KOFA 2010/358: Tildelingsevaluering – Arbeidsdepartementet

2010/358 Arbeidsdepartementet

Innklaget: Arbeidsdepartementet

Klager: Arbeidsforskningsinstituttet

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Prioritert rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av kontrakt om utføring av et prosjekt vedrørende kartlegging av forholdene i renholdsbransjen. Det ble anført at innklagede hadde begått flere brudd på regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriene. Klagers anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 7. februar 2011 i sak 2010/358 Klager: Arbeidsforskningsinstituttet AS Innklaget: Arbeidsdepartementet Klagenemndas medlemmer: Magni Elsheim, Morten Goller og Andreas Wahl Saken gjelder: Tildelingsevaluering

Bakgrunn

(1)Arbeidsdepartementet (heretter kalt innklagede) kunngjorde 9. november 2010 en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av kontrakt om utførelse av et forsknings- og utviklingsprosjekt om kartlegging av forholdene i renholdsbransjen.

(2)Tildelingskriteriene fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 6 ”Valg av tilbud”: ”Bare tilbud som er levert av kvalifiserte tilbydere og som innfrir de obligatoriske krav og spesifikasjoner som angitt i konkurransegrunnlaget herunder kontraktsforslaget og kravspesifikasjonen vil bli vurdert i forhold til tildelingskriteriene. Det økonomisk mest fordelaktige tilbudet vil bli valgt etter følgende kriterier:  Løsningsforslag (vektes 60 pst)  Kompetanse (vektes 30 pst)  Totalpris (vektes 10 pst) Økonomisk mest fordelaktig er tilbudet som oppnår størst total scoringssum (summen av tilbudets vektede scoringer). Scoringsskalaen går fra 0 (minst gunstig / lavest verdi) til 10 (mest gunstig / høyeste verdi). Manglende egenskap scorer 0. Summen av vekttall er 100. Beste tilbuds verdi/egenskap for hvert TK scorer 10. De øvrige tilbudenes verdi/egenskaper scores tilsvarende forholdsmessig lavere basert på den relative forskjellen til beste tilbud for hvert TK. Nærmere om tildelingskriteriene

- Løsningsforslag (60 %) Her vil oppdragsgiver vektlegge o I hvilken grad tilbudets forslag til design/metode er egnet til å nå målsettingen med oppdraget, herunder begrunnelse for valg av metode og undersøkelsesdesign. o Hva leveransen vil inneholde, herunder undersøkelsesoppleggets metodiske tilnærming og design, inkludert opplegg for datainnsamling og eventuelt metodiske utfordringer knyttet til undersøkelsen, samt opplegg for analyse og rapportering. - Kompetanse (30 %) Her gis poeng etter sammenligning av tilbudene i forhold til den kompetansen hos tilbudt personell som stilles til rådighet for prosjektet. Oppdragsgiver vil spesielt legge vekt på: o Prosjektdeltakeres kunnskap om og erfaring fra de beskrevne prosjekttema, hvor kompetanse innen Helse, miljø og sikkerhet vil bli vektlagt sammen med god faglig forståelse av problemstillingene. o Grad av relevant erfaring til tilbudt personell, samt prosjektdeltakernes formelle kompetanse, hvor utdanningsgrad og samfunnsfaglig kompetanse samt forskningserfaring vil bli vektlagt. - Totalpris (10 %) Her gis poeng etter sammenligning av tilbudene mht. totalpris på oppdraget, se bilag 4 til kontrakt, pris og prisbestemmelser, tabell A. Det skal også oppgis timepris for tilleggs- eller endringsarbeid, men dette er ikke gjenstand for tildeling.”

(3)”Standardkontrakt for oppdragsforskning” med vedlegg var bilag 1 til konkurransegrunnlaget. Kontraktens vedlegg 1 inneholdt innklagedes beskrivelse av oppdraget. Herfra hitsettes følgende om prosjektets formål: ”1. Nærmere om prosjektet Formålet med prosjektet er å få et mest mulig operativt kunnskapsgrunnlag for trepartssamarbeidet mot useriøsitet i renholdsbransjen. Kunnskapsgrunnlaget vil være sentralt når partene skal utarbeide konkrete mål, strategier og tiltak for bransjesamarbeidet. På bakgrunn av at det foreligger en god del dokumentasjon og utredninger av forholdene i renholdsbransjen, samt at de sentrale parter og aktører gjennom sitt arbeid med å forbedre forholdene i bransjen over lengre tid har opparbeidet omfattende erfaringer om situasjonen og utfordringene, er det enighet om at kunnskapsprosjektet gjennomføres i form av a) en kritisk gjennomgang og oppsummering av foreliggende forskning, utredninger og dokumentasjon av forholdene i renholdsbransjen, og b) intervjuer med sentrale og erfarne aktører i bransjen. Ytterligere metodiske tilnærminger til feltet kan ev. benyttes ved behov. Prosjektet skal bidra til mest mulig utfyllende og operativ kunnskap om:

a) Hva som utgjør de viktigste særskilte kjennetegnene ved renholdsbransjen og som forklarer bransjens spesielle utfordringer, herunder det sentrale spørsmålet om hvordan oppdrag blir til. b) Hva som anses å være de viktigste og mest effektive tiltakene som kan bidra til å forebygge og redusere problemene og utfordringene. […] I løpet av prosjektperioden vil Arbeidsdepartementet sende på høring et forslag til en godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Prosjektet skal, på bakgrunn av den kunnskapen som framkommer gjennom prosjektet, reflektere over supplerende elementer/praktiske justeringer til det forslaget som blir sendt på høring. […]”

(4)Tre leverandører leverte tilbud innen tilbudsfristen 29. november 2010 kl. 12.00. Blant disse var Arbeidsforskningsinstituttet AS (heretter kalt klager) og Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (heretter kalt valgte leverandør).

(5)Fra valgte leverandørs tilbud hitsettes: ”1. Innledning […] Vi tolker departementets prosjektbeskrivelse og de spørsmål det ønskes besvart som bestående av to hoveddeler. I del 1 inngår det vi omtaler som ”kunnskapsstatus og kartlegging” og ”kjennetegn og utfordringer” når det gjelder virksomheter, sysselsatte, rammebetingelser og arbeidsmiljø og sikkerhet i vid forstand i renholdsbransjen. […] I del 2 skal prosjektet bidra til å reflektere over Arbeidsdepartementets forslag til en godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Dernest skal det utarbeides en oppsummering og analyse som reflekterer over bruk av metode for kartlegging og analyse av arbeidsforhold, rammevilkår mv. i bransjer generelt. Del to vil bygge på fakta og funn i del én samt forskningsbasert kunnskap mer generelt. […] Nærmere om useriøsitet […] 3. Del 1 – Problemstillinger, metoder og datakilder Som nevnt innledningsvis er vårt løsningsforslag todelt. Del 1 skal gi beskrivelse av renholdsbransjen langs en lang rekke indikatorer. Samtidig vil denne beskrivelsen danne et grunnlag for å besvare de øvrige punktene departementet ønsker innspill til (sertifiseringsordningene og en generell vurdering av metodikk knyttet til bransjekartlegginger).

I avsnittene nedenfor (punkt a) til d)) går vi nærmer inn på prosjektets ulike problemstillinger og våre metodiske og datamessige tilnærminger når det gjelder selve bransjekartleggingen. De to siste problemstillingene diskuteres under overskrift 4 (neste hovedavsnitt). […] c) Informantintervjuer med fokus på konkurranseforhold, useriøse aktører og lønnsog arbeidsvilkår Eksisterende forskning/utredninger (jf. punkt a) og statistikk om bedrifter/foretak og sysselsatte (jf. punkt b) vil gi omfattende informasjon om renholdsbransjen. Vi foreslår likevel å supplere denne med informantintervjuer i bransjen og med representanter for offentlige myndigheter med kontroll/tilsynsoppgaver. Begrunnelsen for dette er å få bedre og supplerende/mer utdypende kunnskap om følgende forhold som kun i begrenset grad kan beskrives gjennom a) og b). […] d) Kartlegging av anbudsprosess og konkurransevilkår gjennom telefonintervjuer med kunder Som et fjerde metodisk inntak foreslår vi derfor å gjennomføre strukturerte telefonintervjuer med kunder i ulike bransjer der vi kartlegger. Kundene er med på å påvirke rammebetingelsene i renholdsbransjen. Det er kunden som både utformer anbud, velger tilbyder og inngår kontrakter og eventuelt undersøker om kontraktskrav etterleves. De spiller derfor en sentral rolle når det gjelder seriøsiteten i bransjen, og kundene vil være sentrale i forbindelse med en sertifiseringsordning. […] 5. Seminar for diskusjon og tilbakemelding Kunnskapsgrunnlaget vil bli presentert på et seminar der partene i bransjen og myndighetsrepresentanter (herunder også Arbeidsdepartementet) inviteres til å delta. Det er flere grunner til at et slikt seminar vil være hensiktsmessig. For det første vil dette kunne bidra til å kvalitetssikre våre funn og konklusjoner ved å få deltakernes refleksjoner, tolkninger og innspill. For det andre vil et slikt seminar være et godt forum for å diskutere Arbeidsdepartementets forslag til godkjenningsordning for renholdsvirksomheter. Dette forutsetter imidlertid at høringsforslaget kommer på et tidspunkt der dette kan la seg realisere innenfor den fastsatte prosjektperioden. For det tredje vil deltakernes innspill, ulike tolkninger og refleksjoner hjelpe oss med å utmeisle hva som fremstår som de viktigste og mest effektive tiltakene for å forbedre forholdene i bransjen, og vil også kunne gi nyttige tilbakemeldinger på diskusjonen om kartleggingsmetodikk, ikke minst når det gjelder hvilken type kunnskap som er viktig for å forstå utvikling og tilstand innen en bransje. […]”

(6)I innklagedes innstilling til valg av leverandør, fremgår det følgende om evalueringen av tilbudene fra klager og valgte leverandør: ”Evaluering: Fafo:

På kriteriet løsningsforslag (60 %) rangeres Fafo som nr. 1. Fafo viser totalt sett veldig god oppdragsforståelse og kjennskap til utfordringene i de ulike segmentene av renholdsbransjen, både med hensyn til hva som skal belyses og hvordan man kan frembringe denne kunnskapen. Fafo viser gjennom problematiseringer og foreslåtte fremgangsmetoder svært god forståelse for utfordringene i renholdsbransjen. Dette gjelder særlig forholdene i de mest useriøse delene av bransjen, samt forståelsen av hvordan oppdrag blir til. Vi vurderer at Fafo i høy grad vil kunne gi den beste måloppnåelse av tilbyderne. De oppnår derfor høyeste score i vurderingen av løsningsforslag. På kriteriet kompetanse (30 %) rangeres Fafo som delt nr. 1. De tilbyr et prosjektteam med god og relevant kompetanse. De tilbudte ressurser har høy og relevant formalkompetanse. Videre er prosjektleder forskningsleder på Fafo og har omfattende erfaring med medvirkning, arbeidsmiljø og varsling. Samlet sett har teamet god kompetanse og erfaring med forskning knyttet til sosial dumping, HMS og useriøsitet i arbeidslivet. De vil også trekke veksler på en jurist ved vurderingen av supplerende elementer/praktiske justeringer til godkjenningsordningen, samt en kvalitetssikrer. De får uttelling for dette, og oppnår delt høyeste score på dette punkt. På tildelingskriteriet pris (10 %) rangeres Fafo som nr. 2. Det var på dette punkt marginale forskjeller ift. beste tilbyder på dette punkt. AFI: På kriteriet løsningsforslag (60 %) rangeres AFI som nr. 2. De viser totalt sett relativt god oppdragsforståelse og kjennskap til renholdsbransjen. De angir og drøfter imidlertid i mindre grad håndtering og fremgangsmåte i forhold til den mest useriøse delen av bransjen sammenlignet med beste tilbyder. Dette er et sentralt tema i oppdragsbeskrivelsen, og de får således noe trekk for dette. AFI fokuserer også på enkelte tema som må anses mer perifere iht oppdragsbeskrivelsen, bl.a. gjennom å ville trekke inn andre bransjer, drøfte formålet med treparts bransjeprogrammer og hvem som bør være parter i et slikt prosjekt. Sammenlignet med beste tilbyder viser de således mindre grad av kjennskap til renholdsbransjens utfordringer og mindre forståelse for bransjeprogrammets formål. De oppnår noe trekk på dette punkt. På kriteriet kompetanse (30 %) rangeres AFI som delt nr. 1. De tilbyr et prosjektteam med god og relevant kompetanse, samt at de innehar høy og relevant fagkompetanse. Prosjektleder er seniorforsker med spesialkompetanse på fagforeningsstrategier i lys av bransjens særtrekk. Samlet sett har hele teamet bred kompetanse med erfaring fra både renholdsprosjekter, andre bransjekartlegginger og oppdrag knyttet til HMS. De vil gjennom Oslo Economics trekke veksler på en advokat ifm forståelsen av juridiske spørsmål knyttet til reguleringen av bransjen og drøftingen av ulike tiltak. På tildelingskriteriet pris (10 %) rangeres AFI som nr. 1. Det var på dette punkt marginale forskjeller mellom de to beste tilbyderne på dette punkt.”

(7)Innklagede informerte klager om valg av leverandør ved brev 9. desember 2010.

(8)Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved brev 20. desember 2010. Oppdragsgiver avventer kontraktsinngåelse til klagenemnda har behandlet saken.

Anførsler

Klagers anførsler

(9)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å rangere valgte leverandør høyere enn klager på tildelingskriteriet ”Løsningsforlag”.

(10)Det fremgår av prosjektbeskrivelsen at prosjektet har som formål å gi kunnskap om to forhold; de viktigste kjennetegnene ved renholdsbransjen og hva som anses å være de mest effektive tiltakene for å forebygge og redusere problemene i bransjen. Tilbudet fra valgte leverandør dekker ikke det sistnevnte formålet, ettersom det ikke spesifiseres noe sted i tilbudet at valgte leverandør vil analysere tiltak, og dermed heller ikke hvordan valgte leverandør ville løst denne oppgaven. I klagers tilbud er analysering av tiltak spesifisert som en egen arbeidspakke. Denne feilen innebærer at innklagede ikke har vektlagt deler av formålet med anskaffelsen ved tildelingsevalueringen.

(11)Innklagede har også uriktig lagt til grunn at klager i mindre grad enn valgte leverandør drøfter håndtering og fremgangsmåte overfor den mest useriøse delen av bransjen. I motsetning til klagers tilbud, inneholder valgte leverandørs tilbud ingen forpliktelser når det gjelder hvem som skal intervjues, utover bransjerepresentanter, myndighetspersoner og kunder. Ved å akseptere valgte leverandørs tilbud, er innklagede ikke sikret intervjuer med den useriøse delen av bransjen. Klager har også i større grad enn valgte leverandør drøftet metodologi i sitt tilbud, i tråd med oppdragsgivers ønske om å vektlegge opplegg for datainnsamling og eventuelt metodiske utfordringer knyttet til undersøkelsen. Innklagede har i sine anførsler vist til to figurer i klagers og valgte leverandørs tilbud. Disse figurene fremstiller to ulike forhold, og kan ikke brukes til å underbygge at klager drøfter den useriøse delen av bransjen i mindre grad enn valgte leverandør. Figuren i valgte leverandørs tilbud skiller mellom ulike aktører, de seriøse, de useriøse og en mellomkategori. Klagers handler ikke om dette skillet, men illustrerer sammenhengen mellom bransjens aktører og drivkrefter/rammebetingelser.

(12)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket ved å rangere klagers og valgte leverandørs tilbud likt på tildelingskriteriet ”Kompetanse”. Anskaffelsen gjelder et FoU-prosjekt, og da må formell forskerkompetanse tillegges vekt. Klager tilbyr tre forskere med doktorgrad, mens valgte leverandør tilbyr kun én. Det fremgår også av konkurransegrunnlaget at innklagede ville legge vekt på kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet. Det burde da vært vektlagt at en av klagers forskere har skrevet avhandling om arbeidsforhold i renhold med vekt på helse, miljø og sikkerhet. Klager vil også fremheve at selskapets prosjektteam i tillegg består av et team med økonomer og en erfaren advokat innen arbeids- og selskapsrett. Denne kompetansen var særlig tiltenkt benyttet ved den tilbudte tiltaksanalysen.

Innklagedes anførsler

(13)Innklagede har ikke brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet ”Løsningsforslag”. Innklagede forstår det slik at klager mener bokstav b i prosjektforståelsen må anses som et separat formål for prosjektet, og derfor har lagt vekt på å foreslå nye tiltak basert på kunnskapsgrunnlaget klager finner. Innklagede er ikke

enig i klagers forståelse av prosjektbeskrivelsen. Når teksten leses i sammenheng fremgår det tydelig at formålet med prosjektet er en kunnskapsstatus og erfaringsgjennomgang. Innklagede har ment at tiltak skulle være et tema ved litteraturgjennomgang og intervjuer, slik at innklagede i samarbeid med partene i arbeidslivet har et best mulig kunnskapsgrunnlag for å senere fastsette mål og utforme strategier og tiltak for renholdsbransjen.

(14)Etter innklagedes mening oppfyller valgte leverandørs tilbud samlet sett dette formålet på en god måte. For eksempel fremgår det av tilbudet at valgte leverandør gjennom relativt omfattende kundeintervjuer vil innehente informasjon om hva som vektlegges av kunder og leverandører, både med hensyn til utviklingen i bransjen og tiltaksvurderinger. Det fremgår også at intervjuer med sentrale informanter på bransjenivå, samt sentrale myndigheter som Arbeidstilsynet, skatteetaten og politiet skal belyse spørsmålet om viktige virkemidler. I tilknytning til spørsmålet om innspill til den nye godkjenningsordningen som er under utvikling, vil valgte leverandør dessuten ta utgangspunkt i tidligere og eksisterende godkjenningsordninger i renholdsbransjen og andre relevante bransjer, slik som for eksempel seriøsitetsprosjektet i byggebransjen. Valgte leverandør har også foreslått å avholde et seminar hvor myndighetene og partene i arbeidslivet presenteres for kunnskapsgrunnlaget og gis mulighet til å respondere på dette. Dette gir mulighet til å utveksle erfaringer og starte arbeidet med å drøfte mål, strategier og videre tiltak for trepartsbransjeprogrammet for renholdsbransjen. Sammen med litteraturgjennomgangen vurderes dette totalt sett å ville gi gode og relevante innspill til aktørenes videre arbeid når det gjelder hvilke tiltak som kan og bør iverksettes for å nå målet om bedre forhold i renholdsbransjen.

(15)Innklagede har ikke brutt regelverket ved å legge til grunn at klager i mindre grad enn valgte leverandør angir og drøfter håndtering og fremgangsmåte overfor den mest useriøse delen av bransjen. Valgte leverandør har i sitt løsningsforslag gjennomgående fokus på useriøsitet. Forskjellene mellom valgte leverandør og klager kan illustreres med de to figurene som blir benyttet i løsningsforslagene. Valgte leverandørs figur skiller mellom de seriøse, en mellomkategori og de useriøse aktørene. Klagers figur behandler renholdsbransjen som en helhet som påvirkes av ulike rammebetingelser. Etter innklagedes mening er valgte leverandørs løsningsforslag, metodikk og illustrasjon bedre på dette punktet enn klagers.

(16)Det er heller ikke et brudd på regelverket at innklagede ikke har vurdert klager som bedre enn valgte leverandør på tildelingskriteriet kompetanse. Både klager og valgte leverandør fikk toppscore på tildelingskriteriet ”Kompetanse”. Det fremgår av konkurransegrunnlaget at det ikke bare var formell kompetanse som ville bli vurdert under tildelingskriteriet, men også prosjektdeltakernes kunnskap om og erfaring fra de beskrevne prosjekttema. Innklagede har foretatt en avveining av tilbydernes relevante erfaring, og har kommet til at valgte leverandør har noe mer direkte relevant kompetanse, mens klager har høyest formell kompetanse. Totalt sett er departementets vurdering at de to tilbyderne er like gode på tildelingskriteriet ”Kompetanse”.

Klagenemndas vurdering

(17)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6, annet ledd. Klagen er rettidig. Anskaffelsen omfattes etter sin verdi av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige

anskaffelser og forskrift 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser del I og del II, jf. § 2-1 (2).

(18)Saken gjelder spørsmål om brudd på regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriene.

(19)Ved evalueringen av tildelingskriteriene har oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn som klagenemnda i begrenset grad kan prøve. Klagenemnda kan bare overprøve skjønnsutøvelsen dersom det foreligger formelle regelbrudd, dersom oppdragsgiver har brutt de grunnleggende kravene i loven § 5, dersom oppdragsgiver har lagt feil faktum til grunn, eller dersom skjønnsutøvelsen er usaklig, sterkt urimelig eller vilkårlig, jf. for eksempel klagenemndas sak 2010/281 premiss (77).

(20)Klager har for det første anført at innklagede har brutt regelverket ved å rangere valgte leverandør som bedre enn klager ved evalueringen av tildelingskriteriet ”Løsningsforslag”. Det er vist til at ett av formålene med prosjektet var å gi kunnskap om de mest effektive tiltakene for å forebygge og redusere problemene i renholdsbransjen, og at valgte leverandørs tilbud ikke dekker dette formålet.

(21)Det fremgår av konkurransegrunnlaget punkt 6 at innklagede ved evalueringen av tildelingskriteriet ”Løsningsforslag” ville legge vekt på i hvilken grad tilbudets metode er egnet til å nå målsettingen med oppdraget.

(22)I vedlegg 1 til ”Standardkontrakt for oppdragsforskning”, punkt 1 er det opplyst at formålet med prosjektet er å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for trepartssamarbeidet, når dette skulle utarbeide konkrete mål, strategier og tiltak for renholdsbransjen. Arbeidet skal baseres på en kritisk gjennomgang og oppsummering av foreliggende forskning og intervjuer med sentrale personer i bransjen, og gi mest mulig utfyllende kunnskap om de særskilte kjennetegnene ved renholdsbransjen, herunder bransjens spesielle utfordringer, og hva som anses å være de viktigste og mest effektive tiltakene for å forebygge og redusere problemene og utfordringene.

(23)Formålet var utdypet ved at innklagede hadde gitt anvisninger på tema som innklagede særlig ønsket belyst. Kun en av disse anvisningene omhandlet tiltak. Her fremgikk det at prosjektet, på bakgrunn av kunnskapen tilegnet om bransjen, skulle reflektere over mulige justeringer i innklagedes forlag til godkjenningsordning for renholdsbedrifter, som innklagede ville sende på høring i prosjektperioden.

(24)Valgte leverandør har tatt utgangspunkt i dette ved utformingen av sitt tilbud. Det fremgår av tilbudet at valgte leverandør har tolket konkurransegrunnlaget slik at prosjektet besto av to deler, der del en skulle gi kunnskap om bransjen og dens utfordringer, og del to skulle reflektere over innklagedes forslag til godkjenningsordning. Tilbudet inneholder et eget avsnitt om arbeidet med innspill til godkjenningsordningen. I tillegg foreslår valgte leverandør å gi en presentasjon av resultatene av undersøkelsene av bransjen og dens utfordringer for både myndighetspersoner og partene i bransjen. Valgte leverandør mente at et slikt møte ville være et godt forum for å drøfte innklagedes forslag til godkjenningsordning for renholdsbedrifter, og gi muligheter til å utmeisle de mest effektive tiltakene for å forbedre forholdene i bransjen. Klagenemnda kan på bakgrunn av dette ikke se at

klagers påstand om at valgte leverandørs tilbud ikke dekker formålet om å gi kunnskap om de beste tiltakene for å bedre forholdene i renholdsbransjen, medfører riktighet.

(25)Klager har videre vist til at innklagede uriktig har lagt til grunn at klager i mindre grad enn valgte leverandør drøfter håndtering og fremgangsmåte overfor den mest useriøse delen av bransjen. Dette er begrunnet med at valgte leverandørs tilbud ikke inneholder noen forpliktelser når det gjelder hvem som skal intervjues, og at klager i større grad enn valgte leverandør har drøftet metodologi i sitt tilbud.

(26)Valgte leverandør har i sitt tilbud et eget avsnitt hvor det redegjøres for den useriøse delen av bransjen og problemene rundt dette. Fremgangsmåten for innhenting av informasjon fremgår av et eget kapittel. Under dette kapittelet har valgte leverandør et eget punkt kalt ”Informantintervjuer med fokus på konkurranseforhold, useriøse aktører og lønns- og arbeidsvilkår”. Her fremgår det at valgte leverandør vil intervjue både bransjeaktører og myndighetsrepresentanter. Valgte leverandør vil videre intervjue kjøpere av renholdstjenester. Det er ikke presisert at valgte leverandører vil intervjue useriøse bransjeaktører. Useriøse aktører er imidlertid et fokusområde for intervjuene. Klagenemnda kan da, samlet sett, ikke se at dette gir grunnlag for å sette innklagedes vurdering på dette punkt til side. Klagenemnda kan heller ikke se at det har betydning at klager i sitt tilbud mener å ha drøftet metodologi i større grad enn valgte leverandør. Klagers anførsel fører på bakgrunn av dette ikke frem.

(27)Klager har anført at innklagede har brutt regelverket ved å rangere klagers og valgte leverandørs tilbud likt på tildelingskriteriet ”Kompetanse”. Det er vist til at klager tilbyr tre forskere med doktorgrad, mens valgte leverandør kun tilbyr en, at det skulle vært vektlagt at en av klagers forskere har skrevet avhandling om arbeidsforhold i renholdsbransjen med fokus på helse, miljø og sikkerhet og at klager tilbyr et team av økonomer og en erfaren advokat innen selskapsrett.

(28)Det fremgår av konkurransegrunnlaget punkt 6 at innklagede ved evalueringen av tildelingskriteriet ”Kompetanse” både ville legge vekt på prosjektdeltakernes formelle kompetanse og kunnskap om og erfaring med de aktuelle prosjekttemaene. Det kan da ikke være avgjørende for vurderingen av tildelingskriteriet at klager tilbyr flere prosjektdeltakere med doktorgrad. Som det fremgår over, har oppdragsgiver et vidt skjønn ved evalueringen av tilbudene. Etter å ha gjennomgått tilbudene, finner klagenemnda ikke grunn til å overprøve innklagedes vurdering av tildelingskriteriet ”Kompetanse”. Klagers anførsel fører derfor ikke frem.

Konklusjon

Arbeidsdepartementet har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, 7. februar 2011 Magni Elsheim