foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2025/1838

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2025/1838: Avvisning ved fremmed leverandørs referanser

Saksnummer
2025/1838
Avgjort
2026-03-20
Kunngjort
2025-09-11
Innklaget
Vestre Toten kommune (ved Anskaffelser Fellesenhet Gjøvikregionen)
Klager
Alliera AS
Regelverk
FOA 2017
Sakstype
Klage på avvisning av leverandør
Anskaffelsens verdi
Estimert mellom 100 000 kroner og 1,3 millioner kroner ekskl. mva.
Art
Vare
Prosedyre
Åpen anbudskonkurranse
Terskelverdi
Under nasjonal terskel
KOFA avviste klagen fra Alliera AS som uhensiktsmessig for behandling. Sekretariatet fant det klart at avvisningen av klager fra konkurransen om flomgjerder var rettmessig, fordi klager i sitt tilbud hadde dokumentert en annen leverandørs leveranser som sine egne – uten at det forelå forpliktelseserklæring eller annen gyldig hjemmel for dette.
Hovedspørsmål
Kan en leverandør i en vareanskaffelse oppfylle kvalifikasjonskravet om erfaring fra sammenlignbare leveranser ved å vise til leveranser utført av en annen juridisk enhet, uten forpliktelseserklæring? Og gjelder KOFA-praksis om overføring av nøkkelpersoners erfaring tilsvarende for varekontrakter?

Faktum

Anskaffelser Fellesenhet Gjøvikregionen kunngjorde 11. september 2025 en åpen anbudskonkurranse på vegne av Vestre Toten kommune for anskaffelse av flomgjerder, med estimert verdi mellom 100 000 og 1,3 millioner kroner ekskl. mva. Konkurransegrunnlaget stilte krav om at leverandøren skulle ha erfaring fra sammenlignbare leveranser, dokumentert ved beskrivelse av inntil tre referanser de siste tre år. Klager, Alliera AS, ble opprinnelig tildelt kontrakt. Etter tildeling avdekket oppdragsgiveren at de innleverte referansene stammet fra et annet selskap, og at én av tre referansepersoner hadde eierinteresser i klager. Oppdragsgiveren avviste klager 17. oktober 2025 og tildelte i stedet kontrakt til Haawal Engineering AS. Klager anmodet om omgjøring, men avvisningsvedtaket ble opprettholdt 28. oktober 2025. Klagen til KOFA ble inngitt 11. desember 2025.

KOFAs vurdering

1. Rettslig ramme og kompetansegrunnlag
Anskaffelsen fulgte lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (LOA 2017) og forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (FOA 2017) del I, jf. FOA 2017 § 5-1. Del I inneholder ingen uttrykkelige avvisningsregler. Sekretariatet la til grunn at plikten til å avvise leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskrav likevel følger av de grunnleggende prinsippene i LOA 2017 § 4 om likebehandling og forutberegnelighet. Delkonklusjon: regelverket oppstiller en avvisningsplikt der kvalifikasjonskravet er klart formulert og ikke er oppfylt.

2. Tolkning av kvalifikasjonskravet
Sekretariatet tok utgangspunkt i at kvalifikasjonskrav skal tolkes slik «en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør» vil forstå dem, med støtte i HR-2022-1964-A (Flage Maskin) avsnitt 55 og C-27/15 (Pippo Pizzo) avsnitt 35 flg. Ordlyden «leverandørens inntil 3 mest relevante leveranser» og presiseringen om at «det er leverandørens ansvar å dokumentere relevans» tilsa at erfaringene måtte kunne tilskrives den deltakende juridiske enheten selv. Det fremgikk ikke av tilbudet at klager støttet seg på en underleverandør, og det forelå ingen forpliktelseserklæring. Delkonklusjon: kravet forutsatte leveranser utført av Alliera AS, ikke av et annet foretak.

3. Skillet mellom vare- og tjenestekontrakter ved overføring av nøkkelpersonerfaring
Klager anførte at KOFA-praksis tillater at erfaring opparbeidet av nøkkelpersoner i andre selskap tillegges vekt. Sekretariatet presiserte at denne praksisen – blant annet illustrert i KOFA 2012/215 avsnitt 30–32 – gjelder tjenesteanskaffelser der «den enkelte medarbeiders erfaring er mindre sentral». For rene vareleveranser er formålet å dokumentere at leverandøren som juridisk enhet kan levere den aktuelle varen. Personlig erfaring fra ansettelse i andre foretak er «mindre sentral» i denne sammenheng. Klager hadde vist til en annen leverandørs leveranser uten tilstrekkelig dokumentasjon for råderett. Delkonklusjon: kvalifikasjonskravet var ikke oppfylt, og anførselen om brudd på regelverket kunne «klart ikke føre frem».

Konklusjon

Sekretariatet avviste klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndsforskriften § 9, fordi den klart ikke kunne føre frem. Avvisningen av Alliera AS fra konkurransen ble ansett rettmessig: klager hadde dokumentert en annen leverandørs leveranser uten forpliktelseserklæring, og KOFA-praksisen om nøkkelpersoners erfaring gjelder ikke tilsvarende for vareanskaffelser.

Praktisk betydning

Avgjørelsen klargjør et viktig skille mellom tjeneste- og vareanskaffelser ved vurderingen av om erfaring fra nøkkelpersoner i tidligere arbeidsgivere kan telle med ved oppfyllelse av kvalifikasjonskrav. For vareanskaffelser er det den juridiske enheten som deltar i konkurransen som må dokumentere sammenlignbare leveranser. Praksisen som er utviklet for tjenestekontrakter – der medarbeiderens personlige kompetanse er kjernen i ytelsen – kan ikke uten videre overføres. Avgjørelsen understreker også at referanser til en annen leverandørs leveranser forutsetter enten dokumentert støtte fra tredjepart (typisk forpliktelseserklæring) eller at det tydelig fremgår av tilbudet at leverandøren støtter seg på underleverandør.

Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemndas sekretariat viser til deres klage av 11. desember 2025 på offentlig anskaffelse av flomgjerder. Vi har besluttet å avvise klagen som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 9. Grunnen er at klagen klart ikke kan føre frem. Nedenfor gis en oppsummering av bakgrunnen for klagen og sekretariatets vurdering. Bakgrunn:

(1) På vegne av Vestre Toten kommune (heretter innklagede), kunngjorde den interkommunale innkjøpsfunksjonen Anskaffelser Fellesenhet Gjøvikregionen 11. september 2025 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av flomgjerder. Anskaffelsens verdi var estimert til mellom 100 000 kroner og 1,3 millioner kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 1. oktober 2025.

(2) I konkurransegrunnlaget punkt 3 fremgikk kvalifikasjonskravene i konkurransen, herunder punkt 3.3 om «Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner»: Krav Dokumentasjonskrav Leverandøren skal ha erfaring fra Beskrivelse av leverandørens inntil 3 mest sammenlignbare leveranser. relevante leveranser i løpet av de siste 3 årene. Beskrivelsen må inkludere angivelse av leveransens verdi, tidspunkt og mottaker (navn, telefon og e-post.) Det er leverandørens ansvar å dokumentere relevans gjennom beskrivelsen. Postadresse: Besøksadresse:

(3) Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede tre tilbud, herunder fra Alliera AS (heretter klager) og Haawal Engineering AS.

(4) Klager leverte i sitt tilbud en oversikt over tre leveranser, «Leveranse 1», «Leveranse 2» og «Leveranse 3», som dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om tekniske og faglige kvalifikasjoner. Under hver referanse fremgikk beskrivelse, verdi, tidspunkt og mottaker av leveransen med navn, telefon og e-post. I tilbudet vedla klager også en firmaattest som viste at selskapet ble stiftet 20. desember 2019 og registrert i Foretaksregisteret 23. januar 2020.

(5) I tildelingsbrevet ble leverandørene informert om at kontrakten var tildelt klager. Etter tildeling ble imidlertid innklagede oppmerksom på enkelte forhold som medførte at innklagede ønsket å avklare om klager oppfylte kvalifikasjonskravene. Innklagede skrev følgende melding til klager i Mercell: «1. MVA-registrering Vi registrerer at dere på kvalifikasjonstidspunktet ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret, selv om dere i løpet av de siste dagene har blitt registrert. Samtidig viser oppgitte referanser til leveranser med samlet verdi som overstiger grensen for MVA-plikt, også i 2024. Vi ber om en redegjørelse for dette, herunder: o Hvorfor registrering ikke var foretatt tidligere. 2. Referanse fra nærstående En av de oppgitte referansene ser ut til å være fra en person med eierinteresser i deres virksomhet. Vi ber om en bekreftelse på om dette stemmer, og i så fall en redegjørelse for hvordan referansen kan anses som uavhengig og relevant i henhold til kvalifikasjonskravet.»

(6) Klager besvarte innklagdes henvendelse slik: «Tidligere leveranser skjedde gjennomet [sic] annet selskap, men ble utført av de samme personene som i dag jobber i og driver Alliera. Referanser kan følge personer og ikke nødvendigvis org nummer. Det er korrekt at det er [referanseperson 2] som er oppgitt som en av refereansene [sic]. [Referanseperson 2] eier indirekte 15% av selskapet, men har ingen formell rolle. Vi har oppgitt [referanseperson 2] som referanse da det var han som gjorde henvendelsen til oss via en tredjepartsom ville kjøpe produktet. Dette ble da kjøpt inn via Sagstuen AS og det var derfor naturlig at det var [referanseperson 2] som ble oppgitt som referanse. Dere kan gjerne få kontaktinformasjon til tredjepart dersom dette er ønskelig. Vi kan heller ikke se at det er et krav om at referansen skal være uavhengig? Uansett er denne referansen uavhengig dersom dere tar kontakt med tredjepart.»

(7) På bakgrunn av en samlet vurdering av klagers fremlagte dokumentasjon, besluttet innklagede 17. oktober 2025 å avvise klager fra konkurransen og å omgjøre sin tidligere beslutning om å tildele kontrakten til klager.

(8) Klager anmodet innklagede om å omgjøre avvisningsvedtaket 22. oktober 2025. Innklagede besvarte anmodningen 28. oktober 2025 og opprettholdt sitt vedtak om å avvise klager fra konkurransen. Begrunnelsen var slik: «Konkurransegrunnlaget stiller krav om at leverandøren skal ha erfaring fra sammenlignbare leveranser. Det er et grunnleggende prinsipp i offentlige anskaffelser at kvalifikasjoner må dokumenteres på en etterprøvbar måte, og at erfaringen må være knyttet til den juridiske enheten som deltar i konkurransen – med mindre det foreligger dokumentert støtte fra tredjepart. I dette tilfellet er det oppgitt referanser fra et annet foretak, uten at det er fremlagt forpliktelseserklæring eller annen dokumentasjon som viser at Alliera AS har råderett over denne erfaringen. Dette er i strid med god anskaffelsesfaglig praksis og KOFApraksis, herunder sak 2018/215. Det er riktig at KOFA i enkelte saker har akseptert at erfaring fra nøkkelpersoner kan tillegges vekt, forutsatt at disse inngår i leverandørens organisasjon og at erfaringen er tilstrekkelig dokumentert. I denne saken fremstår dokumentasjonen som lite etterprøvbar, og det er ikke fremlagt tilstrekkelig informasjon som bekrefter at erfaringen faktisk er relevant og tilgjengelig for Alliera AS. En av referansene er oppgitt fra en person med eierinteresse i Alliera AS. Selv om det ikke foreligger et eksplisitt krav om uavhengighet, må referanser være objektive og etterprøvbare. Kommunen har vurdert at denne referansen ikke oppfyller kravene til objektivitet, og at den ikke alene kan dokumentere oppfyllelse av kvalifikasjonskravet. Etter en samlet vurdering finner vi ikke grunnlag for å omgjøre avvisningsvedtaket. Vedtaket er fattet i tråd med konkurransegrunnlaget, anskaffelsesregelverket og gjeldende KOFApraksis. Prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling er etter vårt syn ivaretatt.»

(9) Leverandørene ble informert om at kontrakt i stedet ville bli tildelt Haawal Engineering AS (heretter valgte leverandør). Innklagede inngikk deretter kontrakt med valgte leverandør.

(10) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 11. desember 2025. Klagebehandling startet samme dag, jf. forskrift 15. november 2002 nr. 1288 om klagenemnd for offentlige anskaffelser (heretter klagenemndsforskriften) § 13 siste punktum. Sekretariatets vurdering:

(11) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. klagenemndforskriften § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av flomgjerder som er en vareanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til mellom 100 000 kroner og 1,3 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen etter det opplyste forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I, jf. forskriften § 5-1.

(12) Klager anfører for det første at innklagede har brutt regelverket ved å avvise klager som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om at «[l]everandøren skal ha

erfaring fra sammenlignbare leveranser». For det andre anfører klager at innklagede uriktig har lagt til grunn inhabilitet for én av tre referanser. For det tredje anfører klager at innklagede har handlet i strid med de grunnleggende kravene til forutberegnelighet, likebehandling og korrekt anvendelse av konkurransegrunnlaget, og at avvisningen derfor må anses ugyldig.

(13) Anskaffelsesforskriften del I inneholder ingen regler om avvisning. Det følger imidlertid av loven § 4 at konkurransen skal gjennomføres i tråd med de grunnleggende prinsippene, herunder prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet. Hensynet til forutberegnelighet innebærer at kvalifikasjonskrav må være tilstrekkelig klart utformet. Under forutsetning av at kvalifikasjonskravet er klart formulert, følger det av hensynet til likebehandling at oppdragsgiver skal avvise leverandører som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene.

(14) Ved fastleggelsen av innholdet i et kvalifikasjonskrav skal det tas utgangspunkt i hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør vil forstå kravet. Utgangspunktet for tolkningen er kravets ordlyd. Det kan også være nødvendig å tolke kvalifikasjonskravet i lys av det tilhørende dokumentasjonskravet og andre objektive momenter om hva kontrakten går ut på, se Høyesteretts avgjørelse i HR-2022-1964-A (Flage Maskin) avsnitt 55 og EUdomstolens avgjørelse C-27/15 (Pippo Pizzo) avsnitt 35 følgende.

(15) Kvalifikasjonskravet, vist til i sakens bakgrunn avsnitt 2, var at leverandøren skulle ha «erfaring fra sammenlignbare leveranser». Ordlyden «sammenlignbare» tilsier at erfaringene måtte ha overføringsverdi til den aktuelle anskaffelsen. For å dokumentere oppfyllelse av kravet, skulle leverandøren fremlegge en «[b]eskrivelse av leverandørens inntil 3 mest relevante leveranser i løpet av de siste 3 årene» som inkluderte «angivelse av leveransens verdi, tidspunkt og mottaker (navn, telefon og e-post.)». Det var presisert at det var «leverandørens ansvar å dokumentere relevans gjennom beskrivelsen». Ordlyden i både kvalifikasjonskravet og dokumentasjonskravet tilsier at erfaringene måtte kunne tilskrives leverandøren selv.

(16) Klager leverte i sitt tilbud en oversikt over leveranser, som vist til i sakens bakgrunn avsnitt 4. Det fremgikk ikke eksplisitt av tilbudet at det var klager som hadde gjennomført leveransene. I dialogen med innklagede etter tilbudsfristens utløp, kom det frem at det var en annen leverandør som hadde stått for leveransene. Klager hadde følgelig beskrevet en annen leverandørs leveranser i sitt tilbud. Foruten kontraktsvilkår for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden, var ikke adgangen til å støtte seg på underleverandører regulert i konkurransegrunnlaget. Det fremgikk heller ikke av klagers tilbud at klager mente å støtte seg på en underleverandør for gjennomføringen av kontrakten.

(17) Med henvisning til KOFA-praksis har klager vist til at leverandører har adgang til å støtte seg på erfaring fra nøkkelpersoner i andre selskap, så lenge disse personene nå inngår i leverandørens organisasjon. For tjenesteanskaffelser med krav om relevant kompetanse, er det riktig at KOFA i sin praksis har akseptert at erfaring opparbeidet av medarbeidere hos andre selskap, kan vektlegges i vurderingen, se for eksempel klagenemndas avgjørelse i sak 2012/215 avsnitt 30 til 32.

(18) Nærværende sak gjelder derimot en vareanskaffelse. Rene vareleveranser skiller seg fra tjenestekontrakter ved at den enkelte medarbeiders erfaring er mindre sentral. Formålet med kvalifikasjonskravet var å dokumentere sammenlignbare leveranser av den aktuelle varen. Det sentrale vil da være leverandørens sammenlignbare leveranser av varen, og ikke den

enkelte ansattes erfaring fra ansettelsesforhold hos andre selskap. Når klager i sitt tilbud har vist til leveranser fra en annen leverandør enn seg selv, har ikke klager dokumentert erfaring fra sammenlignbare leveranser av den aktuelle varen. Kvalifikasjonskravet om tekniske og faglige kvalifikasjoner er derfor ikke oppfylt. Klagers anførsel om at innklagede har brutt regelverket ved å avvise klager, kan klart ikke føre frem.

(19) Ettersom sekretariatet har funnet at klagen klart ikke kan føre frem, avvises den som uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda, jf. klagenemndforskriften § 9. Klageadgang: Dere kan klage på avvisningsvedtaket til klagenemndas leder, som i så fall vil avgjøre om klagen likevel skal behandles av klagenemnda. Klagenemndas leder kan bare ta stilling til de faktiske forholdene som er vurdert i denne avvisningen, og det er ikke anledning til å fremme nye rettslige anførsler/påstander. Det holder derfor at du informerer sekretariatet om at du påklager avvisningsvedtaket. En slik klage må foreligge senest tre virkedager etter at dere er blitt kjent med vårt avvisningsvedtak. Med virkedager menes her alle dager unntatt lørdager, søndager, offentlige helligdager og offentlige fridager. Klagefristen kan ikke forlenges.

Synne Kristine Mork Caroline Jøsok Essilfie Juridisk rådgiver Lossius Juridisk seniorrådgiver

GJØVIK KOMMUNE, Andreas Skjærbekk ALLIERA AS, John Andrè Gundersen

Refererte rettskilder

  • LOA 2017 § 4 — Grunnleggende prinsipper om likebehandling og forutberegnelighet; hjemmel for avvisningsplikt under del I
  • FOA 2017 § 5-1 — Terskelverdi og grense for anvendelse av del I
  • FOA 2017 § 9 — Klagenemndsforskriften § 9 – avvisning av klage som klart ikke kan føre frem (FOR-2002-11-15-1288)
  • FOA 2017 § 6 — Klagenemndsforskriften § 6 – saklig klageinteresse (FOR-2002-11-15-1288)
  • FOA 2017 § 13 — Klagenemndsforskriften § 13 – tidspunkt for klagebehandlingens start (FOR-2002-11-15-1288)
  • C-27/15 (Pippo Pizzo) — Tolkningsprinsipp for kvalifikasjonskrav; avsnitt 35 flg.
  • KOFA 2012/215 — Praksis om at erfaring opparbeidet av medarbeidere hos andre selskap kan vektlegges ved tjenesteanskaffelser; avsnitt 30–32
  • KOFA 2018/215 — Referert av innklagede til støtte for at kvalifikasjoner må knyttes til den juridiske enheten som deltar

Lignende saker

KOFA 43713
KOFA 43713: Avvisning ved referanser fra annet selskap – flomgjerder
Klager Alliera AS ble avvist fra en åpen anbudskonkurranse om flomgjerder etter at innklagede avdekket at de oppgitte referanseleveransene...
KOFA 2021/508
KOFA 2021/508 – Avvisning ved manglende fagbrev (gravearbeid)
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Trondheim kommune rettmessig avviste BN Entreprenør AS fra en anbudskonkurranse om...
KOFA 2017/108
KOFA 2017/108: Avvisning uten kontradiksjon om regnskapstall
Åsnes kommune avviste vinnertilbyderen Nyen Maskin AS under henvisning til svake regnskapstall innhentet fra offentlige registre – tall...
KOFA 2014/116
KOFA 2014/116: Avvisning – teknisk tegner som prosjektør
Klagenemnda kom til at Karmøy kommune ikke brøt regelverket da Procon AS ble avvist fordi én av tre tilbudte nøkkelpersoner – en teknisk...
KOFA 2018/564
KOFA 2018/564: Avvisning ved manglende kvalifikasjonsdokumentasjon
Oslo Universitetssykehus HF gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av et ICP-MS system til analyse av grunnstoffer. KOFA...
KOFA 2025/0249
KOFA 2025/0249: Kvalifikasjonskrav – tilsvarende kompleksitet
Klagenemnda fant at Kvinesdal kommune ikke brøt regelverket da valgte leverandør FS Mur AS ikke ble avvist fra konkurransen om nytt...
KOFA 2025/0172
KOFA 2025/172: Ulovlig dialog og manglende kvalifikasjon
KOFA fant at Rogaland fylkeskommune brøt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør Rørheim Maskin AS fra en åpen tilbudskonkurranse om...
KOFA 2023/962
KOFA 2023/962: Avvisning ved manglende CV for fagområder
Herøy kommune avviste Massilian AS fra en konkurranse om prosjekteringstjenester til ny barnehage. Klagenemnda fant at avvisningen var...

Ofte stilte spørsmål

Kan en leverandør i en vareanskaffelse bruke referanser fra et selskap der de ansatte tidligere jobbet?
Ifølge KOFA 2025/1838 er svaret i utgangspunktet nei, uten at det foreligger en forpliktelseserklæring eller annen dokumentasjon som viser at leverandøren har råderett over erfaringen. For vareanskaffelser er det den deltakende juridiske enheten som må dokumentere sammenlignbare leveranser, i motsetning til tjenestekontrakter der individuell nøkkelpersonerfaring i visse tilfeller er akseptert.
Hva er forskjellen på KOFA-praksis for nøkkelpersonerfaring i tjeneste- versus vareanskaffelser?
KOFA har i sin praksis akseptert at erfaring opparbeidet av nøkkelpersoner hos tidligere arbeidsgivere kan telle med ved tjenesteanskaffelser, fordi den enkeltes kompetanse er sentral for leveransen. For rene vareanskaffelser er det leverandørens dokumenterte evne til å levere den aktuelle varen som er avgjørende – ikke medarbeidernes personlige erfaringsbakgrunn. Skillet ble presisert av sekretariatet i KOFA 2025/1838.
Hvilke konsekvenser har det at en referanseperson har eierinteresser i leverandørselskapet?
I KOFA 2025/1838 fremgikk det at oppdragsgiveren vektla at én av tre referansepersoner eide 15 % av leverandørselskapet, som et moment ved vurderingen av referansens etterprøvbarhet og objektivitet. Sekretariatet tok ikke selvstendig stilling til dette punktet, ettersom avvisningen allerede var rettmessig av andre grunner. Det er ikke fastslått noe generelt forbud mot referanser fra nærstående, men dokumentasjonen må være objektiv og etterprøvbar.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...