KOFA 2025/0570: Mangelfull begrunnelse – Bane NOR SF

Saken gjelder: Begrunnelse. Tildelingsevaluering. Bane Nor SF sendte invitasjon til å levere tilbud til en prekvalifisering for anskaffelse av rammeavtale for bedriftshelsetjeneste. Klager leverte tilbud og ble rangert som nummer to i konkurransen. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å gi valgte leverandørs tilbud for mange poeng ved evalueringen av tildelingskriteriet «Kvalitet», nærmere bestemt underkriteriet «Digital løsning for bedriftshelsetjenesten». Klager anførte også at innklagede hadde brutt begrunnelsesplikten ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for evalueringen under det aktuelle tildelingskriteriet. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør. Klagenemndas avgjørelse 24. september 2025 i sak 2025/0570 Klager: MDCO AS Innklaget: Bane NOR SF Klagenemndas medlemmer: Sverre Nyhus, Hanne S. Torkelsen og Elisabeth Wiik Bakgrunn:

(1) Bane NOR SF (heretter innklagede) sendte invitasjon til å levere tilbud til en prekvalifisering for anskaffelse av rammeavtale for bedriftshelsetjeneste. Tilbudsinvitasjonen ble sendt ut den 29. november 2024. Anskaffelsens verdi var i konkurransegrunnlaget punkt 1.6 estimert til 10 400 000 kroner ekskl. mva. Endelig tilbudsfrist var 28. januar 2025.

(2) Kontrakt skulle tildeles basert på tildelingskriteriene «Pris», vektet 20 prosent, og «Kvalitet», vektet 80 prosent. Kvalitetskriteriet var inndelt i tre underkriterier, hvor ett av dem var «Digital løsning for bedriftshelsetjenesten», og utgjorde 30 prosent av kvalitetskriteriet. Det var oppgitt at følgende punkter inngikk i evalueringen av dette underkriteriet: o Universell utforming (vektet 10% av underkriteriet digital løsning) o Personvern (vektet 25% av underkriteriet digital løsning) o Tilgangsstyring (vektet 25% av underkriteriet digital løsning) o Ikke-funksjonelle krav (vektet 15% av underkriteriet digital løsning) o Rapportering (vektet 10% av underkriteriet digital løsning) o Integrasjon (vektet 15% av underkriteriet digital løsning) Postadresse: Besøksadresse:

(3) Dette skulle dokumenteres ved «Besvarelse i Bilag 2. Beskrivelse av eksisterende løsning og/eller løsning som kan utvikles». Av bilaget fremgikk at «Leverandøren skal angi om de på tilbudstidspunktet har ferdig utviklet IT-løsning, eller om den må utvikles. Beskriv eksisterende løsning og/eller løsning som kan utvikles». I bilaget ble det gitt en nærmere beskrivelse av de seks momentene, her angitt som tjenester, som leverandørene skulle svare på om kunne leveres og beskrive dem.

(4) Om «Integrasjon» fremgikk det: «Løsningen bør støtte import/eksport av data via filbaserte og API-integrasjoner, eventuelle kostnader knyttet til integrasjon skal redegjøres for».

(5) Om «Tilgangsstyring» fremgikk det: «Løsningen bør bruke IAM for sentralisert tilgangskontroll og sikre rollebasert tilgang, herunder ha en prosess for tildeling, administrasjon, bruk og sletting av brukeridentiteter. Bane NOR bør ha mulighet til å etablere og ta ned tilgang selv. Videre bør løsningen følge minste privilegiums prinsipp, og kontinuerlig overvåke sikkerhetshendelser. Sikkerhetshendelser skal deles med Bane NOR så raskt som mulig. Leverandøren bør ha et helhetlig styringssystem for informasjonssikkerhet som også omfatter underleverandører».

(6) Innklagede mottok 3 tilbud, herunder fra MDCO AS (heretter klager), Avonova Helse AS og en anonym leverandør.

(7) Forhandlinger med leverandørene ble gjennomført mellom 13. januar 2025 og 17. januar 2025. Frist for å levere revidert tilbud var 28. januar 2028. Alle tre tilbydere leverte revidert tilbud innen fristen.

(8) Den 7. februar 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Avonova Helse AS (heretter valgte leverandør).

(9) I meddelelsesbrevet fremgikk poenggivning og resultat i konkurransen: Rank Tilbyder Resultat kvalitet Resultat pris Kombinert resultat 1 Avonova Helse AS 9,02 7,69 8,76 2 Medco 8,43 10 8,74 3 Annen tilbyder 8,81 6 8,25

(10) For underkriteriet «Digital løsning for bedriftshelsetjenesten» fikk valgte leverandør en samlet score på 6,75 poeng. Av meddelelsesbrevet fremgikk følgende begrunnelse for poenggivningen: «Generelt: Leverandøren leverer totalt sett en god besvarelse av kriteriet digital løsning for bedriftshelsetjenesten. Det er trukket på flere punkter og Leverandøren leverer et tilbud i midtsjiktet.

Universell utforming: 6 poeng (vektet 10% av underkriteriet digital løsning) Leverandøren viser i tilbudet at det er noe etterslep i oppnåelse av universell utforming. Leverandøren viser til en utviklingsplan som har en estimert leveranse på universell utforming Q3 2025. Oppdragsgiver vurderer at vi ikke kan vektlegge utviklingsplanen i stor grad, og det er trukket for dette i evalueringen. Personvern: 7 poeng (vektet 25% av underkriteriet digital løsning) Leverandør bekrefter at de har interne retningslinjer for overholdelse av personvernkravene og gir i revidert tilbud en god beskrivelse av hvordan innebygget personvern ivaretas i ny løsning. Leverandør viser likevel i sitt tilbud noe uklarhet rundt tidsskjema for når ny digital løsning er fullstendig klar til bruk med tilhørende implementerte sikkerhetstiltak. Med bakgrunn i usikkerheten kan ikke oppdragsgiver legge til grunn bruk av ny løsning i evalueringen av tilbudet. Leverandør bekrefter at de har rutiner for håndtering av brudd på personopplysningssikkerheten, men beskriver i liten grad hvordan de håndterer brudd sammenlignet med andre tilbydere. Dette trekker scoren ned. Tilgangsstyring: 7 poeng (vektet 25% av underkriteriet digital løsning) Leverandøren har gitt en god besvarelse på hva som er planlagt levert gjennom utviklingsarbeidet. Dette gjelder både IAM-løsning for administrasjon og tilgangsstyring av brukere, og informasjon om styringssystem for informasjonssikkerhet. Basert på tidspunkt for estimert ferdigstillelse vektlegger ikke Oppdragsgiver utviklingsplanen i tilsvarende grad som eksisterende løsning. Ikke-funksjonelle krav: 7 poeng (vektet 15% av underkriteriet digital løsning) Leveransepunkter som er planlagt svarer godt ut dette punktet. Estimert ferdigstillelse av utviklingsplanen er H1 2026, oppdragsgiver vurderer at vi ikke kan vektlegge utviklingsplanen i stor grad, og det er trukket for dette i evalueringen. Rapportering: 7 poeng (vektet 10% av underkriteriet digital løsning) Leverandøren har gitt en god besvarelse på hva som er planlagt levert gjennom utviklingsarbeidet. Det er avvikende tidspunkter for når ferdigstillelse er, og Oppdragsgiver vurderer at utviklingsplanen ikke kan vektlegges i stor grad. Integrasjon: 6 poeng (vektet 15% av underkriteriet digital løsning) Leverandøren har gitt en god besvarelse på hva som er planlagt levert gjennom utviklingsarbeidet, som er estimert ferdig H1 2026. Oppdragsgiver vurderer at vi ikke kan vektlegge utviklingsplanen i stor grad, og det er trukket for dette i evalueringen».

(11) I en e-post sendt til klager dagen etter debrief-møtet understreket innklagede at det er valgte leverandørs eksisterende løsning som er evaluert under kriteriet digital løsning. I e-posten ble redegjørelsen gjort av evalueringsteamet, inntatt: «Utviklingsplanen til Avonovas ble lest, men ikke vektlagt i evalueringen. Dette kommer frem i meddelelsesbrevet gjennom setningene «Oppdragsgiver vurderer at vi ikke kan vektlegge utviklingsplanen i stor grad». Evalueringen og score ble satt ut i fra hva vinnende tilbud viste de hadde nå, ikke hva de planla fremover. Selv om Medco fikk full uttelling i score på de fleste underkriteriene i kriteriet Digital løsning, har Avonova mye

på plass i den digitale løsningen og får derfor generelt litt over midten av poengskalaen sammenlignet med deres tilbud».

(12) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 10. april 2025 og klagebehandling startet samme dag, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(13) Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 13. mars 2025.

(14) Nemndsmøte i saken ble avholdt 22. september 2025. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(15) Innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av valgte leverandør sitt tilbud. Poenggivningen er klart i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4.

(16) Innklagede har brutt regelverket ved poengsetting av momentet «Integrasjon», ved å gi valgte leverandør for mange poeng. Ordlyden «Digital løsning» tilsier at løsningen skal være basert på elektronisk datastyrt teknologi uten manuelle operasjoner. Valgte leverandør tilbyr ikke noen form for IT-integrasjon. Løsningen som tilbys, er i realiteten en manuell løsning og ikke en digital IT-løsning. I konkurransegrunnlaget fremgår det at tilbudt løsning bør støtte både filbasert integrasjon og API-integrasjoner. Valgte leverandørs beskrivelse av integrasjon er også kvalitativt sett så lite god, at det fremstår feil at innklagede har fått seks poeng når klager har fått ti poeng. Da valgte leverandør ikke har noen grad av integrasjon, burde valgte leverandør vært gitt null poeng. Poenggivningen er i strid med kravet til forutberegnelighet og likebehandling.

(17) Innklagede har også brutt regelverket ved poengsetting av underkriteriet «Tilgangsstyring» ved å gi valgte leverandør for mange poeng. Innklagede har i forhandlingsmøtet gitt uttrykk for at det er ønskelig med informasjon om det er mulig å benytte en IAM-løsning for administrasjon og tilgangsstyring av brukere, og gitt tydelig uttrykk for at innklagede ønsker rollebasert tilgang til løsningen. Valgte leverandørs løsning inneholder ingen rollebasert tilgang eller IAM-løsning. Likevel har valgte leverandør fått syv av ti mulige poeng. I innklagedes begrunnelse fremgår det at valgte leverandør har gitt en god besvarelse på hva som er planlagt levert, samtidig som det fremgår at utviklingsplanen ikke er vektlagt i tilsvarende grad som eksisterende løsning. Det er dermed høyst usikkert hva som er grunnlaget for at valgte leverandør har fått syv poeng. At manuell endring av brukertilgang skjer sjeldent og anslagsvis utgjør noen få minutter i uken er ikke av betydning, all den tid innklagede i konkurransegrunnlaget faktisk har bedt om en løsning med tilgangsstyring i form av en IAM-løsning.

(18) Klager bestrider ikke at dokumentasjonskravet for tildelingskriteriet «Digital løsning for bedriftshelsetjenester» etter ordlyden også inkluderer «løsning som kan utvikles». Meddelelsesbrevet angir likevel at valgte leverandør sin utviklingsplan er blitt vektlagt under fem av seks underkriterier til «Digital løsning». At innklagede fastholder at utviklingsplanen ikke er vektlagt, er ikke troverdig, da den i begrunnelsen i meddelelsesbrevet kommenteres i detalj.

(19) Innklagede har brutt regelverket ved at det ikke er gitt en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør. Innklagede har ikke engang en generell gjengivelse av valgte leverandørs eksisterende løsning, som skal ha vært eneste grunnlag for poengene gitt for

«Digital løsning for bedriftshelsetjenesten». Ut ifra begrunnelsen som er gitt, er det umulig å forstå hva som har vært grunnlaget for evalueringen av de ulike kriteriene. Innklagede har utelukkende kommentert valgte leverandørs eksisterende løsning i e-posten i forbindelse med debrief-møtet. Her blir det bare kommentert at valgte leverandør har «mye på plass» i den eksisterende digitale løsningen.

(20) Vilkårene for å kreve erstatning for positiv kontraktsinteresse er oppfylt. Innklagede har i det vesentlige anført:

(21) Innklagede har evaluert delkriteriet «Digital løsning for bedriftshelsetjenesten» i tråd med konkurransegrunnlaget. Valgte leverandør sitt første tilbud inneholdt informasjon om nåværende og fremtidig løsning. Den nåværende løsningen som ble beskrevet, er tilsvarende den valgte leverandør leverer til innklagede i dag. I tillegg til dette beskrev valgte leverandør en fremtidig web-portal som skulle bidra til meroppfyllelse på flere av underpunktene i underkriteriet. Beskrivelsene av fremtidig utviklet løsning var imidlertid så knappe at de ikke ble vurdert å gi uttelling i evalueringen. Dette er i tildelingsbrevet angitt som at fremtidig løsning «ikke i stor grad» vil kunne vektlegges. Det er altså eksisterende, og ikke fremtidig, løsning som danner grunnlaget for vurderingen av digital løsning i valgte leverandørs tilbud. Det har formodningen mot seg at innklagede skulle ha vektlagt utviklingsplanen i skjul, når det uansett ville være i tråd med ordlyden å vektlegge denne.

(22) Vurderingen av tilbydernes løsninger for underkriteriet «Integrasjon», ligger klart innenfor oppdragsgivers skjønnsfrihet å poengsette. Det er ikke filbasert eller APIintegrasjon i seg selv som skal vurderes, men graden av integrasjon, og hvor sømløst denne vil fungere med innklagedes systemer. Integrasjon kan for den del også bestå av manuelle operasjoner. Grad av digitalisering, automatisering, brukervennlighet mv. kan imidlertid gi poengmessig uttelling for underkriteriet. Valgte leverandørs løsning for helseattester baserer seg på at de legger ut filer i sin ftp (file transfer protocol), som deles med innklagede. Filene blir automatisk overført til innklagedes import-katalog for innlesing i innklagede sitt ERP-system. Import av filer skjer automatisk og med tilhørende lagring til filarkiv. Det er i denne sammenhengen lite manuelt arbeid, utover noe manuell oppfølging av den automatiske prosessen. Brukerpålogging foretas manuelt, men utgjør et lite volum. Samlet sett er det store volumet av leveransen automatisert i valgte leverandørs løsning, likevel slik at det kreves noe manuell oppfølging. Det er oppdragsgiver som kjenner sitt eget behov best. Det gjelder særlig i helseanskaffelser.

(23) Innklagede har ikke brutt regelverket under evalueringen av kriteriet «Tilgangsstyring». Innklagede har i konkurransegrunnlaget uttrykt at en IAM-løsning/rollebasert tilgangsløsning er en fordel. Valgte leverandørs tilbud hadde ikke en IAM-løsning, men innklagede har vurdert at den samlet sett oppfyller innklagedes grunnleggende behov. Rollebasert tilgang betyr at ledere kun får tilgang til, og kontroll med, egne bestillinger, i tråd med innklagedes organisasjonsstruktur. Valgte leverandør har en kvalitetssikret prosess for tildeling, administrasjon, bruk og sletting av brukeridentiteter, som fungerer godt. Rollebasert tilgang inngår dermed i valgte leverandørs eksisterende løsning. Når en IAM-løsning likevel ble sett på som en fordel, ble dette gjenspeilt i scoren valgte leverandør fikk.

(24) Innklagede har overholdt begrunnelsesplikten. Klager har mottatt en detaljert poengoversikt over styrker og svakheter i eget og valgte leverandør sitt tilbud, samt en

tilhørende begrunnelse som ivaretar prinsippet om etterprøvbarhet og har gjort klager i stand til å vurdere om tildelingen har vært saklig og forsvarlig. Innklagede har også svart ut konkrete oppfølgingsspørsmål fra klager før kontrakt ble inngått.

(25) Bakgrunnen for at valgte leverandørs utviklingsplan ble kommentert i begrunnelsen, var at den fremtidige løsningen var mer utførlig beskrevet i det reviderte tilbudet. På den bakgrunn måtte valgte leverandør få en konkret begrunnelse for hvorfor dette ikke ga poengmessig uttelling. Innklagede er enige i at beskrivelsen av dette i meddelelsesbrevet kan være noe uklar, men begrunnelsen retter seg særlig mot hvorfor valgte leverandør ikke fikk full uttelling. Dersom klagenemnda skulle komme til at beskrivelsen i tildelingsbrevet gir uttrykk for at valgte leverandørs fremtidige løsning er vektlagt, er det i høyden tale om en mangelfull begrunnelse, ikke grunnlag for å konkludere med at valgte leverandør har fått for en for høy score

(26) I alle tilfelle bør klagenemnda avstå fra å uttale seg om vilkårene for erstatning er oppfylte, i tråd med den klare hovedregelen i klagenemndforskriften § 12 annet ledd og nemndas nåværende praksis. Klagenemndas vurdering:

(27) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av rammeavtale for bedriftshelsetjenester som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 10 400 000 kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 975 om innkjøpsregler i forsyningssektorene (forsyningsforskriften) (heretter forskriften) del I og del III, jf. §§ 5-1 og 5-3. Tilbudsevaluering

(28) Klagenemnda skal ta stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene under kriteriet «Kvalitet».

(29) Klagenemnda skal ikke foreta en ny tilbudsevaluering. Det klagenemnda skal prøve, er hvorvidt innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 herunder prinsippet om forholdsmessighet, jf. for eksempel Rt. 2007 s. 1783, avsnitt 44.

(30) Hvilke rammer som er oppstilt for evalueringen, beror på en tolkning av konkurransegrunnlaget. Tilbudsevalueringen er en sammensatt vurdering hvor enkelte egenskaper vil kunne trekke opp og andre ned. Leverandørene har ingen berettiget forventning om at ethvert fortrinn ved tilbudet skal gi utslag i poengscoren, se klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1803, avsnitt 84 med videre henvisninger. Leverandørene har ansvar for å levere sitt beste tilbud og synliggjøre oppfyllelse av de krav og kriterier som er stilt.

(31) Ett av underkriteriene til kvalitetskriteriet var «Digital løsning for bedriftshelsetjenesten», som igjen var inndelt i seks underpunkter, se sakens bakgrunn avsnitt 2. For å dokumentere oppfyllelse av disse underpunktene, skulle leverandørene fylle ut Bilag 2, som inneholdt ytterligere opplysninger om hva leverandørene skulle

beskrive. Det var også angitt at det var «eksisterende løsning og/eller løsning som kan utvikles» som skulle beskrives.

(32) Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av underpunktet «Integrasjon». For dette underpunktet fikk valgte leverandør 6 poeng, mens klager fikk 10 poeng.

(33) I den nærmere beskrivelsen av underkriteriet i bilag 2 fremgår det at «Løsningen bør støtte import/eksport av data via filbaserte og API-integrasjoner, eventuelle kostnader knyttet til integrasjon skal redegjøres for». At de nevnte integreringsløsningene «bør» støttes, utelukker ikke at andre integrasjonsløsninger kan vektlegges når selve momentet var «Integrasjon». En leverandør som leverer de nevnte løsningene må imidlertid kunne forvente å få god uttelling. Det er graden av integrasjon som er avgjørende ved evalueringen.

(34) Innklagede har forklart at valgte leverandørs løsning baserer seg på at det hver mandag produseres en ut fil i deres «file transfer protocol», som så blir automatisk overført til innklagedes import-katalog for innlesing i innklagede sitt ERP-system. Import av filer skjer automatisk og med tilhørende lagring til filarkiv. Innklagede fremholder at det i denne sammenhengen er lite manuelt arbeid, utover noe manuell oppfølging av den automatiske prosessen. Brukerpålogging foretas manuelt, men utgjør et lite volum. Samlet sett er det store volumet av leveransen automatisert i valgte leverandørs eksisterende løsning.

(35) Klagenemnda tolker innklagede slik at valgte leverandør tilbyr en filbasert integrasjonsløsning som inneholder noen manuelle prosesser. Nemnda har etter dette ingen innvendinger mot innklagedes vurdering på dette punkt. Hvilken konkret uttelling i poeng relevante forskjeller mellom tilbudene skal gis, hører i utgangspunktet til oppdragsgiver å vurdere. Klagenemnda kan etter dette ikke se at innklagede har gått utenfor de rettslige rammene for evalueringen.

(36) Til klagers anførsel om at valgte leverandørs løsning ikke er digital ved at den inneholder manuelle prosesser, bemerker klagenemnda at disse begrepene ikke er motsetninger. En løsning kan inneholde manuelle elementer selv om den er digital. En analog løsning vil imidlertid tilsi at den ikke er digital. At klager har kunnet tilby både filbasert integrasjon og API-integrasjon, er reflektert i poenggivningen ved at klager har fått full uttelling. Relevante forskjeller mellom tilbudene reflekteres dermed i evalueringen. Evalueringen er dermed ikke i strid med prinsippet om likebehandling. Klagers anførsel fører ikke frem.

(37) Klagenemnda tar videre stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av «Tilgangsstyring». Under dette kriteriet fikk valgte leverandør syv poeng, mens klager fikk ni poeng.

(38) Av den nærmere beskrivelsen av underkriteriet i bilag 2 fremgår det at «Løsningen bør bruke IAM for sentralisert tilgangskontroll og sikre rollebasert tilgang, herunder ha en prosess for tildeling, administrasjon, bruk og sletting av brukeridentiteter. Bane NOR bør ha mulighet til å etablere og ta ned tilgang selv.»

(39) Ordlyden tilsier at det skal evalueres på leverandørenes løsning for å styre hvem som skal ha tilgang på aktuelle opplysninger i systemet som benyttes. At det i dokumentasjonskravet er angitt at løsningen «bør» bruke IAM og sikre rollebasert tilgang

gir på samme måte som for momentet «Integrasjon» ikke uttrykk for et krav om at de nevnte løsningene må leveres. En leverandør som leverer disse, må imidlertid kunne forvente å få god uttelling på dette punktet. Når selve punktet er «Tilgangsstyring» tilsier dette også at andre løsninger for tilgangsstyring vil kunne gi uttelling i evalueringen.

(40) Valgte leverandørs gjeldende løsning har ikke IAM-støttet tilgangskontroll. Innklagede har likevel vurdert at valgte leverandørs løsning oppfyller innklagedes grunnleggende behov, ved at løsningen i realiteten innebærer rollebasert tilgang. Innklagede har videre fremholdt at valgte leverandør har en kvalitetssikret prosess for tildeling, administrasjon, bruk og sletting av brukeridentiteter, som ifølge innklagede fungerer godt. Klagenemnda finner det klart at disse forholdene gjelder tilgangsstyring, og dermed lovlig kan vektlegges i evalueringen av punktet. At det ikke ble tilbudt en IAM-løsning fikk innvirkning på evalueringen ved at valgte leverandør ble gitt syv poeng. Også her bemerker klagenemnda at det er innklagede som skal vurdere hvilken konkret uttelling relevante forskjeller mellom tilbudene skal gis. Klagenemnda kan etter dette ikke se at innklagede har gått utenfor de rettslige rammene for evalueringen.

(41) Klagers anførsel om brudd på innklagedes evaluering av momentene “integrasjon” og “tilgangsstyring” fører etter dette ikke frem.

(42) Klager har også anført at innklagede har vektlagt valgte leverandørs utviklingsløsning i evalueringen, selv om innklagede hevder at dette ikke er gjort. Ut ifra begrunnelsen innklagede har gitt i meddelelsesbrevet, er det uklart om og i hvilken grad utviklingsplanen er vektlagt. Klagenemnda finner likevel at dette ikke er tilstrekkelig for å konkludere med feil i evalueringen når selve poengsettingen fremstår som forsvarlig. Begrunnelsesplikt

(43) Klagenemnda tar videre stilling til om innklagede har brutt regelverket ved ikke å gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør for underkriteriet «Digital løsning».

(44) Det følger av forsyningsforskriften § 26-7 (1) og (2) at det skal gis en «samtidig» begrunnelse som skal inneholde «en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene». At begrunnelsen skal gis samtidig, vil si at det er den første begrunnelsen som er gitt, som skal vurderes.

(45) For å overholde begrunnelsesplikten må oppdragsgiver beskrive det valgte tilbudets egenskaper, hvordan egenskapene ble evaluert under det enkelte tildelingskriterium, og hvorfor disse egenskapene skilte valgte leverandørs tilbud fra de øvrige tilbudene, se Prop. 12 L (2011-2012) s. 60 og LG-2017-28938. Begrunnelsen skal sette leverandørene i stand til å forstå hvilke forhold som har gjort at valgte leverandør har blitt vurdert som best ut ifra tildelingskriteriene.

(46) Oppdragsgivers begrunnelsesplikt skal likevel ikke være uforholdsmessig tyngende, se lagmannsrettens avgjørelse i LG-2017-28938. Oppdragsgiver er blant annet ikke forpliktet til å redegjøre for alle vurderinger som er gjort, se klagenemndas avgjørelse i sak 2020/144, avsnitt 91. Uttalelsene gjelder anskaffelsesforskriften, men ordlyden i forsyningsforskriften er sammenfallende. Det er ingen særlige hensyn som skulle tilsi at dette ikke også skulle gjelde for konkurranser etter forsyningsforskriften, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1099, avsnitt 85.

(47) Begrunnelsen som ble gitt i meddelelsesbrevet, er inntatt i sin helhet i avsnitt 10. For enkelte av punktene er det trukket frem enkelte forhold som har medført trekk i valgte leverandørs poeng, herunder at det for universell utforming var noe etterslep i oppnåelsen, at det for personvern i liten grad var beskrevet hvordan brudd ble håndtert sammenlignet med de øvrige leverandørene. Ellers var det i stor grad henvist til den leverte utviklingsplanen, og at denne ikke kunne vektlegges i «stor grad» eller «i tilsvarende grad som eksisterende løsning».

(48) Konkurransegrunnlaget åpner opp for å vektlegge løsninger som kan utvikles. Formuleringene i innklagedes begrunnelse gir rent språklig uttrykk for at utviklingsplanen har fått betydning i evalueringen, ved at den er vektlagt i noen grad. Når innklagede i sin etterfølgende forklaring fremholder at utviklingsplanen ikke er vektet i noen grad, er det uklart om og i så fall hvilken betydning utviklingsplanen har fått for evalueringen.

(49) Foruten de ovennevnte forholdene inneholder ikke innklagedes begrunnelse i meddelelsesbrevet beskrivelser eller vurderinger knyttet til valgte leverandørs eksisterende løsning. Når den eksisterende løsningen er enten utelukkende eller for det meste vektlagt i evalueringen, burde de relative fordelene og ulempene ved denne løsningen ha vært synliggjort i begrunnelsen. Begrunnelsen gir ikke leverandørene grunnlag for å forstå hvilken løsning som rent faktisk har vært vektlagt, og viser heller ikke innklagedes vurdering av fordeler og ulemper ved valgte leverandørs tilbud.

(50) Innklagedes begrunnelse gitt i meddelelsesbrevet er ikke tilstrekkelig for å begrunne valget av leverandør, og det foreligger derfor brudd på § 26-7.

(51) Klagenemnda har tidligere lagt til grunn at oppdragsgiveren kan rette en mangelfull begrunnelse ved å gi en ny begrunnelse, se for eksempel klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1469, avsnitt 76 med videre henvisninger. Overfor klagenemnda har innklagede redegjort for sine vurderinger av valgte leverandørs eksisterende løsning i forbindelse med evalueringen av underpunktene «Integrasjon» og «Tilgangsstyring». Det er imidlertid ikke gitt en tilsvarende redegjørelse for de øvrige underpunktene. Innklagede har på denne bakgrunn ikke gitt en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør. Feilen kan rettes ved å gi en tilfredsstillende begrunnelse, og det er ikke grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret jf. klagenemndsforskriften § 13.

(52) Klagenemnda finner ikke grunn til å uttale seg om vilkårene for å kreve erstatning anses oppfylt, jf. klagenemndsforskriften § 12 andre ledd. Konklusjon: Bane NOR SF har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser,

Hanne S. Torkelsen