil 100 institusjonspiasserfor barn og ungdom med behov for omsorg og/eller behandling. I henhold til kvalifikasjonsgrunnlagets punkt i c måtte tilbyderne ha et tilbud for en eller flere av følgende problemområder: rusmiddelmisbruk, alvorlig vold og utagering, kriminalitet, andre atferdsproblemer, psykiske problemer, varierende grad avrelasjons- og kommunikasjonsvansker.

(2)Frakvalifikasjonsgrurmlagets punkt3 “Krav til leverandøren”hitsettes: “a. Obligatoriskeog ufravikelige krav: • 1... • Skatteattestogmerverdiavg~fls-attes(tMVA-attest), ikke eldreenn 6måneder, utstedtav den kompetentemyndighet, sombekrefter attilbyderharoppft’ltsineforpliktelser medhensyn til betalingavskatter, tiygdeavg~flogMVA....J 1... c.Leverandorenes økonomiske ogfinansiellekapasitet: Postadresse Besøksadresse TIf.: 55 5975 00 E-post: Postboks439Sentrum Olav Kyrresgate8 postmottak@kofa.no

Kval~’fikasjonskrav: Dokumentasjonskrav: Detstilleskrav tiløkonomiskforsvarlig drift. Dokument 1: Det skal vedlegges avlagt Leverandaren skal vise forsvarlig soliditet, regnskap for 2003 og 2004, inkludert likviditet oglønnsomhet. revisjonsberetning og styrets årsberetning inkludertnoter. Dokument 2: Det skal vedlegges regnskap pr. 3. kvartal (regnskapsåret 2005). Vedlagt regnskapet skal følge en uttalelse fra regnskapsbyrå/regnskapsfører om balanse og resultat, samt den økonomiske statusen generelt. Det foreløpige regnskapet skal omfatte alle normale transaksjoner som vil kunne påvirke balansen ogresultatet. I tillegg skal leverandaren fremskaffe en revisorberetning basertpå RS 910 (Begrenset revisjon avregnskaper). ‘‘

(3)Søknad om kvalifisering måtte være poststemplet 24. januar 2006. Innen fristens utlop var det kommet inn søknad fra 43 leverandorer. Blant leverandorene som leverte søknad var Tiltaksgruppen AS (heretter kalt klager), Rena Ungdoms- og Familiesenter AS (heretter også kalt RUFS), Loft AS (heretter kalt Loft) og Sammenslutningen Svalstuen (heretterkalt Svalstuen).

(4)Innklagede satt opp en oversikt over hver enkelt leverandørs økonomi basert på leverandorenes årsregnskap. Fraoversikten over RUFS, Loft og Svalstuens økonomi hitsettes: “Bedrift RENA UNGDOMS- OGFAMILIESENTERAS 1... Sumdr~ftsinntekter 2344 3144 2877 2370 Sumdr~flskostnader 2689 3030 2930 2615 Dr~fIsresultat -345 114 -53 -245 1... Ordinærtresultat -348 84 -122 -268 1... EIENDELER 1... Sumomløpsmidler 133 191 239 398 Sumeiendeler 621 1285 1317 982 EGENKAPITAL OGGJELD 1... Sum egenkapital -248 -164 -286 -554 GJELD 1... Sumlangsiktiggjeld 20 843 879 926 Sumkortsiktiggjeld 849 606 724 211 Sumgjeld 869 1449 1603 1137 Sumegenkapital oggjeld 621 1285 1317 583 1...

Bedr~ft LOFTAS WJ~4 ~ RES GNSL4P~ :~ 2ON1~Wj$j ~. 1... Sum dr?ftsinntekter 14481 14290 15343 11533 Sum dr~fiskostnader 13601 13758 15478 12169 Dr~flsresultat 880 532 -135 -636 1... Ordinærtresultat 512 308 -170 853 1... EIENDELER 1... Sum omlapsmidler 2846 2836 1444 1255 Sum eiendeler 5621 5615 7427 1743 EGENKAPITAL OGGJELD 1... Sum egenkapital 964 1244 809 561 GJELD 1... Sum langsiktiggjeld 1882 1499 3763 0 Sum kortsiktiggjeld 2775 2872 2855 1181 Sumgjeld 4657 4371 6618 1181 Sum egenkapitaloggjeld 5621 5615 7427 1742 1... Bedr~fl SAMMENSLUTNINGENSVALSTUEN 1... Sum dr~flsinntekter 15675 16793 16773 12317 Sum dr(flskostnader 14543 16502 16678 11071 Dr~.fisresultat 1132 291 95 1246 1... Ordinærtresultat 849 131 17 1166 1... 20022003 ~20 2005 EIENDELER 1... Sum omløpsmidler 2331 2241 2573 1018 Sum eiendeler 10876 10294 11925 9373 EGENKAPITAL OGGJELD 1... Sum egenkapital 4241 4372 4390 4390 GJELD 1... Sum langsiktiggjeld 4166 3496 2904 2519 Sum kortsiktiggjeld 2470 2426 4631 1298 Sumgjeld 6636 5922 7535 3817 Sum egenkapitaloggjeld 10877 10294 11925 8207”

(5)I revisorberetningen for RUFS forde tre forste kvartalene i 2005 stod detfølgende:

“Vihar vedvår begrensede revisjon ikkefått kjennskap ti/forholdsomgir oss grunn til å anta at detfremlagte regnskapet ikke er utarbeidet i samsvar med lov oggod regnskapsskikkmedunntakav ategen kontofor skattetrekksmidler ikke er benyttet.”

(6)Fraanbudsprotokollen hitsettes: 7. Tilbydersom harrestanser i henholdtil skatte- og avgjflslovgivningen ogsom harfåttlov til~delta i konkurransen Tilbyderen Rena Ungdoms- ogfamiliesenter hadde skatterestanser. Institusjonen fikk være med videre i konkurransen siden det var inngått skr~ftligbetalingsavtale med lokalt kemnerkontor om nedbetaling. Aktuellmyndighets vurdering overprøves ikke.”

(7)Samtlige43 leverandorer ble kvalifisert og fikktilsendt konkurransegrunniag.

(8)Fra konkurransegrunniagetspunkt 4 “Tildelingskriterier” hitsettes: “4.1 Tildelingskriterier Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst, vil velge de økonomisk mest fordelaktige tilbudbasertpåfølgende kriterier: Kvalitet Pris Kriterieneer ikkelistet opp iprioritertrekkefølge. 4.1.0Kvalitet Vedvurdering av tiltakeneskvalitet vilde punktene somfremkommer av dokument 2 i konkurransegrunnlaget bli lagt til grunn. Kvaliteten på tiltaket og tjenesten vil bli vurdert ut i fra de opplysninger og dokumentasjoner som fremkommer. Ved vurdering av kvalitet vil også samarbeid medandre offentlige instanser og barnets familie og nettverk, herunder praktisk mulighet for slikt samarbeid, bli tillagt betydning. 4.1.1 Pris Prisen på tjenesten skal gis i henhold til de betingelser som fremkommer av forslaget til kontrakt, samt øvrige opplysinger i konkurransegrunnlaget. Dersom tilbyder gir tilbud innenforforskjellige kategorier, faser eller lignende kan det gis d~fferensiertepriser. Prisen skal gis pr. døgn pr. plass. I tillegg til døgnpris vil utg~fterved kontakt og oppfølging for Bufetat, kommunene og barnas familie og nettverkbli tillagt betydning”

(9)Dokument 2 i konkurransegrunniaget, som det var henvist til i konkurransegrunnlagets punkt 4.1.1, inneholdt kravspesifikasjonen. I dokumentet var det beskrevet de kvalitetskravsom var satt til institusjonens tjeneste, herunder krav til institusjonens faglige tilnærming og plan for arbeidet under institusjonsoppholdet på variablene omsorg, stimulering avutvikling og endringsarbeid.

(10)Vedlagtkonkurransegruimlaget fulgte entilbudsmal. Fratilbudsmalen hitsettes:

“Prisjfr. kapittel 4 itilbudsinnbydelsen: Prisprplassprdøgn: Tidsforbrukbesøktiltaketregnetfra Oslo Kostnadbesøktiltaket regnetfra Oslo (ii) Innen tilbudsfristen utlop 24. april 2006 var det kommet inn tilbud fra 41 leverandorer. Klager, RUFS, Loft og Svalstuen var blant leverandorene som leverte inntilbud.

(12)I perioden fra 7. til 21. juni 2006 ble det gjennomført forhandlinger med samtlige leverandorer, med unntak av en leverandor som trakk seg for denne tid. Det ble fort referat fraforhandlingsmotene.

(13)Som vedlegg til anskaffelsesprotokollen fulgte en mai for tilbudsevaiuering. Fra malen hitsettes: ,, Samletscore ____________________________________ Vekt Poeng Sum 1... 3.2Arbeidmedungdommensfamilieog nettverk Generellmålsetting Neuverksarbeidipraksis Praktiskmulighetfornettverksarbeid f.. Heiietsvurdering av kvalitet slik det er definertikonkurransegrunniaget. Sum ______________ ,,

(14)Innklagedes tilbudsevaluering viste at det under “Praktisk mulighet for nettverksarbeid” i punkt 3.2 var setthen til eventuell reisetid ogreisekostnader.

(15)Klager ble ved brev av 31. juli 2006 meddelt hvilke leverandorer som var tildelt kontrakt, blantdisse var RUFS, Loftog Svalstuen. Frameddelelsen hitsettes: “Etter en samlet vurdering har Bufetat, region øst valgt at det skal inngås kontrakt medfølgende tilbydere: 1... Oppdragsgiver har ikkefunnet å kunne velge Deres institusjon som leverandør av barnevernstjenester. Begrunnelse

Oppdragsgiver har ikke funnet å kunne velge deres institusjon ut fra faglige vurderinger, kvalitet og økonomiske betingelser. Institusjonen har levert inn et tilbud med en pris som vurderes somfor høy iforhold til den faglige kvaliteten, sammenlignetmedandre institusjoner somdekker de samme målgruppene.”

(16)Ved brev datert 18. august 2006 påklaget klager in.nklagedes gjennomføring av konkurransen til Klagenemndafor offentlige anskaffelser. Etter å ha mottatt kopi av klagen, sendte innklagede den 4. september2006 enutvidetbegrunnelse til klager.

(17)Det ble i september og oktober 2006 inngått kontrakter mellom innklagede og de valgteleverandorene.

Anførsler

Klagers anførsler

(18)Innklagede har brutt lov om offentlige anskaffelser 5 ved at det ikke er utovd tilstrekkelig kontroll med at leverandorenes dokumentasjon/beskrivelser i tilbudene er korrekt. Den objektive kontrollen av tilbudene baserer seg kun på forutgående offentlig godkjennelse av institusjonen/kontrolibesok og gjennomgang av tilbudene med etterfolgende spørsmål til leverandørene under forhandlingene. Disse kontrollmekanismene er ikke tilstrekklige til å oppfylle kravene til forsvarlighet og likebehandling. §

(19)Innklagedehar brutt lovens 5 ved ikkeå foreta tildelingi henhold til detøkonomisk mest fordelaktige tilbud. Innklagede har kun kjøpt to plasser fra Stiftelsen Hvasser, tiltross for at institusjonentilbyrhele ti plasser. StiftelsenHvassers tilbudte kapasitet er således kun utnyttet med 20 , mens Nordre Kråkerud gård og Milepælens tilbudte kapasitet er utnyttet med hhv. 100 og 55 Denne skjeve fordelingen viser . at tildelingen ikke har skjedd på bakgrunn av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, men atandre og utenforliggende hensynhar bestemttildelingens omfang.

(20)Innklagede har foretatt en vesentlig endring avkonkurransegrunnlaget ved utvidelse § av konkurransen til flere enn 100 plasser. Dette er et brudd på lovens 5. Endringen er uansett ulovlig idet endringen har skjedd som følge av svakheter i konkurransegrunnlaget.

(21)Selv om utvidelsen til flere enn 100 plasser skulle bli ansett lovlig, har innklagede § uansett brutt kravet til etterprøvbarhet i lovens 5 ved at informasjonen om utvidelsen er gitt i muntligform. §

(22)Innklagede har brutt forskrift om offentlige anskaffelser 15-12 (1) bokstav a ved ikke å avvise RUFS, Loft og Svalstuen i prekvalifiseringsrunden. Disse leverandørene tilfredsstiller ikke kravene til leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet, i det de ikke oppfyller kvalifikasjonsgrunnlagets punkt 3 chvor det stilles krav til økonomisk forsvarlige drift, herunder at leverandørene må vise forsvarlig soliditet, likviditet og lønnsomhet. Det innkjopsfaglige skjønn får ingen anvendelse ved vurderingen av om kvalifikasjonskravene er oppfylt, slik innkiagede hevder.

(23)RUFS har ikke opprettet egen konto for skattetrekksmidler. Dette er et alvorlig § lovbrudd ogforholdet er straffbart i henhold til skattebetalingslovens 52.

(24)Innklagedehar uansett brutt kravene til likebehandlingog forutberegnelighet i lovens § 5 ved ikke å avvise RUFS som følge av skatterestanser. Innklagede har lagt til grunn en uriktig juridisk forståelse av eget kvalifikasjonsgrunnlag når en nedbetalingsavtalelikestilles med oppfyllelse av skatteforpliktelsene.

(25)Imiklagede har brutt undersøkelsespliktenved gjennomgangen av RUFS regnskaper. Deteralminnelig antatt at oppdragsgiver harplikttil åforeta en forsvarlig ogaktsom § gjennomgang av tilbudene. Aksjeloven 3-5 er en sentral kapitalvernregel og det kan ikke være tvilsomt at opplysningene om den negative egenkapitalen skulleutløst undersøkelser om styrets handleplikt var oppfylt og om eventuelle foreslåtte tiltak vartilstrekkelig. §

(26)Innklagede har brutt kravet til likebehandling i lovens 5 ved ikke å hensynta bortfallet, eller reduksjonen, av faste inntekter i forbindelse med bortfali av en driftsavtale, ved vurderingen av Svalstuens økonomiske og finansielle kapasitet. Konsekvensen av at innklagede ikke har hensyntatt dette, er at vurderingen har skjedd påuriktig grunnlag. §

(27)Innklagede har uansettbrutt kravet til forutberegnelighet i lovens 5 ved å medta årsregnskapet for 2002 ivurderingenav om kravet til leverandorenes økonomiskeog finansielle kapasitet eroppfylt. I kvalifikasjonsgrunnlagets punkt 3 c er det bare stilt krav om oversendelse av årsregnskap for 2003, 2004 og kvartalsregnskap pr 3. kvartal i 2005. §

(28)Innkiagede har brutt forskriftens 17-2 ved ikke å prioritere tildelingskriteriene. På bakgrunn av at Barne-, ungdoms- og familieetaten, region vesttidligere harprioritert tildelingskriteriene (se KOFA-sak 2004/76), kan det ikkevære tvilsomtat det også er mulig å prioritere tildelingskriteriene i nærvernede sak, i det anskaffelsene i de to sakene er identiske.

(29)Innklagede har i sitt tilsvar opplyst at forutsetningen hele tiden har vært at utvelgelsen av leverandorer skulle skje på bakgrunn av en skjonnsmessig helhetsvurdering, der kvalitet og pris skulle telle omtrent like mye. Inuklagede har § således uansettbrutt lovens 5 ved at vektsystemet ikke er tilkjennegitt på forhånd. Dette gjelder særlig når pris og kvalitet i sak 2004/76 var vektet med hhv 35 og 65

(30)Forutsetningen om at pris og kvalitet skal telle “omtrent like mye”, slik innklagede opplyser i tilsvaret, innebærer under enhver omstendighet et brudd på kravet til § forutberegnelighet i lovens 5. Nåroppdragsgiver utarbeider etvektsystem, mådette være tilstrekkligpresist ogklart, hvilket ikke ertilfellet her. §

(31)Innklagedesbegrunnelse forvalg av tilbud tilfredsstiller ikke kravene i forskriftens 17-3. At innkiagede i ettertid har søkt å rette feilen ved å gi en tilfredsstillende begrunnelse, reparerer ikke atden opprinnelige begrunnelsen varmangelfull.

(32)Innkiagede har brutt forskriftens § 12-5 (2) og/eller (3), jf § 3-1 ved å hensynta reisekostnader. Vektlegging av reisekostnader kan vanskelig forstås på annen måte enn at tiltak utenfor en viss geografisk grense ikke vil bli valgt. Dette er reelt sett å

betrakte som et kvalifikasjonskrav. Reiseomkostninger for det offentlige og tredjemennhar ingen innvirkning på leverandørenes evne til å oppfylle kontrakten, og kvalifikasjonskraveter dermed ulovlig.

(33)Innklagede har opplyst at reisekostnader ervektlagt. Klager kan imidlertidikke se at deter angitt noen kolonne for reisekostnader i evalueringsskjemaene. Klager anfører derfor at reisekostnader ikke er vektlagt. Innklagedes erkjennelse må innebære at vektleggingen av reisekostnader ikke er etterprøvbar og derfor stridende mot lovens §5. §

(34)Innklagede har uansett brutt lovens 5 ved en uforsvarlig beregning av reisekostnadene. Det fremgårav vedleggtil anskaffelsesprotokollen at Oslo er valgt som utgangspunkt for beregning av reisekostnader. Dette blir galt da de kommunalt ansatte og fagteamene som skal besøke institusjonene ikke er lokalisert i Oslo. Beregningen av reisekostnader til familie/nettverk er heller ikke differensiert i henhold til faktisk bosted. Videre fremstår sondringen mellom bil og kollektivtransport som vilkårlig, ettersom innklagede ikke søker å begrunne/dokumentere vurderingen mht når det er nødvendig å bruke bil eller kollektivtransport. §

(35)Innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i lovens 5 ved å benytte “Helhetsvurdering av kvalitet slik det er definert i konkurransegrunnlaget” som underkriterium i kvalitetsvurderingen, selv om dette ikke fremgår av konkurransegrunnlaget.

(36)Innklagede har uansettbrutt kravene til gjennomsiktighet og forutberegnelighet ved at kriteriet “Helhetsvurdering av kvalitet er for ukiart/upresist, og/eller ikke ...“ oppfyllerkravene til objektivitet.

(37)Innklagede har under enhver omstendighet brutt kravet til forutberegnelighet ved at de særskilte kriteriene nødvendigvis også vil danne grunnlag for vurderingen av helhetsmnntrykket. Kriteriet “Helhetsvurdering av kvalitet vil således i realiteten ...“ bli vektlagtto ganger. Innklagedesanførsler:

(38)Klagen må avvises da den er ubegrunnet, jfklagenenmdsforskriften § 9. Subsidiært anføres at klagenikke kan føre frem.

(39)Innkiagedes tilbudsevaluering er forsvarlig. Oppdragsgiver plikter kun å legge vekt på det som fremgår av tilbudene og eventuelle forhandlinger. Det er ingen plikt til befaring. Dersom en tilbyder oppgir gale opplysinger, og det unngås kontrakt med denne tilbyderen, vil man befinne seg innenfor området for avtalerettens lære om bristende forutsetninger.

(40)Innklagede har ikke tatt utenforliggende hensyn ved tildeling av plasser. Tildelingsprosessen består av to ledd, for det første valg av leverandor og for det annet tildeling av antall plasser til de enkelte valgte. I begge tilfellene er kriteriene pris og kvalitet avgjørende, og innklagede har et innkjøpsfaglig skjønn ved vurderingene. Tildelingen av de enkelte plassene bygger på det innkjøpsfaglige skjønnet. Innklagede er nærmest til å kjenne de konkrete behovene for typer av

institusjonsplasser. Ikke alle institusjonene retter seg mot samme målgruppe, og selv om de retter seg mot samme målgruppe kan de ha ulike innretninger for eksempel i forhold til graden av restriksjoner for brukerne, forhold til pårørende, behandlingsmetode etc. En institusjon kan ha meget god kvalitet, men et behandlingsopplegg som det er mindre behov for. Fordelingenav plassene mellom institusjonene beror på denne typen vurderinger. Dette ligger godt innenfor et forsvarlig skjønn, og erdessuten forutberegnelig og godt kjenti bransjen.

(41)Konkurransen gjelder i utgangspunktet, slik det er angitt i kunngjøringen, kjøp av inntil 100 plasser. Dette antallet er ogsådet som vil være det totale antallet det nåvil bli inngått kontrakter om. Det er imidlertid, på grunn av tjenestens art, vanskelig å foreta en eksakt estimering her, og det kan derfor ikke utelukkes at det kan blibehov for kjøp av noen flere plasser i private barnevernsinstitusjoner ut over de plassene som konkurransen gjelder. Dette ble det gitt muntlig informasjon om til alle tilbyderne i forhandlingsmotene. Alle tilbyderne ble i forhandlingsmøtet i tilknytning til dette bedt omå kommemed pristilbud for kjøp av slike eventuelle ekstraplasser. I en konkurranse med forhandling kan oppdragsgiver foreta visse endringer i konkurransegrunnlaget etter tilbudsfristens utlop så lenge tilbyderne likebehandles og endringene ikke er vesentlige eller det vil være en forskjellsbehandling av potensielle leverandører å foreta endringene. Innklagede har handlet i tråd med forskriftenpå dette området. Det å gi mulighet for pristilbud på ytterligere plasser er en naturlig supplering av tilbydernes hovedytelse. Ingen av tilbyderne eller øvrige potensielle leverandører er i stand til å tilby hele volumet av plasser, slik at en utvidelse av anskaffelsen til kjøp av noen flere plasser enn 100 heller ikke har hatt innvirkning på hvem som hardeltatt i konkurransen. Dersom det skulle vise seg åbli behov for vesentlig flere enn 100 plasser i private barnevernsinstitusjoner, vil innklagede gjennomføre ennykonkurranse.

(42)Innklagede erkjenner at det ikke kan dokumenteres at opplysningene om mulig behov for kjøp av flere plasser ble gitt muntlig til samtlige leverandører i forhandlingsmotene. Det fastholdes imidlertidat informasjonene er gitt til alle. §

(43)Innklagedehar ikke bruttforskriftens 15-12 (1) bokstav a vedå ikke avvise RUFS, Loft og Svalstuen. Vurderingen av om leverandørenes økonomiske situasjon er tilfredsstillende til å oppfylle kvalifikasjonskravet, er en innkjøpsfaglig vurdering. Regnskapsanalyse forutsetter skjønn, og det er altsåopp til oppdragsgivers vurdering om en leverandør oppfyller kravet til økonomisk forsvarligdrift. Det innkjøpsfaglige skjønnet kan ikke overprøves av klagenemnda så lenge skjonnet ikke bygger på feil faktum, eruforsvarlig eller grovt urimelig. I kvalifiseringsprosessenble det gjort en grundig analyse og enforsvarlig vurdering som førtetil enkonklusjon om at det ikke forelå grunnlag for avvisning. Utgangspunktet for vurderingen av leverandorenes finansielle kapasitet er at markedssituasjonen for tilbyderne er av en spesiell karakter, ettersom det er offentlig legalmonopol på kjopersiden. Innkjøpsfrekvensen kan bero på politiske variasjoner i bevillingene til etaten med mer. Dette påvirker hvorstrengt man kan vurdere den finansielle kapasitetentil tilbyderne. Det kan ikke stilles samme krav til slike aktører som til aktoreri et normalt marked. En presset økonomi eller svake inntekter hos leverandorene er ikke nødvendigvis utsiag av uforsvarlig drift, men kan like gjerne komme av forutgående politiske prioriteringer vedrørende tjenestekjøp. Det ble lagtvektpå at flere av tilbyderne kunne forbedre sin økonomi betraktelig ved eventuell kontraktsinngåelse. Innklagede har ikke tatt

ulovlige eller usaklige hensyn. Så lenge tilbydernes økonomi befinner seg innenfor en rimelig forsvarligdrift, erdet tilstrekklig for deltakelse i konkurransen.

(44)Innklagede vil knytte noen bemerkninger til vurderingen av de enkelte leverandørene: RUFS: klagerhar i sinklage kun fokusertpå likviditetssituasjonen. Innklagede har tatt med en rekke andre indikatorer i evalueringen ennbare likviditetssituasjonen. Loft: Innklagede har foretatt en bred vurdering av Lofts økonomi. Det framgår av regnskapetat selskapet har hatt store utgifter i forhold til sine inntekter. Selskapet er omstrukturert og en del av eiendomsmassen er solgt for å få utgiftene ned på forsvarlig nivå. Dette vises i endringen i eiendelsposten i regnskapet for 20042005. Egenkapitalsituasjonen er noe bekymringsfull, men som det fremgår av gjeldspostene har selskapet mnnfridd en stor andel av gjelden og vil derfor ha redusert sine utgifter betraktelig, og det er innklagedes vurdering at dette balanserer bedre med den faktiske situasjonen hos selskapet. Konklusjonen har vært at Loft er en institusjon som har hatt en del økonomiske utfordringer, men at nødvendige restruktureringstiltaker gjennomført. Svalstuen: Svalstuen har i lengre tid vært en såkalt driftsavtaleinstitusjon for fylkesbarnevernet i Buskerud og for Bufetat, region sør. Region sør har sagt opp alle disse avtalene og Svalstuen er således i en overgangsfase mellom det å være en institusjon drevet for offentlige midler og underlagt streng offentlig styring, til det å operere på det åpne markedet. Svalstuen har i lengre tid vært styrt mot et resultat der inntekter og utgifter skal balanseres, og overskuddet har derfor vært marginalt i 2003 og 2004. Det er innklagedes vurdering at dette bildet er noe endret for 2005. Samtidig viser balanseregnskapet og den påfølgende økonomiske analysen at selskapet hargod soliditet. De foreløpige tallenefor 2005 viser også en klar resultatforbedringog bedret lønnsomhet.

(45)Det fremgår av RUFS regnskap for 2005 at RUFS har en egen kontostreng for forskuddstrekk(konto 2600). Saldoen på denne kontoen varpr 1. september2005 på kr 194 064,-. Det var således satt av midler til skattetrekk, selv om egen konto ikke var opprettet slik skattebetalingsloven krever. Den manglende kontoenrepresenterer et brudd på god regnskapsskikk, men innklagede har ikke funnet det avgjørende i kvalifikasjonsvurderingen.

(46)Iniiklagede har ikke brutt regelverket ved ikke å avvise RUFS på grunn av skatterestanser. Selv om ordlyden i kvalifikasjonsgrunnlaget sier at skatteattest må bekrefte at tilbyder har oppfylt sine forpliktelser, kan ikke dette tolkes så snevert at alle som har større eller mindre skatterestanser må avvises. Dette må særlig gjelde der det er inngått avtale om nedbetaling. Innklagede har bygget på at restansen er liten, den vil ihenhold til planen være nedbetalt etterca to måneder. Klager harikke godtgjort at det er tatt utenforliggende hensyn eller at skjonnet på dette punktet er usaklig ellersterkt urimelig.

(47)Klager haranført at innklagede skulle iverksattundersøkelser forå bringepå detrene § om styrets handleplikt etter aksjeloven 3-5 var oppfylt ved forekomst av negativ egenkapital hos RUFS. Innklagede kan ikke se at det foreligger en slik undersøkelsesplikt. Uansett tilligger det ikke innklagede å fore tilsyn med overholdelse av selskapsrettslige kapitalvernregler.

(48)Klager har videre anført at innklagede ikke har tatt hensyn til bortfallet av fast inntekt for Svalstuen i forbindelse med at en driftsavtale faller bort. Ved å legge stor vekt på mnntektsbortfall som følge av at avtaleforholdtil det offentlige avsluttes, vil det ikke nødvendigvisdannes et fullt ut dekkende bilde av institusjonens økonomiske og finansielle kapasitet. Dessuten vil bortfall av inntekter etter driftsavtalen motsvares av bortfall av utgifter ettersom aktiviteten etter avtalen faller bort. Innklagede har ikke tatt usaklige eller utenforliggende hensyn, og resultatet ligger godt innenfor et fulltforsvarlig skjønn.

(49)Innklagede har ikke lagt vekt på forhold det ikke var bedt om i kvalifikasjonsgrunnlaget. Alle tilbyderne leverte inn tall også for 2002. Regnskapstallene for 2002 vil følge av regnskapet for 2003 og er således med i dokumentene. Det er kun regnskapene for 2003 og 2004, samt kvartalsregnskap for 2005 som inngår i beregningen.

(50)Innklagede hadde ikke plikt til å prioritere tildelingskriteriene. Det bestrides at det var fastsattnoe system forvekting av kriterier på forhånd. Klager har festet seg ved en etterfolgende uttalelse i tilsvaret. Denne uttalelsen var ment å uttrykke at det under evalueringen heletidenvar enforutsetningomat kriteriene skulletelle omtrent like mye. Nårdet på forhånd ikke var fastsattnoen vekting er heller ikke kravet om forutberegnelighetkrenket.

(51)Videre ligger det klartinnenfordet som var forutberegnelig fortilbyderne at kvalitet og pris skulle telle omtrent like mye. Forutberegnelighet må vurderes konkret i forhold til den enkelte anskaffelse. Det kan ikke utledes en berettiget forventning i noen retning av vektingssystemet i en tidligere konkurranse. I dette tilfellet er det uansettikke tale om konkurranser gjennomførtav samme oppdragsgiver.

(52)Begrunnelsen som ble gittklager i brevav 31. juli 2006 er i samsvarmed forskriftens § 17-3. Dersom den gitte begrunnelsen likevel ikke kan sies å fullt ut tilfredsstille forskriftens krav, må uansett eventuelle mangler nå anses reparert ved in.nklagedes brevav 4. september2006.

(53)Konkurransegrunnlagetspunkt 4.1.1 presisererat utgifter ved kontakt og oppfolging for in.nklagede, kommunen og pårørende vil bli tillagt betydning. Innklagede har vektlagt reisekostnader ved tildelingen. Det bestrides at dette i realiteten er et kvalifikasjonskrav.

(54)Klager hevder det er grunnlag for å anta at innklagede ikke har vektlagt reisekostnader i tilbudsevalueringen. Det er korrekt at det i rangeringsskjemaet ikke er stilt opp en kolonne for reisekostnader. Det betyrikke at disse kostnadene ikke er vektlagt. Reisekostnader er vektlagt under punkt 3.2 i evalueringsskjemaene — “Praktiskmulighet for nettverksarbeid”.

(55)Innkiagedes beregning av reisekostnader er ikke uforsvarlig. Innklagede har tatt utgangspunkt i Oslo for å gi et noenlunde oversiktlig bilde av avstandene. Ikke alle involverte parter har utgangspunkt i Oslo. Metoden er valgt fordi det kan være vanskelig å si på forhåndhvilke kommunerog fagteam som får brukere ved de ulike institusjonene. Det er ikke gitt at barn i én kommunefår institusjon i nærheten. Dette fremgår også av variasjonsbredden mellom leverandørenes tilbud. Innklagede har

funnet det riktigst å foreta en gjennomsnittsvurdering basert på avstanden fra Oslo. Dette eren metodesom ivaretar hensynet tillikebehandling.

(56)“Helhetsvurderingav kvalitet er ikke et nytt kriterium, men er et kriterium som ...“ ligger mnnforstått i de enkelte kvalitetskravene og i hovedkriteriet om kvalitetsmessige tjenester. I konkurransegrunnlaget er det fastsatt at det ved tilbudsevalueringen vil bli lagt vekt på pris og tjenestens kvalitet. Konkurransegrunnlaget spesifiserer at det vil legges vekt på faglig tilnærming, strukturering av opphold, organisering av faglig arbeid, arbeid i forhold til familier og nettverk, undervisning, samarbeid med øvrig hjelpeapparat, håndtering av vanskelige situasjoner, kompetanse og opplæring. De ulike aspektene i kvalitetsvurderingen spenner over ulike sider ved institusjonens liv. De enkelte forhold kan ikke betraktes uavhengig av hverandre. Det kan tenkes at et tilbud som helhet ikke har den totaltpåkrevde kvalitet, uten at dette fremkommer direkte av de isolerte enkeltkriteriene. Man kan ikke kun fokusere på de enkelte styrkene og svakhetene, men man må se hvordan delene passer sammen i tilbudet. At det er lagt vektpå enhelhetsvurdering er ikkei stridmed kravet tilforutberegnelighet.

(57)“Helhetsvurderingav kvalitet innebærer ikke at de særskilte kriteriene vurderes ...“ to ganger. Detsentrale er sammenhengen og helheten i tilbudet.

Klagenemndas vurdering

(58)Klager har deltatt i konkurransen og har saklig klageinteresse, jf forskrift om § klagenemnd for offentlige anskaffelser 6. Klagen er rettidig. Anskaffelsen er en uprioritert tjeneste, jf forskrift om offentlige anskaffelser av 15. juni 2001 § 2-5 kategori (25), og anskaffelsen følger derfor forskriftom offentligeanskaffelser av 15. § juni 2001 dellog III,jfforskriftens 2-1 (3). Tildeling i henholdtilde økonomiskmestfordelaktige tilbudene

(59)Klagerhar anført at innklagede ikke har foretatt tildeling i henholdtil det økonomisk mest fordelaktige tilbud ettersom Stiftelsen Hvasser bare ble tildelt to av ti tilbudte plasser, mens kapasitetentil to andre leverandorer som scoret dårligereenn Stiftelsen Hvasserbleutnyttet med henholdsvis 55 og 100 .

(60)Denne anførselen gjelder andre tilbydere enn klager, og er således ikke knyttet opp mot forhold som berører klager. Klagenemndakan derforikke se atklager har saklig interesse i å få prøvet anførselen, jf forskrift om klagenemnd for offentlige § anskaffelser 6 (2). Plikt til kontroll med at leverandørens dokumentasjon/beskrivelse i tilbudene er korrekt?

(61)Klager anfører at innklagedehar bruttregelverket ved at detikke erutøvdtilstrekklig kontroll med at leverandørenes dokumentasjonlbeskrivelse i tilbudene er korrekt.

(62)Under tilbudsevalueringen må oppdragsgiver kunne legge til grunn de opplysinger som følger av leverandorenes tilbud, jf blant annet klagenemndas sak 2005/219 premiss (44) og sak 2006/66 premiss (43). Det kan ikke oppstilles noe alminnelig krav om at oppdragsgiver må besiktige det som skal leveres, jf sakene 2005/37 og 2005/45 begges premiss (68), eller at oppdragsgiver på andre måter må kontrollere de opplysninger leverandorene kommer med i sine tilbud, med mindre det foreligger

opplysninger eller andre forhold som gir spesiell foranledning til det. Dersom leverandøren i ettertid likevel ikke kan oppfylle i samsvar med opplysningene i tilbudet,vil oppdragsgiver værebeskyttet av kontraktsbruddsreglene.

(63)Klagenemnda kan på bakgrunn av dette ikke se at innkiagede har brutt regelverket ved å basere tilbudsevalueringen på opplysninger som fremkom av leverandorenes tilbud, samtunder forhandlingsmotene med leverandørene. Mulig utvidelse av konkurransen. Etterprøvbarhet.

(64)Partene er enige om atdet under forhandlingsmøtet mellom klager og innklagede var diskusjon om mulig utvidelse av konkurransen til flere enn 100 plasser. Utvidelsen ble imidlertid ikke realisert, og klagenenmda finner dermed ikke grunnlag for å gå nærmere innpåanforslene knyttet til endringavkonkurransegrunniaget. Det er under en hver omstendighetklart at klager ble gitt informasjonom en mulig utvidelse, slik at det ikke er tale om forskjellsbehandling i disfavør av klager. For ordens skyld gj bemerkerklagenemndaat informasjonenburde vært enspeilet i møtereferat eller på annenmåte gjort skriftlig. Skulle Rena Ungdoms- ogfamiliesenter (RUFS), Løft og Svalstuen vært avvist i prekval~fiseringsrunden? §

(65)Det følger av forskriftens 15-12 (1) bokstav a at oppdragsgiver skal avvise leverandører som ikke oppfyller krav som er satt til leverandørenes deltakelse i konkurransen. I kvalifiseringsgrunnlaget var det stilt krav til “økonomiskforsvarlig drifi”, herunder krav om “forsvarlig soliditet, likviditet og lønnsomhet”. Spørsmålet er om RUFS, Loft og Svalstuen skulle vært avvist som følge av manglende § oppfyllelse av dette kravet til økonomisk og finansiell kapasitet, jf forskriftens 1512 (1) bokstava.

(66)Ved kvalifikasjonsvurderingen har oppdragsgiver et skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig. Klagenemnda kan imidlertid prøve om evalueringen er saklig og forsvarlig og i samsvar med de grunnleggende kravene til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og likebehandling, samt om evalueringen er basert på riktig faktisk grunnlag. Dette har klagenemndalagt til grunn i flere saker, detvises blant annettil sak 2006/39 premiss (26).

(67)Klagenemnda ser først på om innklagede har utvist et saklig og forsvarlig skjønn ved evalueringen av RUFS’ økonomiske og finansielle kapasitet.

(68)Innklagedes oversiktover RUFS’ resultatregnskap viser at RUFS i 2002, 2004 og pr 30. september 2005 drev med underskudd. Videre viser balanseregnskapet at RUFS for alle de aktuelle årene har hatt en negativ egenkapital, samt at kortsiktig gjeld gjennomgående har vært høyere enn omløpsmidler, med unntak av 2005 hvor likviditeten ser ut til å være midlertidig forbedret som følge av salg av et varig driftsmiddel. RUFS’ skatterestanser indikerer også at institusjonen har hatt problemer med å betjene forpliktelser etter hvert som de har forfalt. Klagenemnda kanpå bakgrunn av dette vanskelig se at RUFS har vist forsvarlig soliditet, likviditet og lønnsomhet.

(69)Innklagede hevder å ha lagt vekt på at flere av tilbyderne kunne forbedre sin økonomi betraktelig ved eventuell kontraktsinngåelse. Slik kvalifikasjonskriteriene

var formulert i kvalifikasjonsgrunnlaget, kan klagenemnda ikke se at det var anledning til ålegge vekt på dette i foreliggende tilfelle.

(70)På bakgrunn av ovennevntfinner klagenemndaat innklagede har utvist etuforsvarlig skjønn ved å konkludere med at RUFS viste forsvarlig soliditet, likviditet og § lønnsomhet. Inriklagede har således brutt forskriftens 15-12 (1) bokstava ved ikke åavvise RUFS iprekvalifiseringsrunden. §

(71)Ettersom RUFS skulle vært avvist med hjemmel i forskriftens 15-12 (1) bokstav a, finner klagenemnda ikke grunn til å gå inn på klagers øvrige anforsler knyttet til at RUFS skulle værtavvist underprekvalifiseringen.

(72)Klagenemnda ser videre på om innklagede har utvist et saklig og forsvarlig skjønn vedevalueringen av Løftsøkonomiske og finansielle kapasitet.

(73)Resultatregnskapet viser at Loft har drevet med underskudd i 2004 og pr tredje kvartal i2005. Balanseregnskapet viser imidlertid at institusjonen i alle de fire årene har hattpositiv egenkapital. Innklagede har konkludertmed at Løft er en institusjon som har hatt en del økonomiske utfordringer, men at nødvendige restruktureringstiltak nå er gjennomført. Klagenemnda kan ikke se at innkiagedes skjonnsutovelsehar værtusaklig eller uforsvarligpå dette punktet.

(74)Til slutt vurderer klagenemndahvorvidt innklagede har utvist et saklig og forsvarlig skjønn vedevalueringen av Svalstuensøkonomiske og finansielle kapasitet. Svalstuens resultatregnskap og balanseregnskap viser at selv om institusjonen har

(75)hatt dårlig likviditet, har institusjonen drevet med overskudd og hatt positiv egenkapital ialle de aktuelle årene. Klagenemndakan meddet ikke se at innklagedes skjonnsutovelseharvært usaklig elleruforsvarlig pådette punktet heller.

(76)I tilknytning til vurderingen av Svalstuens økonomiske og finansielle kapasitet har klager i tillegg anført at innklagede har brutt regelverket ved ikke å hensynta bortfallet, eller reduksjonen, av faste inntekter. Klagenemnda kan imidlertid ikke se at innklagede av denne grunn har utvist et usaklig eller uforsvarlig skjønn i kvalifikasjonsvurderingen. Innklagede har sett hen til resultatregnskap og balanseregnskap,og harfunnet at Svalstuen har god soliditet og at institusjonen viser en klar resultatforbedring og bedre lønnsomhet. Det er ogsået momentat bortfall av inntektermotsvares av bortfall av utgifter. Forutberegnelighet i kval~JIkasjonsvurderingen?

(77)Inriklagede hevder at kun regnskapene for 2003 og 2004, samt kvartalsregnskap pr tredje kvartal for 2005 inngikk i kvalifikasjonsvurderingen. I innklagedes oversikt over leverandorenes økonomi er imidlertid også tall fra 2002 inntatt. Klagenemnda må derfor legge til grunn det som følger av mnnklagedes oversikt, det vil si at også 2002-tallene er med i vurderingen av leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet.

(78)Spørsmålet blir da om innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet ved å medta tallene fra årsregnskapene for2002 i kvalifikasjonsvurderingen. Som dokumentasjon for atleverandørene oppfylte kravet tiløkonomiskog finansiellkapasitet, var detstilt

krav om regnskap for 2003 og 2004, samt regnskap pr tredje kvartal for 2005. Det § følger imidlertid av regnskapslovens 6-6 at for hver post i resultatregnskap og balanseregnskap skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskapet, hvilket betyr at tallene fra 2002-årsregnskapet var inntatt i årsregnskapet for 2003. Nåralle leverandorene måtte levere tall fra 2002, kan det etter klagenemndas oppfatningikke være i strid med kravet til forutberegnelighet å benytte disse tallene i kvalifikasjonsvurderingen. Prioriteringogvektingav tildelingskriterier §

(79)Det følger av forskriftens 17-2 (2) at tildelingskriteriene “om mulig” skal angis i prioritert rekkefølge i kunngjøring eller konkurransegrunnlag, men bestemmelsen oppstiller ikke krav omat tildelingskriteriene skal prioriteres ellervektes i forkant av konkurransen. Klagenemnda har imidlertid i andre saker lagt til grunn at dersom oppdragsgiver før kunngjøringstidspunktet har prioritert eller vektet kriteriene, må dette gjøres kjentfortilbyderne.

(80)Innklagede hevder at det ikke var bestemt verken prioritering eller vekting i forkant av konkurransen, og ut fra den fremlagte dokumentasjon kan nemndaheller ikke se at dette var gjort. Klagenemnda må således legge dette til grunn. Innklagede hadde dermed ikke plikt til å oppgi prioritering eller vekting av tildelingskriteriene i kunngjoringen ellerkonkurransegrunnlaget.

(81)Når konkurransegrunnlaget, som i foreliggende tilfelle, opplyser at tildelingskriteriene ikke er angitt i prioritert rekkefølge, innebærer det at oppdragsgiver under tilbudsevalueringen har et skjønn med hensyn til den konkrete prioriteringen og /eller vektingen av kriteriene. Det følger imidlertid av kravet til § forutberegnelighet i lovens 5 at prioriteringen og vektingen ikke må være helt uventetfor leverandørene. Innklagede har opplyst atpris ogkvalitettalte omtrent like mye i tilbudsevalueringen. Klagenemnda kan ikke se at det skulle være uventet for leverandorene. At en annen oppdragsgiver, Bufetat, region vest, i en tidligere konkurranse har vektet de samme kriteriene med hhv 35 og 65 kan ikke få betydning for forutberegnelighetsvurdering i forhold til denne konkrete konkurransen.

(82)Klager har også anført at forutsetningen om at pris og kvalitet skulle telle omtrent like mye ikke er tilstrekkelig presis og klar. I alminnelighet må tilbyderne kunne forvente at oppdragsgiver har en klar forutsetning om hvordan tildelingskriteriene skal forholde seg til hverandre ved denkonkrete evalueringen, og kan uttrykke dette utvetydig som etunderlag forevalueringen.

(83)I en anskaffelse som i herværende sak er det imidlertid tale om et sammensatt og vanskelig evalueringstema, hvor det ut fra konkurransegrunniaget måtte anses forutberegnlig at det avgjørende ble en helhetsvurdering hvorde to kriterienepris og kvalitet hadde omtrent lik vekt. Selv om innidagede med fordel kunne presisert for eksempel atkriteriene hadde likvekt, har klagenemndai dette konkretetilfellet ingen avgjørende innvendinger mot mnnklagedes forutsetning om at tildelingskriteriene skulle telle omtrentlike mye.

Begrunnelse

(84)Den skriftlige meddelelsen om hvem som skal tildeles kontrakt skal mnnehold en begrunnelse for valget, jf forskriftens § 17-3 (2), jf § 3-8 (3). Begrunnelsen må innholde opplysninger som gjørat leverandorene med sikte på klage har tilstrekkelig med opplysninger til å vurdere om tildelingen er i samsvar med regelverket. mnnklagedes meddelelse av 31. juli 2006 inneholder ikke en begrunnelse som tilfredsstiller kravet i forskriftens § 17-3 (2), i det den er for generell og ikke etterprovbar. Brudd på forskriftens § 17-3 (2) kan ikke repareres ved å gi en ny begrunnelse hvis ikke det samtidig gis utvidet klagefrist og kontraktsinngåelse utsettes. I vår sak kom mnnklagedes utvidete begrunnelseførstetter klage varkommet inn til klagenemnda. Det var ikke gitt en utvidet klagefrist i begrunnelsen og innklagede avventet ikke kontraktsinngåelse. På dennebakgrunn finner klagenemnda at innklagedes etterfølgende begrunnelseikke kan reparere bruddet på forskriftens § 17-3 (2). Reisekostnader

(85)Klager har for det første anført at innklagede har brutt forskriftens § 12-5, jf § 3-1 ved å hensynta reisekostnader, idet reisekostnader reelt sett er å betrakte som et kvalifikasjonskriterium.

(86)Det følger av konkurransegrunnlagets punkt 4.1.1 at utgifter i forbindelse med kontaktog oppfølging forinnklagede, kommunene og barnas familie og nettverk, vil bli tillagt betydning under tilbudsevalueringen. Klagenemnda oppfatter ikke at disse utgiftenereelt sett er åbetrakte som kvalifikasjonskriterium. Kvalifikasjonskriteriene skal sikre at leverandorene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene, hvilket reisekostnader ikke kan sies å gjøre. Klagers anforsel kan således ikke føre frem.

(87)Klager har videre anført at innkiagedes vektlegging av reisekostnader ikke er etterprøvbar.

(88)Som vedlegg til anskaffelsesprotokollen følger innklagedes tilbudsevalueringsskjema. Disse skjemaene viser at innklagede under “Praktisk mulighetfor nettverkssamarbeid” i punkt 3.2 har sett hen til reisekostnader. Vedlagt anskaffelsesprotokollen følger ogsået skjema med “Beregning av omkostninger ved oppfølging av ungdom i institusjoner” som viser hvordan innklagede har beregnet eventuelle ekstrautgifterved de enkelte tilbudene. Innklagede må meddette sies å ha oppfylt kravet til etterprøvbarhet i lovens § 5 i forbindelse med vektleggingen av reisekostnader itilbudsevalueringen.

(89)Endelighar klageranført atinnklagedes beregning avreisekostnaderer uforsvarlig.

(90)Innklagede har forklart at det kan være vanskelig å si på forhånd hvilke kommuner og fagteam som får brukere ved de ulike institusjonene, blant annet på grunn av variasjonsbredden mellom leverandorenes tilbud med hensyn til hvilke problemområder de tilbød plasser til. Det er således ikke gitt at et barn får institusjonsplass i nærheten av den kommunen barnet hører hjemme. Innklagede fant derfor at å foreta en gjennomsnittsvurdering basert på avstanden fra Oslo, var en metode som ivaretok hensynet til likebehandling. Klagenemnda har ikke tilstrekkelig materiale til å underkjenne innkiagedes vurdering på dette punktet, herunder

innklagedes vurdering med hensyn til når det er nødvendig å bruke bil eller kollektivtransport. Tilbudsevaluering “Helhetsvurdering av kvalitet slik det er definert i — konkurransegrunnlaget”

(91)Det følger av evalueringsskjemaene at innklagede i tilbudsevalueringen har sett hen til “Helhetsvurdering av kvalitet slik det er definert i konkurransegrunnlaget”. Spørsmålet er om innklagede harbrutt kravet til forutberegnelighet i lovens § 5 ved å se hentildette.

(92)Evalueringsskjemaene viser at mnnklagede under helhetsvurderingen særlig har lagt vekt på sammenhengen i tilbudene. Innklagede har opplyst at de enkelte aspektene i kvalitetsvurderingen spenner over ulike siderved institusjonenes liv, og at det ikke bare kan fokuseres på de enkelte styrkene og svakhetene hos institusjonene, men at det må ses på hvordan delene passer sammen. Når kvalitet er oppgitt som tildelingskriterium, kan klagenemnda ikke se at en slik helhetsvurdering av tilbudenes kvalitet er i strid med kravet til forutberegnelighet. Klagenemnda kan videre ikke se at “Helhetsvurdering av kvalitet...” er for uklart/upresist utformeteller at det ikke oppfyller kravet til objektivitet, slik klager har anført. Ut fra sakens dokumenter kan klagenemnda heller ikke se at “Helhetsvurdering av kvalitet...” er vektlagtto ganger.

Konklusjon

Barne-,ungdoms- og familieetaten, region østharbrutt forskrift om offentligeanskaffelser § 15-12 (1) bokstav a ved ikke å avvise Rena Ungdoms- og familiesenter i prekvalifiseringsrunden. Bame-,ungdoms- og familieetaten, region østharbrutt forskiftom offentligeanskaffelser § 17-3 (2) ved at meddelelsen om valg av tilbud ikke inneholdt en tilfredsstillende begrunnelse for valget. Forøvrig harklagers anførsler ikke fort frem. Forklagenemnda, 18. april 2007 Morten Goller