KOFA 2025/0952: Ulovlig evaluering av BreeamNOR-erfaring

Saken gjelder: Tildelingsevaluering. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av totalentreprise for bygging av nytt bofellesskap og avlastningsbolig på Myreskauen i Sandefjord kommune. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell». Klagers øvrige anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 18. mars 2026 i sak 2025/0952 Klager: Consto AS Innklaget: Sandefjord kommune Klagenemndas medlemmer: Tarjei Bekkedal, Hallgrim Fagervold og Elisabeth Wiik Bakgrunn:

(1) Sandefjord kommune (heretter innklagede) kunngjorde 4. desember 2024 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av totalentreprise for bygging av nytt bofellesskap og avlastningsbolig på Myreskauen i Sandefjord kommune. Anskaffelsens verdi var ikke angitt. Tilbudsfrist var 27. januar 2025.

(2) I konkurransegrunnlaget punkt 1.2.1 var det gitt følgende beskrivelse av anskaffelsen: «Sandefjord kommune inviterer herved til åpen anbudskonkurranse for detaljprosjektering og oppføring av omsorgsbolig og avlastningsbolig på Myreskauen i Sandefjord kommune. Omsorgsboligen skal inneholde 7 boenheter for personer med nedsatt funksjonsevne, fellesarealer og personalbase. Avlastningsbolig skal inneholde 10 beboerrom og 4 treningsleiligheter for personer med nedsatt funksjonsevne, fellesarealer og personalbase. Begge byggene skal være døgnbemannet.»

(3) Tildeling av kontrakt skulle skje basert på tilbudet som hadde det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Tildelingskriteriene var Pris (vektet 40 prosent), Kvalitet (vektet 30 prosent) og Miljø (vektet 30 prosent).

(4) Tildelingskriteriet «Kvalitet» var delt inn i underkriteriene «Oppgaveforståelse» og «Praktisk kompetanse for tilbudt personell».

(5) Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at det ved evalueringen av underkriteriet «Oppgaveforståelse» skulle redegjøres for «Organisering på funksjonærsiden», «Rollen ITB-rådgiver», «Rollen PGL», «Fremdriftsplanlegging og fremdriftsstyring», «Styring og kontroll av tekniske entreprenører», «Kvalitetsarbeider», «Testfase og idriftsettelse av teknisk anlegg» og «Helhetlig prosjektavslutningsfase». Postadresse: Besøksadresse:

(6) Ved evalueringen av underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell» skulle det legges vekt på «[r]elevante referanseprosjekter de siste 10 år, inkludert gjennomførte BreeamNor prosjekter – minimum sertifiseringsnivå Good», «[r]olle i oppgitte referanseprosjekter» og «[s]tørrelse og kompleksitet på prosjektet – areal, pris».

(7) Under tildelingskriteriet «Miljø» var det oppstilt en ikke-uttømmende liste med seks punkter som skulle bidra til utføre anskaffelsen på en mest mulig miljøvennlig måte. De seks punktene var: «Rutiner for redusert energiforbruk i byggeprosessen», «Byggeavfallsminimering», «Administrasjonsbil», «Transportbiler», «Rutiner for redusert drivstoff forbruk» og «Transportavstand».

(8) Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede syv tilbud, herunder fra Consto AS (heretter klager) og Veidekke Entreprenør AS.

(9) Den 17. mars 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Veidekke Entreprenør AS (heretter valgte leverandør).

(10) Det fremgikk av tildelingsbrevet at valgte leverandør fikk 9,86 poeng. Klager fikk 9,62 poeng.

(11) For underkriteriet «Oppgaveforståelse» var det gitt følgende begrunnelse til klager: «(…) Foreslått organisasjonsstruktur og rollebeskrivelsen for ITB og PGL oppleves enkel og sammenlignet med det vinnende tilbud trekkes tilbyder noe for dette. Tilbyder viser til en planlagt fremdriftsplanlegging og fremdriftsstyring som står til oppdragsgivers forventninger for kontraktsgjennomføring. Det vinnende tilbudet strekker seg noe lenger ved å utarbeide forslag til forskjellige planer for fremdrifts- planlegging/ styring. Ved å sammenligne tilbyder opp mot det vinnende tilbudet trekkes derfor tilbyder noe for dette.»

(12) Det var blant annet gitt følgende begrunnelse til klager under tildelingskriteriet «Miljø»: «Rutiner for redusert energiforbruk i byggeprosessen: Tilbyder viser til en plan for hvordan dere planlegger for å få ned energiforbruket i byggeprosessen gjennom synliggjøring av faktisk energiforbruk og etablering av solceller for strømproduksjon. Dette er tiltak som oppdragsgiver opplever strekker seg ut over de krav som allerede stilles i kontrakten. Oppdragsgiver oppfatter tiltakene som konkrete og effektfulle. Oppdragsgiver har likevel valgt å trekke tilbyder noe da tilbyder, sammenlignet med det vinnende tilbudet, viser færre rutiner for å redusere energiforbruket i byggeprosessen. Byggeavfallsminimering: Tilbyder viser til en plan for hvordan dere planlegger for avfallsminimering gjennom presise materialbestillinger, prefabrikkerte elementer og precut-materialer, å utnevne egen ansvarlig ressurs med ansvar for oppfølgning av kildesortering på byggeplass og å sette krav til vareleverandørens benyttelse av minst mulig emballasje/ombruksemballasje samt å sette krav til at vareleverandører i størst mulig grad tar sin emballasje i retur. Dette er tiltak som oppdragsgiver opplever strekker seg ut over de krav som allerede

stilles i kontrakten. Oppdragsgiver har valgt å trekke tilbyder noe da det vinnende tilbudet viser at de strekker seg noe lenger enn tilbyder mtp. krav stilt i Wst 01. (…)»

(13) På underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell» ble klager trukket for å ha mindre erfaring knyttet til helsebygg sammenlignet med vinnende tilbud.

(14) Klager klaget på tildelingen 27. mars 2025. Klagen ble ikke tatt til følge av brev 7. april 2025.

(15) Innklagede foretok en intern korrigering av evalueringen av tilbudene 18. mai 2025. Det var gitt følgende begrunnelse for evalueringen og reevalueringen av valgte leverandørs tilbud for underkriteriet «Praktisk kompetanse av tilbudt personell»: Opprinnelig evaluering Reevaluering 18.05 Rolle: Referanseprosjekt: Det er oppgitt totalt 1 helsebygg delvis ferdigstilt. Trekk 0,125. Prosjektleder – Helgerødveien var halvveis ferdigstilt og telles derfor bare halv. Trekk ½=0,5 et er Relevante referanseprosjekter: oppgitt totalt 2 Breeam-prosjekter (ett av breeam-prosjektene er ikke ferdigstilte og Alle prosjekter er innenfor de siste 10 pga. rollen vurderes denne deretter å ikke årene. Det er oppgitt totalt 3 helsebygg. telle). Alle prosjektene er totalentrepriser Det er oppgitt totalt 2 Breeam-prosjekter og hvor et av dem er samspill. (ett av breeam-prosjektene er ikke ferdigstilte og pga. rollen vurderes denne deretter å ikke telle). Alle prosjektene er totalentrepriser og hvor et av dem er samspill. Rolle i oppgitte referanseprosjekter: 2 prosjekter med samme rolle som tilbudt i dette prosjektet. Størrelse og kompleksitet på prosjektet – areal, pris: Alle prosjekter er over den totale kontraktsverdien og areal for dette prosjektet. Rolle: Det er oppgitt totalt 0 helsebygg. Helgerødveien telles ikke på grunn av Anleggsleder – rollen basert på gjennomføringsfasen. Feil rolle i andre helseprosjekt. Trekk Relevante referanseprosjekter: 0,25. Det er oppgitt totalt 1 Breeamprosjekt. Kilen Handelspark.

Alle prosjekter er innenfor de siste 10 årene. Det er oppgitt totalt 2 helsebygg. Det er oppgitt totalt 2 Breeam-prosjekter hvorav et av dem er registrert i Grønn byggallianse sitt register over Breeamprosjekter. Alle prosjektene er totalentrepriser. Rolle: Helgerødveien anerkjennes som Breeam prosjekt da PGLs oppgave var ferdig med Prosjekteringsleder – prosjekteringssertifikat. Kilen Handelspark var ferdigstilt men ikke Relevante referanseprosjekter: seritfisert. Alle prosjektene er innenfor de siste 10 årene. Det er oppgitt totalt 3 helsebygg. Det er oppgitt totalt 1 Breeam-prosjekt (breeam-prosjektet er ikke ferdigstilte, men pga. rollen vurderes denne deretter å telle). Alle prosjektene er totalentrepriser. Rolle i oppgitte referanseprosjekter: Alle prosjekter med samme rolle som tilbudt i dette prosjektet. Størrelse og kompleksitet på prosjektet – areal, pris: 2 prosjekter er over den totale kontraktsverdien og areal for dette prosjektet.

(16) Klager sendte supplerende klage 9. april 2025. Den 19. mai 2025 mottok klager svar på klagen. Klager fikk oversendt evalueringsskjema gjengitt ovenfor 19. juni 2025. Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 21. juli 2025. Klagebehandling startet samme dag, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(17) Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 27. mai 2025.

(18) Nemndsmøte i saken ble avholdt 2. mars 2026. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(19) Innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Kvalitet», herunder underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell». Evalueringen er i

strid med de grunnleggende prinsippene, herunder kravet til forutberegnelighet og likebehandling. Innklagede har gitt ulik trekk eller uttelling for identiske forhold, særlig ved evalueringen av tilbudt personell. Innklagede har også tillagt kriterier som ikke følger av konkurransegrunnlaget avgjørende vekt ved evalueringen. Klager er gitt trekk for å ikke ha nok erfaring med helsebygg. Underkriteriet stiller ikke krav til erfaring med helsebygg, og trekket er derfor i strid med føringene i konkurransegrunnlaget.

(20) Klager skulle ikke fått trekk for sin beskrivelse av organisasjonsstruktur under underkriteriet «Oppgaveforståelse». Det fremgår av evalueringen at klagers tilbud oppfylte oppdragsgivers forventinger for ITB og PGL, men ble likevel trukket i poeng. Formuleringen «oppleves enkel» er uklar og subjektiv, og gir ikke klager mulighet til å etterprøve hva som faktisk mangler eller er svakere enn forventet. Ingen av leverandørene er vurdert bedre enn valgte leverandørs tilbud, og evalueringen fremstår derfor ikke som reell og uavhengig.

(21) Evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø» fremstår som standardisert og uten forankring i konkurransegrunnlaget. Det fremgår ikke av begrunnelsen hvilke tiltak som gir grunnlag for trekk eller uttelling. Samtlige leverandører har fått samme tilbakemelding og ulik poengscore på tildelingskriteriet. Vurderingen fremstår dermed som lite individuell og objektiv. Uten noen individuell begrunnelse fremstår poengsettingen som usystematisk og ikke etterprøvbar.

(22) Innklagede har brutt regelverket ved å foreta en ny evaluering av tilbudene uten å informere leverandørene om evalueringen, eller sette en ny karensperiode. Innklagede burde ha informert leverandørene om at det ble foretatt en kontroll/ny evaluering av tilbudene, og samtidig gitt en ny karensfrist.

(23) Klager har ikke fått en tilstrekkelig klagebehandling. Klager ba om innsyn i evalueringsdokumentene, og fikk kun delvis innsyn. Klager fikk heller ikke et eksplisitt avslag eller begrunnelse, og det reelle grunnlaget for poengsettingen ble ikke satt før etter kontrakt var inngått. Innklagede har i det vesentlige anført:

(24) Evalueringen av underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell» er i tråd med konkurransegrunnlaget. Hvilke prosjekter som skal tillegges vekt og som utgjør erfaring er innenfor oppdragsgivers skjønn. Valgte leverandørs prosjektleder, anleggsleder og prosjekteringsleder oppfyller kravene til erfaring. Det er heller ikke i strid med kriteriet å legge vekt på erfaring med helsebygg, da det kreves erfaring av tilsvarende kompleksitet og omfang. Den aktuelle anskaffelsen gjelder helsebygg, og det er derfor relevant å se hen til erfaring med denne type bygg.

(25) Valgte leverandør har ikke fått uttelling for referanseprosjekter som ikke er i tråd med konkurransegrunnlaget. Hvilke referanseprosjekter som får uttelling ved evalueringen, ligger innenfor oppdragsgivers skjønn. Valgte leverandørs referanseprosjekter ligger innenfor rammene av underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell».

(26) Begrunnelsen for vurderingen av underkriteriet «Oppgaveforståelse» er tilstrekkelig. Innklagede har gjort en forsvarlig og etterprøvbar vurdering, og har redegjort for hvordan leverandørene er vurdert sammenlignet med valgte leverandør. Redegjørelsen er konkret, samtidig som den er innenfor grensen for taushetsplikten.

(27) Evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø» er i tråd med konkurransegrunnlaget. Innklagede har evaluert tilbudene basert på de seks kriteriene i konkurransegrunnlaget. Ved vurderingen av de ulike tiltakene, er det opp til innklagedes skjønn å vurdere hvordan de ulike tiltakene skal vurderes og hvilken uttelling disse gir.

(28) Innklagede har ikke brutt regelverket ved å foreta en kontroll/ny evaluering av tilbudene. Det skal ikke sendes nytt tildelingsbrev med mindre det skjer korrigeringer i poengscore som fører til endringer i tildelingsbeslutningen.

(29) Klagebehandlingen har ikke vært mangelfull. Innklagede har svart på klagers påstander i klagene, og har strukket seg langt for å svare ut påstandene klager har kommet med. Innklagede har gjennomført en forsvarlig og god klagebehandling. Klagebehandlingen er ikke mangelfull selv om innklagede ikke er enig i klagers synspunkter. Klagenemndas vurdering:

(30) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder totalentreprise for bygging av nytt bofellesskap og avlastningsbolig på Myreskauen, som er en bygge- og anleggsanskaffelse. Anskaffelsens verdi var ikke angitt. I forbindelse med klagesaken har innklagede informert om at anskaffelsens estimerte verdi var 111 millioner kroner. Det fremgår av konkurransegrunnlaget at anskaffelsen ble gjennomført etter forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III. I tillegg gjelder lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven). Reevaluering

(31) Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved reevalueringen av tilbudene.

(32) Det følger av forskriften § 25-1 (4) at oppdragsgiver kan omgjøre en tildelingsbeslutning dersom den finnes å være «i strid med forskriften». Dette er forstått slik at oppdragsgiver kan og skal rette opp feil ved den foregående evalueringen, men at en lovlig tildelingsbeslutning ikke kan annulleres ut fra en endret skjønnsmessig vurdering, se eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2021/2187, avsnitt 25 med videre henvisninger.

(33) Innklagede oversendte 19. juni 2025 et evalueringsskjema som viste at det ble gjennomført en «Reevaluering» 18. mai 2025. Innklagede har forklart at denne reevalueringen var en del av et internt arbeidsverktøy som dokumenterte poenggivningen per tildelingskriterium. Den interne korrigeringen førte til at valgte leverandør ble trukket ett poeng, men endret ikke konkurransens utfall. Klagenemnda kan ikke se at innklagede har foretatt en omgjøring av tildelingsbeslutningen ved å foreta interne justeringer etter tildeling. Som en konsekvens av dette skal det heller ikke sendes ut en ny tildelingsbeslutning eller settes en ny karensperiode. Klagers anførsel fører ikke frem. Tilbudsevaluering – tildelingskriteriet «Kvalitet»

(34) Klagenemnda skal ta stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene.

(35) Det som kan prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om skjønnsutøvelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller for øvrig i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se eksempelvis Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 side 1783, avsnitt 44.

(36) Hvilke rammer som er oppstilt for evalueringen, beror på en tolkning av konkurransegrunnlaget. Utgangspunktet for tolkningen er hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør vil forstå konkurransegrunnlaget, se eksempelvis HR2019-830-A, avsnitt 36 og EU-domstolens avgjørelse i sak C-42/13 Cartiera dell’Adda, avsnitt 44. Ved fastleggelsen av innholdet i konkurransegrunnlaget følger det av rettspraksis at det må gjøres en objektiv tolkning, men at ordlyden også må leses i lys av blant annet de formål som skal ivaretas, konteksten, systembetraktninger og andre reelle hensyn, se LB-2020-84478 med videre henvisning til Rt. 2012 s. 1729, avsnitt 66 og 67.

(37) Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell». Klager fikk her 9,25 poeng, og ble trukket 0,75 poeng på grunn av manglende erfaring med helsebygg. Spørsmålet er om dette var et forhold som rettmessig kunne vektlegges.

(38) For underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell» var det opplyst at det ville legges vekt på «[r]elevante referanseprosjekter de siste 10 år, inkludert gjennomførte BreeamNor prosjekter» med minimum sertifiseringsnivå «Good», «[r]olle i oppgitte referanseprosjekter» og «[s]tørrelse og kompleksitet på prosjektet – areal, pris».

(39) I vedlegg «PV06 – Praktisk kompetanse – tilbudt personell» var det presisert at tilbudt personell skulle ha erfaring fra tilsvarende oppdrag. Tilsvarende oppdrag var definert som «referanseprosjekter med samme kompleksitet, størrelsesorden og kompetansekrav som for dette prosjektet». I vedlegget skulle leverandørene oppgi type bygg/ helsebygg, entrepriseform, total kontraktsverdi, periode, rolle i prosjektet, miljøprofil, størrelse på prosjektet (areal), referanseperson/oppdragsgiver, e-post og telefonnummer.

(40) I tillegg til at tilbudt personell skal ha erfaring med «tilsvarende oppdrag», kreves det at kompleksiteten, størrelsesordenen og kompetansekravene er de samme «som for dette prosjektet». Den aktuelle anskaffelsen gjelder totalentreprise for bygging av nytt bofellesskap og avlastningsbolig. Det fremgår av konkurransegrunnlaget at boligene som skal bygges skal tilpasses personer med nedsatt funksjonsevne, og det er stilt krav om tilrettelegging for hjelpemidler og økt omfang av teknisk infrastruktur for velferdsteknologi. I skjemaet inntatt i vedlegg PV06 skulle leverandørene oppgi «Type bygg/Helsebygg». Sett i sammenheng med formuleringen «som i dette prosjektet», tilsier dette at erfaring med tilsvarende bygg kan vektlegges. Klagers anførsel fører dermed ikke frem.

(41) Det neste spørsmålet er om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av valgte leverandørs referanseprosjekter.

(42) Klagenemnda viser til tolkningen av underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell» i avsnitt 39. Slik underkriteriet er utformet, legger det opp til en skjønnsmessig vurdering av de oppgitte referanseprosjektene, herunder BreeamNor prosjekter. Ordlyden «inkludert» indikerer at oppdragsgiver vil vektlegge gjennomførte BreeamNor prosjekter og at det ville utgjøre et relevant referanseprosjekt. At referanseprosjektene skal være

«gjennomførte» tilsier i utgangspunktet at prosjektene skal være ferdigstilt, ikke bare påbegynt. Formuleringen «gjennomførte» knytter seg imidlertid til «BreeamNor prosjekter» og ikke referanseprosjektene i sin helhet, jf. formuleringen «gjennomførte BreeamNor prosjekter».

(43) Klagenemnda vil i det følgende behandle spørsmålet om innklagedes evaluering av valgte leverandørs prosjektleder, anleggsleder og prosjekteringsleder er lovlig. Prosjektleder

(44) Klager anfører at valgte leverandørs prosjektleder har fått full uttelling, selv om prosjektet «Helgerødveien 109» ikke var gjennomført og dermed ikke teller som et BreeamNorprosjekt. Valgte leverandør skulle heller ikke fått full uttelling for «Horten videregående skole» ettersom prosjektlederen ikke hadde riktig rolle i dette prosjektet.

(45) Det fremgår av evalueringen at valgte leverandør har oppgitt to prosjekter med samme rolle som tilbudt i dette prosjektet. Innklagede har forklart at dette var prosjektene «Helgerødveien 109» og «Borgheimtunet» og at det er disse prosjektene det skal legges vekt på som referanseprosjekter. Det fremgår også at et av de oppgitte BreeamNorprosjektene ikke var ferdigstilt. I forbindelse med klagesaken har innklagede forklart at tilbudt prosjektleder fikk full uttelling for BreeamNor-erfaring på tross av at prosjektet «Helgerødveien 109» ikke var ferdigstilt. Innklagede har redegjort for at manglende trekk på dette punkt utgjorde en feil.

(46) Underkriteriet legger opp til at BreeamNor-prosjekter ville utgjøre et relevant referanseprosjekt under forutsetning av at prosjektet var gjennomført. Dette må i alle tilfeller gjelde for at leverandøren skal oppnå full score. Det er klart at «Helgerødveien 109» ikke var gjennomført på tilbudstidspunktet. Innklagede har dermed ikke foretatt en evaluering i samsvar med det aktuelle underkriteriet. Anleggsleder

(47) Klager anfører at det ikke var adgang til å gi valgte leverandørs anleggsleder full uttelling for to helsebygg og to BreeamNor-prosjekter. Klager anfører at prosjektet «Helgerødveien 109» ikke skal vektlegges som BreeamNor-prosjekt, og at tilbudt anleggsleder ikke har deltatt i hele prosjektet «Kilen Handelspark». I forbindelse med klagesaken har innklagede forklart at tilbudt anleggsleder fikk full uttelling for BreeamNor-erfaring på tross av at prosjektet «Helgerødveien 109» ikke var ferdigstilt. Innklagede har redegjort for at manglende trekk på dette punkt utgjorde en feil.

(48) Det fremgår av evalueringen at valgte leverandør har oppgitt to prosjekter med samme rolle som tilbudt i dette prosjektet. Innklagede har forklart at dette var prosjektene «Helgerødveien 109» og «Kilen Handelspark», og at det er disse prosjektene som ble vektlagt som referanseprosjekter.

(49) Klagenemnda viser til drøftelsen i avsnitt 45 der nemnda kom til at innklagede hadde opptrådt i strid med det aktuelle kriteriet ved å gi full uttelling for BreeamNor-prosjekt «Helgerødveien 109». Dette gjør seg tilsvarende gjeldende ved evalueringen av valgte leverandørs anleggsleder.

(50) Klager anfører at valgte leverandørs anleggsleder kom inn i prosjektet «Kilen Handelspark» etter 10 måneder, og at det aktuelle referanseprosjektet derfor ikke skal

anses som utført av tilbudt anleggsleder. Klagenemnda bemerker at underkriteriet ikke stiller krav til hvor lenge tilbudt personell må ha vært i den aktuelle rollen. Det kreves kun at tilbudt personell har hatt samme rolle i det aktuelle referanseprosjektet. At innklagede har vektlagt «Kilen Næringspark» er derfor innenfor underkriteriets rammer. Prosjekteringsleder

(51) Klager har også vist til at valgte leverandørs prosjekteringsleder har fått full uttelling for BreeamNor-prosjektet «Helgerødveien 109», selv om prosjektet ikke var ferdigstilt.

(52) Klagenemnda bemerker at evalueringen av prosjekteringsleder skiller seg noe fra evalueringen av anleggsleder og prosjektleder, ettersom prosjekteringsleders oppgave i prosjektet «Helgerødveien 109» var ferdigstilt. Det fremgår imidlertid klart av underkriteriets ordlyd at BreeamNor-prosjektet som sådant måtte være gjennomført for å utgjøre et relevant referanseprosjekt. Innklagede har dermed ikke forholdt seg til underkriteriet ved å gi valgte leverandørs prosjekteringsleder full score.

(53) Klagenemnda tar så stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av underkriteriet «Oppgaveforståelse».

(54) For underkriteriet «Oppgaveforståelse» skulle leverandørene redegjøre for organisering på funksjonærsiden, rollen ITB-rådgiver, rollen PGL, fremdriftsplanlegging og fremdriftsstyring, styring og kontroll av tekniske entreprenører, kvalitetsarbeider, testfase og idriftsettelse av tekniske anlegg og helhetlig prosjektavslutningsfase. Redegjørelsen skulle være maks fire A4-sider, inkludert eventuelle bilder og tabeller.

(55) Slik underkriteriet er utformet, legger det opp til en bred og skjønnsmessig vurdering av leverandørenes forståelse av oppdraget basert på momentene angitt over. I beskrivelsen skal det blant annet legges vekt på organisering, rollen som ITB-rådgiver og PGL.

(56) Klager fikk 8,90 poeng på det aktuelle underkriteriet. Det fremgår av begrunnelsen at klagers organisasjonsstruktur og rollebeskrivelse for ITB og PGL «oppleves enkel og sammenlignet med beste tilbud trekkes tilbyder derfor noe for dette». Innklagede har ikke begrunnet hvorfor foreslått organisasjonsstruktur og rollebeskrivelse for ITB og PGL oppleves som enkel i tildelingsbrevet. Det er heller ikke vist til noen konkrete forhold ved klagers tilbud.

(57) Innklagede har også vist til at klagers fremdriftsplanlegging og fremdriftsstyring står til oppdragsgivers forventninger, men at valgte leverandørs tilbud strekker seg «noe lenger ved å utarbeide forslag til forskjellige planer for fremdrifts- planlegging/styring».

(58) I forbindelse med klagesaken, har innklagede gitt en utvidet begrunnelse for klagers tilbud. Det vises blant annet til at plasseringen av de tekniske underentreprenørene, etter innklagedes syn, burde ligge under anleggsleder og ikke ITB. Videre er det vist til at ITB ideelt sett bør ligge under prosjekteringsleder, men at ITB kan ligge på samme linje som prosjekteringsleder og anleggsleder – slik som i klagers tilbud. Klager ble likevel gitt noe trekk for dette. Videre er det vist til at klager ikke har beskrevet PGL sitt ansvar for koordinering, ivaretakelse av grensesnitt mellom fagene opp mot krav i kontrakten og ivaretakelse av byggherre. Innklagede anså den manglende beskrivelsen som vesentlig, og klager ble derfor trukket i poeng. Etter klagenemndas syn er dette relevante forhold å se hen til ved evalueringen av klagers tilbud. De aktuelle momentene ligger innenfor

konkurransegrunnlaget og underkriteriets ordlyd, og nemnda har derfor ingen rettslige innvendinger mot innklagedes evaluering. Klagers anførsel fører dermed ikke frem.

(59) Klagenemnda er på bakgrunn av dette kommet til at innklagede ikke har brutt regelverket ved evalueringen av underkriteriet «Oppgaveforståelse». Tilbudsevaluering – tildelingskriteriet «Miljø»

(60) Klagenemnda tar så stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø».

(61) Tildelingskriteriet «Miljø» var vektet med 30 prosent, og var inndelt i seks underpunkter med lik vekt. De seks underpunktene var redusert energiforbruk i byggeprosessen, byggavfallsminimering, administrasjonsbil, transportbiler, redusert drivstofforbruk og transportavstand.

(62) Klager fremholder at evalueringen fremstår som standardisert, og preget av relativ vurdering og skjønnsmessige fratrekk uten dokumentert grunnlag. Ifølge klager er det ikke gitt en individuell begrunnelse, og poengsettingen er derfor ikke etterprøvbar. Klager trekker særlig frem evalueringen av underpunktene «Redusert energibruk i byggeprosessen» og «Byggeavfallsminimering».

(63) I begrunnelsen til klager er det i punktet om redusert energiforbruk trukket frem at klager tilbyr konkrete tiltak som strekker seg utover de krav som allerede stilles i kontrakten. Klager ble likevel trukket noe ettersom klager viste færre rutiner for å redusere energiforbruket i byggeprosessen enn valgte leverandør. På punktet om byggeavfallsminimering er det trukket frem at klager tilbyr flere tiltak, og at dette strekker seg utover kontraktskravene. Klager ble også her trukket noe ettersom valgte leverandør strakk seg noe lenger med krav stilt i Wst.

(64) Klagenemnda viser til at klager fikk 9,43 poeng på miljø, mens valgte leverandør som hadde beste tilbud, fikk 9,74 poeng. Det var dermed en liten poengmessig differanse mellom klager og valgte leverandør. Innklagede har i begrunnelsen trukket frem hvilke områder valgte leverandør leverte bedre enn klager. Klagenemnda mener de vektlagte momentene ligger innenfor konkurransegrunnlaget og tildelingskriteriets ordlyd, og nemnda har derfor ingen rettslige innvendinger til innklagedes evaluering. Nemnda vil også bemerke at innklagede må forholde seg til lovbestemte regler om taushetsplikt. Dette innebærer at innklagede ikke kan redegjøre for de deler av leverandørenes miljøtiltak som utgjør forretningshemmeligheter jf. forvaltningsloven § 13. Innklagede har i tilstrekkelig grad redegjort for hvilke forhold som gjorde at klagers tilbud ikke oppnådde like høy score som valgte leverandør.

(65) Innklagede har ikke brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø». Klagebehandling

(66) Klager anfører til sist at de ikke har fått en reell klagebehandling som følge av at de kun mottok delvis og ufullstendig dokumentasjon, ikke eksplisitt avslag eller begrunnelse eller det reelle grunnlaget for poengsettingen før etter kontrakt var inngått etter deres henvendelse av 18. mars 2025.

(67) Slik saken er opplyst for klagenemnda, har innklagede svart på klagers henvendelser og tatt stilling til innsynsbegjæringer. Klager har ikke fått innsyn i alle sakens dokumenter, men etter nemndas syn utgjør ikke delvis innsyn et brudd på klageretten. Klagers anførsel fører ikke frem. Tilbakebetaling av klagegebyr

(68) Klagenemnda har kommet til at innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av underkriteriet «Praktisk kompetanse for tilbudt personell». Bruddet knytter seg til innklagedes evaluering av valgte leverandørs prosjektleder, anleggsleder og prosjekteringsleder.

(69) I anledning klageomgangen har innklagede erkjent at det var feil å gi full uttelling til valgte leverandørs tilbudte prosjektleder og anleggsleder på bakgrunn av at referanseprosjektet «Helgerødveien 109» ikke var ferdigstilt. Innklagede har simulert at feilen ikke får innvirkning på utfallet av konkurransen når valgte leverandør blir trukket med ett uvektet poeng.

(70) Som nevnt i avsnitt 53, skulle oppdragsgiver også ha trukket valgte leverandør ved evalueringen av prosjekteringsleder. Når differansen mellom valgte leverandør og klager var så liten, kan det ikke utelukkes at det ville ha påvirket utfallet av konkurransen dersom valgte leverandør ville ha fått et slikt trekk. Bruddene som klagenemnda har konstatert, kan dermed ha hatt innvirkning på resultatet i konkurransen. Klagegebyret skal tilbakebetales, jf. klagenemndsforskriften § 13. Konklusjon: Sandefjord har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å foreta en ulovlig tilbudsevaluering. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Hallgrim Fagervold