KOFA 2025/923: Tilbudsevaluering ventilasjonstjenester – ikke medhold

Saken gjelder: Tilbudsevaluering. Innklagede gjennomførte en anskaffelse av ventilasjonstjenester og materiell. Klager anførte at evalueringen av tilbudene under tildelingskriteriene «Kvalitet» og «Miljø» var vilkårlige. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 30. mai 2025 i sak 2025/0293 Klager: KBS Klima og Byggservice AS Innklaget: Indre Østfold kommune Klagenemndas medlemmer: Bjørn Berg, Sverre Nyhus og Wenche Sædal

Bakgrunn

(1)Indre Østfold kommune (heretter innklagede) kunngjorde 5. november 2024 en konkurranse for anskaffelse av rammeavtale om levering av ventilasjonstjenester og materiell. Rammeavtalens varighet var to år med opsjon på ytterligere 1+1 år. Anskaffelsens verdi var estimert til 30 millioner kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 6. desember 2024.

(2)Rammeavtalen ville bestå av løpende vedlikehold av kommunenes ventilasjonsanlegg, aggregater, kjølemaskiner og varmepumper, i tillegg til enkelte prosjekter der det i hovedsak ikke inngikk flere fag. Avtalen kunne også omfatte mindre renoveringsprosjekter, der flere fag kunne inngå. Det var opplyst at innklagede hadde omtrent 210 ventilasjonsanlegg fordelt over 90 bygg.

(3)Tildelingskriteriene var «Pris» (vektet 50 prosent), «Kvalitet» (vektet 20 prosent) og «Miljø» (vektet 30 prosent).

(4)Evalueringsmetoden fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 1.3. For tildelingskriteriene «Kvalitet» og «Miljø» skulle evalueringen baseres på en helhetsvurdering. Det beste tilbudet på hvert kriterium skulle få 10 poeng, og de øvrige tilbud skulle få poeng ut fra et skjønn basert på hvordan tilbudet fremstod i forhold til det beste tilbudet.

(5)For tildelingskriteriet «Kvalitet» fremgikk det at innklagede skulle vektlegge de to underkriteriene oppdragsforståelse og kundereferanser, som skulle vektes likt. Under underkriteriet oppdragsforståelse skulle leverandørene besvare punktene a til e: a) Hvordan har leverandøren tenkt å organisere både kontrakten /oppdragsportefølje og det enkelte oppdrag for å trygge leveransen og ivareta både Oppdragsgivers interesser og bruker(e) av bygg. Postadresse: Besøksadresse:

b) Hvordan vil praktisk oppfølging av kvalitet organiseres og gjennomføres. c) Hvordan vil leverandøren sikre fornuftig fremdrift på oppdrag, herunder også materialkjøp, både i korte og lengre oppdrag. d) Hvordan vil leverandøren praktisere arbeidet med helse, miljø, både opp mot bestiller, brukere og sine ansatte. e) Hvordan sikrer leverandør rett kompetanse på rett sted, og hvordan deres ansatte skal være mest mulig forberedt på oppdragene, og tilhørende kompetanseutvikling.»

(6)For tildelingskriteriet «Miljø» skulle tilbudene evalueres etter underkriteriene relevante miljøtiltak og kjøretøy, jf. konkurransegrunnlaget punkt 3.4: «Følgende kriterier legges til grunn for evaluering av miljø: 1) Beskrivelse av hvordan leverandør ivaretar miljømessige vurderinger og konkrete tiltak i utførelsen av oppdrag, blant annet med tanke på bruk av miljøstyringssystem, sertifiseringer og reiseavstand i gjennomføringen (maks. 300 ord). 2) Tilbyder skal fylle ut vedlegg 2 Kjøretøy. Det vil bli gitt poeng ut i fra oppsettet som framkommer i skjemaet. Fossilfritt kjøretøy som tas i bruk tidlig i avtaleperioden gir mer poeng enn bilene som tas i bruk sent i perioden. I skjemaet skal tilbyder oppgi alle hovedkjøretøy og motorteknologi/drivstoff som skal benyttes i oppdrag for Indre Østfold kommune i avtaleperioden.»

(7)Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede åtte tilbud, herunder fra KBS Klima og Byggservice AS (heretter klager) og Caverion Norge AS.

(8)Den 3. januar 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Caverion Norge AS (heretter valgte leverandør). Klager ble vurdert som nummer to, og fikk ni poeng mot valgte leverandørs ti poeng under kriteriet «Kvalitet». Under kriteriet «Miljø» fikk klager åtte poeng, mot valgte leverandørs ti poeng.

(9)I tildelingsbeslutningen fremgikk det følgende om begrunnelsen for evalueringen av underkriteriet «Oppdragsforståelse» under tildelingskriteriet «Kvalitet»: «Leverandørene som har oppnådd høyest score på dette kriteriet har levert gjennomgående konkrete og relevante redegjørelser for oppdragsforståelsen. Flere leverandører har blitt vurdert som like gode på dette kriteriet, der besvarelsen på pkt. a) til e) gir oppdragsgiver en trygghet for at ytelsen leveres av en erfaren og kompetent leverandør.»

(10)For evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø» fremgikk følgende begrunnelse: «Det er oppdragsgivers vurdering at Caverion AS totalt sett har levert best på dette kriteriet, sammen med Askim & Mysen Rør AS. Caverion har levert et kjøretøyskjema der de forplikter seg til kun å benytte nullutslippskjøretøy i hele avtaleperioden. Leverandøren innehar også ISO 14001:2015 sertifisering, og har satt konkrete mål for reduksjon av klimagassutslipp. Videre utpeker redegjørelsen for miljømessige vurderinger og konkrete tiltak seg sammenlignet med øvrige tilbud, og de oppnår derfor 10 poeng for dette kriteriet. Av tiltak som fremkommer er blant annet opplæring av

ansatte, avfallshåndtering, reparasjon og resirkulering samt rådgivning innen energieffektivisering. Caverion har også oppnådd bedre uttelling enn andre tilbydere når det gjelder å minimere transport og reiseavstandene til oppdrag, da leverandør redegjør for at virksomheten er geografisk plassert med kontor midt i kommunen og dedikert personell også er bosatt med korte avstander til oppdragsgivers bygg. For å effektivisere transport og redusere utslipp er servicebilene utstyrt med egne lagre, og materiell leveres samlet til kontoret. Dette vil etter oppdragsgivers skjønn redusere transportbehovet for både materiell og personell i avtaleperioden sammenlignet med øvrige tilbud.»

(11)I deler av Caverion Norge AS sin besvarelse på miljøkriteriet fremgikk følgende: «Vårt kontor er strategisk plassert midt i kommunen, noe som minimerer reiseavstander i gjennomføringen. Våre serviceteknikere bor i alle deler av kommunen og reiser ofte direkte fra hjemmet til oppdrag, dette bidrar også til korte reiseavstander. For å effektivisere transport og redusere utslipp er servicebilene utstyr med egne lagre, og materiell leveres samlet til kontoret. Varene er klare før teknikerne møter på jobb, noe som eliminerer unødvendige turer til grossister. Våre servicebiler er utstyrt med lager. Våre bestillinger foregår elektronisk med samlet levering til vår adresse. Dette minimerer kjøring for våre leverandører, og vi unngår da unødvendig kjøring via grossister.»

(12)Klager påklaget tildelingen 10. januar 2025 og etterspurte en begrunnelse for trekket under tildelingskriteriene om kvalitet og miljø.

(13)Klage på tildelingen ble besvart 14. januar 2025. Innklagede ga en ytterligere begrunnelse for trekk: «Når det gjelder redegjørelsen for oppdragsforståelse er det imidlertid vår innkjøpsfaglige vurdering at besvarelsen er noe mer generell og fremstår tidvis ufullstendig og mindre konkret sammenlignet med de beste tilbudene, jf. tildelingsbeslutningen av 3. januar. Overordnet trekker derfor dette ned helhetsvurderingen av deres tilbud. Mer konkret begrunnes dette med at KBS AS sitt tilbud: a) redegjør noe svakere enn beste tilbud for hvordan dere vil arbeide for å trygge leveransene og ivareta Oppdragsgivers interesser og brukere av bygg. b) redegjør noe svakere enn beste tilbud for hvordan den praktiske oppfølgningen av kvalitet organiseres og gjennomføres. c) redegjør noe svakere enn beste tilbud for tiltak som sikrer fornuftig fremdrift på oppdrag. d) i like stor grad som beste tilbud redegjør for praktisering av arbeidet med HMS opp mot bestiller, brukere og sine ansatte. e) redegjør noe svakere enn beste tilbud for tiltak som sikrer kompetanse på rett sted, og hvordan deres ansatte skal være mest mulig forberedt på oppdragene, og tilhørende kompetanseutvikling. Samlet sett har dette resultert i ett poeng mindre enn beste tilbud på tildelingskriteriet kvalitet.»

(14)Innklagede viste videre til tildelingsbeslutningen der innklagede hadde gitt en generell begrunnelse for hvorfor valgte leverandør oppnådde ti poeng under tildelingskriteriet «Miljø». Begrunnelsen for klagers trekk ble begrunnet slik:

«For å ytterligere tydeliggjøre hvorfor vi har kommet til denne konklusjonen, er det Oppdragsgivers vurdering at Caverion i sin besvarelse blant annet har dokumentert flere og mer konkrete transportreduserende tiltak sammenlignet med KBS AS som i) fysisk lokalisering av både kontor og lager midt i kommunen ii) arbeidsmåter som eliminerer unødvendig kjøring til grossister iii) samtlige tilbudte ressurser har korte reiseavstander til både oppdrag og kontor/lager.»

(15)Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 20. januar 2025.

(16)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 18. februar 2025. Klagebehandling startet 3. mars 2025, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(17)Nemndsmøte i saken ble avholdt 26. mai 2025.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(18)Evalueringen under tildelingskriteriet «Kvalitet» er vilkårlig. Begrunnelsen for trekket var at klagers redegjørelse var «noe svakere enn beste tilbud». Et slikt skjønnsmessig kriterium som kvalitet, gir leverandørene mange muligheter med hensyn til hvordan tilbudet formuleres. Dersom man leser nøye hva som beskrives i begge tilbud, fremstår tilbudene som særdeles like. Klager har meget god oppdragsforståelse ettersom de har utført arbeid for innklagede gjennom siste tildelingsperiode med gode resultater. Det er grenser for fritt skjønn, og skjønnet fremstår som vilkårlig når man velger å gi klager ett poeng lavere enn valgte leverandør.

(19)Evalueringen av miljøkriteriet er vilkårlig. Innklagede vektlegger at valgte leverandør skal ha kontor innenfor kommunens grenser, og dette har hatt stor betydning for vurderingen. Innklagede har handlet utenfor tildelingskriteriets rammer da det ikke fremgår noen steder i konkurransegrunnlaget at kontorets plassering er avgjørende for evalueringen. Dersom kontorets plassering skulle vært avgjørende, skulle dette ha vært inntatt som et tildelingskriterium. Klager har fått to poeng mindre enn valgte leverandør. Dette fremstår som svært vilkårlig når man går inn og ser nøyaktig på hvordan dette er formulert hos de to tilbyderne. I den grad det foreligger en forskjell, kan det etter en innkjøpsfaglig og forsvarlig vurdering ikke settes til mer enn ett poeng lavere.

(20)Både klager og valgte leverandør får varer levert fra samme grossister, som typisk leveres med fossile biler fra Oslo. Klagers lokaler på Kolbotn medfører dermed lengre av varens transportetappe i elektrisk bil, mens transportetappen fra Oslo til valgte leverandørs lager er mye lengre, og med fossilbil. Dette er ikke vurdert. Det er også feil å vektlegge at servicebilene til valgte leverandør har lager, da det ikke er mulig å ha et fullverdig utstyrslager i en bil. Det er heller ikke forskjell mellom klager og valgte leverandør på dette punkt. Klager har også selv angitt at 54 prosent av de ansatte dedikert til kontrakten har bostedsadresse i kommunen.

Innklagede har i det vesentlige anført

(21)Tilbudsevalueringen er ikke vilkårlig. Klagers redegjørelse for oppdragsforståelsen er noe mer generell og fremstår tidvis ufullstendig og mindre konkret sammenlignet med de beste tilbudene. Dette gjelder for eksempel redegjørelsen av trygg leveranse, ivaretakelse av oppdragsgivers interesser og brukere av bygg, praktisk oppfølging av kvalitet, tiltak

som sikrer fornuftig fremdrift, tiltak som sikrer rett kompetanse på rett sted, og hvordan deres ansatte skal være mest mulig forberedt på oppdragene, og tilhørende kompetanseutvikling. Samlet sett har dette resultert i ett poeng mindre enn beste tilbud under tildelingskriteriet «Kvalitet».

(22)Evalueringen av miljøkriteriet er ikke vilkårlig. Angående plassering av kontor har valgte leverandør dokumentert flere og mer konkrete transportreduserende tiltak sammenlignet med klager. Dette gjelder for eksempel fysisk lokalisering av kontor og lager midt i kommunen, arbeidsmåter som eliminerer unødvendig kjøring til grossister, og samtlige tilbudte ressurser har korte reiseavstander til både oppdrag og kontor/lager. Med andre ord er det ikke den fysiske plasseringen alene som utgjør en merverdi, men snarere hvordan valgte leverandør har dokumentert transportreduserende tiltak relevant for kontraktsgjenstanden i sin besvarelse. Klager er gitt trekk for at redegjørelsen for miljømessige vurderinger og konkrete tiltak, herunder å minimere den samlede transportbelastningen, er svakere enn valgte leverandørs tilbud. Konkret er det forskjell på tilbudene ved at valgte leverandør har fysisk lokalisering av både kontor og lager midt i kommunen, har arbeidsmetoder som eliminerer unødvendig kjøring til grossister, og at samtlige tilbudte ressurser har korte reiseavstander til både oppdrag og kontor/lager. Begrunnelsen som er gitt klager for poengsettingen i konkurransen, er basert på de kriteriene som fulgte av konkurransegrunnlaget, og oppdragsgiver har grundig redegjort for poengsettingen i forhold til beste leverandør.

Klagenemndas vurdering

(23)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av rammeavtale for ventilasjonstjenester og materiell som er en tjeneste- og vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til 30 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Tilbudsevalueringen

(24)Klagenemnda skal vurdere om innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved evalueringen av tilbudene.

(25)Klagenemnda skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som kan prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 s. 1783 avsnitt 42-44.

(26)Hvilke rammer som er oppstilt, beror på en tolkning av konkurransegrunnlaget. Evalueringen er en sammensatt vurdering, hvor enkelte egenskaper vil kunne trekke opp og andre ned. Leverandørene har ingen berettiget forventning om at ethvert fortrinn ved tilbudet gir utslag i poengscoren, se til sammenligning klagenemndas avgjørelse i sak 2020/144, avsnitt 91.

(27)Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Kvalitet». På dette kriteriet fikk klager ni poeng, mot valgte leverandørs ti poeng.

(28)Tilbudene skulle evalueres etter besvarelsen på underkriteriene «Oppdragsforståelse» og «Kundereferanser». For kundereferansene leverte klager tre relevante storkunder og oppnådde den beste poengskåren. Differansen mellom klager og valgte leverandør var derfor på grunn av forskjeller i evalueringen av «Oppdragsforståelse».

(29)For dette underkriteriet skulle leverandørene besvare fem punkter, gjengitt i sin helhet i avsnitt 5. Punktene leverandørene skulle redegjøre for var organisering av kontrakten/oppdragsporteføljen for å trygge leveransen og ivareta innklagedes interesser og brukere av bygg, hvordan praktisk oppfølging av kvalitet organiseres og gjennomføres, fornuftig fremdrift på oppdrag inkludert materialkjøp, praktisering av arbeidet med helse og miljø opp mot bestiller, brukere og sine ansatte, og hvordan leverandørene sikrer rett kompetanse på rett sted, og hvordan deres ansatte skal være mest mulig forberedt på oppdragene og tilhørende kompetanseutvikling.

(30)Underkriteriet legger opp til en bred og skjønnsmessig vurdering. De forholdene som ble vektlagt i evalueringen, måtte likevel samsvare med konkurransegrunnlaget. Det fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 1.3 at det tilbudet som ble vurdert som best på hvert kriterium, skulle få ti poeng, og at de øvrige tilbud skulle få poeng ut fra et skjønn basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet. Ved å oppgi fem punkter leverandørene skulle redegjøre for, fikk leverandørene en forventning om at besvarelser på hvert punkt ville kunne gi uttelling ved evalueringen. Videre ville det beste tilbudet ha besvart alle fem punkter tilfredsstillende og innklagedes skjønn ville basere seg på konkrete forskjeller i tilbudene.

(31)Innklagedes begrunnelse for evalueringen av dette underkriteriet er inntatt i sakens bakgrunn avsnitt 13. Innklagede har forklart at det er innenfor innklagedes innkjøpsfaglige skjønn å gi trekk på ett poeng. Innklagede har vist til at klagers redegjørelse er mer generell, tidvis ufullstendig og mindre konkret enn valgte leverandørs tilbud, og har for dette henvist til fire konkrete punkter. Innklagede viste også til at klager og valgte leverandør hadde fått lik uttelling for redegjørelsen for praktisering av arbeid med helse og miljø opp mot bestiller, brukere og sine ansatte.

(32)Utover å vise til at klagers og valgte leverandørs tilbud fremstår som svært like, har ikke klager mer konkret vist til hvorfor tilbudene må evalueres likt. Klager har derfor ikke sannsynliggjort at evalueringen er vilkårlig. Slik klagenemnda ser det, tyder innklagedes begrunnelse på at det er foretatt en reell vurdering av tilbudene. Klagenemnda har etter dette kommet til at evalueringen under tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» ikke er vilkårlig.

(33)Klagenemnda bemerker at begrunnelsen for evalueringen er generell og har side til prinsippet om etterprøvbarhet i loven § 4. Det er imidlertid ikke anført av klager at dette prinsippet er brutt, og klagenemnda tar derfor ikke stilling til det spørsmålet, se klagenemndsforskriften § 6.

(34)Klagenemnda tar så stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø». På dette tildelingskriteriet fikk klager åtte poeng, mot valgte leverandørs ti poeng.

(35)Tildelingskriteriet «Miljø» bestod av to underkriterier. Det første var at leverandørene skulle gi en beskrivelse av «hvordan leverandør ivaretar miljømessige vurderinger og konkrete tiltak i utførelsen av oppdrag, blant annet med tanke på bruk av

miljøstyringssystem, sertifiseringer og reiseavstand i gjennomføringen». Det andre underkriteriet gjaldt utslipp fra kjøretøy, hvor leverandørene skulle fylle ut et kjøretøyskjema, og ville få poeng ut fra andel fossilfrie kjøretøy som ville bli benyttet under gjennomføringen av avtalen. Klager fikk maksimal uttelling i evalueringen for det innleverte kjøretøyskjemaet, og det som skilte klager og valgte leverandør, var derfor underkriteriet om ivaretakelse av miljømessige vurderinger og konkrete tiltak i utførelsen. Spørsmålet i det videre er om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av dette underkriteriet.

(36)Også dette underkriteriet la opp til en bred og skjønnsmessig vurdering. Leverandørene ville få uttelling for forskjellige tiltak og ivaretakelse av miljømessige vurderinger i utførelsen av oppdragene for innklagede. Videre fremgikk det tydelig av underkriteriet at bruk av miljøstyringssystem, sertifiseringer og reiseavstand i gjennomføringen var noe som skulle vektlegges. Etter ordlyden ville imidlertid også øvrige forhold kunne gi uttelling i evalueringen.

(37)Reiseavstand ved oppdrag kan for eksempel være fra en leverandørs kontor til oppdragsstedet, og et lokalt kontor gir derfor kortere reiseavstand. Det fremgikk som nevnt tydelig av underkriteriet at reiseavstand ville vektlegges. Innklagede har ovenfor klagenemnda forklart at det ikke er den fysiske plasseringen alene som utgjør en merverdi, men hvordan valgte leverandør har dokumentert transportreduserende tiltak i sin besvarelse som er direkte relevant for kontraktsgjenstanden. Klagenemnda kan ikke se at valgte leverandør har fått uttelling for å være plassert innenfor kommunegrensen, men at uttellingen er gitt fordi reiseavstanden da er kortere. Innklagede har derfor ikke gått utenfor de rettslige rammene for evalueringen ved å vektlegge at valgte leverandør har kontor sentralt i kommunen. Klagers anførsler om at det ikke var lovlig å vektlegge reiseavstand fører derfor ikke frem.

(38)Av tildelingsbrevet fremgikk det at valgte leverandør var vurdert som best på dette underkriteriet da tilbudet redegjorde for konkrete miljøtiltak i oppdragsgjennomføringen, som opplæring av ansatte, avfallshåndtering, reparasjon, resirkulering og rådgivning innen energieffektivisering. Det var særlig trukket frem at valgte leverandør hadde oppnådd bedre uttelling ved å minimere transport og reiseavstander til oppdrag, herunder geografisk plassering i kommunen, dedikert personell som er bosatt med korte avstander til oppdragsgivers bygg, at servicebilene er utstyrt med egne lager, og at materiell leveres samlet til kontoret, se sakens bakgrunn avsnitt 10. I den etterfølgende begrunnelsen til klager, hvor det ble gjort en sammenligning av klagers og valgte leverandørs tilbud, trakk innklagede frem at valgte leverandør hadde dokumentert flere og mer konkrete transportreduserende tiltak som fysisk lokalisering av både kontor og lager midt i kommunen, arbeidsmåter som eliminerer unødvendig kjøring til grossister og at samtlige tilbudte ressurser har korte reiseavstander til både oppdrag og kontor/lager, se sakens bakgrunn avsnitt 14. Dette er relevante forskjeller med forankring i konkurransegrunnlaget.

(39)Klager har vist til at både klager og valgte leverandør får levert varer fra samme leverandører og grossister, og at dette i hovedsak leveres med fossile biler. For klager sin del innebærer det at varene transporteres i fossil bil fra for eksempel Oslo til klagers lokaler i Kolbotn, hvor klager selv med sine nullutslippsbiler deretter kjører varene ut til det aktuelle prosjektet til Indre Østfold kommune. For valgte leverandørs del vil transportstrekningen med fossilbil ved leveranser til valgte leverandør i kommunen ha en større belastning. Klagenemnda bemerker at dette ikke var en del av innklagedes

vurdering når det gjelder reiseavstanden til oppdrag. Slik konkurransegrunnlaget er utformet, ble ikke leverandørene bedt om å oppgi hvor varene kommer fra og hvor langt varer transporteres av andre leverandører med andre type biler. Det kan heller ikke utelukkes at materiell leveres fra grossister som er nærmere valgte leverandør enn klagers lokale. Klagers anførsel på dette punkt fører således ikke frem.

(40)Klager har videre vist til at det er feil å vektlegge at servicebilene til valgte leverandør er utstyrt med egne lagre i bilene for å effektivisere og minimere transporten. Dette begrunner klager med at det ikke er mulig å ha et fullverdig lager av reservedeler og komponenter i alle servicebilene. Klager har også påpekt at det ikke er forskjell på klager og valgte leverandør, noe klagenemnda tolker som at klager er uenig i at valgte leverandør skulle fått bedre uttelling enn klager for dette forholdet. Til dette bemerker nemnda at klager i sitt tilbud ikke har opplyst om hvorvidt deres biler har lager. Dette fremgår tydelig av valgte leverandørs tilbud. Uavhengig av om lageret er fullverdig eller delvis, finner nemnda det klart at et lager med vanlige forbruksdeler er med på å redusere transportbehovet. Innklagede har dermed ikke gått utenfor de rettslige rammene for underkriteriet ved å vektlegge dette.

(41)Klager har også anført at forskjellene i klagers og valgte leverandørs tilbud høyst skulle gitt ett poeng forskjell, i stedet for to poeng som innklagede har gitt. Til dette bemerker nemnda at det tilligger oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn å fastsette hvilket utslag i poeng relevante forskjeller i tilbudene skal få. Oppdragsgiver er nærmest å vurdere konkrete utslag i poenggivning, og nemnda kan ikke se at oppdragsgiver har gått utover rammene for skjønnsutøvelsen.

(42)Klagers anførsel om at innklagede har brutt regelverket under evalueringen av tildelingskriteriet «Miljø» fører ikke frem.

Konklusjon

Indre Østfold kommune har ikke brutt anskaffelsesregelverket.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Bjørn Berg