KOFA 2012/90: Tilbudsevaluering av arbeidsstoler – FOA 2006

2012/90 Arbeids- og velferdsdirektoratet

Innklaget: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Klager: Etac AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om arbeidsstoler, arbeidsbord, trillebord og spesielle sittemøbler for voksne og barn med nedsatt funksjonsevne. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket på en rekke punkter ved evalueringen av de innkomne tilbudene. Klagenemnda fant at ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 18. mars 2014 i sak 2012/90 Klager: Etac AS Innklaget: Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV økonomi Klagenemndas Tone Kleven, Kai Krüger, Andreas Wahl medlemmer: Saken gjelder: Forutberegnelighet, tilbudsevaluering.

Bakgrunn

(1)Arbeids- og velferdsdirektoratet (heretter innklagede) kunngjorde 15. september 2011 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler om arbeidsstoler, arbeidsbord, trillebord og spesielle sittemøbler for brukere med nedsatt funksjonsevne, både for voksne og barn. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringen punkt II.1.4 angitt til å være 306 400 000 kroner. Tilbudsfrist var i kunngjøringen punkt IV.3.3 angitt til å være 1. november 2011.

(2)Av konkurransegrunnlaget punkt 1.3 fremgikk at anskaffelsens formål blant annet var å etablere et sortiment bestående av arbeidsstoler, arbeidsbord, trillebord og spesielle sittemøbler, stoler og seter for barn med sortimentsbredde som dekker majoriteten av behovene til de aktuelle brukerne. Det fremgikk videre mer konkret av konkurransegrunnlaget punkt 1.4 "Anskaffelsens omfang" at rammeavtalen ville omfatte kjøpe av arbeidsstoler, ståstoler, coxitstoler, spesielle sittemøbler, stoler og seter for barn, arbeidsbord, bord med lav høyde for barn og minipulter, samt trillebord, tilbehør og reservedeler.

(3)I konkurransegrunnlaget punkt 1.4.1 "Postinndeling" ble det opplyst at anskaffelsen omfattet 31 ulike produktposter. Det ble også opplyst at hver post var en selvstendig konkurranse, og at det ville bli inngått rammeavtale med én eller flere leverandører. Denne saken gjelder post 3, "arbeidsstol med manuelt seteløft, vinkelregulering av sete og seterotasjon - for voksne", der det skulle inngås parallelle rammeavtaler.

(4)Det fremkom av konkurransegrunnlaget punkt 5.1 "Tildelingskriterier" at det ville bli foretatt en selvstendig vurdering for hver produktpost, slik at en leverandør kunne tildeles kontrakt som omfattet én eller flere produktposter. For post tre ville tildeling av kontrakt skje på grunnlag av hvilket tilbud som var det økonomisk mest fordelaktige, basert på følgende tildelingskriterier:

"Totalkostnad 40 % Brukervennlighet og egnethet til å dekke ulike brukerbehov, herunder: 60 %"  Graden av utslag på reguleringene  Reguleringsmuligheter  Stolens servicevennlighet

(5)I konkurransegrunnlagets kravspesifikasjon fremgikk det i punkt 3.4.5 "Reguleringer av arbeidstoler, ståstoler og coxitstoler" at: "Følgende funksjoner skal kunne reguleres sittende i stolen: - Armlenehøyde - Setevinkel - Rotasjonslås, for de postene hvor vi etterspør seterotasjon - Låsing av understell Kraften som må brukes for å utløse og låse en spak for hånd skal ikke overstige 60 N. Kraften som må til for å holde en spak med hånd over en viss tid skal ikke overstige 13 N. Kraftforbruket og etterspurte funksjoner fylles inn i Bilag 2, Produkt- og prisskjema."

(6)I kravspesifikasjonen punkt 3.4.7 "Merking" fremgikk det at "[a]lle reguleringsmekanismer på arbeidsstoler, ståstoler og coxitstoler skal være tydelig merket."

(7)I kravspesifikasjonen punkt 4.2 "Produktposter" fremgikk det om post 3 at: "Brukerne har behov for  En stol som har manuelt seteløft og som i tillegg har sete som kan vinkelreguleres  At stolen kan innstilles i ulike høyder som utgangspunktet for seteløftet ved løfteenheten kan senkes eller heves med bruk av verktøy  Selv kunne regulere høyden ved å betjene et manuelt seteløft  Å kunne svinge stolen fra side til side for å nå frem til arbeidsflaten  Å kunne ha bena på fotbøyle/fotring, men også lett kunne vippe den unna når en skal reise seg opp eller komme tett inntil noe  At armlener kan høyde- og breddereguleres og at ryggen kan vinkelreguleres og høydereguleres  At stolen kan trilles mellom ulike arbeidsplasser  At stolens hjul kan låses slik at stolen står stille på et sted og stolen er stødig på alle innendørs underlag både når man sitter i stolen og ved forflytning inn og ut av stolen I tillegg kan brukerne ha behov for ulike understell på stolen slik at det er ønskelig at alternative understell tilbys som tilbehør."

(8)Innklagede mottok syv tilbud fra fire forskjellige tilbydere på post 3, heriblant fra Etac AS (heretter klager) og fra Handicare AS, Hepro AS og Medema AS (heretter valgte leverandører).

(9)Innklagede sendte et brev til klager 2. februar 2012, og opplyste om at innklagede hadde til hensikt å inngå rammeavtale med Hepro AS om stolen Hepro G2 Aktiv, med Medema AS om stolen Euroflex N1 R og med Handicare AS om stolen REAL 9000 PLUS. Om klagers stol Tango 110 fremgikk følgende: "Pris Pris blir omgjort til poeng ved hjelp av den forholdsmessige metoden (maksscore*(laveste pris/faktisk pris)). Produktet har den nest høyeste score på pris og den avviker svært lite fra laveste pris. Brukervennlighet og egnethet til å dekke ulike behov Grad av utslag på reguleringene Tango 110 får totalt sett middels score. Produktet får middels score på grad av utslag på seteløftet – inkludert de cm alternativ plassering av utgangspunktet gir, grad av utslag på rygghøyden og grad av utslag på vinkelregulering av sitteenheten. Det får nest beste score på grad av utslag på armlenehøyde, grad av utslag på armlenebredde og dårligst score på seterotasjon. Reguleringsmuligheter Produktet får middels score på reguleringsmuligheter fordi den har færre reguleringsmuligheter enn det beste produktet. Stolens servicevennlighet Produktet får beste score i forhold til hvor enkelt det er å skifte rygg- og setepute og trekk på putene, pga setepute og trekk kan tas av og vaskes, men ryggtrekket er stiftet fast. Produktet får beste score på rengjøring fordi sitteenheten kan tørkes av med en fuktig klut og understellet er lett å rengjøre."

(10)Om klagers stol Tango 200 fremgikk følgende: "Pris Pris blir omgjort til poeng ved hjelp av den forholdsmessige metoden (maksscore *(laveste pris/faktisk pris). Produktet har den 6. høyeste score på pris og den avviker litt fra laveste pris. Brukervennlighet og egnethet til å dekke ulike brukerbehov Grad av utslag på reguleringene Tango 200 får totalt sett middels score. Produktet får middels score på grad av utslag på seteløftet - inkludert de cm alternativ plassering av utgangspunktet gir og grad av utslag på vinkelregulering av sitteenheten. Det får beste score på grad av utslag på rygghøyden og nest beste score på grad av utslag på armlenehøyden og grad av utslag på armlenebredde. Produktet får dårligste score på seterotasjon. Reguleringsmuligheter Produktet får middels score på reguleringsmuligheter fordi det har færre reguleringsmuligheter enn det beste produktet

Stolens servicevennlighet Produktet får nest beste score i forhold til hvor enkelt det er å skifte rygg- og setepute og trekk på putene, pga setepute trekk og ryggtrekk er stiftet fast Produktet får beste score på rengjøring fordi sitteenheten kan tørkes av med en fuktig klut og understellet er lett å rengjøre."

(11)Klager sendte en klage til innklagede 10. januar 2012 og påpekte at innklagede hadde gjort feil i evalueringen av de innkomne tilbudene på blant annet post 3. Innklagede svarte på klagen i brev datert 22. februar 2012 og tok ikke klagen til følge.

(12)Nemndsmøte i saken ble avholdt 17. mars 2014.

Anførsler

Klagers anførsler

Manglende forutberegnelighet i tilbudsevalueringen

(13)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved at bare antall reguleringsmuligheter ble vurdert for underkriteriet "reguleringsmuligheter". Slik konkurransegrunnlaget var utformet ga dette tilbyderne en berettiget forventning om at flere forhold ville bli vurdert og vektlagt i vurderingen av dette underkriteriet. I kravspesifikasjonen punkt 3.4.5 og punkt 3.4.7 var det oppstilt en rekke funksjoner de tilbudte stolene måtte oppfylle, uten at oppdragsgiver har vektlagt dette ved evalueringen av underkriteriet "reguleringsmuligheter". I kravspesifikasjonen punkt 4.2 var det inntatt en liste over hva brukerne av de aktuelle stolene har behov for, men heller ikke oppfyllelsen av disse behovene ble vurdert under underkriteriet "reguleringsmuligheter". Informasjonen som fremgikk av kravspesifikasjonens punkt 3.4.5, 3.4.7 og 4.2 ga tilbyderne en berettiget forventning om at ikke bare antall reguleringsmuligheter, men også reguleringsmulighetenes funksjon og brukbarhet ville bli vurdert under underkriteriet "reguleringsmuligheter". Ved kun å vektlegge antall reguleringsmuligheter risikerer oppdragsgiver å anskaffe uegnede produkter til brukerne. Et høyt antall reguleringsmuligheter kan også virke kompliserende for brukerne.

(14)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved å gi poeng for andre reguleringsmuligheter enn de brukerne etter kravspesifikasjonen punkt 4.2 har behov for. Klager viser til at stolen Hepro G2 Aktiv fikk maksimal score på underkriteriet "reguleringsmuligheter" fordi stolen hadde ni reguleringsmuligheter. Denne stolen fikk poeng for andre reguleringsmuligheter enn det det fremgikk av konkurransegrunnlaget at brukerne har behov for.

(15)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved ikke å vurdere alle de angitte brukerbehovene i kravspesifikasjonen punkt 4.2. Disse var ikke utformet som absolutte krav, men som behov produktene burde tilfredsstille. Opplistingen av brukerbehovene indikerer at stolene ville bli vurdert på bakgrunn av disse. Ut fra evalueringen av de innkomne tilbudene synes det ikke som om innklagede har vurdert hvorvidt de tilbudte produktene gjør det mulig for brukerne selv å kunne regulere høyden, trille stolen mellom ulike arbeidsplasser eller låse hjulene slik at stolen står stille.

(16)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved bare å vurdere noen av reguleringsmulighetene under underkriteriet

"grad av utslag på reguleringene". Innklagede har for eksempel ikke vurdert graden av utslag på vinkelregulering av ryggen, selv om det fremgikk av kravspesifikasjon punkt 4.2 at brukerne hadde behov for at ryggen kan vinkelreguleres. Når innklagede tilsynelatende velger mellom hvilke brukerbehov som medtas i evalueringen gir dette manglende forutberegnelighet. Feil faktum til grunn for evalueringen av klagers tilbud

(17)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved at innklagede har lagt til grunn at klagers tilbudte stol Etac Tango 110 har færre reguleringsmuligheter enn det den faktisk har, og som klager har opplyst i tilbudet. Produktets setevipp er ikke medtatt i opptellingen av antall reguleringsmuligheter, selv om andre stoler har fått poeng for denne funksjonen. Erstatning

(18)Klager ber klagenemnda uttale seg om hvorvidt vilkårene for erstatning er oppfylt.

Innklagedes anførsler

Manglende forutberegnelighet i tilbudsevalueringen

(19)Innklagede bestrider at det var et brudd på kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 kun å vektlegge antall reguleringsmuligheter ved evalueringen av for underkriteriet "reguleringsmuligheter". Det kan ikke være slik at enhver opplysning i konkurransegrunnlaget, herunder kravspesifikasjonen, skal ha betydning for anvendelsen av et tildelingskriterium. Når det gjelder stolenes funksjonalitet og brukbarhet oppnås dette proporsjonalt gjennom antall reguleringsmuligheter på stolen. Det er overflødig å vurdere stolenes funksjon og brukbarhet individuelt, ettersom disse to egenskapene bare er sluttprodukter av de tre underkriteriene til tildelingskriteriet "brukervennlighet og egnethet til å dekke ulike brukerbehov". Hensynet til funksjonalitet og brukbarhet ivaretas også gjennom kravene som var oppstilt i kravspesifikasjonen. Når det gjelder kravene som var oppstilt i kravspesifikasjonen punkt 3.4.5 og 3.4.7 var dette absolutte krav til produktene som måtte være oppfylt. Disse forholdene kunne derfor ikke vektlegges ved evalueringen av tildelingskriteriene. Innklagede bestrider at et høyt antall reguleringer kan være en ulempe. I de tilfellene der det er ønskelig med en enkel stol kan innklagede velge en annen stol fra sortimentet. Det totale sortimentet skal bestå av både enkle og mer avanserte arbeidsstoler.

(20)Innklagede bestrider at det var et brudd på regelverket å gi poeng for andre reguleringsmuligheter enn de reguleringsmulighetene som var nevnt som ønskelige i kravspesifikasjonen punkt 4.2. Kravspesifikasjonen kan ikke forstås som uttømmende hva gjelder brukerbehov. De brukerbehovene som var opplistet i kravspesifikasjonen punkt 4.2 kan ikke begrense hva som kan vektlegges under kriteriet "reguleringsmuligheter".

(21)Innklagede anfører at de fire brukerbehovene i punkt 4.2 i kravspesifikasjon som klager anfører at ikke er blitt vurdert, faktisk har blitt vurdert i tildelingsevalueringen. Når det gjelder punktet om manuelt seteløft viser innklagede til at dette er et absolutt krav, og at alle de tilbudte stolene oppfylte dette. Punktet om at stolen bør kunne svinge fra side til side er blitt vurdert under underkriteriet "graden av utslag på reguleringene". Punktene om at stolene burde være slik at brukerne kunne trille stolen mellom ulike arbeidsplasser

og låse hjulene slik at stolen står stille, er ikke tatt med i tilbudsevalueringen. Dette er behov som enten er oppfylt eller ikke. Alle de tilbudte stolene oppfylte dette, noe NAV konstaterte, selv om dette ikke er eksplisitt nevnt i evalueringen.

(22)Innklagede bestrider at det var et brudd på regelverket at ikke graden av utslag på alle reguleringene inngikk i vurderingen av underkriteriet "grad av utslag på reguleringene". Innklagede valgte å måle de utslagene som ble ansett som vesentlige for arbeidsstoler. Utslag på vinkelregulering av rygg falt ikke inn under denne kategorien. Av kravspesifikasjonen punkt 4.2 fremgikk det at det var et behov for at ryggen kunne vinkelreguleres. Det fremgikk ikke at hvor mye ryggen kunne reguleres ville inngå i tildelingsevalueringen. Feil faktum til grunn for evalueringen av klagers tilbud

(23)Innklagede bestrider at klager fikk poeng for færre reguleringsmuligheter enn det som ble tilbudt. Funksjonen setevipp på stolen Tango 110, som klager mener leverandøren burde fått poeng for, var så marginal at innklagede ikke fant det riktig å gi uttelling for den. Setevippen er så ubetydelig at klager ikke opplyser om den noe sted i sitt tilbud. Funksjonen klager viser til som setevipp i klagen er en setevinkling, som er en helt annen funksjon enn setevipp.

Klagenemndas vurdering

(24)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder inngåelse av rammeavtaler om arbeidsstoler, arbeidsbord, trillebord og spesielle sittemøbler som er en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er i kunngjøringen punkt II.1.4 estimert til kroner 306 400 000. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser følger anskaffelsen etter sin art og verdi forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og III, jf. forskriften §§ 2-1 og 2-2. Manglende forutberegnelighet i tilbudsevalueringen

(25)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved at det kun var antall reguleringsmuligheter, og ikke reguleringsmulighetenes funksjon og brukbarhet, som ble vurdert for underkriteriet "reguleringsmuligheter".

(26)Ved tildelingsevalueringen har oppdragsgiver et relativt vidt innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig. Klagenemnda kan imidlertid prøve om oppdragsgivers evaluering er saklig, forsvarlig og i samsvar med de grunnleggende kravene i loven § 5, herunder hvorvidt evalueringen samsvarer med de angitte tildelingskriteriene og underkriteriene. Av kravet til forutberegnelighet følger det at oppdragsgiver må premiere relevante forskjeller mellom tilbudene i samsvar med de oppstilte tildelingskriteriene, jf. klagenemndas sak 2011/176 premiss (68) med videre henvisninger.

(27)Det fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 5.1 at "reguleringsmuligheter" var oppstilt som et underkriterium til tildelingskriteriet "Brukervennlighet og egnethet til å dekke ulike brukerbehov". Det var ikke nærmere opplyst hvordan underkriteriet ville bli vurdert.

(28)Klager viser til at informasjonen i kravspesifikasjonens punkt 3.4.5, 3.4.7 og 4.2 ga tilbyderne en berettiget forventning om at ikke bare antall reguleringsmuligheter, men også reguleringsmulighetenes funksjon og brukbarhet, ville bli vurdert under underkriteriet "reguleringsmuligheter".

(29)I kravspesifikasjonen var det oppstilt en rekke krav som de tilbudte produktene måtte oppfylle, og en rekke punkter som fortalte hvilke behov brukerne hadde. Kravene som var oppstilt i kravspesifikasjonens punkt 3.4.5 og 3.4.7 var utformet som absolutte krav. Slike krav inngår ikke i en tilbudsevaluering, ettersom de enten er oppfylt eller ikke. Dersom oppdragsgiver ønsker å vurdere overoppfyllelse av slike krav må dette fremkomme klart av konkurransegrunnlaget. I foreliggende sak var det ikke noe i konkurransegrunnlaget som tilsa at overoppfyllelse av de kravene som var oppstilt i kravspesifikasjonens punkt 3.4.5 og 3.4.7 ville bli vurdert som positivt i tilbudsevalueringen. Det var dermed ikke forutberegnelig for tilbyderne at oppfyllelse av disse absolutte kravene skulle inngå i tilbudsevalueringen.

(30)I kravspesifikasjonen punkt 4.2 hadde innklagede listet opp en rekke brukerbehov. Disse gjaldt hovedsakelig ulike reguleringsmuligheter, ikke reguleringsmulighetenes funksjon og brukbarhet. Der innklagede ønsket å sikre at produktene og reguleringsmulighetene var tilstrekkelig brukervennlige, var det oppstilt krav til produktene, slik som kravene i kravspesifikasjonens punkt 3.4.5 og 3.4.7. Stolene som skulle anskaffes skulle kunne brukes av ulike brukere, og måtte derfor kunne tilpasses de ulike brukerne. Antall reguleringsmuligheter vil da være egnet til å si noe om hvor brukervennlige stolene var, og i hvilken grad stolene var egnet til å dekke ulike brukerbehov. Det var dermed forutberegnelig for tilbyderne at antall reguleringsmuligheter ville være avgjørende ved vurderingen av underkriteriet "reguleringsmuligheter". Basert på dette har ikke innklagede brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved ikke å vurdere reguleringsmulighetenes funksjon og brukbarhet under underkriteriet "reguleringsmuligheter". Klagers anførsel fører dermed ikke frem.

(31)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved å gi poeng for andre reguleringsmuligheter enn de brukerne etter kravspesifikasjonen punkt 4.2 har behov for.

(32)Det fremgikk ikke av konkurransegrunnlaget at det kun var de brukerbehovene som var opplistet i konkurransegrunnlaget punkt 4.2 som ville inngå i evalueringen av underkriteriet "reguleringsmuligheter". Punkt 4.2 var heller ikke utformet slik at det ga en uttømmende liste over brukernes behov. Også reguleringsmuligheter som ikke er oppgitt som et brukerbehov i kravspesifikasjonen kan være positivt for brukerne, slik at det vil være relevant for oppdragsgiver å vektlegge disse ved tilbudsevalueringen. Klagenemnda kan ikke se at det var usaklig eller vilkårlig av innklagede å gi poeng for andre reguleringsmuligheter enn de som var nevnt som brukerbehov i kravspesifikasjonen i tilbudsevalueringen. Klagers anførsel fører dermed ikke frem.

(33)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved ikke å vurdere alle de forhåndsoppsatte brukerbehovene i punkt 4.2 i konkurransegrunnlagets kravspesifikasjon i tilbudsevalueringen.

(34)I kravspesifikasjonen punkt 4.2 hadde innklagede oppstilt en liste over behov brukerne har. Utformingen av punkt 4.2 ga tilbyderne et klart inntrykk av at disse brukerbehovene var viktige for innklagede, og at de ville inngå i tilbudsevalueringen. En unnlatelse av å

vurdere oppfyllelsen av disse punktene ved tilbudsevalueringen ville dermed utgjøre et brudd på kravet til forutberegnelighet i loven § 5.

(35)Klager viser til at det ut fra evalueringen av de innkomne tilbudene synes som om innklagede ikke har vurdert fire av de opplistede brukerbehovene. De behovene som klager mener ikke inngikk i tilbudsevalueringen var hvorvidt de tilbudte produktene gjør det mulig for brukerne selv å kunne regulere høyden, om det var mulig å svinge stolen fra side til side, om stolen kunne trilles mellom ulike arbeidsplasser og om hjulene kunne låses slik at stolen står stille.

(36)Innklagede hevder at samtlige av disse fire punktene er blitt vurdert i tildelingsevalueringen.

(37)Når det gjelder brukerbehovet "å kunne svinge stolen fra side til side" viser innklagede til at dette ble vurdert under underkriteriet "graden av utslag på reguleringene". Det fremgår av tildelingsmeddelelsen at innklagede har vurdert de tilbudte stolenes seterotasjon under dette punktet.

(38)Når det gjelder punktet om manuelt seteløft viser innklagede til at dette var et absolutt krav, og at alle de tilbudte stolene oppfylte dette. Det fremgikk av beskrivelsen av post tre at de tilbudte stolene skulle ha "manuelt seteløft". Når det fremgår av postbeskrivelsen at stolene skulle ha manuelt seteløft, må dette forstås som et krav til stolene. Hvorvidt de tilbudte stolene oppfylte dette kravet kan ikke inngå i tilbudsevalueringen. Det var dermed ikke et brudd på kravet til forutberegnelighet ikke å vektlegge om de tilbudte stolene hadde manuelt seteløft i tildelingsevalueringen.

(39)Det fremgikk ikke i tilbudsevalueringen at brukerbehovene om å kunne trille stolen mellom ulike arbeidsplasser og låse hjulene slik at stolen står stille, var tatt med i tilbudsevalueringen. Det at det ikke fremgår av tildelingsmeddelelsen at innklagede vurderte om stolene kunne trilles og om hjulene kunne låses, betyr imidlertid ikke at dette ikke ble vurdert. Innklagede viser til at disse forholdene ble vurdert, og at alle de tilbudte produktene hadde disse funksjonene. Innklagede nevnte imidlertid ikke dette uttrykkelig i evalueringen. Klagenemnda finner ikke grunn til å tvile på innklagedes forklaring på dette punkt.

(40)Basert på dette finner klagenemnda ikke holdepunkter for at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved ikke å vurdere alle de angitte brukerbehovene i kravspesifikasjonen punkt 4.2 i tilbudsevalueringen. Klagers anførsel fører ikke frem.

(41)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved bare å vurdere noen av reguleringsmulighetene under underkriteriet "grad av utslag på reguleringene".

(42)Det fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 5.1 at "Graden av utslag på reguleringene" var et underkriterium/vurderingsmoment ved tildelingskriteriet "Brukervennlighet og egnethet til å dekke ulike brukerbehov".

(43)I konkurransegrunnlaget var det ikke angitt hvilke reguleringsmuligheter som skulle inngå i vurderingen av "Graden av utslag på reguleringene". Konkurransegrunnlaget oppstilte heller ingen uttømmende liste over hvilke reguleringsmuligheter som kunne

tilbys, og som ville telle positivt ved tilbudsevalueringen. Det er nærliggende at graden av utslag ikke er like relevant for alle reguleringsmuligheter. For noen reguleringer er det viktig med store utslag, mens det for andre reguleringer kan være mindre viktig. Klagenemnda kan ikke se at konkurransegrunnlaget eller andre forhold påla innklagede en plikt til å vurdere graden av utslag på absolutt alle de tilbudte reguleringsmulighetene. Det kan heller ikke oppstilles en plikt for innklagede til å på forhånd opplyse om for hvilke reguleringsmuligheter utslag ville bli evaluert. Innklagede har opplyst at innklagede målte utslagene som ble ansett som vesentlige for arbeidsstoler. Ved vurderingen av hvilke reguleringsmuligheter som er relevante for innklagede, har innklagede et vidt innkjøpsfaglig skjønn. Klagenemnda har ikke holdepunkter for at innklagedes vurdering av hvilke reguleringsmuligheter som er vesentlige har vært usaklig eller uforsvarlig. Klagers anførsel fører dermed ikke frem. Feil faktum til grunn for evalueringen av klagers tilbud

(44)Klager anfører at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 5 og forskriften § 3-1 ved at innklagede, i evalueringen av klagers tilbudte stol Etac Tango 110, ikke har medregnet stolens setevipp i opptellingen av antall reguleringsmuligheter, selv om andre stoler har fått poeng for denne funksjonen.

(45)Innklagede hevder at setevippfunksjonen på stolen Etac Tango 110 var så marginal at den ikke kunne gis uttelling for.

(46)I foreliggende tilfelle er partene uenige om setevippfunksjonen på klagers tilbudte stol Etac Tango 110 var god nok til å gi uttelling ved innklagedes opptelling av antall reguleringsmuligheter. Uenigheten gjelder hva som må legges til grunn som faktum i saken, og er avgjørende for hvorvidt innklagede måtte gi klager poeng for setevipp på stolen Etac Tango 110. På grunn av klagenemndas skriftlige saksbehandling, har nemnda i begrenset grad mulighet for å ta stilling til denne type uenighet mellom partene. Det foreligger ikke tilstrekkelige holdepunkter til å legge en av påstandene til grunn. Anførselen avvises derfor som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndforskriften § 9.

Konklusjon

Innklagede har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. Bergen, 18. mars 2014

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Tone Kleven