KOFA 2025/0934: Evalueringsmodell og begrunnelsesplikt – BIM

Saken gjelder:

Begrunnelse. De generelle kravene i § 4. Klageadgang/klagefrist/karens.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av parallelle rammeavtaler for BIM-rådgivere. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved å gi motstridende begrunnelser for evalueringen, og at evalueringsmodellen ikke skilte tilstrekkelig mellom kvaliteten på de innkomne tilbudene. I tillegg anførte klager brudd på regelverket på grunn av manglende reell klageadgang og manglende kontroll av opplysninger. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 22. oktober 2025 i sak 2025/0934 Klager:

Digibim AS

Innklaget:

Statsbygg

Klagenemndas medlemmer:

Tarjei Bekkedal, Sverre Nyhus og Hanne S. Torkelsen

Bakgrunn:

Statsbygg (heretter innklagede) kunngjorde 29. november 2024 en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av parallelle rammeavtaler for BIM-rådgivere. Anskaffelsens verdi var estimert til 2,5 millioner kroner ekskl. mva. over en periode på 4 år. Det fremtidige omfanget var opplyst å være usikkert, men at maksimalverdien for oppdragene som skulle tildeles under rammeavtalen ville være 40 millioner kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 6. januar 2025.

Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at: «Det vil bli inngått parallelle rammeavtaler med minst 6 av tilbyderne på bakgrunn av denne konkurransen så fremt konkurransen gir grunnlag for det. Tilbyderne har anledning til å inngi parallelle tilbud, og ved dette tilby flere rådgivere. Det skal leveres ett tilbud per rådgiver. Hvert tilbud vil være gjenstand for individuell evaluering».

Kontrakten skulle tildeles basert på tildelingskriteriene «Pris», vektet 30 prosent, og «Kvalitet», vektet 70 prosent.

Om tildelingskriteriet «Kvalitet» var det oppgitt følgende: Vekt 70 %

Tildelingskriterium Kvalitet

Dokumentasjon Utfylt tilbudsskjema kompetanse (vedlegg)

I tilbudsskjemaet kompetanse, som skulle dokumentere kvalitetskriteriet skulle det inngis «navn», «utdannelse», og «Arbeidserfaring». Det skulle i tillegg «maks redegjøres for 2 referanseprosjekter, ikke eldre enn 5 år, med overføringsverdi».

Av konkurransegrunnlaget fulgte det om tilbudt BIM-rådgiver at: «Det skal tilbys en fast BIM-rådgiver. Ønsket kompetanse: - Erfaring med prosjektering og prosjektgjennomføring - Generell god kunnskap om bruk av BIM i byggeprosjekter - Generell modelleringskompetanse herunder kompetanse på åpne BIM-formater - Erfaring med BIM-modellering, i planleggings- og /eller byggeprosesser - Kunnskap om Statsbyggs «SIMBA-Statsbyggs BIM-krav» (tidligere BIM-manual) Tilbudt rådgivers kompetanse vil bli lagt til grunn ved evaluering av tilbudet.»

Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede 36 tilbud, herunder to tilbud fra Digibim AS (heretter klager).

Den 26. mars 2025 ble leverandørene informert om at det skulle inngås kontrakt for ti rammeavtaler med seks ulike leverandører. Klager ble rangert som nummer fire i konkurransen og ble tilbudt kontrakt. I meddelelsesbrevet fremgikk følgende: «Tilbudene er vurdert etter 5 (fem) kriterier, som er vektet likt: 1. Erfaring med prosjektering og prosjektgjennomføring 2. Generell god kunnskap om bruk av BIM i byggeprosjekter 3. Generell modelleringskompetanse herunder kompetanse på åpne BIM-formater 4. Erfaring med BIM-modellering, i planleggings- og/eller byggeprosesser 5. Kunnskap om Statsbyggs «SIMBA – Statsbyggs BIM-krav» (tidligere Statsbyggs BIM-manual) Det er gitt poeng etter en skala fra 0-10 poeng […]»

Videre i meddelelsesbrevet hadde innklagede tatt med en beskrivelse for de ti valgte leverandørene hvor karaktersettingen/poengresultatet for tildelingskriteriet fremgikk. For leverandøren som var innstilt som nummer 2, hadde innklagede blant annet forklart at leverandøren hadde «[s]ærdeles relevant arbeidserfaring knyttet til utvikling av SIMBA krav i Solibri/PBI». Innklagede hadde gitt noe trekk for «manglende erfaring med endringer eller utvikling av SIMBA kravsett». Om referanseprosjektene hadde innklagede sagt at det «for øvrig vises god erfaring og forståelse med alle aspekter av hva som etterspørres», og gitt karakteren 9,5.

(10) For leverandøren som var innstilt som nummer 3, hadde innklagede blant annet vist at leverandørens «ledererfaring og arbeid med BIM [ble ansett] som meget relevant», og at vedkommende hadde vært «BIM-koordinator og byggherrerådgiver i detaljprosjekt og produksjonsfase (2019-2026) for LVB (livsvitenskapsbygget) i regi av Statsbygg». Det var vist til at leverandøren fikk høy score generelt, men at det var gitt «et lite trekk for ikke oppgitt spesifikk erfaring med utvikling av SIMBA kravsett». Karakteren var dermed 8,5.

(11) For klager, som var innstilt som nummer 4, hadde innklagede blant annet vist til at klagers arbeidserfaring som «adm. Dir. i DIGIBIM as» og som «seniorrådgiver BIM for eksterne oppdragsgivere». Klager viste «meget relevant arbeidserfaring de siste 10 år», og referanseprosjektene som klager hadde levert, var «særdeles relevant» og det ble vist

«særdeles god erfaring og forståelse av alle aspekter som etterspørres». Klager fikk karakteren 10.

(12) For leverandøren som var rangert som nummer 8, hadde innklagede blant annet vist til «[a]rbeidserfaring som BIM spesialist siden 2012, med oppgaver innen implementering av BIM og åpne standarder som prosess og verktøy i prosjekter». For referanseprosjekt var det blant annet vist til at dette inkluderte «rolle [som] BIM-manager, BIMkoordinator [sic] og Byggherrerådgiver for Livsvitenskapsbygget i regi av Statsbygg». Leverandøren scoret «generelt høyt på alle parametere, både erfaring innen prosjektering og prosjektgjennomføring samt kjennskap og erfaring med bruk av SIMBA», og fikk karakter 8,5.

(13) Klager stilte en rekke spørsmål ved tildelingsbeslutningen 28. mars 2025. På bakgrunn av spørsmålene ble klager invitert til et oppklaringsmøte 4. april 2025.

(14) I brev av 7. april 2025 redegjorde innklagede blant annet for hvordan tilbydernes kompetanse var evaluert ved at evalueringspunktene var «vektlagt likt» og tildelt «karakter 0-3 pr punkt». Maksimal score for tildelingskriteriet kvalitet var dermed 15 poeng. Deretter ble total poengsum fra denne poengskalaen regnet om til poeng på en poengskala fra null til ti. Innklagede informerte om at de ville avvente kontraktsinngåelse til 14. april 2025 slik at klager skulle få anledning til å vurdere videre oppfølging av saken. Klager påklagde tildelingsbeslutningen 9. april.

(15) Innklagede besvarte klagen 30. mai 2025 og opprettholdt tildelingsbeslutningen. Det ble samtidig redegjort for hvordan poengene var fordelt mellom tilbyderne. Innklagede presiserte at verbale uttrykk som «god», «meget god» og «særdeles god» var karakteristikker som ble «tilføyet etter at karaktergivningene ble foretatt» og at disse «ikke [var] ment som eksakte angivelser av forskjeller mellom de ulike kandidatene». Den samlede evalueringen av de tilbudte BIM-rådgiverne fremgikk av en grafisk oversikt som viste poengspredningen i intervallet fire til ti poeng:

(16) I klagers brev 2. juni 2025 skriver klager at under oppklaringsmøtet den 4. april 2025 «ble det uttalt at vurderingstekstene («god», «meget god», «særdeles god») lå til grunn for poenggivningen» og at det i tilsvaret fremgikk det motsatte.

(17) I brev av 4. juni 2025 fastholdt innklagede tildelingsbeslutningen. Videre at det etter innklagedes oppfatning «fremgikk ganske tydelig i nevnte møte at vurderinger og poenggivning var gitt først, og at de verbale beskrivelsene kom til på et senere tidspunkt». Innklagede skrev at de for øvrig beklaget «at det ikke har vært fullt samsvar mellom poenggivning og verbale beskrivelser i denne sammenheng.»

(18) Klager sendte 6. juni 2025 avsluttende kommentarer, der klager oppsummerte forklaringene fra innklagede og fremhevet at innklagedes oppfatning ikke stemte med klagers lydopptak av samtalen ved møtet 4. april 2025. Kontrakt med de øvrige valgte leverandørene ble inngått 2. juni 2025.

(19) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 19. juni 2025. Klagebehandling startet 24. juni 2025, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(20) Nemndsmøte i saken ble avholdt 20. oktober 2025. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(21) Innklagedes evalueringsmodell er ulovlig. Skalaen med fire trinn er ikke tilstrekkelig for å skille mellom tilbudene. Tilbudenes poengsum gjenspeiler ikke den reelle forskjellen i kompetanse og erfaring til de tilbudte BIM-rådgiverne ut ifra hva som var dokumentert. Tildelingskriteriet «Kvalitet» er vektet 70 prosent, noe som tilsier strengere krav for å skille tilbudenes kvalitet.

(22) Tilbudsevalueringen er ulovlig. I meddelelsesbrevet beskrives de tilbudte ressursene også med karakteristikker som «god» og «særdeles god», samt at noen tilbud er trukket i poeng uten at disse beskrivelsene gjenspeiles i tilbudenes faktiske poengsummer.

(23) Innklagede har handlet i strid med de grunnleggende prinsippene om etterprøvbarhet og forutberegnelighet. Innklagede har gitt motstridende forklaringer på hvordan tilbudsevalueringen ble gjennomført, henholdsvis den 4. april, 30. mai og 4. juni 2025. Innklagede opplyser først at teksten lå til grunn for poengsettingen, men senere gis det inntrykk av at poeng ble fastsatt først, og teksten formulert etterpå. Innklagede har også beklaget at teksten ikke har vært i samsvar med poenggivningen.

(24) Det foreligger brudd på regelverket ettersom klager ikke har fått en reell klageadgang. Innklagedes avslag på klagen ble sendt samme dag som kontrakten ble sendt til signering. Klager har dermed ikke hatt adgang til å imøtegå innklagedes avslag på klagen.

(25) Innklagede har brutt regelverket ved å ikke kontrollere dokumentasjonen til de valgte leverandørene etter oppfordring fra klager. Når kvalitetskriteriet er vektet med 70 prosent, burde dette utløse et behov for nærmere kontroll. Klager har under klageprosessen vist at det er usannsynlig at dokumentasjonen er riktig der leverandører dokumenterer over 9000 timer innenfor en femårsperiode, og at to ulike tilbudte BIM-rådgivere har samme referanseprosjekt. Flere leverandører har også fått uttelling for SIMBA-erfaring til tross for at klager hadde det overordnede ansvaret for utvikling og implementeringen av dette mellom 2019 og 2024.

Innklagede har i det vesentlige anført:

Evalueringsmodellen er lovlig. Ved fastsettelse av evalueringsmodell har oppdragsgiver et stort skjønn. Selv om poengskalaen skal skille mellom tilbudene, må differensieringsgrad også fastsettes på grunnlag av oppdragsgivers behov for å skille mellom tilbudene. I denne konkurransen var det formålstjenlig ut ifra kvalitetskriteriets vekt å vurdere de enkelte kompetanseområdene på en skala fra null til tre, da man unngikk risikoen for at tilbud med både lav kompetanse og lav pris kunne rangeres høyt. Skillet mellom tilbud med lav kvalitet har vært viktigere for innklagede enn å skille mellom tilbud av høy kvalitet.

Innklagede har gitt begrunnelser i tråd med de grunnleggende prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Det er ikke riktig at det er gitt motstridende begrunnelser den 4. april, 30. mai og 4. juni 2025.

Klager har hatt en reell klageadgang. Klagers innsigelser har fått en grundig behandling før kontrakten ble sendt til signering, blant annet gjennom møtet 4. april 2025 med etterfølgende skriftlig svar på spørsmålene den 7. april 2025. Klagers innsigelser fremmet ved klage på tildelingsbeslutningen ble besvart ved brev av 30. mai og 4. juni 2025.

Kontrollkravet for dokumentasjon er ikke brutt. Det er kun der det er særlig grunn til å tro at opplysninger ikke er korrekt at dokumentasjonen må kontrolleres, noe det ikke var holdepunkter for. At to tilbydere oppgis å være BIM-koordinator for samme referanseprosjekt, er ikke tilstrekkelig for å kontrollere dokumentasjonen. Det konkrete prosjektet er meget stort, og det er da ikke oppsiktsvekkende at funksjonen som BIMkoordinator er delt på flere personer. Klagers anførsel om at de ikke er kjent med at øvrige leverandører har deltatt i utviklingen og implementeringen av SIMBA, er heller ikke konkret nok til at det foreligger et krav til å kontrollere dokumentasjon.

Klagenemndas vurdering:

(30) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av BIM-rådgivere som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 2,5 millioner kroner ekskl. mva., med en maksimalverdi på 40 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Evalueringsmetoden

(31) Spørsmålet for klagenemnda er om innklagede har benyttet en ulovlig evalueringsmetode ved tilbudsevalueringen. Klager har anført at innklagedes poengskala for det kvalitative tildelingskriteriet er uegnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, fordi den er for grovmasket til å identifisere relevante forskjeller.

(32) Ved valg av evalueringsmodell har oppdragsgiver et innkjøpsfaglig skjønn, men må overholde de grunnleggende krav og prinsipper som følger av blant annet anskaffelsesloven § 4, se eksempelvis EU-domstolens avgjørelse i C-6/15 Dimarso avsnitt 30 til 31. Temaet for rettslig kontroll er ikke om evalueringsmodellen er optimal,

men om den er lovlig. At det eventuelt finnes en bedre egnet modell, slik klager gjør gjeldende, vil derfor ikke være avgjørende.

(33) Det sentrale spørsmålet i vurderingen av om evalueringsmodellen er lovlig, er om modellen gir utslag som gjenspeiler relevante forskjeller mellom tilbudene, jf. blant annet lagmannsrettens avgjørelse i LB-2017-100799. I denne egnethetsvurderingen er det ikke avgjørende om modellen objektivt sett er riktig, men om den er saklig og forsvarlig begrunnet og heller ikke gir upåregnelige eller uforholdsmessige utslag jf. LB-2017100799.

(34) Det aktuelle tildelingskriteriet er «Kvalitet» på den tilbudte BIM-rådgiveren. Som dokumentasjon skulle leverandørene fylle ut tilbudsskjemaet kompetanse. I skjemaet var det «navn», «utdannelse» og «Arbeidserfaring» for den tilbudte BIM-rådgiveren som skulle oppgis. Det skulle i tillegg «maks redegjøres for 2 referanseprosjekter, ikke eldre enn 5 år, med overføringsverdi».

(35) Om evalueringen oppgav konkurransegrunnlaget at det var kompetansen til rådgiveren som ville bli lagt til grunn, se sakens bakgrunn avsnitt 6. Konkurransegrunnlaget oppgav samtidig at ønsket kompetanse var «Erfaring med prosjektering og prosjektgjennomføring», «Generell god kunnskap om bruk av BIM i byggeprosjekter», «Generell modelleringskompetanse herunder kompetanse på åpne BIM-formater», «Erfaring med BIM-modellering, i planleggings- og /eller byggeprosesser», samt «Kunnskap om Statsbyggs «SIMBA-Statsbyggs BIM-krav» (tidligere BIM-manual)».

(36) I meddelelsesbrevet fremgikk det at innklagede hadde vektlagt kompetanseområdene likt i evalueringen. Innklagede har under klageprosessen oppgitt at de innkomne tilbudene ble rangert fra null til tre for hvert av kompetanseområdene. De fire nivåene var «ingen erfaring», vektet null poeng, «noe erfaring», vektet ett poeng, «god erfaring», vektet to poeng, og «meget god erfaring», vektet tre poeng. Deretter summerte innklagede scoren, slik at maksimum score som kunne oppnås, var 15. Summen ble så omgjort til en skala mellom null til ti poeng.

(37) En poengskala på fire trinn er isolert nokså grovmasket. Konsekvensen av en grovmasket modell er at de ulike nivåene i modellen åpner for at ulik erfaring rangeres likt for det enkelte kompetanseområdet så lenge erfaringen er innenfor samme nivå. Risikoen med en slik grovmasket modell er dermed at relevante forskjeller i kvalitet ikke blir fanget opp. For klagers tilbudte ressurser kan dette innebære at ressurser som isolert har bedre erfaring på et kompetanseområde, ikke får uttelling i konkurranse med ressurser som leverer i nedre del av det samme nivået.

(38) For å score høyt på kvalitetskriteriet måtte imidlertid leverandørene jevnt over score godt på erfaring innenfor alle kompetanseområdene, ettersom poengsummen for hvert av kompetanseområdene ble summert, og deretter omgjort til skalaen mellom null og ti. Modellen legger dermed opp til å skille mellom tilbud som jevnt over scorer høyt på kvalitet, og tilbud som scorer dårligere på den sammenlagte kompetansen. Dette gjenspeiles også i de innkomne tilbudene i konkurransen, hvor tilbudenes score på kvalitetskriteriet fordeler seg jevnt over store deler av skalaen fra fire til ti poeng. Dette viser etter klagenemndas oppfatning at poengmodellen har vært egnet til å fange opp relevante forskjeller i tilbudene. Nemnda vil også vise til at kvalitetskriteriet kun skulle dokumenteres ved innlevering av maks to referanseprosjekter, noe som tilsier at det ikke

kunne forventes en veldig finmasket vurdering av de relevante kvalitetsforskjellene for hvert av kompetanseområdene.

(39) Klager har også anført at det må stilles strengere krav til relevante kvalitetsforskjeller når kvalitetskriteriet er vektet med 70 prosent. Klagenemnda viser til at det i utgangspunktet er opp til innklagede å avgjøre hvordan konkurransen skal legges opp, herunder hvilke tildelingskriterier som skal benyttes og hvilke forhold som skal premieres. Innklagede har i denne saken redegjort for at det var viktig å vektlegge kvalitetskriteriet tungt for å unngå risiko for at tilbud med lav tilbudt kompetanse og lav tilbudt pris kunne rangeres høyt. Det var derimot ikke like viktig å skille strengt mellom tilbud med høy kvalitet. Nemnda bemerker at en slik vurdering er innenfor innklagedes skjønn.

(40) Klagenemnda finner etter dette at innklagedes poengskala er egnet til å identifisere relevante forskjeller mellom tilbudene. Evalueringsmodellen er lovlig. De generelle kravene i § 4

(41) Klager har anført at innklagede har handlet i strid med de grunnleggende prinsippene om etterprøvbarhet og forutberegnelighet ved å gi motstridende forklaringer på hvordan tilbudsevalueringen ble gjennomført.

(42) Det følger av kravet til etterprøvbarhet i loven § 4, at oppdragsgiver skal gi en begrunnelse for valg av leverandør som gjør det mulig å bedømme hvorvidt tildelingen har skjedd i tråd med regelverket, jf. blant annet klagenemndas avgjørelser i sakene 2022/1189 avsnitt 42 og 2019/90 avsnitt 36 med videre henvisninger. Det følger av forskriften § 25-1 (2) at oppdragsgiveren i den samtidige begrunnelsen skal gi en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene.

(43) Av tildelingsbrevet 26. mars 2025 fulgte det som beskrivelse av de innkomne tilbudene at de var «god» og «særdeles god». Innklagede har beklaget at disse karakteristikkene ikke sammenfaller fullt ut med de angitte poengene. Ettersom begrunnelsen i tildelingsbrevet må gi uttrykk for de vurderingene som faktisk er gjort, har innklagede brutt begrunnelsesplikten i forskriften § 25-1.

(44) Klagenemnda har tidligere lagt til grunn at oppdragsgiver kan rette en mangelfull begrunnelse ved å gi en ny begrunnelse, se for eksempel klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1469 avsnitt 76. Nemnda går så over til å vurdere om innklagedes etterfølgende begrunnelse er lovlig.

(45) Klagenemnda bemerker innledningsvis at begrunnelsen 4. april 2025 ble gitt muntlig i et møte, og at klagers spørsmål ble besvart av innklagede i brev av 7. april 2025. Klager har opplyst at de angivelig har et lydopptak av hva som ble sagt under møtet, men dette er ikke fremlagt for klagenemnda. I mangel på holdepunkter er klagenemnda ikke egnet til å overprøve disse tilbakemeldingene og om de var i motstrid med de øvrige etterfølgende begrunnelsene.

(46) I begrunnelsen gitt som avslag på klagen på tildelingsbeslutningen 30. mai 2025 skriver innklagede at det ikke bør legges altfor stor vekt på bruk av uttrykk som «god», og «særdeles god», og viser til at «karakteristikkene er tilføyet etter at karaktergivningene ble foretatt og de er ikke ment som eksakte angivelser av forskjeller mellom de ulike

kandidatene». I begrunnelsen 4. juni 2025 skriver innklagede at «vurderinger og poenggivning var gitt først, og at de verbale beskrivelsene kom til på et senere tidspunkt».

(47) Klagenemnda er ikke enig med klager i at disse begrunnelsene er motstridende. Tvert imot gir begge begrunnelsene uttrykk for at innklagede evaluerte tilbudene og fastsatte poeng, og deretter skrev det som ble vurderingstesten i meddelelsesbrevet. Basert på dette, har klagers anførsel om motstridende begrunnelser, ikke ført frem. Kontrollplikt

(48) Det neste klagenemnda tar stilling til er om innklagede hadde plikt til å kontrollere riktigheten av dokumentasjonen til leverandørene.

(49) Klagenemnda viser til at det klare utgangspunktet er at oppdragsgivere skal kunne stole på de opplysninger som gis i tilbudet, uten å foreta ytterligere kontroll av disse, se LB2016-65693, LB-2014-156469 og LH-2020-178227.

(50) Anskaffelsesdirektivet (Direktiv 2014/24/EU) artikkel 67 nr. 4 tredje punktum kodifiserer prinsippet om effektiv kontroll av tilbudsopplysninger. Her fremgår det at oppdragsgivere må – dersom de er i tvil – «effektivt kontrollere nøyaktigheten av opplysningene i dokumentasjonen» til leverandørene. Det går dermed en yttergrense for hvilke opplysninger oppdragsgiver kan stole på, og legge til grunn som sanne.

(51) Kontrollplikten presiseres i EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-16/16 avsnitt 121. Der heter det at oppdragsgivere må «fastslå om de fremlagte opplysninger er troverdige, særlig om tilbyder vil være i stand til å levere det han har tilbudt i sitt tilbud». Dette har forankring i prinsippet om likebehandling, og både anskaffelsesloven og forskriften anses for å oppfylle forpliktelsene i direktivet, se bl.a. Prop.51 L (2015-2016) s. 6. (25). Hvorvidt det foreligger en slik kontrollplikt, beror på en «konkret vurdering i det enkelte tilfelle», jf. LF-2014-32160. Det følger av LB-2016-65693 at oppdragsgiver ikke får foranledning til å verifisere tilbudsopplysninger bare ved at det fremmes innsigelser mot disse. Det må vises til konkrete holdepunkter for at opplysningene kan være feil. Lagmannsretten kom i den nevnte saken til at klagers generelle innvending om at valgte leverandørs fremdriftsplan var helt urealistisk, ikke ga oppdragsgiver en særlig foranledning til kontroll. Spørsmålet for klagenemnda er derfor om det foreligger konkrete holdepunkter, som gir en spesiell foranledning til å kontrollere om informasjonen i leverandørenes tilbud er riktig.

(52) Tildelingskriteriet «Kvalitet» viste at det var kompetanse og erfaring for tilbudt rådgiver som ville evalueres. Evalueringen baserte seg på hva leverandørene fylte ut i det vedlagte tilbudsskjemaet. Klagenemnda forstår konkurransegrunnlaget slik at det ikke var krav om at dokumentasjonen skulle bekreftes med ytterligere referanser enn det utfylte tilbudsskjemaet med kompetanse. Når leverandørene i dokumentasjonen oppgir over 9000 timer i referanser, samtidig som det i tillegg oppgis at rådgiveren har vært to ulike ressurser i samme prosjekt, er dette noe innklagede i utgangspunktet kan stole på.

(53) Klager har påpekt at riktigheten på dokumentasjonen for to av leverandørene var usannsynlig ettersom begge var angitt å ha erfaring som BIM-koordinator for samme referanseprosjekt. Innklagede har imidlertid vist til at referanseprosjektet som begge har angitt, er av en størrelsesorden som gjør at det ikke er oppsiktsvekkende at funksjonen som BIM-koordinator har vær delt på flere personer. Innklagede har også opplyst overfor

klagenemnda at det nærmere innholdet av rollen som BIM-koordinator på dette referanseprosjektet er ulikt angitt, herunder «utførende BIM-koordinator» og «overordnet strategisk ansvar». Innklagede mener på den bakgrunn at det ikke forelå grunn til å tvile på disse opplysningene. Klager har ikke tilbakevist innklagedes argumentasjon. Det forelå dermed ikke en spesiell foranledning til kontroll.

(54) Klager har videre vist til at det er usannsynlig at dokumentasjonen er riktig i de tilfellene der leverandører har fått uttelling for SIMBA-erfaring ettersom det var klager som hadde det overordnede ansvaret for utvikling og implementeringen av dette mellom 2019 og 2024. Klagenemnda kan imidlertid ikke se at dette overordnede ansvaret utelukker at også andre aktører har erfaring med SIMBA. Klagenemnda kan heller ikke se at det etter dette forelå en klar foranledning for innklagede til å kontrollere riktigheten av informasjonen.

(55) Klager har i tillegg vist til at enkelte av det tilbudte BIM-rådgiverne har oppgitt over 9000 timer som tilsvarer full ressursbelastning, noe klager mener fremstår lite sannsynlig. Innklagede viser til at timeantallet ligger godt innenfor fem normale årsverk. Klagenemnda bemerker at tilbudsskjemaet for kompetanse som leverandørene skulle fylle ut, gav også grunnlag for å vektlegge andre momenter i evalueringen, herunder utdannelse og generell arbeidserfaring. Slik tilbudsevalueringen var lagt opp, kunne dermed også erfaring fra øvrige prosjekter enn referanseprosjektene medregnes i evalueringen av den samlede kompetansen.

(56) Klagenemnda har kommet til at det ikke foreligger konkrete holdepunkter, som gir en spesiell foranledning til å kontrollere om informasjonen i leverandørenes tilbud er riktig. Klagers anførsel fører ikke frem. Klageadgang

(57) Klagenemnda tar videre stilling til om klager hadde en reell klageadgang før innklagede sendte kontrakt til signering med valgte leverandør.

(58) Det følger av loven § 4 at oppdragsgivere skal opptre i samsvar med de grunnleggende prinsippene, herunder prinsippene om konkurranse og forholdsmessighet.

(59) I meddelelsesbrevet 26. mars 2025 fremgikk de valgte leverandørene og karensfrist. Denne karensfristen er i samsvar med forskriften § 25-2. Klager tilskrev innklagede 28. mars 2025 før kontrakten ble sendt til signering. Innklagede svarte på klagers innvendinger til konkurransen i oppklaringsmøte den 4. april 2025, skriftlig den 7. april 2025, og i avslaget på den formelle klagen 30. mai 2025. Klager fikk både tid og mulighet til å fremsette sin klage, noe klager også gjorde. På bakgrunn av dette er klageadgangen ivaretatt og innklagede har opptrådt i tråd med de grunnleggende prinsippene og reglene om karens. Klagers anførsel fører ikke frem. Konklusjon: Statsbygg har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Hanne S. Torkelsen

────────────────────────────────────────────────────────────