KOFA 2021/1000: Normalisering og tildelingsevaluering

Saken gjelder:

De grunnleggende kravene i § 4. Evaluerings- eller prismodell. Tildelingsevaluering.

Innklagede kunngjorde en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av nytt tilbygg til Ørsta ungdomsskole. Klager ble først tildelt kontrakten før innklagede omgjorde tildelingsbeslutningen og tildelte kontrakten til valgte leverandør. Klager anførte at innklagede hadde brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 4 ved å benytte en evalueringsmetode som forskyver den oppgitte vekten av tildelingskriteriene. Klager anførte også at innklagede hadde brutt regelverket ved tildelingsevalueringen. Klagenemnda kom til at ingen av klagers anførsler førte frem. Saken ble behandlet i stornemnd. Uttalelser om valg av evalueringsmetode og normalisering. Klagenemndas avgjørelse 8. juli 2021 i sak 2021/1000 Klager:

K. Nordang AS

Innklaget:

Ørsta kommune

Klagenemndas medlemmer:

Finn Arnesen, Marianne Dragsten, Kjersti Holum Karlstrøm, Kristian Jåtog Trygstad og Elisabeth Wiik.

Bakgrunn:

Ørsta kommune (heretter innklagede) kunngjorde 10. februar 2021 en åpen tilbudskonkurranse for anskaffelse av totalentreprenør til oppføring av tilbygg på Ørsta ungdomsskole. Tilbudsfrist var angitt til 7. april 2021.

Konkurransens tildelingskriterier var «Pris» (80 prosent) og «Prosjektorganisasjon og kompetanse» (20 prosent), og det fulgte om vurderingsgrunnlaget til sistnevnte kriterium at: «Ved evaluering av leverandørs gjennomføringskompetanse vil kun informasjon fra tilbudets dokumentasjon og kompetanse og referanser for tilbudt personell bli lagt til grunn. Som dokumentasjon skal leverandør levere CV for tilbudt personell. Det skal leveres et organisasjonskart som beskriver totalentreprenørens organisasjon samt prosjekteringsgruppen som skal benyttes. Følgende funksjoner fra totalentreprenørens prosjektorganisasjon vil inngå i evalueringen; Prosjektleder, anleggsleder, prosjekteringsleder, ITB-koordinator. Det er kun disse rollene som blir evaluert under tildelingskriteriet prosjektorganisasjon.»

Det fulgte videre at det i evalueringen av pris ville bli tatt hensyn til følgende elementer: «- Tilbudspris korrigert for ev. regnefeil.

www.klagenemndssekretariatet.no

- Oppdragsgivers vurdering av prisvirkning av ev. forbehold og avvik som ikke er av en karakter som gjør at tilbudet blir avvist. Vurderingen vil bli basert på en”worst-case” betraktning. - Timepriser. Oppdragsgiver vil gjennomføre en vurdering av omfang som vil danne grunnlaget for priskonsekvensen av tilbudte timepriser. - Påslagsprosenter. Oppdragsgiver vil gjennomføre en vurdering av omfang som vil danne grunnlaget for priskonsekvensen av tilbudte påslagsprosenter. Total evalueringssum legges til grunn i evalueringen av tildelingskriteriet «pris». Leverandør som har tilbudt laveste pris vil bli tildelt høyeste poengscore (10). Øvrige leverandører gis poeng utifra laveste tilbudte pris, utifra følgende formel, hvor Pe er den prisen som evalueres og Pb er laveste pris. Om poengscore er negativ, settes karakter 0. Evalueringsformel: 10 – (10x(Pe – Pb))/Pb = poengscore I evalueringen av de øvrige kriteriene vil det bli benyttet poengskala fra 0 til 10, hvor ytterpunktene på skalaen ikke nødvendigvis benyttes. Det vil bli benyttet det antall desimaler som er nødvendig for å skille mellom tilbudene.»

Ved tilbudsfristens utløp forelå tilbud fra seks tilbydere, blant annet fra K. Nordang AS og HENT AS.

Til rollen som anleggsleder, hadde HENT AS tilbudt en ressurs som ifølge sin CV ble ansatt som arbeidsleder i selskapet i 2008. Fra det tidspunktet og frem til i dag har vedkommende hatt stilling som «Arbeidsleder/Anleggsleder». CV-en inneholdt flere referanseprosjekt, der tre prosjekt ble særskilt fremhevet. Disse tre prosjektene var gjennomført i perioden 2013-2019, og i to av prosjektene hadde vedkommende hatt rollen som «Arbeidsleder», mens i det siste som «Anleggsleder». De oppgitte referanseprosjektene hadde en verdi på mellom 8-503 millioner kroner.

K. Nordangs tilbudte anleggsleder har ifølge sin CV vært ansatt i selskapet siden 2020 i rollen som «Prosjektleder» og «Anleggsleder». Før 2020 har han vært både prosjektleder og daglig leder i diverse selskap. I hans CV var det også opplistet flere referanseprosjekt, der han i ett av prosjektene har hatt rollen som «Anleggsleder», i ett prosjekt hatt rollen som «Daglig leder» og «Avd. leder», mens i de øvrige som «Prosjektleder».

Ved tildelingsbeslutning av 16. april 2021 meddelte innklagede at K. Nordang AS ble tildelt kontrakten med en score på 9,51 poeng, mens HENT AS ble innstilt som nummer to med en score på 9,43 poeng.

HENT AS påklaget tildelingsbeslutningen, og klagen resulterte i at innklagede 27. mai 2021 etter en fornyet vurdering kom til at HENT AS skulle tildeles kontrakten. HENT AS (heretter valgte leverandør) oppnådde en samlet score på 9,50 poeng, mens K. Nordang (heretter klager), oppnådde en samlet score på 9,49. Poengenes fordelte seg slik:

Vedlagt tildelingsbeslutningen fulgte et evalueringsskjema som viste at innklagede i evalueringen av tilbydernes «Prosjektorganisasjon og kompetanse», hadde vurdert de tilbudte ressursenes «Utdanning», «Erfaring» og «Relevante prosjekt». Det fulgte videre av skjemaet at det var benyttet et poengsystem som gikk fra 0-10 poeng, der poeng ble gitt ut fra nærmere definerte målestokker knyttet til type utdanning, antall års erfaring og antall relevante referanseprosjekt. Ingen av tilbyderne oppnådde 10 poeng under dette tildelingskriteriet.

(10) Ifølge evalueringsskjemaet oppnådde valgte leverandørs tilbudte prosjektorganisasjon 7,50 poeng, mot tidligere 7,17 poeng. Økningen i valgte leverandørs poengsum knyttet seg til at den tilbudte prosjekteringslederen oppnådde flere poeng for sin erfaring i den andre evalueringen, enn det som ble lagt til grunn i den første evalueringen. Klagers tilbudte prosjektorganisasjon oppnådde samme antall poeng i første og andre evaluering.

(11) Klager påklaget tildelingsbeslutningen i brev av 3. juni 2021, der det ble gjort gjeldende at det heftet flere feil ved innklagedes tildelingsevaluering, som både hver for seg og samlet medførte at tildelingsbeslutningen måtte omgjøres og kontrakten igjen tildeles klager.

(12) Innklagede tok ikke klagen til følge og opprettholdt sin fornyede tildelingsbeslutning der HENT AS var vinnende tilbyder.

(13) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 11. juni 2021.

(14) Innklagede har bekreftet at kontraktsinngåelse utsettes til klagenemnda har behandlet saken. Saken gis derfor prioritert behandling.

(15) Nemndsmøte i saken ble avholdt 29. juni 2021. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(16) Innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet i loven § 4 ved å benytte en evalueringsmetode som medfører at tildelingskriteriene er gitt en annen faktisk vekt enn det som er oppgitt i konkurransegrunnlaget. Det beste tilbudet under priskriteriet er gitt maksimal poengscore, men det samme er ikke tilfelle for det beste tilbudet under kvalitetskriteriet, «Prosjektorganisasjon og kompetanse». Mangelen på normalisering av kvalitetskriteriet medfører at tildelingskriterienes vekt forskyves.

(17) Innklagede har brutt kravene til forutberegnelighet og likebehandling i loven § 4 ved bedømmelsen av tildelingskriteriet «Prosjektorganisasjon og kompetanse». Det var ikke anledning til å vektlegge anleggslederens erfaring som arbeidsleder i en rolle hvor den tilbudte ressursen skulle være anleggsleder.

(18) Innklagede har videre brutt kravet til forutberegnelighet ved evalueringen av anleggslederens referanseprosjekt. To av prosjektene valgte leverandørs tilbudte anleggsleder har utført, var i rollen som arbeidsleder og ikke anleggsleder. Dersom nemnda kommer til at det var lovlig å vektlegge disse to prosjektene, anføres det at det foreligger brudd på likebehandlingsprinsippet ved at klagers tilbudte anleggsleder har

flere referanseprosjekt av større relevans enn valgte leverandørs, som innklagede ikke har gitt uttelling for.

(19) Feilene som er begått er samlet og hver for seg tilstrekkelige til at klager ville vunnet kontrakten dersom feilene ikke ble begått. Tildelingsbeslutningen må derfor omgjøres. Innklagede har i det vesentlige anført:

(20) Det bestrides at tildelingskriteriene er gitt en annen faktisk vekt enn den vekten som er oppgitt i konkurransegrunnlaget. I følge konkurransegrunnlaget var ikke oppdragsgiver bundet til å benytte skalaens ytterpunkter ved evalueringen av kvalitetskriteriet, og det foreligger derfor ikke brudd på kravet til forutberegnelighet når tilbyderne har fått opplysninger om dette.

(21) Det bestrides at det foreligger rettslige feil ved evalueringen av de tilbudte anleggsledernes erfaring. Tildelingskriteriet var bredt utformet, og innklagede hadde dermed stor skjønnsfrihet ved evalueringen av tilbudene. Erfaring som arbeidsleder både bør og kan tillegges vekt ved evalueringen av en anleggsleders kompetanse, og klager legger en for snever tolkning av kriteriet til grunn når klager mener at det kun er erfaring fra nøyaktig samme rolle som kan vektlegges i evalueringen.

(22) På samme måte som for evalueringen av de tilbudte anleggsledernes kompetanse og erfaring, vil innklagede ved evalueringen av relevansen av deres referanseprosjekter, utøve et vidt innkjøpsfaglig skjønn. Det må være forutberegnelig for tilbyderne at innklagede velger å vektlegge større entrepriseprosjekter hvor den tilbudte anleggslederen har innehatt samme rolle som den vedkommende i denne konkurransen tilbys i. Det foreligger heller ikke brudd på likebehandlingsprinsippet knyttet til evalueringen av de tilbudte anleggsledernes referanseprosjekt, da klagers referanseprosjekt var av et så lite omfang at de ikke fremstod tilstrekkelig relevant.

(23) Det foreligger verken feil som samlet eller hver for seg medfører at tildelingsbeslutningen skal omgjøres og kontrakten igjen tildeles klager. Klagenemndas vurdering:

(24) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av totalentreprise til bygging av tilbygg til Ørsta ungdomsskole, som er en bygg- og anleggsanskaffelse. Anskaffelsens verdi ble ikke estimert i konkurransedokumentene, men ifølge tilbudene ligger anskaffelsens verdi på mellom 43 og 51 millioner kroner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og II, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Evalueringsmetode

(25) Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt det grunnleggende prinsippet om forutberegnelighet i loven § 4 ved å benytte en evalueringsmetode som endrer tildelingskriterienes oppgitte vekt.

(26) I konkurransegrunnlaget var tildelingskriteriet «Pris» vektet 80 prosent, mens tildelingskriteriet «Prosjektorganisasjon og kompetanse» var vektet 20 prosent. Konkurransegrunnlaget informerte også om at tilbudet med lavest pris ville bli tildelt full

poengscore på 10 poeng, mens det for «de øvrige kriteriene» ville bli benyttet en poengskala fra 0-10, «hvor ytterpunktene på skalaen ikke nødvendigvis benyttes.»

(27) Valgte leverandør leverte tilbudet med lavest pris og fikk 10 poeng på priskriteriet, mens beste tilbud under «Prosjektorganisasjon og kompetanse», fikk 8,17 poeng. Mens tilbudet med lavest pris fikk maksimal uttelling, ti poeng, fikk ikke tilbudet med best prosjektorganisasjon og kompetanse maksimal uttelling. Klager har anført at denne evalueringsmetoden har endret tildelingskriterienes vekt i strid med regelverket. Etter klagers beregninger er priskriteriet gitt en faktisk vekt på 83 prosent (i stedet for 80 prosent), mens kvalitetskriteriet er gitt en faktisk vekt på 17 prosent (i stedet for 20 prosent).

(28) Klager mener at det beste tilbudet i konkurransen måtte få 10 poeng også på «Prosjektorganisasjon og kompetanse», for å ivareta tildelingskriterienes vekt. Etter klagers beregninger ville klager, dersom poengscorene på kvalitetskriteriet ble oppjustert, oppnådd en samlet poengscore på 9,858 poeng, mot valgte leverandørs 9,836 poeng. Klager ville i et slikt tilfelle ha vunnet konkurransen.

(29) Det følger av det grunnleggende prinsippet om forutberegnelighet at tildelingskriterienes vekt skal respekteres i tilbudsevalueringen. I sak C-6/15 Dimarso klargjorde EUdomstolen innholdet i forbudet mot å endre tildelingskriterienes vekt og forholdet til evalueringsmetoder; altså fremgangsmåter for å premiere oppfyllelse av de ulike tildelingskriteriene. EU-domstolen slo fast at oppdragsgiver ikke er forpliktet til å publisere evalueringsmetodene i konkurransegrunnlaget, men at disse metodene «i princippet» skal bestemmes før tilbudene åpnes. Domstolen understreket videre at oppdragsgiver er avskåret fra å introdusere evalueringsmetoder som ikke er gjort kjent i konkurransegrunnlaget som fører til en endring av tildelingskriteriene eller en endring av kriterienes vekt.

(30) EU-domstolen gikk langt i å antyde at oppdragsgiver hadde benyttet en evalueringsmetode i den aktuelle konkurransen som ga priskriteriet avgjørende betydning, i strid med tildelingskriterienes vekting i konkurransegrunnlaget. Det ble i denne sammenheng vist til at evalueringsmetoden «ikke afspejlede kvalitetsforskelle i tilbudsgivernes tilbud i forhold til deres priser». Etter klagenemndas vurdering er rammene som er trukket opp i sak C-6/15, sentrale for vurderingen av klagers anførsel i vår sak.

(31) I den samlede vurderingen av tildelingskriteriene har innklagede summert tilbudenes vektede poengscore på henholdsvis «Pris» og «Prosjektorganisasjon og kompetanse». Tilbudenes poengscore avhenger følgelig både av tildelingskriterienes vekt og hvilken (uvektet) poengscore tilbudene har fått på hvert av kriteriene. I slike tilfeller er det lagt til grunn at tildelingskriterienes vekt kan påvirkes av hvordan pris- og kvalitetsforskjeller gjenspeiles i tilbudenes uttelling. For å ivareta kriterienes vekt skal evalueringsmetoden sikre at et fortrinn på et tildelingskriterium kan utlignes av et tilsvarende fortrinn på et annet kriterium.

(32) I vår sak må man i denne vurderingen ta høyde for at prisforskjeller ikke er direkte sammenlignbare med forskjeller i «Prosjektorganisasjon og kompetanse». Bedømmelsen av det sistnevnte tildelingskriteriet inkluderer skjønnsmessige vurderinger av hvor gode tilbud leverandørene har levert, og hvilke relevante forskjeller det er mellom tilbudene. Dette innslaget av skjønn og konkrete vurderinger gjør det vanskelig å fastsette en metode

for bedømmelsen av kriteriet. Det er heller ikke en entydig og målbar sammenheng mellom tilbudenes styrker og svakheter under de to tildelingskriteriene. Dette får betydning for hvilke rammer som er oppstilt ved vektingen av tildelingskriteriene, og for klagenemndas prøving av om tildelingskriterienes vekt er endret.

(33) Klager har anført at det er en indirekte målbar sammenheng mellom tildelingskriteriene. Ifølge klager skal innklagede ved bedømmelsen av begge kriteriene gi det beste tilbudet maksimal uttelling og bruke beste tilbudet som en referanseramme for hvordan styrker og svakheter premieres. Klager har i denne sammenheng vist til klagenemndas avgjørelse i sak 2011/201, hvor dette ble lagt til grunn. Til dette bemerker klagenemnda at klagenemndas praksis ikke er en tungtveiende rettskilde, at den aktuelle avgjørelsen er avsagt før EU-domstolen avgjorde sak C-6/15, og at klagenemndspraksis ikke er entydig. I senere saker har klagenemnda hatt en annen tilnærming til dette spørsmålet, se eksempelvis sakene 2016/179 og 2019/203.

(34) Til støtte for sitt syn har klager videre vist til følgende anbefaling fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ): «For dei relative poengmodellane der lågaste pris/kostnad blir gitt maksimalt poeng (dei modellane som er mest brukte), er det også ei utfordring knytt til samanlikninga med dei kvalitative kriteria. Dei kvalitative kriteria vil ofte bli vurderte opp mot nokre vurderingstema, og det er ein risiko for at ingen av tilboda blir gitt maksimumspoeng ut frå desse kriteria. Det blir derfor anbefalt at du gjer ei justering av poenga for dei kvalitative krava ("normalisering") slik at poengskalaen blir utnytta på same måte som for pris- eller kostnadsskalaen. På denne måten helde de fast ved opphavleg vekting mellom pris/kostnad og dei kvalitative kriteria.»1

(35) DFØs anbefaling er verken begrunnet nærmere eller forankret rettslig.

(36) Evalueringsmetodene skal sikre at et fortrinn på et tildelingskriterium kan utlignes av et tilsvarende fortrinn på et annet kriterium. Klagenemnda utelukker ikke at normalisering av uttellingen på kvalitetskriterier i enkelte tilfeller kan være riktig, men kan ikke se at det er grunnlag for en generell anbefaling om å normalisere. I flere tilfeller vil en slik normalisering tvert imot kunne gi uønskede og uriktige utslag, særlig i tilfeller hvor det kvalitativt beste tilbudet har relativt lav kvalitet. Da kan det bli mange kvalitetspoeng å fordele på et lite kvalitetsintervall. Det kan føre til at poengdifferansene blir for store, noe som igjen kan medføre at små kvalitetsforskjeller får uforholdsmessig stor betydning i den samlede bedømmelsen av tildelingskriteriene. Hvis det da blir lettere å få uttelling på dette tildelingskriteriet enn på de andre kriteriene, vil normaliseringen føre til at tildelingskriterienes vekt endres. Det er en av grunnene til at man i økonomisk teori fraråder at tilbudet med best kvalitet brukes som målestokk.2

(37) DFØs anbefaling er også vanskelig forenlig med de rettslige rammene som er trukket opp. Den rettslige kontrollen knytter seg til hvilke utslag evalueringsmetodene har ført til i den aktuelle konkurransen. Det sentrale spørsmålet er derfor om de valgte

Se Relative poengmodellar | Anskaffelser.no Se for eksempel kritikken av såkalte relative evalueringsmetoder i Lunander: En logisk fälla.

evalueringsmetodene har vært egnet til å utpeke riktig vinner av konkurransen, basert på de kriterier konkurransegrunnlaget angir.

(38) I den nevnte sak C-6/15, Dimarso, uttalte EU-domstolen at oppdragsgiver er gitt en viss frihet til å «strukturere sit arbejde med at undersøge og analysere de afgivne tilbud». Denne friheten ble blant annet ansett for å være praktisk begrunnet, ved at evalueringsmetodene skal kunne tilpasses «i forhold til den konkrete sags omstændigheder». EU-domstolen har med andre ord anerkjent oppdragsgivers behov for å kunne fastsette de evalueringsmetoder som etter en konkret vurdering anses riktige.

(39) Praksis fra norske domstoler støtter også opp om at innklagede kunne gi tilbudet med lavest pris maksimal uttelling på priskriteriet uten å gi maksimal uttelling til tilbudet med best prosjektorganisasjon og kompetanse. I LB-2010-68992 konkluderte lagmannsrettens flertall med at oppdragsgiver kunne bruke ulike metoder i bedømmelsen av tildelingskriteriene. I LB-2020-84478 konkluderte lagmannsretten med at tildelingskriterienes vekt ikke var endret selv om oppdragsgiver hadde brukt ulike metoder ved bedømmelsen av tildelingskriteriene.

(40) Klagenemnda slår etter dette fast at det ikke kan oppstilles en plikt til å normalisere poengscoren på tildelingskriteriet «Prosjektorganisasjon og kompetanse» for å ivareta tildelingskriterienes vekt.

(41) Innklagede har forklart at tilbudenes poengscore på dette tildelingskriteriet gjenspeiler relevante forskjeller mellom tilbudene. En økning av poengdifferansene gjennom en normalisering ville da gi for store forskjeller på kvalitetskriteriet. Klagenemnda har ingen rettslige innvendinger mot dette.

(42) Klagers anførsel har dermed ikke ført frem.

(43) Klagenemnda legger til at konkurransegrunnlaget også opplyste om at tildelingskriteriet «Prosjektorganisasjon og kompetanse» ville bli bedømt ved en «poengskala fra 0 til 10, hvor ytterpunktene på skalaen ikke nødvendigvis benyttes». I dette tilfellet ga følgelig ikke konkurransegrunnlaget leverandørene noen forventning om at poengscoren på kriteriet ville bli normalisert. Ulovlig tildelingsevaluering – «Prosjektorganisasjon og kompetanse»

(44) Klagenemnda tar i det følgende stilling til om innklagede har brutt de grunnleggende kravene til forutberegnelighet og likebehandling ved evalueringen av valgte leverandørs tilbudte «Prosjektorganisasjon og kompetanse».

(45) I denne saken ble det først foretatt en evaluering som resulterte i at klager vant konkurransen. Denne evalueringen var ifølge innklagede beheftet med feil og ble omgjort. Det er ikke anført at omgjøringen var i strid med forskriften § 25-1 (4). Saken er dermed begrenset til å gjelde påståtte brudd ved den siste evalueringen av tilbudene.

(46) Klagenemnda skal ta stilling til om innklagede brøt regelverket ved å gi for høy poengmessig uttelling for valgte leverandørs tilbudte anleggsleder, ved evalueringen av tildelingskriteriet «Prosjektorganisasjon og kompetanse».

(47) Ved vurderingen av tilbudenes oppfyllelse av tildelingskriteriene, utøver oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn som bare i begrenset grad kan overprøves rettslig. Klagenemnda

kan prøve om oppdragsgiver har forholdt seg til tildelingskriterienes rammer, om tilbudenes innhold er fastlagt på korrekt måte og om skjønnsutøvelsen er usaklig eller vilkårlig, eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, jf. eksempelvis Rt. 2007 side 1783 NIDA, avsnitt 42 til 44.

(48) Ifølge konkurransegrunnlaget ville tilbydernes «Prosjektorganisasjon og kompetanse» utelukkende evalueres på bakgrunn av tilbudenes informasjon om kompetansen og referansene til de tilbudte prosjektlederne, anleggslederne, prosjekteringslederne og ITBkoordinatorene. Konkurransegrunnlaget ga ingen nærmere beskrivelser av hvordan kompetansen og erfaringen til disse fire funksjonene skulle evalueres, annet enn at evalueringen ville basere seg på informasjon fra tilbudene og knyttes opp mot rollen de tilbudte ressursene skulle ha i det kunngjorte prosjektet. Etter nemndas syn innebærer dette at tildelingskriteriet la opp til en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av om den tilbudte ressursen hadde kompetanse og erfaring som gjorde vedkommende egnet for rollen.

(49) Klager har anført at innklagede ikke har adgang til å vektlegge den erfaringen som valgte leverandørs tilbudte anleggsleder har fått fra rollen som arbeidsleder, som relevant erfaring for rollen som anleggsleder. Klager har i den forbindelse vist til at en anleggsleder og en arbeidsleder har helt ulike funksjoner på en byggeplass, og at kompleksiteten og ansvarsnivået i en rolle som anleggsleder er langt mer omfattende enn i en rolle som arbeidsleder.

(50) Slik tildelingskriteriet er utformet, utelukker ikke kriteriet at erfaring og kompetanse fra andre roller enn som anleggsleder kan vektlegges, så fremt denne er relevant. Slik klagenemnda leser valgte leverandørs tilbud, har den tilbudte anleggslederen i løpet av hele sin ansettelsestid i firmaet hatt rollen som anleggsleder for enkelte prosjekt, og arbeidsleder i andre. Klagers anførsel gir dermed ingen holdepunkter for at innklagede, ved å gi valgte leverandørs tilbudte ressurs uttelling for tolv års erfaring, har gått utover rammene for skjønnsutøvelsen.

(51) Klager har videre anført at innklagede har brutt kravet til forutberegnelighet ved evalueringen av relevansen av referanseprosjektene til valgte leverandørs tilbudte anleggsleder. Ifølge klager er det gitt uttelling for to prosjekt som etter klagers syn ikke er relevante, fordi karakteren av disse to prosjektene er en annen enn hva denne entreprisen gjelder. Prosjektene er delleveranser på eksisterende bygg, og kan derfor ikke anses tilstrekkelig sammenlignbare.

(52) Innklagede har forklart at disse prosjektene ble ansett relevant, fordi dette gjaldt større entrepriseprosjekt der den tilbudte anleggslederen hadde rollen som anleggsleder. Prosjektene gjaldt entrepriser på skole som var i drift, og hadde en verdi på mellom 8 og 15 millioner kroner. Slik nemnda forstår det, er innklagedes evaluering av referanseprosjektenes relevans basert på en samlet og helhetlig vurdering der flere momenter har inngått. Nemnda har ingen rettslige innvendinger mot innklagedes evaluering av relevansen av disse to prosjektene.

(53) Klager har subsidiært anført at innklagede har brutt kravet til likebehandling ved evalueringen av relevansen til den tilbudte anleggslederens referanseprosjekt. Etter klagers syn burde klagers tilbudte anleggsleder fått bedre uttelling for referanseprosjektet «Åsane Gårds- og friluftsbhg.», enn valgte leverandørs tilbudte anleggsleder fikk for

referanseprosjektet «NTNU Ålesund – Ombygging C4, D4 og D5» og «NTNU Ålesund – UU i K-bygget».

(54) Referanseprosjektet «Åsane Gårds- og friluftsbhg.» er ifølge klager tilnærmet likt foreliggende anskaffelse fordi prosjektet gjaldt bygging av et påbygg mens barnehagen var i drift, og var et prosjekt som gikk gjennom de samme fasene som det foreliggende.

(55) Innklagede har forklart at man vurderte det slik at prosjektet «Åsane Gårds- og friluftsbhg.» hadde så lav kontraktsverdi og var av et så lite omfang at prosjektet ikke fremstod tilstrekkelig relevant. Klagenemnda har ingen rettslige innvendinger mot denne vurderingen. Klager har ikke utover dette underbygget sin anførsel om brudd på likebehandlingsprinsippet. Klagers anførsel fører ikke frem. Konklusjon: Ørsta kommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Marianne Dragsten

────────────────────────────────────────────────────────────