KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2007/20: Leie av kontorlokaler – unntak og dokumentinnsyn
Faktum
NAV Rogaland og Haugesund kommune kunngjorde i april 2006 en konkurranse om leie av kontorlokaler i Haugesund sentrum. Kravspesifikasjonen åpnet for tilbud på leie i både eksisterende bygg og nybygg. Syv leverandører leverte tilbud innen fristen 1. juni 2006, herunder Haugli Eiendom AS (nybygg) og øvregaten 126 AS (eksisterende bygg med påbygg). Innklagede valgte i september 2006 å inngå leieavtale med øvregaten 126 AS om et leieobjekt bestående av ca. 2 200 m² eksisterende bygg og ca. 650 m² påbygg. Det ble inngått tre standardiserte husleieavtaler; innklagede fikk verken eieropsjon, forkjøpsrett eller byggherreansvar. Klager krevde begrunnelse og innsyn i anskaffelsesprotokoll og de øvrige tilbudene, noe innklagede avviste med henvisning til at forskriften ikke kom til anvendelse. Saken ble brakt inn for KOFA i februar 2007.
KOFAs vurdering
1. Klassifisering – FOA 2001 § 1-3 (2) bokstav b (FOA 2001): Rettsregelen er at forskriften ikke får anvendelse ved leie av «eksisterende bygninger». KOFA tolket unntaket i tråd med juridisk teori (Arrowsmith 1996, s. 157) slik at begrepet «eksisterende» også omfatter bygninger som eksisterer «at the time of transfer, not just at the time of contract». Avgjørende faktum var at kontraktene gjaldt leie i et eksisterende bygg med et påbygg på vel 20 prosent av total størrelse, at avtalene var standard husleieavtaler, og at innklagede verken hadde opsjon på kjøp, forkjøpsrett eller påtok seg risiko som byggherre. Klagenemnda konkluderte med at det forelå et reelt leieforhold for samtlige kontraktsdeler, og at FOA 2001 ikke kom til anvendelse.
2. Lovens virkeområde – LOA 1999 § 3 og § 5 (LOA 1999): Rettsregelen er at loven gjelder anskaffelse av «varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider» uten de unntakene som fremgår av forskriften. KOFA drøftet om lovens virkeområde implisitt følger forskriftens begrensninger, og bemerket at spørsmålet var «rettskildemessig noe uklart». Klagenemnda la vekt på FADs veileder av 7. april 2006, som forutsetter at loven «som hovedregel» gjelder selv om anskaffelsen er unntatt fra forskriften, samt støtte i juridisk teori (Dragsten/Lindalen 2005 og Amdal/Roll-Matthiesen 2004). Avgjørende var at leie av fast eiendom til offentlige formål ligger «så nær tradisjonelle tjenestekjøp» at lovens § 5 naturlig kommer til anvendelse. Delkonklusjon: LOA 1999 gjelder anskaffelsen.
3. Dokumentinnsyn – LOA 1999 § 5 (LOA 1999): Rettsregelen er at kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i lovens § 5 danner grunnlaget for innsynsrett der forvaltningsloven og forskriften ikke gjelder. KOFA fastslo at forvaltningslovens § 18 om partsinnsyn ikke gjelder kontraktstildeling, at gjeldende offentlighetslov åpner for unntak for tilbud og protokoller, og at forskriftens § 3-3 om taushetsplikt ikke kom til anvendelse – men at forvaltningslovens alminnelige taushetspliktregler for forretningshemmeligheter i § 13 gjaldt. Tilbudspriser anses etter nemndas praksis ikke som forretningshemmeligheter. Klagenemnda fant at nektet innsyn i anskaffelsesprotokoll og tilbudsdetaljer ikke utgjorde brudd, men at et «minstekrav» måtte være at klager ble kjent med valgte leverandørs totalpris. Delkonklusjon: Innklagede brøt ikke regelverket ved å nekte fullt innsyn, men plikter etter § 5 å opplyse om valgte leverandørs totalpris.
Konklusjon
Klagenemnda fant at forskrift om offentlige anskaffelser 2001 ikke kom til anvendelse på anskaffelsen, idet leieavtalen omfattet eksisterende bygg med påbygg og utgjorde et reelt leieforhold. Lov om offentlige anskaffelser kom likevel til anvendelse. Innklagede hadde ikke brutt regelverket ved å nekte innsyn i protokoll og tilbud fra valgte leverandør, men var etter lovens § 5 forpliktet til å opplyse om valgte leverandørs totalpris.
Praktisk betydning
Avgjørelsen klargjør to viktige poenger for offentlige leieforhold: For det første strekker unntaket for «eksisterende bygninger» i FOA 2001 § 1-3 (2) bokstav b seg til å dekke bygg som eksisterer ved overdragelsestidspunktet, herunder bygg med moderate påbygg, så lenge det dreier seg om et reelt leieforhold og ikke et kamuflert entrepriseforhold. For det andre presiseres at lov om offentlige anskaffelser som utgangspunkt gjelder selv om forskriften ikke gjør det – og at lovens krav til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet innebærer en minimumsrett for forbigåtte tilbydere til å få kjennskap til valgte leverandørs totalpris, selv uten krav til full protokollføring.
Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)
2007/20 NAV Rogaland/Haugesund kommune
Innklaget: NAV Rogaland/Haugesund kommune
Klager: Haugli Eiendom AS
Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket
Type sak: Rådgivende sak
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagedegjennomførte en konkurransefor anskaffelse av kontorlokaler iHaugesund sentrum. Klagenemndafantatanskaffelsen var omfattetav unntaket iforskr~fotm offentlige § anskaffelser 1-3 (2) bokstav b, slikatforskrUien ikke kom tilanvendelse. Lovomoffentlige anskaffelserkom derimot tilanvendelse. Klagenemndafantatinnkiagede ikke hadde brutt loven vedat klager ble nektetinnsyn ianskaffelsesprotokoll ogvalgte leverandors tilbud, men § antokatdegrunnleggendekravenei lovens 5 innebærer at innklagedemå opplyse om totalprispå valgte leverandors tilbud. Klagenemndas avgjørelse 4. juli2007 isak2007/20 Klager: Haugli EiendomAS Innkiaget: Haugesundkommune og NAVRogaland Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Kai Kruger,Bjørg Ven Sakengjelder: Kiassifiseringav kontraktensgjenstand. Dokumentinnsyn.
Bakgrunn
(1)NAY Rogaland og Haugesund kommune (heretter kalt innklagede) inviterte ved annonse i Haugesunds Avis 29. april 2006 til en konkurranse for anskaffelse av kontorlokaler iHaugesundsentrum.
(2)Ved brev av 8. mai 2006 fikk Haugli Eiendom AS (heretter kalt klager) blant annet oversendt standard kravspesifikasjon. Av oversendelsesbrevet fulgte at leietiden skullevære fem år med mulighet for forlengelse av leieavtalenmed tre ganger inntil fem år.
(3)Fra“Standardkravspes~flkasjon”hitsettes: “1.1 Dokumentbeskrivelse 1... Prosessen medinnleie av lokalertil etatens enhetervil vekselvis være leie av lokaler ieksisterende byggogleie av lokaler inybygg.”
(4)Innen tilbudsfristens utløp 1. juni 2006 var det kommet inn tilbud fra syv leverandører. Blant disse var klager og øvregaten 126 AS (heretter kalt øvregaten Postadresse Besøksadresse TIf.: 5559 75 00 E-post: Postboks439Sentrum Olav Kyrresgate8 postmottak@kofa.no
126). I kiagers tilbud var det opplyst at en leieavtale forutsatte nybygg. øvregaten 126 tilbødleie i eksisterendebygg medfire etasjer, eventuelttre etasjermedpåbygg.
(5)Alle tilbyderne presenterte sine prosjekter for arealgruppen i møter 13. og 14. juni 2006.
(6)Det ble holdt oppsummeringsmøte i arealgruppen 22. juni 2006. I møtet ble det konkludert med at det burde jobbes videre med de tre mest aktuelle tilbudene, herunder tilbudene fra klager og øvregaten 126. Fra et notat i forbindelse med oppsummeringsmøtet hitsettes: “TILDELINGSKRITERIER Deter avtaltatfølgende kriterier skalvektiegges vedvalg av kontorlokaler: • funksjonalitet • fleksibilitet • beliggenhetogatkomst • innflyttingstidspunkt • pris”
(7)Det ble holdt møtermed de tre mest aktuelletilbyderne iuke 33 og 34. I et notat fra enrepresentant hos Haugesundkommune av 29. august 2006 var detopplysthvordan tilbudene så utettermøtene. Franotatethitsettes: “øvregata 126— “Telebygget” • ieksisterende byggmedpåbygg • på 3 etasjer 2for NAV-kontorog 1for spesialenheten” —
(8)I notatet innstilte Haugesund kommunes representant på at det skulle inngås avtale omleie av øvregaten 126, “Telebygget”, medpåbygg.
(9)I brev datert 8. september2006 ble klager meddeltat innklagedehadde valgt å inngå leieavtalemed øvregaten 126. Fra meddelelsesbrevethitsettes: “Etter en samlet vurdering av de mottatte tilbudene fremstår tilbudet om leie av Øvregaten 126, “Telebygget som det gunstigste. NAV vil nå inngå avtale om leie “, avkontorlokaleri dettebygget.”
(10)Klager påklagetvedtaket i brev av 2. oktober 2006. I brevetble det ogsåbedtom en begrunnelse for vedtaket, samt innsyn i sakens dokumenter. De samme krav ble opprettholdt i brevfraklager av 9. oktober2006.
(11)Innldagede besvarte henvendelsene ved brev datert 27. oktober 2006. I brevet skrev innkiagedefølgende: “Rådmannen i Haugesund kommune og NAV-direktøren har vedtatt at det skal inngås leieavtale med Øvregaten 126 AS om leie av kontorlokaler for NAV i Øvregaten 126. Tilbudetpå lokalene i Øvregaten 126tilfredsstiller kravspes~fikasjonenefor lokaler for NAV-kontorer og er det mest økonomiskfordelaktige av de mottatte tilbudene.
Leieprisen i dettetilbudet er vesentliglavere enn Derestilbudte leieprisfor lokaleri LudolfEidesgate 6. øvregaten 126 skalvære klarfor innflytting 1. september2007. Utover dette vildet ikke bli opplystom detaljer i tilbudene.”
(12)Vedbrev av 23. november 2006 baklager om at innidagede oversendte klagendatert 2. oktober 2006 til kompetent klageorgan. Begjæringen om dokumentinnsyn ble samtidigopprettholdt.
(13)Innklagede svarte i brev av 8. desember 2006 at “vedtak om tildeling av leiekontrakt ... ikke er etenkeltvedtak, ogforvaltningsloven kommer derfor ikke til anvendelse. Forvaltningslovens bestemmelser om klagerett og rett til dokumentinnsyngjeldersåledes ikke.”
(14)Under henvisning til lov og forskrift om offentlige anskaffelseropprettholdt klager vedbrev av 14. desember 2006begjæringen om begrunnelseog partsinnsyni sakens dokumenter.
(15)Innklagede avvistebegjæringenved brevdatert 21. desember2006 under henvisning til at “torskr~fi om offentligeanskaffelserkommer ikke til anvendelse i dennesaken —jfrforskr~fiens§1-3 bokstavb”.
(16)Det ble inngått tre kontrakter med øvregaten 126. En av disse ble inngått med Haugesund kommune for den kommunale andelen av NAV-kontoret, mens to kontrakter ble inngått med NAY Rogaland. limkiagede har for klagenemndaopplyst 2 2 at leieobjektet totalt består av ca 2200 m eksisterende bygg og ca 650 m med påbygg.
(17)Saken ble braktinnforklagenenmdavedbrev av 18. februar 2007. Anforsler: Klagers anforsler:
(18)Anskaffelsen omfattes av forskrift om offentlige anskaffelser, ettersom anbudsinnbydelsen forutsatte mulighet for leie i så vel nybygg som eksisterende bygg. Leie i et bygg som mer eller mindre gjennomgår en fullstendig om- og utbygging etter innklagedes spesifikasjoner er omfattet av forskriften.
(19)Krav ominnsyn i sakens dokumenter er hjemlet i lov om offentlige anskaffelser § 5, jfkravenetil etterprøvbarhet og gjennomsiktighet. Partsmnnsyn i saken må mnnbefatte alle relevante dokumenter i saken, herunder anskaffelsesprotokoll og de andre leverandørenes tilbud. Innidagedes begrunnelsen er ikke tilstrekkelig detaljert og konkretisert til at klager kan foreta en effektiv kontroll av at avslaget er i samsvar med gjeldende rett. Dersom klager skal kunne kontrollere at tildelingsvedtaket er i samsvarmed regelverket,måklagerinnvilges partsinnsyn i saken.
(20)Uavhengig av spørsmålet om dokumentinnsyn må KOFA på selvstendig grunnlag kontrollere atvedtaketom valg avleieobjekt er i samsvarmedgjeldende rett. Innkiagedesanforsler:
(21)Forskrifi om offentlige anskaffelserkommer ikke til anvendelse i denne saken, jf forskriftens § 1-3 (2) bokstav b. Selv om ordlyden i forskriften kun unntar leie i eksisterende bygg, må intensjonen bak unntaket være at også bygninger som eksisterer påtidspunktetfor overdragelsen av kontraktsgjenstandenomfattes.Det må tillegges avgjørende vekt at leie av bygninger som er avhengig av geografisk plassering ikkehar noe medgrenseoverskridende handelå gjøre. Innidagede ønskerå leie lokaler i Haugesund sentrum og ingen andre steder. Det er et rent leieforhold som etterspørres, ingen bygge- og anleggskontrakt, og innidagedes hadde til hensikt å inngå en reell leieavtale. Dette støttes av at det aldri var aktuelt for innkiagede å bidra med kommunaltomt i denne sammenheng. Det har ikke vært tale om å fordele risiko for eventuelle byggekostnader. Og eventuell opsjon på å kjøpe bygget har heller aldri vært aktuelt.
(22)Forutsatt at forskriften likevel kommer til anvendelse, følger det av forskrift om offentlige anskaffelser § 3-2, jf forskrift til offentlighetsloven av 14.02.86 nr. 351 — delegering av myndighet at tilbud og protokoller som nevnt i — anskaffelsesforskriften kan unntas fra offentlighet,jfV nr. 12. Tilbudene inneholder forretningshemmeligheter som det vil være av konkurransemessig betydning å hemrneligholde.
Klagenemndas vurdering
(23)Klager har deltatt i konkurransen og har saklig kiageinteresse, jf forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagenemnda behandler tvister etter lov om offentlige anskaffelserog forskrifier hjemlet i denne. Klagen errettidig. Klass~fIseringav kontraktens gjenstand—forholdet tillov ogforskr~ft
(24)Det følger av forskrift om offentlige anskaffelserav 15.juni 2001 § 1-3 (2) bokstav b, at forskriften ikke får anvendelseved leieav “eksisterende bygninger”. Innklagede opplystei standard kravspesifikasjonen at leie av lokaler tiletatens enheter vekselvis ville være leie avlokaler i eksisterende bygg og leieav lokaler i nybygg. Dersomdet inngås avtale om leie i bygg som skal oppføres og tilpasses oppdragsgivers behov, vil man lett kunne bevege seg over i en bygge- og anleggsanskaffelse som skal kunngjøres og gjennomføresi tråd med reglene forslike kontrakter,jf klagenemndas saker2005/297 og2006/98.
(25)Kontraktene som ble inngått mellom inuklagede og øvregaten 126 gjaldt leie i et eksisterende bygg med påbygg, hvoravpåbygget utgjorde vel 20 avutleieobjektets totale størrelse.
(26)Kontraktene er standard husleieavtaler som innklagede bruker. I avtalene er det henvist til at lokalene skal være i samsvar med inuldagedes kravspesifikasjoner, som også er oppgitt å være standard for leie i både eksisterende bygg og nybygg. Slike vilkår er ikke uvanlige ved forberedelse av større leieavtaler i privat eller offentlig sektor. Klagenemnda kan ikke se at innidagede ved inngåelsen av husleieavtalene i realiteten ble stilt som en byggherre i et entrepriseforhold. Kontraktene gir ikke innidagede rett til åbli eier. Innldagede harverken opsjonpå kjøp ellerforkjøpsrett ved et eventuelt salg. Etter klagenemndas oppfatning er det således tale om et reelt leieforhold også for påbyggets/nybyggets del. I juridisk teori er det hevdet at leieavtaler i fremtidige bygninger (nybygg) faller innenfor unntaket i § 1-3 (2) bokstav b, forutsatt at det er snakk om en reel leieavtale og ikke en bygge- og
anleggskontrakt, jf Sue Arrowsmith “The Law ofpublic and utilities procurement” (1996) s. 157 hvor det står at the concept of “existing” buildings should be “... construed to cover those which existat the time oftransfer, notjust at the time of contract ...
(27)Klagenemnda legger etter dette til grunn at forskrift om offentlige anskaffelser ikke kommertil anvendelse påanskaffelsen,jfforskriftens § 1-3 (2) bokstavb.
(28)Leie av fast eiendom må allikevel klassifiseres som en tjeneste og dermed oppstår spørsmåletom forholdet faller inn under lovens generelle virkeområde,jf. § 3 om at loven gjelder anskaffelser av “varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider som foretas avoppdragsgivere som nevnti § 2”uten slike unntaksom iforskriftens § 1-3
(2), samtidig som lovens § 7a fastslår at tvisteløsningsorganet skal løse “tvister om rettigheter og plikteretter denne lov og forskrifter...”.
(29)Etter klagenemndas oppfatning er det rettskildemessig noe uklarthvorvidt lov om offentlige anskaffelserkommer til anvendelse i denne saken. Ordlyden i § 3 dekker enhver tjeneste uten unntak, men det kunne ligge nær å lese dette slik at lovens virkeområde allikevel følger de begrensninger som forskriften inneholder, slik som når det gjelder lovens § 2 om hvilke oppdragsgivere som omfattes. I forarbeidene later det ikke til at lovgiver har drøftet problemstillingen om hvorvidt loven skal gis et videre virkeområde enn forskriften. Den utvidelse som fant sted ved lovendringen i 1999 gjaldt først og fremst offentlige anskaffelser under dagjeldende E0S terskelverdier(2001-forskriftens Del III, NOU 1997:21 s 115 og Ot prp nr71(199798) s 66). Hvis leie av fast eiendom omfattes av loven og følgelig også av klagenemndas kompetanse, kan det se ut til at dette også må gjelde de øvrige unntakene i forskriftens § 1-3 (2), så som voldgiftsoppdrag, kringkasting, arbeidsavtaler, finansielle tjenester, tildeling til konsesjonærer, hvilket virker utilsiktet. Til det kommer at de alminnelige krav til anskaffelser fastsatt i lovens § 5 til dels omhandler det samme som i forskriftens del I hvor det særlig i § 3-1 er gitt noenlundetilsvarende reglersom ilovens § 5.
(30)Fornyings- og administrasjonsdepartementetsnye veileder til forskrift om offentlige anskaffelserav 7. april 2006 s. 18 forutsetter atloven går lengerennforskriften: “Selv om en anskaffelse er omfattet av et av unntakene, kommer lov om offentlige anskaffelsersom hovedregeltilanvendelse.” Setningen er tilføyet en tekst som ellers står uendret fra forskriften av 2001, men gjelder forståelsen av en uendret lovbestemmelse, og kan derfor anses som et relevantdepartementalt “etterarbeid”til lovteksten.
(31)Ijuridisk teoriantas det at loven som hovedregel må komme til anvendelse selv om anskaffelsen er unntatt fra forskriftens virkeområde, jf DragstenlLindalen Kommentarutgave (2005) Bind I s. 384 og Amdal/Roll-Matthiesen Kommentarutgave (2004) s. 91, jf s. 75, men forfatterne drøfter ikke spørsmålet nærmere.
(32)Klagenemnda har vært i tvil om dette spørsmålet. Lovens generelle saksbehandlingskrav går på den ene side kortere enn forskriften ved at det ikke
gjelder noeuttrykkelig krav til protokollføring og vedat opplysningsplikt ogkrav til kunngjøringog begrunnelser for beslutninger ikke kan bygges på forskriftens § 3-8. De grunnleggende krav som stilles oppi lovens § 5 gårpå den annen side noe lenger enn de som ville gjeldt etter alminnelige forvaltningsrettslige regler og kan derfor passe foranskaffelser sometter sin art liggernær de som faller inn underforskriftens virkeområde, så som at visse tjenesteanskaffelser bør undergis krav til forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Veilederen av 2006 tar et forbehold om loven “som hovedregel” skal anvendes og kan derfor forstås dithen at man må se på hvert avunntakene iforskriftens § 1-3 (2) foråavgjøreomloven passer.
(33)Nemnda antar etter dette at innhenting av tilbud på leie av eiendom til offentlige formål liggerså nær tradisjonelle tjenestekjøp at det faller naturlig å anvende lovens § 5 påslikekontrakter. Innsyn etter lovens §5
(34)Forvaltningslovens § 18 om partsmnnsyn gjelder saksforberedelse ved enkeltvedtak som definert i lovens § 2 a og b og kommer ikke til anvendelse ved kontraktstildeling. Gjeldende lov om offentlighet i forvaltningen 19.6.1970 med forskrift 14.12.1986 nr 3521 gir adgang til unntak fra offentlighet for tilbud og protokoller i anskaffelsesvirksomhet (ny offentlighetsiov 2005 § 23 utvider innsynsretten, men er ikke trådti kraft). Retten til partsinnsyn i vår sak må dermed fastlegges på bakgrunnav de grunnleggende kravenei lov om offentlige anskaffelser § 5 og særlig kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet, jf blant annet klagenemndas sak 2005/300 premiss (16) og (17), jf Dragsten/Lindalen Kommentarutgave (2005) Bind I s. 596 fIg. Forskriftens § 3-3 om taushetsplikt kommer ikke kommer til anvendelse i nærværende sak, men forvaltningslovens alminnelige reglerom taushetspliktfor forretningshemmelighetervil gjelde,jflovens § 13 som gjelder forvaltningsvirksomhet generelt, ikke bare ved enkeltvedtak. Tilbudspriser ved offentlige anskaffelser anses etter nemndas praksis ikke som forretningshemmeligheter eller underlagt taushetsplikt, dette i motsetning til enhetspriserog sensitive detaljeri mnnievertetilbud.
(35)For anskaffelser som ikke følger forskriftens regler, er det ingen plikt til å føre anskaffelsesprotokoll. Klagenenmdavil imidlertid bemerke at selv om det ikkestilles krav til protokollføring, må oppdragsgiver i medhold av kravene til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet sikre en rimelig grad av dokumentasjon fra anskaffelsesprosessen. Det er isakenuklarthvorvidt deter førtprotokoll eller om det foreligger andre interne referater fra prosessen. Derimot foreligger det et tilbud fra valgte leverandør, og dette må klager kunne kreve opplysninger fra for å sikre den etterprøving somlovens § 5 forutsetter.
(36)Klagenemndas saksbehandling er basert på skriftlighet, og spørsmålet om partsinnsyni innidagedes saksbehandling er dårlig opplyst av partene. Klagenemnda finner det på denne bakgrunn vanskelig å utdype klagers rett til mnnsyn i saken. Et minstekravmåimidlertid være at klager får rett til å bli kjent med valgte leverandørs totaipris. På dette punkt har innidagede brutt lovens § 5 om gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. øvrige anførsler
(37)En klage til ldagenemndamå være basert på anf~rslekrnyttet til konkretebruddpå anskaffelsesregelverket. Klagers anfbrsel om at klagenemnda må kontrollere at vedtaketom valg av leieobjekt er i samsvarmedgjeldenderett, erfor vagtfremmet foratklagenemndakan tastilling tildette.
Konklusjon
Haugesundkommuneharikkebruttregelverketved ånekteå utlevereprotokoll ogtilbud fra valgte leverandør,menklagenemndaantaratdegrunnleggendekravenetil etterprøvbarhetog gjennomsiktighetilovens § 5 måføretil atinnidagedeplikteråopplyseomvalgte leverandørspris og vilkår. Forklagenemnda, 4.juli 2007
Refererte rettskilder
- FOA 2001 § 1-3 — Unntak fra forskriftens virkeområde – leie av eksisterende bygninger, bokstav b
- LOA 1999 § 3 — Lovens virkeområde – anskaffelse av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider
- LOA 1999 § 5 — Grunnleggende krav til gjennomsiktighet og etterprøvbarhet – grunnlag for innsynsrett og opplysningsplikt om totalpris
- LOA 1999 § 7a — Klagenemndas kompetanse til å løse tvister om rettigheter og plikter etter loven
- FOA 2001 § 3-3 — Taushetsplikt – ikke til anvendelse da forskriften ikke gjaldt, men forvaltningslovens alminnelige regler ble anvendt analogt
- FOA 2001 § 3-8 — Opplysningsplikt og krav til begrunnelse – ikke direkte til anvendelse, men relevant for lovtolkning
- Forvaltningsloven § 18 — Partsinnsyn – gjelder enkeltvedtak, ikke kontraktstildeling
- Forvaltningsloven § 13 — Alminnelig taushetsplikt for forretningshemmeligheter – gjelder forvaltningsvirksomhet generelt
- KOFA 2005/297 — Grensen mellom leiekontrakt og bygge- og anleggsanskaffelse
- KOFA 2006/98 — Grensen mellom leiekontrakt og bygge- og anleggsanskaffelse
- KOFA 2005/300 — Grunnleggende krav til etterprøvbarhet og gjennomsiktighet – innsynsrett etter lovens § 5
- NOU 1997:21 — Lovens virkeområde – utvidelsen til anskaffelser under EØS-terskelverdi
- Ot.prp. nr. 71 (1997-98) — Lovens virkeområde – bakgrunnen for lovendringen i 1999