KOFA 2023/1006: Tilbudssamarbeid og begrunnelse i del IV

Saken gjelder:

Avvisning av tilbud. Begrunnelse. Evaluerings- eller prismodell. Tilbudsevaluering

Innklagede gjennomførte en konkurranse om arbeidsmarkedstiltaket oppfølging etter anskaffelsesforskriften del I og del IV. Klagerne anførte at det forelå klare holdepunkter for ulovlig tilbudssamarbeid og at innklagede hadde brutt regelverket ved å unnlate å avvise de valgte leverandørene. Videre anførte klagerne at innklagede hadde brutt regelverket ved å benytte en evalueringsmodell som ikke fanger opp de relevante forskjellene mellom tilbudene. Til slutt anførte klagerne at innklagede hadde brutt regelverket ved tilbudsevaluering og ved å gi en mangelfull begrunnelse. Ingen av klagernes anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 24. januar 2024 i sak 2023/1006 Klager:

Bedriftsakademiet AS, Ifront Karriere AS og Falck Norge AS

Innklaget:

NAV Møre og Romsdal

Klagenemndas medlemmer:

Alf Amund Gulsvik, Hanne S. Torkelsen og Elisabeth Wiik

Bakgrunn:

NAV Møre og Romsdal (heretter innklagede) kunngjorde 30. juni 2023 en konkurranse for anskaffelse av arbeidsmarkedstiltaket oppfølging. Innklagede skulle inngå rammeavtale med en varighet på to år, med mulighet for forlengelse et år av gangen i ytterligere tre år. Anskaffelsens verdi ble estimert til 165,6 millioner kroner. Tilbudsfrist var 15. august 2023.

Anskaffelsen har tidligere vært gjenstand for konkurranse, men ble avlyst på grunn av manglende reelle forhandlinger.

Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at formålet med anskaffelsen var å gi oppfølging til personer som har behov for en mer omfattende oppfølgingsbistand enn den NAV kan tilby. Videre var målet at den enkelte tiltaksdeltaker skulle bli selvforsørget med en varig tilknytning til arbeidslivet. Oppfølgingen kunne blant annet inneholde: «[K]arriereveiledning, bistand til målrettet jobbsøking og jobbutvikling, veiledning og råd knyttet til arbeidsdeltakelse både til tiltaksdeltaker og arbeidsgivere, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen for å legge til rette for overgang til arbeid og sikre jobbfastholdelse.»

Konkurransen var delt inn i fire delkontrakter etter tjenesteområdene: Nordmøre, Romsdal, Ålesundsregionen og Søre Sunnmøre.

Innklagede har benyttet seg av europeisk egenerklæringsskjema (ESPD). I skjemaet har innklagede opplyst om følgende avvisningsgrunn:

«Avtale(r) med andre leverandører med hensikt å vri konkurransen Har leverandør inngått avtale(r) med andre leverandører med hensikt å vri konkurransen?»

Tildelingskriteriene i konkurransen var «Pris» (vektet 20 prosent) og «Kvalitet» (vektet 80 prosent).

For tildelingskriteriet «Kvalitet» var det gitt følgende underkriterier: •

«Oppdragsforståelse; herunder tjenestens innhold, arbeidsmetoder, individuelle tilpasning

Strategi for markedsarbeid

Kvalitetssikring og organisering av tiltaket

Personvern»

Tildelingskriteriet kvalitet skulle dokumenteres i leverandørens løsningsspesifikasjon. Løsningsspesifikasjonen skulle videre «utarbeides som et svar til bilag 1, Kundens kravspesifikasjon» og «bekrefte og svare på alle punkter i bilag 1».

For evalueringen hadde innklagede utarbeidet følgende skala: Kommentar

Poengsum

Adjektiv

Tilbudet kan ikke tenkes bedre 10 på det aktuelle punktet

Tilbudet vurderes som meget 9 godt på det aktuelle punktet.

Svært god

Meget god

Tilbudet vurderes som middels 6 godt på det aktuelle punktet

Noe over middels

Middels godt

Noe under middels

Tilbudet vurderes som lite godt 3 på det aktuelle punket.

Meget dårlig

Svært dårlig

Tilbudet oppfyller ikke det 0 aktuelle punktet.

(10) Innklagede mottok tilbud fra totalt tolv leverandører.

(11) Rammeavtalene ble tildelt Astero Kompetanse AS (Romsdal), Brisk Utvikling AS (Ålesundregionen), Furene Utvikling AS (Søre Sunnmøre) og Varde Kompetanse AS (Nordmøre) (heretter valgte leverandører) 5. oktober 2023.

(12) For tjenesteområde Nordmøre ble tildeling av kontrakt begrunnet slik: «Oppdragsforståelsen til Varde Kompetanse AS (heretter Varde) vurderes til å være svært god. Metodene og verktøyene som blir beskrevet i løsningsforslaget vurderer vi at er svært godt egnet til at den enkelte deltaker skal komme i eller beholde arbeid. Det er gode eksempler på hvordan metodene og verktøyene brukes for de aktuelle brukergruppene, både der deltaker skal finne en jobb og der deltaker skal beholde jobb. Varde viser på en svært god måte hvordan de jobber med både deltaker og arbeidsgiver for å styrke deltakers muligheter på arbeidsmarkedet. Løsningsforslaget er gjennomgående individuelt tilpasset til den enkelte deltaker. I tillegg vil vi trekke frem Varde sitt tette samarbeid med forskningssenter, som setter søkelys på hvordan de kan styrke veilederrollen og faglig utvikling. Vinneren skiller seg også med å ha et utvidet tilbud på kveldstid og helg. Strategi for markedsarbeid i tilbudet vurderes som svært godt. Vi vurderer at Varde sitt markedsarbeid vil føre til svært gode relasjoner til arbeidsmarkedet i området gjennom tiltaksperioden, og at dette i stor grad vil bidra til å realisere tiltakets målsetninger. Varde viser til at de har en bedriftsportefølje i nærområdet på over 350 bedrifter, og vi vurderer at dette gjør at brukerne øker sin sjanse for å raskere få et relevant arbeid. Kvalitetssikring og organiseringen av tilbudet vurderer NAV som svært god. Planer for kvalitetssikring av veiledernes arbeid er svært godt fremstilt. Det samme gjelder planer for kompetanseutvikling i avtaleperioden. De beskrevne rutinene for tilbakemelding fra deltakerne synligjør svært godt hvordan de kan brukes for å utvikle tiltaket. Beskrivelse for hvordan administrere selve gjennomføringen er svært god. Spesielt vurderer vi Varde sin digitale plattform for samhandling mellom veiledere, deltakere og arbeidsgivere til å legge spesielt godt til rette for en god tiltaksgjennomføring. Personvern i tilbudet har NAV vurdert som svært godt. Det kommer frem på en svært god måte hvordan behandling av personopplysninger skjer i henhold til kravene i gjeldende lover og regler. De beskrevne rutiner for hvordan gjennomføringen av avtalen behandler personopplysninger på vegne av en kunde vurderes som svært gode. Innen personvern vurderer vi også at Varde sin digitale plattform for samhandling mellom veiledere, deltakere og arbeidsgivere legger spesielt godt til rette for godt personvern.»

(13) Det fremgikk av meddelelsene om kontraktstildeling at de valgte leverandørene hadde

fått samme uttelling på underkriteriene knyttet til kvalitet. I tillegg hadde tre av leverandørene samme tilbudte pris..

(14) Bedriftsakademiet AS, Ifront Karriere AS og Falck Norge AS (heretter klagerne)

påklaget tildelingsbeslutningen 16. og 17. oktober 2023. I klagene ble det påstått at evalueringsmodellen, tilbudsevalueringen og begrunnelsen var i strid med regelverket. I tillegg mente klagerne til at innklagede hadde en plikt å avvise de valgte leverandørene som følge av ulovlig tilbudssamarbeid. Klagerne argumenterte for at de valgte leverandørene hadde samarbeidet om tilbudenes innhold og at de hadde delt markedet mellom seg.

(15) Bedriftsakademiet AS anførte i sin klage at innklagede hadde tatt utenforliggende hensyn

når de ved evalueringen av oppdragsforståelse hadde vektlagt at valgte leverandør har «tett samarbeid med et forskningssenter» og «utvidet tilbud på kveldstid og i helgen».

(16) Ingen av klagene ble tatt til følge og innklagede opprettholdt tildelingen 25. oktober 2023. Innklagede avviste anførselen om at de hadde vektlagt utenforliggende hensyn og skrev at valgte leverandør ville fått samme poengsum uavhengig av de to forholdene. Videre besvarte innklagede anførselen om tilbudssamarbeid slik: «NAV bestrider ikke at ordlyden i tilbudene er tilnærmet identisk for de fire vinnerne. Vinnerne i de ulike områdene er med i Kopano, og benytter seg dermed av de samme verktøy og metoder. Det gjør at tilbudene er så like at en lik begrunnelse på de fleste punktene er naturlig. Ved å benytte de samme verktøy og metoder vil også tilbudene være like. Imidlertid mener NAV at det ikke er påfallende at alle de vinnende tilbyderne bare har inngitt tilbud for en av delkontraktene. Når det gjelder samarbeid om fordeling av marked (her delkontraktene), så har ikke NAV funnet holdepunkter for et slikt samarbeid ettersom leverandørene har vært aktører i markedet i mange år før Kopanosamarbeidet, og de har aldri tidligere levert tilbud utover eget distrikt. NAV har vurderer at det er naturlig at de ikke har noen ønsker om å ekspandere utover sitt naturlige nedslagsfelt.»

(17) I tillegg til anskaffelsen av arbeidsmarkedstiltaket oppfølging har innklagede gjennomført to andre anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak våren 2023. Innklagede har tildelt kontrakt til de fire samme leverandørene for de samme delområdene i alle konkurransene.

(18) Klagen ble brakt inn for klagenemnda 23. august 2023. Innklagede har utsatt kontraktsinngåelse i påvente av klagenemndas avgjørelse. Klagenemnda har derfor prioritert saken.

(19) Nemndsmøte i saken ble avholdt 22. januar 2024. Anførsler: Klagerne har i det vesentlige anført:

(20) Innklagede har brutt prinsippet om likebehandling ved ikke å avvise de valgte leverandørene. Det foreligger klare holdepunkter for ulovlig samarbeid mellom de valgte leverandørene. Leverandørene har tilsynelatende koordinert atferd og gitt tilnærmet

identiske tilbud i konkurransene. Videre er det holdepunkter for at leverandørene har delt markedet med hensyn til hvilke tjenesteområder den enkelte leverandør skulle gi tilbud.

(21) Innklagede har evaluert tilbudene i strid med konkurransegrunnlaget og prinsippet om forutberegnelighet. Innklagede har ikke foretatt evaluering i samsvar med de oppgitte tildelingskriteriene. Det er uklart hva innklagede har vektlagt utover oppfyllelse av obligatoriske krav.

(22) Innklagede har brutt regelverket ved å gi en mangelfull begrunnelse. Evaluering av tilbudene i konkurransen har ikke vært reell. Innklagede har gitt identiske begrunnelser og poeng til leverandørene. Begrunnelsene er ikke individualiserte, og evalueringen bærer preg av at det ikke er foretatt en individuell evaluering av tilbudene.

(23) Innklagede har brutt regelverket ved å benytte en evalueringsmodell som ikke fanger opp de relevante forskjellene mellom tilbudene. Skalaen innklagede har satt for evalueringen av kvalitet er for «stor». Innklagede har i det vesentlige anført:

(24) Innklagede har ikke brutt regelverket ved ikke å avvise de valgte leverandørene. Bestemmelsen i forskriften § 24-2 (3) kan ikke anvendes ettersom anskaffelsen følger del IV. Forskriften og direktivet gir en avvisningsrett, og ikke en plikt. Det foreligger ikke klare holdepunkter for lovbrudd. Innklagede har heller ikke brutt noen undersøkelsesplikt. En slik plikt kan ikke foreligge når avvisningsretten er fakultativ.

(25) Innklagede har evaluert tilbudene opp mot tildelingskriteriene på en forutberegnelig måte og i tråd med konkurransegrunnlaget. Evalueringen bygger på en helhetsvurdering hvor underkriterienes ordlyd i konkurransegrunnlaget er vektlagt.

(26) Det bestrides at innklagede har brutt regelverket ved å benytte en evalueringsmodell som ikke fanger opp de relevante forskjellene. Regelen om evalueringsmodell og evnen til å fange opp relevante forskjeller har i utgangspunktet bare betydning for tildelingskriteriet pris. Skalaen innklagede har benyttet på tildelingskriteriet er tilstrekkelig finmasket.

(27) Innklagede har ikke brutt begrunnelsesplikten i forskriften § 30-8. Innklagede har vært tilbakeholden med å beskrive de vinnende tilbuds egenskaper og relative fordeler da løsningsbeskrivelsene inneholder forretningshemmeligheter. Forskriften krever ikke at det presiseres i tildelingsmeddelelsene at det er unntatt opplysninger. Innklagedes begrunnelse går lengre enn det forskriften krever da egenskaper ved det tapende tilbud er beskrevet. Videre er alle de vinnende tilbudene evaluert individuelt. Tilbudene er så like at lik begrunnelse på de fleste punkter er naturlig. Klagenemndas vurdering:

(28) Klagerne har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av arbeidsmarkedstiltaket oppfølging som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 165,6 millioner kroner. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og IV, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(29) Klagenemnda tar først stilling til om de valgte leverandørene skulle vært avvist, som følge av ulovlig tilbudssamarbeid.

(30) Anskaffelsesforskriften del IV inneholder ikke regler om avvisning. Det følger imidlertid av anskaffelsesloven § 4 at konkurransen skal gjennomføres i samsvar med de grunnleggende prinsippene, herunder prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet. Dette innebærer at en oppdragsgiver ikke kan inngå kontrakt med en leverandør dersom det følger av de grunnleggende prinsippene at oppdragsgiveren har plikt til å avvise leverandøren.

(31) Det er ikke opplyst om i konkurransegrunnlaget at det skal fylles ut europeisk egenerklæringsskjema (ESPD-skjema), men ut fra anskaffelsesprotokollen fremgår det at det er benyttet ESPD-skjema i anskaffelsen. Det er i ESPD-skjemaet etterspurt informasjon om tilbyder har inngått «Avtale(r) med andre leverandører med hensikt å vri konkurransen».

(32) ESPD-skjemaet er utformet for å etterspørre en egenerklæring for at oppdragsgiver skal kunne vurdere avvisningsrett etter forskriften § 24-2 (3) bokstav e, som gjennomfører artikkel 57 nr. 4. Forskriften gir oppdragsgiver en avvisningsrett «når oppdragsgiveren har klare holdepunkter for at leverandøren har inngått avtaler med hensikt å vri konkurransen».

(33) Den fakultative avvisningsbestemmelsen i forskriften omfatter avtaler som rammes av konkurranseloven § 10. Det følger av konkurranseloven § 10 at «enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt». Dette gjelder videre særlig avtaler som består i prissamarbeid eller markedsdeling, jf. § 10 første ledd bokstav a og c.

(34) Forskriften § 24-2 (3) bokstav e er plassert i forskriftens del III og får ikke direkte anvendelse for anskaffelser etter del IV. Det følger ikke av konkurransegrunnlaget hva som er virkningen dersom en tilbyder har inngått avtaler med hensikt å vri konkurransen. Klagenemnda kan vanskelig se at oppdragsgiver ved å be leverandørene besvare et ESPD-skjema i en del IV konkurranse, har pålagt seg en avvisningsplikt.

(35) Nemnda er ikke enig i at anskaffelseslovens formål eller de grunnleggende prinsippene tilsier at det må innfortolkes en avvisningsplikt, hverken dersom anskaffelsen hadde fulgt del III, og enda mindre når anskaffelsen følger de mindre strenge reglene i forskriften del IV. Klagenemnda er etter dette kommet til at opplysningene som etterspørres i egenerklæringsskjema ikke gir en avvisningsplikt, men en avvisningsrett. Klagenemnda tar ikke stilling til spørsmålet om vilkårene for bruk av avvisningsretten gjør seg gjeldende da manglende bruk av en eventuell avvisningsrett ikke vil utgjøre et brudd på regelverket.

(36) Klagerne har videre anført at innklagede har brutt regelverket ved ikke avvise tilbudene fra de valgte leverandørene, da tilbudene ikke er «selvstændige og uafhængige», jf. EUdomstolens avgjørelse i sak C-531/16 (Ecoservice). Klagenemnda skal i det følgende ta stilling til om avgjørelsen tilsier at innklagede er forpliktet til å avvise tilbudene.

(37) EU-domstolen uttalte i sin prejudisielle avgjørelse i sak C-531/16 (Ecoservice) at oppdragsgiver ut fra faktum i den saken hadde en plikt til å avstå fra å tildele kontrakt til en leverandør som har levert et tilbud som ikke er selvstendig og uavhengig. I avgjørelsen avsnitt 41 fremgår det «at artikel 2 i direktiv 2004/18 skal fortolkes således, at den ordregivende myndighed, når den er i besiddelse af oplysninger, der rejser tvivl om,

hvorvidt visse tilbudsgiveres bud er selvstændige og uafhængige, er forpligtet til ved i givet fald at anmode disse tilbudsgivere om yderligere oplysninger at efterprøve, om deres bud rent faktisk er selvstændige og uafhængige. Såfremt det viser sig, at disse bud ikke er selvstændige og uafhængige, er artikel 2 i direktiv 2004/18 til hinder for, at kontrakten tildeles tilbudsgivere, der har afgivet et sådant bud».

(38) Saken gjaldt spørsmål om uavhengigheten til to leverandører som hadde gitt tilbud i en konkurranse om avfallshåndtering. Leverandørene var datterselskaper til Ecoservice UAB, hvor Ecoservice UAB eide henholdsvis 100 og 98 prosent av andelene i selskapene. Det aktuelle spørsmålet var om de to selskapene sammen hadde omgått forbudet mot å levere parallelle tilbud.

(39) Denne konkrete saken skiller seg fra C-531/16 (Ecoservice) ved at de valgte leverandørene i denne saken har levert tilbud på ulike delkontrakter. Klagenemnda forstår ikke avgjørelsen slik at den også gir en avvisningsplikt dersom det er holdepunkter for markedsdeling, men at avgjørelsen gjelder anskaffelser der leverandørene leverer tilbud i samme konkurranse.

(40) Klagenemnda er etter dette kommet til at undersøkelsesplikten og avvisningsplikten som utledes av EU-domstolens sak C-531/16 (Ecoservice) ikke gjør seg gjeldende i denne saken.

(41) Klagerne kan ikke høres med sin anførsel om at innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise de valgte leverandørene.

(42) Klagenemnda skal i det følgende ta stilling til om poengskalaen er uegnet til å identifisere de relevante forskjellene mellom tilbudene for tildelingskriteriet «Kvalitet» og dermed ulovlig. Klagenemnda vil innledningsvis peke på at oppdragsgiver har en særlig fleksibilitet ved gjennomføringen av anskaffelser etter del IV, jf. loven § 7a, direktiv 2014/24 fortalen premiss 114, C-436/20 premiss 83-85 og klagenemndas avgjørelse i sak 2018/161 med videre henvisninger.

(43) Ved gjennomføringen av anskaffelser etter del IV er det ingen plikt til å benytte tildelingskriterier og langt mindre vekte tildelingskriteriene. Selv om oppdragsgiver i denne anskaffelsen har oppstilt to tildelingskriterier med vekting, må man være forsiktig med å dermed utlede krav som er oppstilt for del III. Nemnda kan uansett ikke se at evalueringsmodellen som er benyttet ville vært i strid med del III.

(44) Ved valg av evalueringsmetode har oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn. Temaet for rettslig kontroll er ikke om evalueringsmetoden er optimal, men om den er lovlig. Et sentralt spørsmål i denne vurderingen er om metoden gir utslag som gjenspeiler relevante forskjeller mellom tilbudene, jf. blant annet lagmannsrettens avgjørelse i LB-2017100799. Terskelen for å tilsidesette en evalueringsmetode som uegnet i de tilfellene hvor oppdragsgiver har gjort fremgangsmåten kjent i anskaffelsesdokumentene er høy, jf. blant annet EU-domstolens avgjørelse i C-6/15, Dimarso.

(45) Innklagede har anført at regelen om at evalueringsmodellen må gi utslag som gjenspeiler de relevante forskjellene mellom tilbudene i utgangspunktet bare har betydning for tildelingskriteriet pris. Klagenemnda er ikke enig i dette utgangspunktet og det følger av klagenemndas praksis at poengmodeller også må være egnet til å fange opp relevante

forskjeller for kvalitative kriterier jf. blant annet klagenemndas avgjørelse i sak 2022/1021.

(46) Det fremgår av konkurransegrunnlaget at innklagede ville benytte en skala fra 0-10 ved evalueringen av de fire underkriteriene under tildelingskriteriet kvalitet. For hvert av de fire underkriteriene har innklagede gitt leverandørene poeng i øvre del av skalaen, fra syv til ni poeng. Skalaen totalt sett gikk dermed fra 0-40. Scoren for hvert av de fire underkriteriene er lagt sammen med to desimaler. Totalscoren på kvalitet varierer fra 8,00 til 6,22 hvor tilbudene fordeler seg mellom dette.

(47) Innklagede har forklart at tilbudene er relativt like på kvalitet og at poenggivningen er en naturlig konsekvens av den like kvaliteten.

(48) Klagerne viser til at innklagedes utsagn i klageomgangen, om at valgte leverandør ville fått samme karakter om det ble sett bort i fra påståtte utenforliggende hensyn, viser at skalaen er for grovmasket. Klagenemnda vurderer at en uttalelse gitt i klageomgangen om hva oppdragsgiver ville gjort under andre omstendigheter ikke er tilstrekkelig for at modellen anses som uegnet. De nevnte forholdene var to av flere forhold som var trukket frem som relative fordeler i begrunnelsen. Videre innebærer ikke kravet om at evalueringsmodellen må gi utslag som gjenspeiler de relevante forskjellene mellom tilbudene at hvert poeng ikke kan romme enkelte kvalitetsforskjeller.

(49) Klagenemnda er etter dette kommet til at innklagedes poengskala var egnet til å identifisere de relevante forskjellene mellom tilbudene for tildelingskriteriet «Kvalitet».

(50) Det neste spørsmålet for klagenemnda er om innklagedes evaluering av tilbudene under tildelingskriteriet «Kvalitet», er i strid med regelverket.

(51) Klagenemnda skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som kan prøves er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 side 1783 avsnitt 42-44. Dette gjelder særlig ved anskaffelser etter del IV.

(52) Tildelingskriteriet kvalitet skulle dokumenteres i leverandørens løsningsspesifikasjon. Løsningsspesifikasjonen skulle bekrefte og besvare kravene gitt i kravspesifikasjonen.

(53) Det fremgår av begrunnelsene i saken at innklagede har evaluert tilbudet opp mot de angitte underkriteriene. Det at løsningsspesifikasjonen også skulle dokumentere oppfyllelse av absolutte krav er ikke til hinder for at innklagede legger vekt på løsningsbeskrivelsen i evalueringen av underkriteriene. Slik saken er opplyst, kan klagenemnda ikke se at det er holdepunkter for at innklagede har premiert ren oppfyllelse av absolutte krav i kravspesifikasjonen. Klagerne kan ikke høres med sin anførsel om at tildelingskriteriet «kvalitet» er evaluert i strid med konkurransegrunnlaget og prinsippet om forutberegnelighet.

(54) Klagenemnda skal til slutt ta stilling til om innklagede har brutt regelverket ved å gi en mangelfull begrunnelse.

(55) Det følger av forskriften § 30-8 (1) at oppdragsgiver skal gi en begrunnelse for valget av leverandør. Begrunnelsen skal inneholde «en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene», jf. (2).

(56) Begrunnelsen skal inneholde en konkret vurdering som gjør leverandørene i stand til å forstå hvilke forhold det er som har gjort at oppdragsgiver har bedømt valgt leverandørs tilbud som best ut fra de fastsatte tildelingskriteriene.

(57) Det er denne første begrunnelsen som gis samtidig med meddelelse om valg av leverandør som skal sette leverandørene i stand til å vurdere om anskaffelsen er gjennomført i samsvar med regelverket, og som dermed er gjenstand for klagenemndas vurdering av om begrunnelsesplikten er brutt, jf. eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2016/3, avsnitt 59. Det følger videre av NOU 2010:2 (håndhevelse av offentlige anskaffelser) at det må fremgå tydelig av begrunnelsen på hvilke punkter det vinnende tilbudet var bedre enn de øvrige tilbudene, men uten at dette må beskrives i forhold til hver enkelt leverandør, se side 159.

(58) Klagerne har særlig pekt på to forhold ved begrunnelsen. Det første er at begrunnelsen ikke er individualisert for de fire leverandørene. Videre har de vist til at begrunnelsen ikke viser de relative fordelene ved tilbudene til de valgte leverandørene.

(59) Innklagede har forklart at den like begrunnelse for de fire vinnende leverandørene skyldes svært like tilbud. Videre har innklagede forklart at de har måtte vært tilbakeholden i beskrivelsen av tilbudene da store deler av tilbudene inneholder forretningshemmelighet.

(60) Klagenemnda finner ikke holdepunkter for at de like begrunnelsene skyldes en manglende reell vurdering. Klagenemnda vurderer videre at begrunnelsene på flere områder er generelle. Dette avhjelpes noe ved innklagede i meddelelsen også beskriver forhold ved øvrige tilbud. På den måten vil leverandørene ved en sammenligning tydeligere kunne se de valgte leverandørenes relative fordeler. Tilbudene fra samtlige leverandører er nærmest totalt sladdet. Når samtlige leverandører mener store deler av deres løsningsbeskrivelse er forretningshemmelighet kan de heller ikke forvente detaljerte beskrivelser av de valgte leverandørenes relative fordeler. Klagenemnda er under noe tvil, hvor det er lagt vekt på at anskaffelsen følger del IV, kommet til at begrunnelsen i tilstrekkelig grad synligjør egenskapene og de relative fordelene til de valgte leverandørenes tilbud. Klagerne kan etter dette ikke høres med sin anførsel om innklagede har brutt regelverket ved å gi en mangelfull begrunnelse.

Konklusjon: NAV Møre og Romsdal har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser,

Alf Amund Gulsvik

────────────────────────────────────────────────────────────