KOFA 2022/282: Evalueringsfeil uten utfallsvirkning – svømmehall

Saken gjelder: Avvisning av leverandør, Tildelingsevaluering Innklagede gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for bygging av ny svømmehall. Klagers anførsel om at valgte leverandørs tilbud skulle vært avvist, førte ikke frem. Klagenemnda konkluderte det med at det forelå feil i tildelingsevalueringen, men at disse ikke hadde påvirket utfallet av konkurransen. Klagenemndas avgjørelse 20. april 2022 i sak 2022/282 Klager: HENT AS Innklaget: Volda kommune Klagenemndas medlemmer: Finn Arnesen, Marianne Dragsten og Alf Amund Gulsvik

Bakgrunn

(1)Volda kommune (heretter innklagede) kunngjorde 30. mars 2021 en begrenset anbudskonkurranse for bygging av ny svømmehall. Anskaffelsens verdi ble estimert til 160 millioner kroner. Tilbudsfrist var 25. mai 2021.

(2)Konkurransen var delt i to; en prekvalifiseringsfase (fase 1) og en totalentreprisekonkurranse med samspill (fase 2). To tilbydere, HENT AS (heretter klager) og Christie & Opsahl AS, søkte om å bli prekvalifisert til fase 2. Begge ble ansett kvalifisert til å delta i konkurransen.

(3)Kontrakt skulle tildeles på bakgrunn av tildelingskriteriene «Pris» (60 prosent), «Løysingsforslag» (30 prosent) og «Kompetanse fagansvarleg personell» (10 prosent). Tilbyderen med lavest pris ville oppnå karakteren 100. For de to andre tildelingskriteriene ville beste leverandør få oppjustert sin karakter til 100 poeng.

(4)Om tildelingskriteriet «Løysingsforslag» var det opplyst om at det ved vurderingen ville det i hovedsak bli lagt vekt på: «▪ Arkitektonisk hovedgrep - 50 %. ▪ Oppfylling av ynskje for rom og funksjonar - 30 %. • Generalitet, fleksibilitet og elastisitet – 15 %. • Plan for digital samhandling og systematisk ferdigstilling - 5 %.»

(5)Disse punktene var nærmere utdypet: Postadresse Besøksadresse

Sentrum 5015 Bergen www.klagenemndssekretariatet.no

«Arkitektonisk hovedgrep (50 %): Ved vurderinga vil det i hovedsak bli lagt vekt på: ▪ Arkitektonisk heilskapsvirkning, herunder bl.a. volumoppbygging og fasadeuttrykk ▪ Bruksmessige og visuelle kvalitetar for bygning(ar) og utomhusområde ▪ Overordna planløysing, logistikk og flyt ▪ Materialval Vurderinga vil bli gjort på bakgrunn av ei heilskapsvurdering der kriteria over vil vere ein del av momenta i vurderinga. Oppfylling av ynskje for rom og funksjonar (30 %): Ved vurderinga vil det i hovedsak bli lagt vekt på: ▪ Oppfylling av areala i romprogrammet ▪ Oppfylling av ynskje om innhald i og utforming av dei einskilde romtypar/funksjonar oppgitt i rom- og funksjonsprogramet, forutan materialvalg. Vurderinga vil bli gjort på bakgrunn av ei heilskapsvurdering der kriteria over vil vere ein del av momenta i vurderinga. Generalitet, fleksibilitet og elastisitet (15 %): Det er ynskjeleg at bygget som skal byggast vert utforma så generelt, fleksibelt og elastisk at det vil kunne handtere framtidige endringsbehov som vil kunne oppstå. Ved vurdering av dette vil det i hovedsak bli lagt vekt på: ▪ Beresystem ▪ Bygningsmessige løysingar ▪ Tekniske løysingar ▪ Plassering av rom som vanskeleg kan flyttast. Plan for digital samhandling og systematisk ferdigstilling (5 %): Leverandøren skal legge ved ein plan som viser korleis leverandøren vil nytte digital samhandling og systematisk ferdigstilling i prosjektet jfr. vedlagt Strateginotat.»

(6)Om rom- og funksjonsprogrammet stod det:

«Krav i rom- og funksjonsprogrammet er delt inn etter om det er eit absolutt krav eller ikkje. Arealet som er sett av er ikkje absolutt, men er basert på tenkt behov og tal på personar. Dersom tilbydar har løysingar for sambruk eller andre organiseringar kan arealet avvike frå det som er sett opp, men krav og behov må likevel tilfredsstillast og må vere dimensjonert for det talet på personar som er oppgitt i programmet.»

(7)Om tomtesituasjonen stod det rom- og funksjonsprogrammet punkt 3.3. blant annet: «Kommunen har vedteke ei reguleringsendring ved forenkla prosess (mindre endring) for å utvide reguleringsgrensene og høgderegulering av føremålsgrenser, då ein har kartlagt at dagens grenser ikkje gjev rom for ønska romprogram og fleksibilitet for løysingsforslag. Reguleringa vil framleis ha som føremål å ha eit mellomrom mellom symjehallen og idrettshallen, for å bryte opp volum og sikre lys og utsyn for naboar.»

(8)Det ble før tilbudsfristen stilt følgende spørsmål: «Er utførte reguleringsendringer for tomteområdet endelig, eller kan det fortsatt gjøres justeringer i plan og snitt for tilpassing til prosjektforslag.»

(9)Innklagede svarte at «Utført reg.endringar er endelege.».

(10)Av reguleringsbestemmelsene § 4 «AREALBRUK 4.1 – BYGNINGAR OG ANLEGG 4.1.1» fremgikk det følgende av punktet offentleg eller privat tjenesteyting (BOP) oppføring c): «Bygningar skal plasserast innafor linjer innafor regulerte byggjegrenser og formålsgrenser».

(11)Samme sted punkt d) stod det blant annet: «Entretak og overbygg ved inngangsparti, samt rømingstrapper, kan anleggast ut over gitt byggegrense i BOP1 og 2 så langt dei ikkje kjem i konflikt med underliggande bruksformål eller siktlinjer.»

(12)Videre under punkt n) stod det: «Innafor BOP2 skal det plasserast eit samanhengande uteopphaldsareal på minimum 600 m2. Arealet skal opparbeidast i samsvar med prinsipp om universell utforming, med grasdekke/fast dekke, minimum ein benk og eit areal på 2x2m med fast dekke. Arealet skal sikrast med gjerde mot Djupegrova. Det tillatast oppført trimapparat, mindre anlegg for leik/leikeapparat og andre trivselsfremjande installasjonar som naturleg høyrer til. Tilkomst til teknisk rom kan inngå i arealet.»

(13)Det fremgikk av rom- og funksjonsprogrammet punkt 3.6.4 at det som en del av «Trivselsområde 109 m²» skulle lages en utedel med «Eit boblebad for 12 personar med kameraovervaking. Benkar og utedusj.»

(14)Av Generell og spesifikk kravspesifikasjon 5.13.2, Primærkonstruksjon, fremgikk det at: «Erfaring frå svømmeanlegg viser at takkonstruksjonar med stor eigentettleik, det vil i praksis seie plasstøypt betong, gir færrast problem. Tak skal konstruerast som massivtak fordi utvendig tekking då vil bidra til taket sin totaltettleik. Lufta tak kan berre nyttast under heilt spesielle forhold etter godkjenning av Tiltakshavar. Tak av betong eller betongelement skal vere heilt tette for luftlekkasjar og damptransport. Betongelement må

fugast i skøytar. Korrugerte stålplater kan berre brukast etter nærare vurdering av Tiltakshaver med omsyn til skaderisiko. Lette trebaserte takelement skal ikkje nyttast til svømmehallar.»

(15)Samme sted punkt 5.15 og videre stod det: «5.15 trapper, balkonger m.m. – 28 Av omsyn til universell utforming skal bruk av trapper og rampar avgrensast til eit minimum. Trapper bør berre nyttast til kommunikasjon mellom heile etasjar. 5.15.1 Innvendige trapper - 281 Innvendige trapper skal utførast i betong med rette løp, tette trinn, kvileplan, sklisikring, og 100 mm sokkel/ vaskekant. Betong er valgt grunna støydempande effekt, medan tette opptrinn gjer reingjering lettare. Bitrapper skal primært utførast i betong med trappenaser samt 60 mm vaskekant. Andre materiale kan nyttast dersom det ikkje er fare for støy og støv. Ut over dette gjeld krav til Dekker -25 også for trapper.»

(16)Av kravspesifikasjonens del «Beskrivelse totalentreprise VVS Volda symjehall», punkt 38.1, stod det: «Vannbehandlingsanlegget skal ha automatisk system for trykkløs tilbakespyling av filter med luft og vann.»

(17)Innklagede svarte følgende på et spørsmål om tribuner: «Tilbodet skal inkludere tribuner. Kravet er at tribuneløysinga skal vere fleksibel, slik at arealet kan nyttast på andre måtar når tribuna ikkje er i bruk. Dersom ein ikkje finn forsvarlege alternativ som frigjer golvareal når tribune ikkje er i bruk, må ein heller vurdere og inkludere faste tribuner i til bodet.»

(18)Av Christie & Opsahl AS’ tilbudskjema var det krysset av for at «Vi tar ingen atterhald/avvik».

(19)Av evalueringsrapporten datert 16. november 2021 fremgikk det at Christie & Opsahl AS (heretter valgte leverandør) var tildelt kontrakten. Klager fikk under «Pris», «Løysningsforslag» og «Kompetanse og fagansvarleg personell» henholdsvis 59,96, 24,45 og 8,9 vektede poeng. Totalt fikk klager 93,31 vektede poeng. Valgte leverandør fikk totalt 100 vektede poeng.

(20)Saken ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser ved klage datert 1. februar 2022.

(21)Innklagede har opplyst at kontraktsinngåelsen er utsatt til klagenemnda har behandlet saken. Saken er derfor behandlet som en prioritert sak.

(22)Nemndsmøte i saken ble avholdt 19. april 2022.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(23)Valgte leverandørs tilbud inneholder flere vesentlige avvik fra kravspesifikasjonene. Innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud.

(24)Innklagede har brutt regelverket ved å vektlegge feil faktum i evalueringen og opptrådt i strid med de grunnleggende prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling.

(25)Uklarheten rundt forståelsen av kravene fastsatt av innklagede innebærer en avlysningsplikt.

Innklagede har i det vesentlige anført

(26)Valgte leverandørs tilbud inneholder ikke avvik.

(27)Subsidiært bestrider innklagede at et avvik vil medføre avvisningsplikt av valgte leverandørs tilbud.

(28)Det er ikke gjort feil i evalueringen av tildelingskriteriene løsningsforslag og kompetanse.

Klagenemndas vurdering

(29)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder oppføring av ny svømmehall som er en bygge- og anleggsanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 160 millioner kroner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Inneholder valgte leverandørs tilbud avvik som gir plikt til avvisning

(30)Klagenemnda skal først ta stilling til om innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandørs tilbud.

(31)Det følger av forskriften § 24-8 (1) bokstav b at oppdragsgiver «skal» avvise et tilbud som «inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene».

(32)Avvik foreligger blant annet dersom oppdragsgiver – ved å akseptere tilbudet – ikke kan kreve oppfyllelse i henhold til konkurransegrunnlagets kravspesifikasjon, jf. blant annet LB-2019-85112. Hvorvidt et tilbud inneholder avvik beror på en tolkning av tilbudet i lys av konkurransegrunnlaget. Ved vurderingen av hvordan konkurransegrunnlaget skal forstås, tar klagenemnda utgangspunkt i en objektiv fortolkning, hvor anbudsdokumentene sees i sammenheng, jf. blant annet HR-2019-830 avsnitt 37-38 med videre henvisning til Rt. 2012 s.1729 (Mika).

(33)Anskaffelsen gjelder en såkalt samspillsavtale, hvor det skal gjennomføres en samspillsfase frem til ett endelig forprosjekt. Det at valgte leverandørs tilbud skal videreutvikles etter kontraktsinngåelse, er imidlertid ikke det samme som at det ikke er oppstilt rammer for tilbudene i konkurransen. Også i samspillskonkurranser skal oppdragsgiver ha et forsvarlig grunnlag for å kunne sammenligne tilbudene og utpeke det beste tilbudet. Den planlagte videreutviklingen av det beste tilbudet i samspillsfasen kan

imidlertid ha betydning for vurderingen av om et avvik er «vesentlig». Hvis avviket kan håndteres i samspillsfasen, vil det kunne tilsi at avviket ikke er «vesentlig», se til sammenligning klagenemndas avgjørelser i sakene 2020/489 premiss 50-51, 2019/41, avsnitt 32–34 og 2019/277, avsnitt 21 og 22. En forutsetning for at et avvik skal kunne rettes i samspillsfasen, er imidlertid at avviket ikke har gitt leverandøren en konkurransefordel ved evalueringen, i strid med kravet til likebehandling i loven § 4. Partene synes også å være enig om dette rettslige utgangspunktet. Utedel

(34)Klager anfører at valgte leverandør sitt tilbud innebærer avvik fra reguleringsplan og konkurransegrunnlaget, ved å plassere boblebad og utedusjer utenfor byggegrense, samt ved å «flytte» formålsgrensen inn på parkeringsplassen.

(35)Gjeldende reguleringsplan for området var vedlagt konkurransegrunnlaget. Det ble bekreftet av innklagede før tilbudsfristen at utførte reguleringsendringer var endelige og at det ikke kunne gjøres justeringer i plan og snitt for tilpasning til prosjektforslag.

(36)Av reguleringsbestemmelsen § 4 fremgikk det at «Bygningar skal plasserast innafor linjer innafor regulerte byggjegrenser og formålsgrenser».

(37)Av planbestemmelsen stod det at det innenfor BOP2 skulle plasseres et sammenhengende uteoppholdsareal på minimum 600 m2. Arealet skulle opparbeides i samsvar med prinsippet om universell utforming, med gressdekke/fast dekke, minimum en benk og et areal på 2x2 meter med fast dekke. Arealet skulle sikres med gjerde mot elven. Det var tillatt å oppføre trimapparat, mindre anlegg for lek/lekeapparater og andre «trivselsfremjande installasjonar» som naturlig hørte til.

(38)Videre fremgikk det av rom- og funksjonsprogrammet at det innenfor avsatt trivselsområde på 109 m2 skulle være «Utedel: Eit boblebad for 12 personar med kameraovervaking. Benkar og utedusj.»

(39)Valgte leverandør har i sitt tilbud plassert boblebad og utedusjer utenfor byggegrensen i reguleringsplanen, men innenfor BOP2.

(40)Spørsmålet om valgte leverandørs tilbud inneholder et avvik reiser plan- og bygningsrettslige spørsmål. Ut fra partenes anførsler er det imidlertid ikke noe som tilsier at tilbudet innebærer et avvik. Innklagede har redegjort for at reguleringsplanen skiller mellom bygg og installasjoner, og at valgte leverandørs forslag til utedel ikke utgjør en bygning. Innklagede har redegjort for at det heller ikke er andre forhold i reguleringsplanen som stenger for å plassere boblebadet og utedusjene utenfor byggegrensen, men innenfor formålsgrensen. Klager bestrider dette, men har ikke redegjort for hvorfor det skal være feil. Ut fra partenes anførsler kan ikke nemnda se at det foreligger avvik fra reguleringsplanen på dette punktet.

(41)Angående valgte leverandørs skisse med gangareal langs parkeringsplassen, er det i innklagedes egen evaluering lagt til grunn at denne er i strid med reguleringsplanen, selv om innklagede overfor nemnda har anført det motsatte. Klagenemnda legger her til grunn innklagedes evalueringsrapport. Det foreligger dermed et avvik. Imidlertid er nemnda enig med innklagede at dette kan justeres i samspillsperioden og det fremgår tydelig av evalueringsrapporten at valgte leverandør ikke har fått noen fordel. Nemnda kan dermed

ikke se at det foreligger et vesentlig avvik. Da avviket allerede er hensyntatt ved evalueringen av «Arkitektonisk hovedgrep», skal det ikke gis ytterligere trekk for avviket under evalueringen. Takkonstruksjon

(42)Klager anfører at valgte leverandørs tilbudte takkonstruksjon innebærer avvik fra konkurransegrunnlaget.

(43)Konkurransegrunnlaget stengte for å bruke «lette trebaserte takelement». Spørsmålet er hvordan dette skal forstås. Klagenemnda forstår at «lette trebaserte takelement» ikke innebærer et krav til at takkonstruksjoner må være av noe annet enn tre. Trebaserte elementer kan oppfylle kravet.

(44)Valgte leverandør har tilbudt en løsning der taket over det største bassenget skal utføres i elementer av treullsement med bærekonstruksjon i limtre. Elementene er trefiberplater innsatt med sement og armert med rundstaver i tre. Innklagede har vist til valgte leverandørs tilbudte takkonstruksjon dels har en egenvekt som er inntil 275 prosent tyngre enn andre trebaserte takelementer på markedet og dels ca. 160 prosent tyngre enn vanlig benyttede trebaserte takkonstruksjoner. Klagenemnda kan ikke se at klager har påvist at innklagedes forståelse er i strid med hvordan en normalt forstandig tilbyder vil forstå konkurransegrunnlaget. og har ingen rettslige innvendinger mot innklagedes vurdering av at det ikke foreligger et avvik på dette punktet. Klagenemnda tilføyer at en ikke kan se at konkurransegrunnlagets krav om at stålplater bare kunne brukes på taket etter nærmere vurdering av tiltakshaver med hensyn til skaderisiko har betydning for tolkningen av adgangen til å tilby trebaserte takelementer, da reguleringen om stålplater synes å knytte seg til sikkerhet og ikke levetid. Vannbehandlingsanlegg

(45)Klager anfører at valgte leverandørs tilbud inneholder et avvik fra kravet om at vannbehandlingsanlegget skulle ha automatisk system for «trykkløs tilbakespyling» av filter med luft og vann.

(46)Valgte leverandør har tilbudt et sandfilter av typen «Waterco SMDD». Løsningen er ikke nærmere konkretisert i tilbudet. Klager har fremsatt en teknisk forklaring for hvorfor dette filteret ikke kan håndtere trykkløs tilbakespyling. Innklagede har vist til at oppfyllelsen av funksjonskravet ikke beror på type sandfilter alene, men på hvordan det endelige anlegget utformes (valg av annet anleggsutstyr, rørdimensjoner på utløpssiden osv.). En forutsetning for at innklagede skal ha en plikt til å konstatere at det foreligger et avvik er at innklagede må forstå at det foreligger et avvik. Klagenemnda kan ikke se at klager etter flere forsøk har vært i stand til å redegjøre for hvorfor løsningen som er beskrevet i tilbudet innebærer et avvik. Trapp til vannsklie

(47)Klager anfører at valgte leverandørs trapp til vannsklie innebærer avvik fra kravet til utforming av innvendige trapper.

(48)Det fremgikk av kravspesifikasjonen at «Innvendige trapper – 281» blant annet skulle ha rette løp. Under punkt «5.15.7 Andre trapper, balkongar m.m. – 289» stod det ikke noe.

I rom- og funksjonsprogrammet fremgikk det at trappen opp til sklien skulle ha håndløpere på begge sider i to høyder og repos for hver andre meter høyde.

(49)Klagenemnda forstår det slik saken er opplyst at «Innvendige trapper – 281» henviser til NS 3451s bygningsdelsnummer 281. I NS 3451s figur er innvendige trapper illustrert som en trapp mellom etasjer. Det er et eget bygningsdelsnummer, 289, som heter «Andre trapper, balkongar m.m.». Nemnda anser derfor at den aktuelle vannsklien inngår i denne kategorien. Under punkt «5.15.7 Andre trapper, balkongar m.m. – 289» i konkurransegrunnlaget stod det imidlertid ikke noen nærmere krav. Nemnda forstår det derfor slik at det er avsnittet i rom- og funksjonsprogrammet som regulerer kravene til vannsklie. Krav til trappen utover disse må utfylles av TEK. På denne bakgrunn kan ikke nemnda se at klager har påvist at det et krav til at trappen opp til sklien måtte ha rett løp.

(50)Klager har også vist til at det i tegningene fra valgte leverandør ikke er inntatt hvilerepos.

(51)Av evalueringen fremgikk det om valgte leverandørs trapp til sklie: «Den viste spindeltrappen til sklie danner et skulpturelt fondmotiv i bassengrommet. Trappeløpet vil by på sikkerhetsmessige utfordringer, og er ikke prosjektert i henhold til de fastsatte funksjonskravene.»

(52)Innklagede har vist til utvalget trolig har vurdert at trappen ikke tilfredsstiller krav til håndløper i to høyder. Dette er det ikke nødvendig for nemnda å ta stilling til da uansett ikke kan se at et eventuelt avvik er vesentlig. Ut fra partenes anførsler synes det å være et avvik som vil være enkelt å rette i samspillfasen, og det er allerede hensyntatt i evalueringen, og har dermed ikke gitt noen fordel til valgte leverandør. Fasademateriale

(53)Klager fremholder at valgte leverandørs løsning til fasadematerialer fraviker absolutte krav i konkurransegrunnlaget.

(54)Av rom- og funksjonsprogrammet fremgikk det at fasaden skulle være av et materiale som var mest mulig vedlikeholdsfritt, og som var enkelt å skifte ut ved eventuell nødvendig utskifting. I kravspesifikasjonen stod det at overflatebehandlet trekledning ikke ble regnet som «mest mogleg vedlikehaldsfri». Dersom trekledning likevel skulle brukes, skulle denne være «vedlikehaldsfri».

(55)Av valgte leverandørs tilbud fremgikk at det skulle benyttes trekledning av termofuru som fasademateriale.

(56)Klagenemnda bemerker at noe vedlikehold må påregnes uavhengig av hvilket materiale som benyttes. Videre var det stilt krav i konkurransegrunnlaget at det skulle være tilgang til bruk av lift «i samband med periodisk vedlikehald og vask av fasader».

(57)Innklagede har vist til at termofuru ikke er en overflatebehandlet trekledning, men at trepanelet derimot er varmebehandlet tvers igjennom under vakuum. Kledningen skal kunne stå ubehandlet i 60 år. Valgte leverandørs fasademateriale var dermed ikke «overflatebehandla». I den generelle kravspesifikasjonen i denne konkurransen var normal levetid for nye bygninger og anlegg satt til 60 år. I den konteksten fremstår valgte leverandørs fasadematerial som «vedlikehaldsfri».

(58)Klagers anførsel fører ikke frem.

Tildelingsevaluering

(59)Klagenemnda skal videre ta stilling til om det foreligger feil ved evalueringen. Tildelingskriteriet «Løysningsforslag»

(60)Klager har for det første anført at det foreligger feil i evalueringen under tildelingskriteriet «Løysningsforslag».

(61)Klager har for det første vist til at valgte leverandør etter klagers oppfatning ikke har svart på «Plan for digital samhandling og systematisk ferdigstilling». Valgte leverandør fikk ti poeng på dette underkriteriet, mens klager fikk seks poeng.

(62)Klagers anførsel bygger på en forståelse av konkurransegrunnlaget om at systematisk ferdigstilling er noe annet enn plan for digital samhandling. Ifølge klager består valgte leverandørs plan for systematisk ferdigstilling i all hovedsak av et utklipp fra innholdsfortegnelsen til Norconsult AS sin generelle veileder for systematisk ferdigstillelse. Resterende innhold i dette dokumentet omhandler digital samhandling.

(63)Innklagede har vist til at valgte leverandør har viet digital samhandling, prosjektering og VDC («Virtual Design Construction»-metodikk) relativt stor plass, og at dette inngår som en integrert del av konseptet systematisk ferdigstillelse. Valgte leverandørs gjennomføringsmodell hadde også direkte referanser til strateginotatet i konkurransegrunnlaget. Klager anfører at de skulle ha fått høyere uttelling for å ha et system som var implementert i eget selskap over tid. Innklagede mener at klager beskrev en generell gjennomføringsmodell som ikke var tilpasset til dette prosjektet. Nemnda har ingen rettslige innvendinger mot innklagedes vurdering.

(64)Klager har for det andre anført at det foreligger feil ved evalueringen av underkriteriet «arkitektoniske hovedgrep». Valgte leverandør fikk ni poeng i evalueringen, mens klager fikk seks poeng. Klager mener at valgte leverandørs bruk av glass er i strid med kravspesifikasjonen.

(65)I kravspesifikasjonen var det pekt på ulike utfordringer med vinduer og glassvegger i svømmehaller, og at omfanget av den grunn burde avgrenses. Videre var det pekt på at var en fordel at vindusflater ble lavt plassert.

(66)Klager og valgte leverandør har like løsninger for vestfasaden med langt glassfelt, som går parallelt med langsiden. Valgte leverandør har i tillegg tilbudt større glassfelt i fasaden i det sydvestre hjørnet og fasaden mot nord.

(67)Om klagers løsning står det i evalueringsprotokollen: «Glassflatene mot vest gir rommet god kontakt med omgivelsene». Om valgte leverandørs løsning stod det: «Glassflatenes generøse høyde gir rommet god kontakt med omgivelsene, og gjør at utsynet mot fjord og fjell tas aktivt inn i opplevelsen av bassengområdet. Det sydvestre hjørnet er spesielt fint utformet, og gir en transparent karakter rundt hjørnet, som også bidrar til å gi lys og luft i spalten mot VCA.»

(68)I kravspesifikasjonen var avgrenset bruk av glass begrunnet med byggetekniske utfordringer, og ikke ut fra hva som var arkitektonisk ønskelig. Underkriteriet «arkitektoniske hovedgrep», på bakgrunn av ordlyd og undermomenter, retter seg mot det arkitektoniske uttrykket som blir tilbudt. Samtidig hadde innklagede skrevet i

konkurransegrunnlaget at omfanget av glass burde begrenses. Ved avveiningen av hva som er optimal mengde glass ved en balansering av fordeler og ulemper med glass mener nemnda at oppdragsgiver har et stort skjønn. Konkurransegrunnlaget kan ikke forstås slik at minst mulig glass ville gi høyst mulig uttelling. Totalt sett har svømmehallen tilbudt av valgte leverandør begrenset mengder glass. Nemnda kan dermed ikke se at det var i strid med konkurransegrunnlaget å gi uttelling for at valgte leverandør hadde mer glass enn klager på noen utvalgte steder.

(69)Klager har for det tredje anført at innklagede har brutt kravet til likebehandling og forutberegnelighet ved evalueringen av underkriteriet «Oppfylling av ynskje for rom og funksjonar». Begge leverandørene fikk ni av ti poeng.

(70)I evalueringsprotokollen fremgikk det at valgte leverandørs prosjekt var i godt samsvar med de fastsatte arealkravene. Videre oppfylte prosjektet generelt de fastsatte funksjonskravene i romprogrammet på en god måte. Imidlertid var det trukket frem som negativt at kravene til fleksibilitet og flerbruk ikke var oppfylt for tribunedelen. Videre var ikke de fastsatte krav til innsyn i bassengarealet fra klubblokalene for svømmeklubben oppfylt.

(71)Ifølge evalueringsprotokollen var klagers bygning planlagt godt i samsvar de fastsatte arealkravene. Videre stod det at bygningen oppfylte de fastsatte funksjonskravene i romprogrammet på en god måte. Det ble påpekt som negativt at sekretariatets plassering på tribunen måtte justeres for å oppnå tilfredsstillende siktlinjer mot hovedbassenget og at dette vil redusere tribunelengden og dermed antallet plasser.

(72)I utgangspunktet kan tilbud med ulike kvaliteter og svakheter oppnå den samme poengscoren, så lenge tilbudene totalt sett vurderes som likeverdige, se til sammenligning klagenemndas avgjørelse i sak 2019/413, premiss 44. I et slikt tilfelle må imidlertid oppdragsgiver kunne vise hvordan de ulike styrkene og svakhetene ved tilbudene har blitt veid opp mot hverandre. I et tilfelle hvor det påpekes ikke ubetydelige svakheter i et tilbud fra én leverandør, som ikke gjenfinnes i tilbudet fra en annen leverandør, må det kunne påvises styrker i førstnevnte tilbud som ikke gjenfinnes i sistnevnte for å rettferdiggjøre samme poengscore for begge tilbudene.

(73)Innklagede har trukket frem negative sider med tilbudene til begge leverandørene. Imidlertid fremstår det ut fra evalueringsteksten som at klager har levert et bedre tilbud enn valgte leverandør. Det foreligger dermed et brudd på prinsippet om likebehandling. Nemnda kommer tilbake til betydningen av dette for utfallet av konkurransen. Underkriteriet «kompetanse fagansvarlig personell»

(74)Klager anfører at det foreligger feil ved evalueringen av underkriteriet «kompetanse fagansvarleg personell». For det første anfører klager at det foreligger feil ved evalueringen av tilbudt ansvarlig arkitekt. Ifølge klager har valgte leverandør ikke levert tilfredsstillende dokumentasjon for ansvarlig arkitekts utdanning og han har heller ikke erfaring med detaljprosjektering av svømmeanlegg. Klager mener at dette burde ha gitt en svært lav score.

(75)Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at alle CV-er skulle inneholde opplysninger om utdanning og arbeidserfaring, en utgreiing om personens kjernekompetanse og i hvilken grad vedkommende hadde relevant erfaring for å gjennomføre dette prosjektet.

(76)CV-en til valgte leverandørs ansvarlige arkitekt inneholdt ikke informasjon om utdanning. Det stod i evalueringen at «Dokumenterer ikkje formell sivilark.utdanning, men kontoret hans har Sentral godkjenning ttkl. 3». Innklagede har forklart at sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 som ARK krever utdanning som sivilarkitekt. Da selskapet er et enkeltpersonforetak med en ansatt la innklagede til grunn at personen var sivilarkitekt. Innklagede har i ettertid fått bekreftet at tilbudt ansvarlig arkitekt er uteksaminert som sivilarkitekt fra Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg. Nemnda har ingen rettslige innvendinger til dette.

(77)Angående manglende erfaring med svømmehaller, har innklagede vist til at de har vurdert at erfaring med ishaller på grunn av sin kompleksitet har overføringsverdi til denne anskaffelsen.

(78)Klagenemnda bemerker at valgte leverandørs tilbudte ansvarlige arkitekt har fått syv av ti i score. Klagenemnda har på denne bakgrunn ingen rettslige innvendinger mot innklagedes vurdering.

(79)Klager fremholder videre at innklagede har lagt feil faktum til grunn under evalueringen av CV-ene for prosjekteringsgruppelederne (PGL). Klager har blant annet påpekt at valgte leverandørs PGL ikke har erfaring fra samspillsprosjekt, at innklagede feilaktig har lagt til grunn at han var PGL på Moldebadet og at tre av fire referanseprosjekt er fra annen rolle enn PGL.

(80)Det fremgikk av CV-en til valgte leverandørs tilbudte PGL at han hadde 36 års erfaring fra entreprenørbransjen, som daglig leder, konsernleder og styreleder samt prosjekt- og prosjekteringsleder. Videre hadde han hatt stillingen som prosjekt- og prosjekteringsleder fra mai 2019 til dags dato for Halsa svømmehall. Han var sivilingeniør med et år ekstra pedagogisk utdanning for sivilingeniører, og to år med fag på doktorgradsnivå ifølge CVen. For Moldebadet hadde han vært prosjektleder fra kalkulasjon til overlevering.

(81)Innklagede la i evalueringen til grunn at valgte leverandørs tilbudte PGL hadde hatt rollen som PGL for Moldebadet. Det foreligger dermed en feil ved evalueringen. Klagenemnda kommer tilbake til betydningen av dette for utfallet av anskaffelsen.

(82)I evalueringen fikk tilbudt PGL ni av ti poeng. Innklagede har i klageprosessen påpekt at valgte leverandørs PGL har spesialkompetanse innen betongteknologi (Dr. Ing.), som er et fagområde som er særlig kritisk for svømmehaller spesielt.

(83)Klagers PGL er bygningsingeniør med Master i eiendomsutvikling- og forvaltning, med tolv års erfaring fra bransjen. Hun har erfaring som PGL på åtte prosjekter, tre av disse var samspillsprosjekter. I evalueringen fikk hun syv av ti poeng.

(84)Innklagede har vist at prosjektene til klagers PGL ikke var nærmere omtalt, og at de oppfattet klagers utdanning som mindre relevant i rollen som PGL. Erfaringen med samspill ble vektlagt positivt.

(85)En PGL sitter i prosjektets ledergruppe, og har overordnet ansvar for å lede og koordinere prosjekteringsprosessen. Klagenemnda anser det derfor som relevant å legge vekt på ulike type ledelse. Videre fremstår det som relevant å skille mellom utdanning og erfaring. At valgte leverandørs PGL ikke har samspillserfaring må kunne anses som negativt, men

han har imidlertid heller ikke fått full score. Nemnda har derfor ikke noen rettslige innvendinger mot innklagedes vurdering.

(86)Klager har videre fremholdt at innklagede har lagt feil faktum til grunn under evalueringen av CV-ene for landskapsarkitekt (LARK). Klager har vist til at CV-en til valgte leverandørs LARK ikke inneholder den prosjektspesifikke kjernekompetansen og erfaringen som oppdragsgiver har etterspurt, og at det heller ikke er oppført noe erfaring fra samspillsprosjekt på CV-en.

(87)Innklagede har vist til at rollen som LARK i dette prosjektet er av lite omfang og kompleksitet. Videre har innklagede vist til at klagers LARK har samspillserfaring, mens valgte leverandørs LARK har lengre relevant erfaring. På den bakgrunn har innklagede ikke funnet grunn til å skille mellom kandidatene. Klagenemnda har ingen rettslige innvendinger mot innklagedes vurdering.

(88)Klager har videre anført at innklagede har lagt feil faktum til grunn under evalueringen av CV-en til valgte leverandørs rådgivende ingeniør elektro (RIE). Klager mener at CVen ikke inneholder den prosjektspesifikke kjernekompetansen og erfaringen som oppdragsgiver har etterspurt, og at det er manglende erfaring fra samspillsprosjekt.

(89)Av valgte leverandørs CV fremgikk det at han hadde utdanningen «Bachelor of Science». Videre hadde han en rekke referanseprosjekter, blant annet to pågående svømmeanlegg. Klagers RIE har formell utdanning fra fagskole. Han har kortere erfaring enn valgte leverandør, og hans erfaring med svømmehall var utskifting av belysning og ventilasjon.

(90)Valgte leverandørs RIE fikk åtte poeng, mens klagers RIE fikk fem poeng. Basert på gjennomgangen over, har klagenemnda ingen rettslige innvendinger mot innklagedes vurdering.

(91)Nemnda har konstatert to brudd ved evalueringen. De to bruddene kan føre til at klager skulle hatt litt høyere score på underkriteriet «Oppfylling av ynskje for rom og funksjonar» og kompetansen for tilbudt PGL. De regelbrudd klagenemnda har konstatert, kan ikke ha påvirket utfallet av konkurransen, og gir derfor ikke grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret, jf. klagenemndsforskriften § 13.

Konklusjon

Volda kommune har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å legge feil faktum til grunn ved evalueringen av valgte leverandørs PGL. Volda kommune har brutt prinsippet om likebehandling i evalueringen av «Oppfylling av ynskje for rom og funksjonar». Klagers øvrige anførsler har ikke ført frem.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Alf Amund Gulsvik