foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2012/82

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2012/82: Leie av ambulanselokaler – ikke brudd

Saksnummer
2012/82
Avgjort
2014-05-06
Kunngjort
2011-11-16
Innklaget
Helse Midt-Norge RHF
Klager
Vinjes Transport AS
Regelverk
FOA 2006
Sakstype
Klage på tildeling
Anskaffelsens verdi
ikke spesifisert i avgjørelsen (tilbudt årlig leie: kr 1 010 000 for valgte leverandør og kr 1 851 768 for klager; total kontraktsverdi ikke oppgitt)
Art
Tjeneste
Prosedyre
Konkurranse med forhandling
Terskelverdi
Ikke spesifisert
KOFA fant at Helse Midt-Norge RHF ikke hadde brutt de grunnleggende kravene i lov om offentlige anskaffelser av 1999 § 5 ved å akseptere et mindre tilbud på midlertidig ambulansestasjon i Trondheim, og at oppdragsgiver heller ikke hadde plikt til å oppfordre klager til å redusere tilbudt areal under forhandlingene.
Hovedspørsmål
Hadde innklagede plikt til å avvise valgte leverandørs tilbud fordi det ikke oppfylte kravspesifikasjonen, og hadde innklagede plikt til å oppfordre klager til å redusere tilbudt areal under forhandlingene?

Faktum

Helse Midt-Norge RHF kunngjorde 16. november 2011 i en rekke aviser at det ønsket tilbud på leiearealer for ambulansetjenesten i Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Anskaffelsen ble gjennomført som konkurranse med forhandling og var uttrykkelig unntatt FOA 2006 etter § 1-3 (2) bokstav b, slik at kun prinsippene i LOA 1999 § 5 gjaldt. Konkurransegrunnlaget åpnet eksplisitt for at midlertidige stasjoner kunne avvike fra kravspesifikasjonen. Trondheim-stasjonen var klassifisert som midlertidig. Det ble mottatt to tilbud for Trondheim: Falck Redning AS tilbød om lag 329 m² og Vinjes Transport AS tilbød om lag 738 m². Innklagedes evaluering viste at klagers tilbudte pris var om lag 80 prosent høyere enn valgte leverandørs pris. Under forhandlingsmøtet ble klager orientert om at prisnivået ble ansett å være høyt. Klager leverte et revidert tilbud, men endret ikke prisen. Innklagede tildelte kontrakten til Falck Redning AS med begrunnelse om at dette tilbudet var «signifikant billigere» og samlet sett mest fordelaktig.

KOFAs vurdering

1. Rettslig utgangspunkt og prøvingsintensitet
Rettsregelen: Anskaffelsen var uttrykkelig unntatt FOA 2006 § 1-3 (2) bokstav b og fulgte utelukkende LOA 1999 § 5, som krever god forretningsskikk, likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. KOFAs tolkning: Det konkrete innholdet i disse kravene beror på hva som er kommunisert til markedet og tilbyderne, jf. KOFA-sak 2011/151 premiss (64). Innklagede utøver et innkjøpsfaglig skjønn som kun kan overprøves dersom vurderingen er «vilkårlig, usaklig, eller i strid med de grunnleggende kravene». Avgjørende faktum: Kravspesifikasjonen og annonsen kommuniserte tydelig at avvik kunne aksepteres for midlertidige stasjoner, og Trondheim var klassifisert som midlertidig stasjon. Delkonklusjon: Innklagede hadde et vidtgående handlingsrom ved vurderingen av tilbud for midlertidige stasjoner.

2. Spørsmålet om avvisningsplikt for valgte leverandørs tilbud
Rettsregelen: Likebehandlingsprinsippet og kravet til god forretningsskikk i LOA 1999 § 5 kan forplikte oppdragsgiver til å avvise tilbud som ikke oppfyller konkurransegrunnlagets krav. KOFAs tolkning: Siden det var klart kommunisert at avvik fra kravspesifikasjonen kunne aksepteres for midlertidige stasjoner, hadde innklagede adgang til å akseptere et slikt tilbud etter en konkret vurdering. Avgjørende faktum: Innklagede dokumenterte i anskaffelsesprotokollen og evalueringen at valgte leverandørs tilbud ble ansett som «godt nok» for en midlertidig stasjon. Det ble ikke fremlagt opplysninger som ga grunnlag for å underkjenne denne vurderingen. Delkonklusjon: Klagers anførsel om avvisningsplikt førte ikke frem.

3. Spørsmålet om plikt til å oppfordre klager til å redusere tilbudt areal
Rettsregelen: Av kravet til likebehandling og god forretningsskikk i LOA 1999 § 5 følger en plikt til å føre reelle forhandlinger. Det kan foreligge plikt til å påpeke et forhold dersom det «vil bli tillagt vesentlig vekt eller avgjørende betydning» i tildelingsevalueringen, jf. KOFA-sak 2011/1 og 2008/123. KOFAs tolkning: Plikten rekker ikke så langt som til å påpeke «alle sider av leverandørenes tilbud som kan forbedres», jf. KOFA-sak 2008/123 og 2013/113. Avgjørende faktum: Innklagede ba ikke om tilbud på et bestemt areal, og ingen tildelingskriterier var knyttet til areal. Innklagede informerte klager om at prisnivået var høyt; det var opp til klager å bestemme hvordan prisen eventuelt skulle reduseres. Klager, som selv tilbød nesten dobbelt så mye areal, «må ha vært minst like nær som innklagede til å fremme dette som et alternativ». Delkonklusjon: Klagers anførsel om brudd på forhandlingsplikten førte ikke frem.

Konklusjon

Klagenemnda konkluderte med at Helse Midt-Norge RHF ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Innklagede handlet innenfor det handlingsrommet som fulgte av LOA 1999 § 5 både ved å akseptere valgte leverandørs tilbud for en midlertidig stasjon og ved ikke å oppfordre klager til å redusere tilbudt areal under forhandlingene.

Praktisk betydning

Avgjørelsen klargjør at der et konkurransegrunnlag uttrykkelig åpner for avvik fra kravspesifikasjonen for en bestemt kategori kontrakter (her: midlertidige stasjoner), har oppdragsgiver et vidtgående skjønn ved vurderingen av slike tilbud. Videre presiserer nemnda at forhandlingsplikten etter LOA 1999 § 5 ikke innebærer at oppdragsgiver aktivt må foreslå alternative løsninger på vegne av en leverandør – herunder å oppfordre leverandøren til å redusere sitt tilbudte areal – der leverandøren selv er like nær til å identifisere slike muligheter. Prispresset som kommuniseres i forhandlingsmøtet er tilstrekkelig; det er leverandørens eget ansvar å vurdere hvilke tilpasninger som er mulige.

Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)

2012/82 Helse Midt-Norge RHF

Innklaget: Helse Midt-Norge RHF

Klager: Vinje Transport AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse for leie av lokaler for ambulansetjenesten i Nordog Sør- Trøndelag og Møre- og Romsdal. Klagenemnda fant at innklagede ikke hadde brutt kravene i loven § 5 ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud. Heller ikke klagers anførsel om at innklagede hadde brutt kravene i loven § 5, ved ikke å oppfordre klager til å redusere tilbudt areal i forhandlingsmøte, førte frem. Klagenemndas avgjørelse 6. mai 2014 i sak 2012/82 Klager: Vinjes Transport AS Innklaget: Helse Midt-Norge RHF Klagenemndas Arve Rosvold Alver, Magni Elsheim og Jakob Wahl medlemmer: Saken gjelder: Leie av lokaler, kravene i loven § 5 Bakgrunn:

(1) Helse Midt-Norge RHF (heretter kalt innklagede) annonserte i en rekke aviser 16. november 2011 at man ønsket tilbud på egnede leiearealer for ambulansetjenesten i Nord- og Sør- Trøndelag og Møre- og Romsdal. Det var opplyst i annonsen at innklagede kunne kontaktes for påmelding og tilgang til konkurransegrunnlag.

(2) I konkurransegrunnlaget var det opplyst at anskaffelsen skulle gjennomføres som en konkurranse med forhandling, og at tilbudsfristen var 16. desember 2011. I samme punkt fremgikk det at anskaffelsen var omfattet av unntaksbestemmelsen i forskriften § 1-3 (2) bokstav b og av den grunn ble regulert av prinsippene i loven § 5. Vedlegg til konkurransegrunnlaget var vedlegg 1, "kravspesifikasjon ambulansestasjoner" og vedlegg 2 "Oversikt aktuelle stasjoner, størrelse og alternative leieperioder".

(3) I konkurransegrunnlaget punkt 4 fremgikk blant annet at priser måtte vedlegges tilbudet og at "Prisene skal oppgis pr. stasjon pr.mnd/pr.år".

(4) Av konkurransegrunnlaget punkt 5.2 fremgikk blant annet at "Forhandlinger vil bli gjennomfør[t] med tilbydere som anses å ha gitt tilbud på leieobjekt som oppfyller kravspesifikasjonen og ev andre krav [samt] som anses konkurransedyktige. Forhandlingene gjennomføres med sikte på å eventuelt forbedre og/eller klargjøre tilbudene".

(5) I konkurransegrunnlaget punkt 5.3. fremgikk det at oppdragsgiver ville velge utleier ut fra hva som innebar det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på følgende kriterier:  "Priselementet (leiekostnader, driftskostnader, kostnad i forbindelse med ev relokalisering mm)

 Beliggenhet, bl. a: o I forhold til veinett/pasientgrunnlag/aktuelle tilleggsfunksjoner  Samlokalisering med kommunale institusjoner (sykehjem og lignende) og/eller politi/brann  Byggets egnethet til virksomheten ut over de minstekrav som er oppstilt (brukervennlighet, arbeidsmiljø, byggteknisk) Kriteriene er ikke vektet, men oppstilt i prioritert rekkefølge. Pris og beliggenhet er de to kriterier som vil bli mest vektlagt. Evaluering og tildeling av kontrakt vil skje pr. ambulansestasjon. Tilbudene vil bli evaluert av evalueringsgruppe utpekt av oppdragsgiver".

(6) I konkurransegrunnlaget punkt 6 var det blant annet opplyst at "Midlertidige lokaler kan avvike noe fra ønsket kravspesifikasjon, dette beror på avveininger i hvert enkelt tilfelle for å sikre en tilfredsstillende løsning på permanent basis".

(7) I vedlegget "Kravspesifikasjon" var det oppstilt en del krav til stasjonene mht. lokalisering, garasje, lager og vaskehall og oppholdsarealer. Det var ikke gitt noen opplysninger om krav til størrelse på leiearealene. Det siste punktet i dokumentet gjaldt midlertidige stasjoner, og det fremgikk at "Ved midlertidige stasjoner kan det aksepteres avvik på kravspesifikasjonen etter vurdering".

(8) I vedlegg 2 benevnt "Oversikt ambulansestasjoner i Midt Norge, stasjonens størrelse og alternativ kontraktslengde", fremgikk det at stasjonen i Trondheim var midlertidig og at etterspurt kontraktslengde var 1+1.

(9) Innklagede mottok totalt 62 tilbud, herunder fra Falck Redning AS (heretter kalt valgte leverandør) datert 16. desember 2011, og Vinjes Transport AS (heretter kalt klager) datert 19. januar 2012. Begge tilbudene gjaldt leie av ambulansestasjon i Trondheim. Av valgte leverandørs tilbud fremgikk det at tilbudet omfattet "125 m2 garasjeplasser i de to første haller fra kontorfløy, og til sammen 155 m2 i 1. etasje kontorfløy med egen inngang". Av klagers tilbud fremgikk det at tilbudet gjaldt følgende: "Garasje og lager ca 300 m2 Oppholdsrom, kontor, møterom, treningsrom, undervisningsrom og garderober m.m ca 438 m2 Totalt ca 738 m2"

(10) I et møtereferat datert 10. februar 2012 fra forhandlingene mellom innklagede og klager, fremgikk blant annet følgende: "Tilbakemelding på priskriteriene: - Prisnivået ansees høyt jfr. tilbudt årlig leie".

(11) Klager leverte et revidert tilbud 17. februar 2012. Det reviderte punktet i tilbudet gjaldt opsjonstid.

(12) Det er fremlagt et dokument benevnt ""REVIDERT TILBUD TIL HELSE MIDTNORGE", datert 17. februar 2012. Det fremgår ikke i dokumentet hvem tilbudet er fra, men klager har omtalt dokumentet som revidert tilbud fra valgte leverandør. Det fremgikk at det reviderte tilbudet omfattet "3 garasjehaller, to stk. à 64 kvm. + en stk. à 46 kvm, i alt 174 kvm + 155 kvm i kontorfløyens 1 et. med egen inngang. (…)".

(13) Av anskaffelsesprotokollen, innstilling del 2 godkjent 14. mars 2012 punkt 2, fremgikk blant annet at forhandlinger ble gjennomført med tilbydere som hadde gitt tilbud på leieobjekter som oppfylte kravspesifikasjonen og eventuelt andre krav.

(14) I brev av 14. mars 2012 ga innklagede en orientering om innstillingen. Tilbudene var evaluert i henhold til tildelingskriteriene nevnt i konkurransegrunnlaget og pris og beliggenhet var mest vektlagt. I punkt 2 om "Innstilling på stasjoner med flere tilbud", fremgikk det at kontrakt ville tildeles valgte leverandør. Under "Evaluering stasjon Trondheim" var det gitt følgende beskrivelse: "Oppdragsgiver mottok 2 tilbud hhv fra Falck Redning AS og Vinjes Transport AS. Priskriteriet: Valgte tilbud, Falck, er ansett signifikant billigere. Beliggenhet: Beliggenhet er ansett likeverdig mellom de to tilbudene. Samlokalisering: Ingen av tilbudene har samlokalisering med kommunale institusjoner og/eller politi/brann. Byggets egnethet: Tilbudene fra Vinje anses best. Konklusjon: Totalt sett er tilbudet fra Falck Redning AS ansett som økonomisk mest fordelaktig."

(15) Beslutningen om leie av ambulansestasjon i Trondheim, ble påklaget 26. mars 2012 av klager. Klager viste blant annet til at mange av de vurderingskriterier som ble annonsert som obligatorisk i konkurransegrunnlaget ikke var besvart i valgte leverandørs tilbud. Valgte leverandørs tilbud burde derfor vært avvist. Klager viste også til at det var stor forskjell på tilbudt areal i valgte leverandørs og klagers tilbud og at for å kunne sammenligne tilbudene, var det nødvendig å ha noenlunde like tilbud. I følge klager burde arealomfanget i forhandlingsmøte med klager vært klargjort.

(16) Innklagede besvarte klagen per brev 28. mars 2012. Det ble påpekt at Trondheim stasjon var et midlertidig lokale, som skulle fungere i en begrenset periode fram til en permanent løsning. Det fremgikk at innklagede vurderte at både tilbudet fra klager og valgte leverandør tilfredsstilte innklagedes krav til midlertidig ambulansestasjon og at den tilbudte løsningen fra valgte leverandør ble ansett som god nok som midlertidig ambulansestasjon. Under priskriteriet var det opplyst at klager var 80 % dyrere enn valgte leverandør. Den evaluerte tilbudssummen i årlig leie var 1 851 768 kroner for klager, og 1 010 000 kroner for valgte leverandør. Innklagede påpekte at det i forhandlingsmøtet ble gitt informasjon til klager om at prisnivået ble ansett for å være for høyt og at tilbudt leiepris ikke ble revidert. Valgte leverandørs tilbud var "signifikant billigere" enn tilbudet fra klager. Når det gjaldt beliggenhet og samlokalisering ble klager og valgte leverandør vurdert likt. Klager skåret "til dels mye bedre" enn valgte leverandør på byggets egnethet. Konklusjonen fra evalueringen var: "Basert på de oppstilte tildelingskriteriene ble kontrakt tildelt FR da de hadde det for oppdragsgiver det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Det at VT skåret bedre på Byggets egnethet var ikke nok til å oppveie den store prisforskjellen. Tildelingskriteriene

var i tillegg oppstilt i rangert rekkefølge, hvor pris var det viktigste og byggets egnethet var det minst viktige".

(17) Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (heretter benevnt klagenemnda) ved brev av 27. mars 2012.

(18) Det er ikke opplyst når kontrakt mellom innklagede og valgte leverandør ble inngått, men det er opplyst at innklagede hadde til hensikt å inngå kontrakten 30. april 2012.

(19) Nemndsmøte i saken ble avholdt 5. mai 2014. Anførsler: Klagers anførsler:

(20) Innklagede har brutt kravene i loven § 5 ved å ikke ekskludere valgte leverandør fra konkurransen. Valgte leverandør skulle vært ekskludert fordi flere obligatoriske konkurransekriterier ikke er tilstrekkelig nøyaktig besvart i tilbudet.

(21) Innklagede har brutt kravene i loven § 5 i gjennomføringen av forhandlingene. De to konkurrerende tilbyderne er blitt bedømt på helt forskjellig grunnlag. Dette ved at totalprisen er lagt til grunn uten at oppdragsgiver har benyttet de forhandlinger som er gjennomført til å få et revidert tilbud fra klager der et tilsvarende areal som det valgte leverandør tilbyr, danner grunnlag for tilbudet. Innklagedes anførsler:

(22) Klagers anførsler bestrides. Innklagede har ikke opptrådt i strid med noen av de grunnleggende kravene i loven § 5 og det er ikke grunnlag for å avvise valgte leverandørs tilbud. Ambulansestasjonen i Trondheim var midlertidig og avvik fra konkurransegrunnlaget kunne aksepteres. Det er på det rene at tilbudet fra valgte leverandør er godt nok, og at det oppfyller de krav som er oppstilt i konkurransegrunnlaget, i hvert fall sett hen til hva som gjelder for midlertidige stasjoner.

(23) Det er ikke gjort noen feil i forbindelse med gjennomføringen av forhandlingene. Innklagede hadde ikke selvstendig plikt til å ta opp spørsmålet med hensyn til om klager ønsket å redusere tilbudt areal. Klagenemndas vurdering:

(24) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er også rettidig. Anskaffelsen gjelder leie av lokaler til ambulansetjenesten, som er en tjenestekontrakt etter forskriften § 4-1

(1) bokstav d. Forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 får ikke anvendelse på leie av "eksisterende bygg eller annen fast eiendom", jf. forskriften § 1-3

(1) bokstav b, og anskaffelsen følger dermed utelukkende lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69. Hvorvidt valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist

(25) Klager har anført at innklagede har brutt kravene i loven § 5 ved å ikke ekskludere valgte leverandør fra konkurransen, da valgte leverandørs tilbud ikke oppfylte de obligatoriske

kravene i konkurransegrunnlaget. Innklagede har vist til at ambulansestasjonen i Trondheim var midlertidig og at avvik fra konkurransegrunnlaget kunne aksepteres.

(26) Anskaffelsen i foreliggende sak reguleres utelukkende av loven, og det foreligger dermed ingen alminnelig plikt til å følge en anskaffelsesprosedyre etter forskriften eller en alminnelig plikt til å utforme et fyllestgjørende konkurransegrunnlag, jf. klagenemndas sak 2011/151 premiss (69). Etter de grunnleggende kravene i loven § 5, har oppdragsgiver likevel en plikt til å opptre i samsvar med god forretningsskikk, til å sikre at det ikke finner sted forskjellsbehandling mellom leverandører, og til å sikre ivaretakelse av hensynene til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ved gjennomføring av konkurransen. Det konkrete innholdet i disse kravene beror på den konkurranse som er gjennomført, og særlig hva som er kommunisert til markedet og tilbyderne, jf. klagenemndas sak 2011/151 premiss (64). Ved vurderingen av de konkrete tilbud, utøver oppdragsgiver også et innkjøpsfaglig skjønn som kun i begrenset grad kan overprøves av klagenemnda. Klagenemnda kan likevel prøve om innklagedes vurdering av tilbudene var vilkårlig, usaklig, eller i strid med de grunnleggende kravene i loven § 5.

(27) Rammene for konkurransen og rammene for innklagedes skjønnsutøvelse fremgikk av innklagedes annonse, konkurransegrunnlaget og den tilhørende kravspesifikasjonen. I disse dokumentene var det kommunisert flere steder at det for midlertidige stasjoner kunne aksepteres avvik fra kravspesifikasjonen etter nærmere vurdering, og at Trondheim var en slik midlertidig stasjon. Innklagede hadde dermed et stort handlingsrom når det gjaldt vurderingen av hvilke eventuelle avvik som kunne aksepteres i det enkelte tilbud når det gjaldt midlertidige stasjoner.

(28) I foreliggende sak vurderte innklagede at tilbudet fra valgte leverandør var godt nok, og at det oppfylte de krav som var oppstilt i konkurransegrunnlaget, sett hen til hva som gjaldt for midlertidige stasjoner. Innklagede har dokumentert denne vurderingen både i anskaffelsesprotokollen og i evalueringen av tilbudene. Det er ikke opplyst forhold som gir grunnlag for å underkjenne innklagedes beslutning om at valgte leverandørs tilbud var godt nok når det gjaldt kravene som var stilt til midlertidige stasjoner. Klagers anførsel fører dermed ikke fram. Hvorvidt innklagede skulle oppfordret klager om å redusere tilbudt areal

(29) Klager har anført at innklagede har brutt kravene i loven § 5 i gjennomføringen av forhandlingene. Klager har begrunnet dette med at de to konkurrerende tilbydere er blitt bedømt på forskjellig grunnlag ved at klagers tilbudte totalpris er lagt til grunn uten at oppdragsgiver benyttet forhandlingene til å få et revidert tilbud fra klager på tilsvarende areal som valgte leverandør tilbød.

(30) Slik nemnda forstår klagers anførsel, synes klager å mene at innklagede i forhandlingene skulle ha gitt klager opplysninger om at klager kunne redusert det tilbudt areal, slik at det tilbudte arealet samsvarte med valgte leverandørs tilbudte areal, og slik at det tilbudte totalprisen fra klager ble redusert. I følge klager kunne innklagede først da foreta en forsvarlig sammenligning av tilbudene.

(31) I kravene til likebehandling og god forretningsskikk i loven § 5, ligger det at oppdragsgiver har en plikt til å føre reelle forhandlinger med leverandørene. Av dette kan det ikke utledes noen plikt for oppdragsgiver til å påpeke alle sider av leverandørenes

tilbud som kan forbedres, jf. klagenemndas sak 2008/123 og 2013/113. Klagenemnda har likevel tidligere kommet til at det kan foreligge plikt til å påpeke et forhold dersom det vil bli tillagt vesentlig vekt eller avgjørende betydning i den etterfølgende tildelingsevalueringen, jf. klagenemndas sak 2011/1. I sak 2008/123 uttales det også at innklagede han ha "plikt til å påpeke et forhold som i den etterfølgende tildelingsevaluering har vært av betydning i disfavør av klager, spesielt når klager og valgte leverandør ellers ligger svært likt og forholdet dermed kan bli utslagsgivende".

(32) I foreliggende sak hadde innklagede bedt om tilbud på leiearealer for ambulansetjenesten. Det var ikke angitt noe sted i dokumentasjonen fra innklagede, om størrelse på leiearealene. Tildelingskriteriene som var oppgitt, var heller ikke knyttet til areal eller annen angivelse av størrelse. Pris og beliggenhet var de to kriteriene som ville bli mest vektlagt.

(33) Det er på det rene at klager tilbød lokaler som var en god del større målt i areal enn valgte leverandørs arealer. Det er også på det rene at klagers tilbudte pris var vesentlig høyere enn valgte leverandørs pris. I forhandlingsmøtet med klager, påpekte innklagede at klagers prisnivå var ansett å være høyt, med referanse til tilbudt årlig leie. Hva klager ville gjøre for å redusere prisen måtte være opp til klager. Klager leverte et revidert tilbud uten at opprinnelig tilbudt pris ble redusert. Hvis det var slik at klager kunne inngitt et tilbud hvor kun deler av arealet ble tilbudt, må klager ha vært minst like nær som innklagede til å fremme dette som et alternativ. Klagenemnda kan ikke se at innklagede hadde plikt til å fremme dette som et alternativ. Klagers anførsel kan ikke føre fram. Konklusjon: Helse Midt-Norge RHF har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Bergen, 6. mai 2014 For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Magni Elsheim

Refererte rettskilder

  • LOA 1999 § 5 — De grunnleggende kravene til god forretningsskikk, likebehandling, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet – eneste gjeldende regelsett for anskaffelsen
  • FOA 2006 § 1-3 — Unntaksbestemmelsen for leie av eksisterende bygg eller annen fast eiendom – grunnlag for at FOA 2006 ikke fikk anvendelse
  • FOA 2006 § 4-1 — Definisjon av tjenestekontrakt – brukt til å klassifisere anskaffelsens art
  • KOFA 2011/151 — Premiss (69) og (64): Ingen alminnelig plikt til å følge anskaffelsesprosedyre eller utforme fyllestgjørende konkurransegrunnlag ved anskaffelser som kun reguleres av LOA § 5; innholdet av kravene beror på hva som er kommunisert
  • KOFA 2008/123 — Ingen plikt til å påpeke alle sider av tilbud som kan forbedres; mulig plikt der forholdet tillegges avgjørende vekt i disfavør av klager og partene ellers ligger svært likt
  • KOFA 2013/113 — Bekrefter at forhandlingsplikten ikke innebærer plikt til å påpeke alle forbedringspunkter i leverandørens tilbud
  • KOFA 2011/1 — Plikt til å påpeke et forhold kan foreligge dersom forholdet vil bli tillagt vesentlig vekt eller avgjørende betydning i tildelingsevalueringen

Lignende saker

KOFA 2004/19
KOFA 2004/19: Prosedyreendring og motstridende tildelingskriterier
Melhus kommune kunngjorde åpen anbudskonkurranse om bygging av pumpestasjoner for kloakk, men endret prosedyreform og opererte med ulike...
KOFA 2011/328
KOFA 2011/328: Leie av lokaler – kun LOA 1999 § 5
KOFA fant ingen brudd på regelverket da Mattilsynet leid nye lokaler til sitt distriktskontor for Hitra og Frøya. Siden kontrakten gjaldt...
KOFA 2007/157
KOFA 2007/157: Evaluering av revidert tilbud – Posten Norge
KOFA fant at Posten Norge AS hadde brutt kravene til forutberegnelighet og likebehandling i loven ved tilbudsevalueringen av...
KOFA 2005/129
KOFA 2005/129: Brudd på forhandlingsplikt – Helse Øst RHF
Helse Øst RHF gjennomførte konkurranse med forhandling om behandlingstilbud for rusmiddelavhengige. KOFA fant at oppdragsgiver brøt...
KOFA 2003/171
KOFA 2003/171: Reelle forhandlinger og tildelingskriterier
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Hemnes kommune brøt regelverket ved gjennomføring av en konkurranse med forhandling om...
KOFA 2003/105
KOFA 2003/105: Helse Øst – tildelingskriterier og forhandlingsplikt
Klagenemnda fant at Helse Øst RHF ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved anskaffelse av felles applikasjon for...
KOFA 2025/0876
KOFA 2025/0876: Ulovlig vektingsintervall for tildelingskriterier
Troms fylkeskommune kunngjorde i desember 2024 en konkurranse med forhandling for anskaffelse av sikkerhetsberedskapstjeneste (MDR) til en...
KOFA 2025/0662
KOFA 2025/0662 – avvisning og forhandlinger i byggekonkurranse
Vest-Agder Museet IKS gjennomførte en konkurranse med forhandling for bygging av ny museumshavn i Kristiansand. Kaspar Strømme AS ble avvist...

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor fikk ikke FOA 2006 anvendelse på denne anskaffelsen?
KOFA fastslo at anskaffelsen gjaldt leie av eksisterende bygg eller fast eiendom, og at slike kontrakter uttrykkelig er unntatt fra FOA 2006 etter § 1-3 (2) bokstav b (FOA 2006). Anskaffelsen ble derfor utelukkende regulert av de grunnleggende prinsippene i LOA 1999 § 5.
Kan et tilbud som avviker fra kravspesifikasjonen aksepteres i en konkurranse om leie av lokaler?
I denne saken hadde oppdragsgiver kommunisert tydelig i konkurransegrunnlaget at avvik fra kravspesifikasjonen kunne aksepteres for midlertidige stasjoner. KOFA la til grunn at dette ga oppdragsgiver et vidtgående skjønn til å akseptere et avvikende tilbud etter en konkret vurdering, uten at det innebar brudd på LOA 1999 § 5.
Har en oppdragsgiver plikt til å foreslå for en leverandør at vedkommende bør redusere tilbudt areal under forhandlingene?
KOFA konkluderte med at dette ikke følger av forhandlingsplikten etter LOA 1999 § 5. Oppdragsgiver hadde informert klager om at prisnivået var for høyt; klager var deretter selv nærmest til å vurdere om en arealreduksjon var et mulig virkemiddel. En plikt til aktivt å foreslå konkrete løsningsalternativer på leverandørens vegne ble ikke ansett å følge av de grunnleggende kravene.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...