KOFA 2025/211: Ulovlig evaluering av gjennomføringsevne

Saken gjelder: Tilbudsevaluering. Innklagede gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for samspillsentreprise om ny barneskole, SFO og aktivitetsanlegg i Sogndal sentrum. Klager anførte at innklagede hadde brutt regelverket ved evalueringen av samtlige tildelingskriterier. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt regelverket ved å vektlegge forhold som ikke skulle inngå i vurderingen under kriteriet «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne». Klagers øvrige anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 11. juni 2025 i sak 2025/0211 Klager: Veidekke Entreprenør AS Innklaget: Sogndal kommune Klagenemndas medlemmer: Sverre Nyhus, Hanne Torkelsen og Elisabeth Wiik Bakgrunn:

(1) Sogndal kommune (heretter innklagede) kunngjorde 12. mars 2024 en begrenset anbudskonkurranse for anskaffelse av ny barneskole, SFO og nyskapende aktivitetsanlegg i Sogndal sentrum. Frist for å melde interesse til å delta i konkurransen var 15. april 2023. Frist for å levere tilbud var 25. oktober 2024.

(2) Formålet med anskaffelsen fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 1.3: «Kommunestyret har vedteke at noverande Trudvang 1-5 barneskule og SFO skal byggjast ut til ny 1-7 Barneskule og SFO i Sogndal sentrum, og nyskapande aktivitetsanlegg. Utbygginga skal skje gjennom ein pris- og designkonkurranse som omfattar løysing for heile utbygginga. Konkurransen omfattar: • Utbygging av ny barneskule 1-7 og SFO. • Utbygging av nyskapande aktivitetsanlegg. • Ombruk eller riving av heile eller delar av eksisterande skule. • Riving av eksisterande bustadbygningar på utbyggingsområdet. • Opparbeiding av uteareal og tilkomst tilpassa den nye situasjonen, utføring av trafikksikre avkøyringar varemottak, parkering for ulike typar sykkel og parkeringsplassar for bilar knytt til skule, drift og reinhald. Postadresse: Besøksadresse:

• Rehabilitering/oppgradering av VA-anlegg i området, endeleg omfang og utføring avtalast separat.»

(3) Av konkurransegrunnlagets punkt 1.3.1 fremgikk det at: «Prosjektet vil bli organisert som ein totalentreprise med samspel. Kontrakt vil bli delt i ein samspelfase og ein utføringsfase med detaljprosjektering og utføring Samspillsfasen omfattar samspel med oppdragsgjevars brukarar, prosjektorganisasjon og eventuelle andre deltakarar som oppdragsgjevar ønskjer å inkludera. I denne fasen skal vinnande leverandørs skisseprosjekt for [sic] vidareutviklast til eit endeleg samlande forprosjekt. Etter gjennomført samspel skal forprosjektet godkjennast administrativt og politisk. Oppdragsgjevar gjer merksam på at oppdragsgjevar utan nærare grunngjeving kan avslutta kontrakten etter enda samspelsfase. Oppdragsgjevar beheld då eksklusiv eigedomsrett til alle dokument og BIM-modellar som er utarbeidde i samspelfasen og står fritt til å nytta desse slik oppdragsgjevar ønskjer.»

(4) Av konkurransegrunnlaget punkt 8.1, fremgikk det at kontrakt skulle tildeles basert på følgende tildelingskriterium: Tildelingskriterium Dokumentasjon Vekt % Pris Oppgjeve tilbodssum i tilbodsbrev 40 % Løysingsforslag Innlevert skisseprosjekt 50 % Prosjektgruppa si gjennomføringsevne Gjennomført gruppeintervju 10 %

(5) Om evalueringen av tildelingskriteriet «Pris», fremgikk følgende: «For tildelingskriteriet «Pris» vil Oppdragsgivar nyttar [sic] ein evalueringsmodell der lågaste pristilbod får 10 poeng baserte [sic] på ein skala frå 0 -10, og der pristilbod som er 60 % høgare enn lågaste pristilbod blir gitt 0 poeng. Poeng mellom lågaste pris og maksimalpris blir berekna lineært. […] Evalueringen vil bli gjennomført på bakgrunn av oppgitt tilbodssum i tilbodsbrevet for gjennomføring av prosjektet».

(6) For tildelingskriteriene «Løysingsforslag» og «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne» skulle «[…] evalueringa blir gjennomført på bakgrunn av ein skjønnsmessig og innkjøpsfagleg vurdering […]» og at «[…] oppdragsgivar [vil] nytta ein skala frå 0-10. For tildelingskriterium der det blir nytta underkriterium vil det pr. underkriterium også bli nytta ein skala frå 0 -10».

(7) Videre i konkurransegrunnlagets punkt 8.2.2 fremgikk det blant annet for tildelingskriteriet «Løysingsforslag» at: «Evalueringen vil bli gjennomført på bakgrunn av innlevert skisseprosjekt. Ved vurderinga av tildelingskriteriet vil det bli lagde vekt på følgjande: Underkriterium 1: Arkitektoniske kvalitetar (60 %)

Vurderinga av underkriteriet vil bli gjennomført på bakgrunn av ei heilskapsvurdering av følgjande moment: • Heilskapleg utforming. • Bruksmessige og visuelle kvalitetar som blir tilførte uteområde og omgivnadene. • Volumoppbygging, fasadeuttrykk og samanstilling av materiale. • Plassering av rom og funksjonar i anlegget og logistikk og flyt mellom desse. • Korleis skulen som bygning og med sine funksjonar kan nyttast i læringssamanheng. Underkriterium 2: Oppfylling av ønske for kvart enkelt rom eller funksjon (25%) Ved vurderinga vil det bli lagde vekt på oppfylling av ønskt areal og funksjonsskildring for dei ulike romma og funksjonar angjeve i romliste og funksjonsprogram. Evalueringa vil bli gjennomført på bakgrunn av følgjande moment, oppgitt i prioritert rekkjefølgje: • Funksjonsskildring og areal for fellesareal og utomhus. • Funksjonsskildring og areal for undervisningsareal. • Funksjonsskildring og areal for administrasjon og personal, elevteneste og dessutan byggdrift og reinhald. For nærmere informasjon om hvilke deler av rom og funksjonsprogrammet som vil bli vektlagt ved evalueringen av dette underkriteriet, se dokumentet «1.2 Visjonsbok, Ny 1-7 barneskule og SFO på Trudvang, og nyskapande aktivitetsanlegg, avsnitt 6-8»».

(8) Vedrørende evalueringen av «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne» fremgikk det av konkurransegrunnlagets punkt 8.2.3 at: «Evalueringa vil bli gjennomført på bakgrunn av gjennomført gruppeintervju med ei breitt samansett prosjektgruppe som har kjennskapar til og er ansvarleg for å planleggja og gjennomføra prosjektet. Prosjektleiaren i leverandøren, prosjekteringsleiar, ansvarleg arkitekt og landskapsarkitekt skal vera til stades ved intervjuet. Utover dette står Leverandøren fritt til sjølv å velja kva personar frå prosjektteamet han meiner bør delta. Under intervjuet vil det bli stilt spørsmål som har til formål å vurdera om prosjektgruppa samla kan gjennomføra alle fasane for prosjektet på ein tilfredsstillande måte. Det vil mellom anna bli stilt spørsmål knytt til: • Forståing for risiko og utfordringar som kan oppstå i alle fasar av prosjektet og korleis desse kan handterast på ein best mogleg måte • Ivaretakelse av SHA og HMS i prosjektet • Tilbyders plan for FDV og overtaking • Samskaping • Tilbyders forståing og evna til å gjennomføra og fullføra krav knytt til handsaming av mynde. Ved vurderinga vil det bli lagde vekt på forståinga i gruppa for og evna til samhandling og kommunikasjon internt i gruppa, mot byggherren, mot brukarane av bygget og eksterne interessentar. Vidare vil det bli lagt vekt på den samla evna gruppa har til å

gjennomføra prosjektet. Gruppeintervjuet har til hensikt å vurdera forhold knytt til alle fasar av prosjektet. Evalueringa vil bli gjennomført på bakgrunn av dei svara som blir gjeve av prosjektgruppa under intervjuet. Det vil bli førte referat frå intervjua og desse vil bli lagra for å sikra etterprøvbarhet av oppdragsgivars evaluering. Oppdragsgjevar vil i forkant av intervju utarbeida ein intervjuguide som sørgjer for at det blir gitt like spørsmål og lik informasjon til alle leverandørar. Denne vil ikkje bli gjort tilgjengeleg for leverandørane.»

(9) Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede fem tilbud fra alle de fem prekvalifiserte leverandørene som var invitert til å inngi tilbud, herunder fra Veidekke Entreprenør AS (heretter klager), LAB Entreprenør AS, Consto Bergen AS, Hent AS og Nordbohus Sogn AS.

(10) Den 2. desember 2024 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Nordbohus Sogn AS (heretter valgte leverandør). Av tildelingsbrevet fremgikk det at valgte leverandør blant annet hadde «[…] høgast samla score på dei angjeve evalueringskriteria Pris, Løysingsforslag og Prosjektgruppa si gjennomføringsevne» og at innklagede derfor ville inngå en samspillskontrakt med valgte leverandør. Begrunnelse var gitt i «[…] vedlagt protokoll for anskaffing, evalueringsrapport for løysingsforslag og evalueringsrapport for prosjektgruppa si gjennomføringsevne».

(11) I evalueringsrapporten av 29. november 2024 hadde innklagede skrevet et sammendrag av evalueringen under «Oppsummering og konklusjon av evalueringa». Her fremgikk det blant annet: «Etter evalueringsgruppa si vurdering har konkurransen gitt ein svært god gjennomgang av ønskja i grunnlaget. Spesielt to prosjekt, Høgt og Lågt og Hjartebank, leverer svært godt på dei fleste evalueringskriteria. Høgt og Lågt utmerkar seg med betre funksjonalitet og fleksibilitet enn Hjartebank, særleg i fellesrom og garderobar i trinnbasane. Høgt og lågt har ei sterk løysing med ei samla hjartesone som inkluderer fleirbrukshall, SFO og skulekjøken, noko som er gunstig for variert bruk etter skuletid. Høgt og Lågt har personalrom, samarbeidande tenester og administrasjon nær hjarterommet, medan desse funksjonane i Hjartebank ligg usentralt i ein eigen fløy. Høgt og Lågt nyttar takflata aktivt for å binde saman landskap og bygg, medan overbygde uterom gir klimaskjerming og fleksible bruksmoglegheiter. Desse to prosjekta viser også størst ambisjonar for arkitektur og bygningsutforming. Dei tre andre prosjekta har lite variasjon i fasadar og volumoppbygging, som framstår monotone og repeterande. Det er få detaljar eller formgrep som gir karakter eller identitet. Møte mellom fasade og terreng er ofte kontant og manglar variasjon. Bygningsdimensjonane er store, og lite arbeid er gjort for å bryte desse ned, spesielt ved inngangar og skjerma uteområde. Innvendig framstår ambisjonane meir jamne. Av dei tre lågare rangerte prosjekta skil Tuntreet seg positivt ut med formingsvilje og generøsitet, særleg i hjarterommet, samt god forståing for fleksibilitet. Kopla viser interessante grep i kopling mellom hjarterom og trinnbasar, medan I lag har gode løysingar for universell utforming av uteområda.»

(12) I anskaffelsesprotokollen under punkt 4 «Val av tilbydarar» var også valgte leverandør og tilbudet omtalt: «Nordbohus Sogn AS leverte eit tilbod som oppfyller kvalifikasjonskrava og har høgast samla score (8,81/10) på dei angjeve evalueringskriteria Pris, Løysingsforslag og Prosjektgruppa si gjennomføringsevne».

(13) I evalueringsrapport av 29. november 2024 var det blant annet også opplyst om evaluering og metodikk: «Evaluering Evalueringsgruppa har vurdert tildelingskriterium «Løysingsforslag» som er vekta til 50 % i konkurransen. Skisseprosjekta er evaluert i tråd med konkurransegrunnlaget. Evalueringsgruppa har ikkje hatt kjennskap eller tilgang til tildelingskriteria «Pris» (vekt 40%) og «Prosjektgruppas gjennomføringsevne» (vekt 10%) når tildelingskriteriet “Løysingsforslag” vart evaluert. Evalueringsgruppa har i vurderinga av løysingsforslag ikkje hatt kjennskap til kva leverandør som har levert dei ulike prosjekta. Rapporten samanfattar konklusjonar som grunnlag for poengsetjing. Skisseprosjektet som samla sett blir vurdert som best vil få høgaste poengsum under tildelingskriterium «Løysingsforslag». Tildelingskriterium «Løysingsforslag» har fire underkriterium som er vekta: Arkitektoniske kvalitetar (60%) Oppfylling av ønske for kvart enkelt rom eller funksjon (25%) Samskaping (10%) Endringsdyktighet (5%) Metodikk Evalueringsgruppa innleia sitt arbeid med gjennomgang av formalia, tildelingskriteria og andre overordna føringar. Deretter brukte gruppa tid på å bli kjent med skisseprosjekta på eiga hand og samla, og hadde synfaring på staden. Gruppa har arbeidd konsensusbasert i evalueringa. Etter at prosjekta var vurdert i høve til karakterar, og ein hadde oversikt over totaliteten i prosjekta, blei dei ulike evalueringskriteria gitt ein poengsum, og dette blei ført inn i vurdringsskjema [sic]».

(14) I evalueringsrapporten fremgikk poengskalaen som var brukt ved evalueringen av tildelingskriteriet «Løysningsforslag» under beskrivelsen av metodikk: Karakter Poengsum Under forventa 1-2-3 Mindre godt 4-5 Som forventa 6-7 Svært godt 8-9-10

(15) Videre fulgte det en beskrivelse til poengskalaen om at «[p]oengsummane for sum kvart kriterium er justert slik at beste prosjekt uansett får 10 poeng, og dei respektive andre poengsummane er blitt justert relativt i forhold til beste prosjekt».

(16) Evalueringsgruppen gav en enstemmig vurdering av konkurransen, hvor særlig to prosjekt hadde utmerket seg der valgte leverandør var en av disse. Evalueringsgruppen

hadde blant annet gitt en oppsummering av evalueringen hvor det var kommentert at valgte leverandør sitt tilbud «[…] har ei sterk løysing med ei samla hjartesone som inkluderer fleirbrukshall, SFO og skulekjøken, noko som er gunstig for variert bruk etter skuletid», «[…] har personalrom, samarbeidande tenester og administrasjon nær hjarterommet […]» og at valgte leverandør «[…] nyttar takflata aktivt for å binde saman landskap og bygg, medan overbygde uterom gir klimaskjerming og fleksible bruksmoglegheiter». Om de leverandørene som scoret lavest, herunder klager, hadde evalueringsgruppen blant annet kommentert at «[…] prosjekta har lite variasjon i fasadar og volumoppbygging, som framstår monotone og repeterande. Det er få detaljar eller formgrep som gir karakter eller identitet. Møte mellom fasade og terreng er ofte kontant og manglar variasjon. Bygningsdimensjonane er store, og lite arbeid er gjort for å bryte desse ned, spesielt ved inngangar og skjerma uteområde». I positiv retning var det sagt at klager «[…] har gode løysingar for universell utforming av uteområda».

(17) Etter en samlet vurdering ble konklusjon og rangering slik: 1 Høgt og lågt 9,8 poeng Hjartebank 8,15 poeng

Tuntreet 6,8 poeng

Kopla 4,3 poeng

I lag 2,2 poeng

Valgte leverandør ble vurdert som det beste prosjektet med 9,8 poeng for sitt forslag «Høgt og lågt», mens klager havnet sist med 2,2 poeng for sitt forslag «I lag».

(18) Klager klaget på tildelingen til innklagede den 18. desember 2024. Den 23. desember 2024 svarte innklagede at de ikke ville ta klagen til følge.

(19) Kontrakt med valgte leverandør ble inngått 6. januar 2025.

(20) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 5. februar 2025. Klagebehandling startet samme dag, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(21) Nemndsmøte i saken ble avholdt 2. juni 2025. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(22) Innklagede har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved evalueringen av tilbudene. Evalueringen av tildelingskriteriet «Pris» er foretatt i strid med konkurransegrunnlagets føringer. Utformingen av tildelingskriteriet gir en berettiget forventning om at poeng mellom laveste pris og maksimalpris skal beregnes med utgangspunkt i en lineær skala. Modellen som er brukt av oppdragsgiver, utgjør ingen lineær modell. Poengforskjellen mellom klager og valgte leverandør fremstår ikke som forutberegnelig i lys av føringene i konkurransegrunnlaget. Dersom det er opplyst i konkurransegrunnlaget at en bestemt modell vil benyttes i evalueringen, er oppdragsgiver bundet av dette.

(23) Evalueringen av tildelingskriteriet «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne» er også foretatt i strid med konkurransegrunnlagets føringer og prinsippet om forutberegnelighet. Tildelingskriteriets formulering legger opp til at tilbyderne gis uttelling for tilbudt gjennomføringsevne mht. risiko, utfordringer og øvrige forhold ved den konkrete utførelsen. Det legges ikke opp til en vektlegging for valg av konsept for prosjekt, forhold som har vært styrende for konseptvalg, egenskaper ved bygget mv. Flere av de stilte spørsmålene under gruppeintervjuet er uten relevans for det som etter tildelingskriteriets ordlyd skal evalueres, ettersom spørsmålene knytter seg til konkrete egenskaper og kvaliteter ved tilbudt prosjekt. Klager er gitt trekk for forhold som ikke kan utledes av tildelingskriteriet. Innklagede kan ikke støtte seg på at kriteriet legger opp til en helhetlig og skjønnsmessig vurdering da også slike vurderinger må være forankret i de momentene som konkurransegrunnlaget fastsetter at skal evalueres.

(24) Evalueringen av tildelingskriteriet «Løysingsforslag» er foretatt i strid med konkurransegrunnlagets føringer. Den konkrete utformingen av tildelingskriteriene lest i sammenheng med de øvrige deler av konkurransegrunnlaget, legger føringer for hva oppdragsgiver kan og skal vektlegge i evalueringen av tildelingskriteriet, herunder underkriteriene «Arkitektoniske kvalitetar» og «Oppfylling av ønske for kvart enkelt rom eller funksjon». Det fremkommer blant annet av visjonsboken at denne skal «syne for relevante deltakarar i prosjektet korleis skuleeigarar og brukarane av bygget ønsker det skal utformast». Følgelig burde leverandører ved besvarelsen av tildelingskriteriet «Løysningsforslag» og utformingen av skisseprosjektet ta utgangspunkt i føringene som er gitt i visjonsboken for å oppnå best mulig uttelling på tildelingskriteriet og vurderingen av underkriteriene. Visjonsbokens føringer gjelder også ved vurderingen av momentene under hvert underkriterium.

(25) Paragraf 4 i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, med videre henvisninger til veileder for forskriften, setter grenser for takarealet som valgte leverandør kan bruke. Takløsningen til valgte leverandør ivaretar ikke krav til universell utforming i visjonsboken og kravspesifikasjonen. Det fremstår følgelig uforutberegnelig at valgte leverandør er gitt positiv uttelling for sin løsning.

(26) Poenggivningen fremstår som klart uforutberegnelig i lys av opplysningene i konkurransegrunnlaget og visjonsboken. Dersom man tar utgangspunkt i skalaen som kommunen har vist til i evalueringsrapporten, så tilsier et løsningsforslag som oppfyller visjonsbokens og romprogrammets krav, som et minimum en gjennomgående score på seks til syv poeng (poengsummen for forventet). Når klagers forslag er utformet i tråd med kravene i visjonsboken, fremstår poenggivningen som klart uforutberegnelig i lys av opplysningene i konkurransegrunnlaget.

(27) Innklagede har en plikt til å avlyse konkurransen som følge av feil ved evalueringen av tildelingskriteriene. Selv om poengdifferansen mellom valgte leverandør og klager er nokså stor, kan evalueringsfeilene av samtlige tildelingskriterier ha påvirket utfallet av konkurransen. En evaluering i strid med tildelingskriteriets ordlyd representerer et brudd på kravet til forutberegnelighet, uavhengig av om bruddet i seg selv påvirker utfallet av konkurransen eller ikke, og hindrer ikke en avlysningsplikt. Innklagede har i det vesentlige anført:

(28) Det bestrides at regelverket er brutt. Evalueringen av tildelingskriteriet er gjort i samsvar med skjønnet som oppdragsgiver er gitt, og er ikke uforutberegnelig.

(29) For tildelingskriteriet «Pris» er alle tilbudene vurdert etter den samme lineære skalaen, og modellen er i samsvar med evalueringsmetoden det legges opp til i konkurransegrunnlaget. Den lineære modellen som er benyttet ved utregningen, er den mest alminnelige måten å gjøre utregningen på.

(30) Så lenge det ikke er gitt klare og utvetydige opplysninger om at en bestemt evalueringsmodell skal benyttes (typisk med matematiske formler), er ikke oppdragsgiver bundet. Tilbyder kan ikke uten videre legge til grunn en forståelse som er i hans interesse dersom opplysningene som gis, gir rom for ulike tolkninger.

(31) Evalueringen av tildelingskriteriet «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne» er også gjort i samsvar med konkurransegrunnlaget. Evalueringskriteriet må forstås slik at det ikke bare er forhold som gjelder den fysiske gjennomføringen av prosjektet, som er avgjørende for høy karakter på dette evalueringskriteriet. Det er ikke gjennomføringsevnen til de tilbudte nøkkelpersonene på et generelt nivå som skal vurderes, men gjennomføringsevnen deres knyttet til det konkrete prosjektet. Det er presisert at intervjuet har til hensikt å vurdere forhold knyttet til alle faser av prosjektet, og det vil da være relevant å stille spørsmål relatert til selve prosjektet. Evalueringen er gjort helhetlig og skjønnsmessig på bakgrunn av de svar som er gitt under intervjuet.

(32) Tildelingskriteriet «Løysningsforslag» er også evaluert i samsvar med konkurransegrunnlaget. Visjonsboken har vært av betydning for utøvelsen av skjønnet, og har inngått som del av den helhetlige vurderingen. Om løsningsforslagene er i samsvar med føringene i visjonsboken og tilhørende romprogram eller ikke, er ikke avgjørende i evalueringen. At klager har blitt vurdert til under forventet, henger sammen med at andre av tilbyderne etter komiteens skjønn tilbydde kvalitativt betydelig bedre løsninger.

(33) Løsningsforslaget til valgte leverandør ivaretar visjonsboken og kravspesifikasjonens krav til universell utforming, og strider ikke med § 4 i forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Dette er formelt et ansvar som ligger på virksomhetens eier, og som er hensyntatt av oppdragsgiver ved utformingen av funksjonskravene i konkurransegrunnlaget. Vurderingen av behovene til barn og elever må gjøres helhetlig og kan ikke begrenses til ett enkeltområde på skolen isolert. Vurderingen om universell utforming ligger innenfor det innkjøpsfaglige skjønnet.

(34) Eventuelle feil har uansett ikke hatt noe betydning for utfallet av konkurransen ettersom det var en betydelig poengdifferanse mellom valgte leverandør og øvrige leverandører. Det forelå dermed ikke avlysningsplikt. Klagenemndas vurdering:

(35) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder bygging av ny barneskole, SFO og nyskapende aktivitetsanlegg i Sogndal sentrum, som er en bygge- og anleggsanskaffelse. Anskaffelsens estimerte verdi var ikke oppgitt i kunngjøringen, men de innkomne tilbudene var etter det opplyste på mellom 414 millioner koner og 689 millioner kroner. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I og del III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3.

(36) Klagenemnda skal ta stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene.

(37) Klagenemnda skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som kan prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om skjønnsutøvelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller for øvrig i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se eksempelvis Rt. 2007 side 1738, avsnitt 44. Dette beror i første rekke på om skjønnet er utøvd i tråd med det som en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder hadde grunn til å forvente, jf. sak 2020/144, avsnitt 58 med videre henvisning.

(38) Utgangspunktet for tolkningen av konkurransegrunnlaget er hvordan en rimelig opplyst og normalt påpasselig leverandør vil forstå grunnlaget, se eksempelvis HR-2019-830-A avsnitt 36 og EU-domstolens avgjørelse i sak C-42/13 Cartiera dell'Adda. Ved fastleggingen av innholdet i konkurransegrunnlaget følger det av rettspraksis at det må gjøres en objektiv fortolkning, men at ordlyden også må leses i lys av blant annet de formål som skal ivaretas, konteksten, systembetraktninger og andre reelle hensyn, se LB-2020-84478 med videre henvisning til Rt-2012-1729, avsnitt 66 og 67. Evalueringen av tildelingskriteriet «Pris»

(39) Klagenemnda tar først stilling til om evalueringen av tildelingskriteriet «Pris» er foretatt i strid med regelverket og konkurransegrunnlagets føringer.

(40) Det foreligger ingen plikt for oppdragsgiver til å opplyse om hvilken evalueringsmetode som skal benyttes, og oppdragsgiver har et vidt skjønn ved valg av evalueringsmodell, jf. C-6/15 Dimarso avsnitt 24-30, og LB-2020-84478. Der oppdragsgiver opplyser i konkurransegrunnlaget at en bestemt evalueringsmodell skal benyttes, er oppdragsgiver bundet av dette. Det avgjørende for om evalueringen er gjennomført i henhold til konkurransegrunnlagets føringer, er at beregningsmåten som er fulgt kan forenes med det som er oppgitt i konkurransegrunnlagets angivelse av hvordan prispoengene ville bli beregnet, jf. LB-2020-84478. Der «[…] opplysninger som gis om evalueringsmåten gir rom for ulike tolkninger, kan ikke tilbyder uten videre legge til grunn den forståelsen som er i hans interesse», jf. Rt-2012-1729 avsnitt 102.

(41) Av konkurransegrunnlaget punkt 8.2 fremgikk det hvordan priskriteriet skulle evalueres, se sakens bakgrunn avsnitt 5. Beskrivelsen av evalueringsmetoden viser at laveste tilbud ville få ti poeng basert på en skala fra null til ti. Pristilbud som var høyere enn 60 prosent av laveste tilbud, ville få null poeng. Det var videre slått fast at poengene «mellom lågaste pris og maksimalpris blir berekna lineært». Innklagede er da bundet til å bruke en slik lineær metode. Evalueringsmodellen gir uttrykk for at det skulle være en rett linje mellom det laveste pristilbudet og maksimalpris. Det er ikke tvilsomt at «lågaste pris» innebærer det billigste inngitte pristilbudet. Hva gjelder «maksimalpris», fremstår dette noe mer uklart da det ikke var angitt hva dette var. Det fremgikk heller ikke noe mer konkret i konkurransegrunnlaget om hvordan beregningsmetoden skulle skje.

(42) Innklagede har gitt poeng under tildelingskriteriet «Pris» basert på en formel som tar utgangspunkt i lavest tilbudt pris. Formelen medfører at en pris som er dobbelt så høy som den laveste tilbudsprisen, får null poeng. Det er altså et dobbelt så dyrt tilbud som laveste pris som i den benyttede beregningsmåten er «maksimalpris». Ved bruk av formelen, vil alle tilbud mellom disse to prisene plasseres lineært, slik innklagede har gjort. Dette er klart i tråd med føringene i konkurransegrunnlaget. I tillegg har innklagede gitt tilbud som oversteg 60 prosent over laveste tilbudspris null poeng. Dette er også i tråd med føringene i konkurransegrunnlaget. Kun ett tilbud oversteg grensen på 60

prosent. Ved bruk av formelen alene, ville dette tilbudet fått 3,38 poeng. Når formelen og innklagedes grense på 60 prosent brukes sammen, skal tilbudet ha null poeng. Nemnda kan følgelig ikke se at den brukte modellen går utover den beregningsmåten som er angitt i konkurransegrunnlaget. Klagers anførsel om at det ikke er benyttet en lineær modell fører ikke frem.

(43) Klagenemnda kan dermed ikke se at innklagedes evaluering av tildelingskriteriet «Pris» er foretatt i strid med konkurransegrunnlagets føringer. Evalueringen av tildelingskriteriet «Løysningsforslag»

(44) Det neste spørsmålet som klagenemnda tar stilling til er om evalueringen av tildelingskriteriet «Løysningsforslag» er foretatt i strid med regelverket og konkurransegrunnlagets føringer.

(45) Evalueringen av tildelingskriteriet «Løysningsforslag» skulle gjennomføres på bakgrunn av en «skjønnsmessig og innkjøpsfaglig vurdering» av innleverte skisseprosjekt, hvor det var fire underkriterier som skulle vektlegges. Disse var «Arkitektoniske kvalitetar» som ble vektet 60 prosent, «Oppfylling av ønske for kvart enkelt rom eller funksjon» som ble vektet 25 prosent, «Samskaping» som var vektet ti prosent, og «Endringsdyktighet» som ble vektet fem prosent.

(46) Ved vektleggingen av hvert underkriterium ville det også benyttes en poengskala fra null til ti. Poengene man ville få på underkriteriene, ville dermed inngå i vurderingen av hvilken endelig poengscore man ville få på tildelingskriteriet. At det skulle gjennomføres en skjønnsmessig og innkjøpsfaglig vurdering, tilsier at oppdragsgiver, basert på underkriteriene, ville bedømme hvilke tilbud som ble ansett som det beste og følgelig fikk høyeste poengsum på dette tildelingskriteriet.

(47) Klager har vist til at visjonsboken legger føringer for hva oppdragsgiver kan og skal vektlegge i evalueringen av tildelingskriteriet «Løysningsforslag», og at et tilbud i tråd med visjonsbokens føringer skal gi god uttelling på tildelingskriteriet. Det er ikke omstridt at visjonsboken utgjør en del av konkurransegrunnlaget og er relevant å se til. Ved konkurransegrunnlagets punkt 2.4 har innklagede oppgitt en liste over prioriteringsrekkefølgen for dokumentene. Her fremkommer det at visjonsboken er gitt dokumentforrang over de fleste andre dokument, utenom «[d]okumenta i Bok 0» som blant annet utgjør selve konkurransegrunnlaget. Videre fremgår det innledningsvis i visjonsboken at denne skal «syne for relevante deltakarar i prosjektet korleis skuleeigarar og brukarane av bygget ønsker det skal utformast». En naturlig forståelse av dette tilsier at visjonsboken ikke inneholder noen krav til utforming som må følges av leverandørene, da den inneholder ønsker for utforming. Samlet sett vil visjonsboken kun være veiledende ved utforming av tilbudene og for evalueringen. Under tildelingskriteriet «Løysningsforslag» har oppdragsgiver kun vist direkte til visjonsboken ved «Underkriterium 2: Oppfylling av ønske for kvart enkelt rom eller funksjon (25%)». Leverandørene kunne derfor i det minste forvente at visjonsboken ville bli hensyntatt under dette underkriteriet ved vurderingen, men ikke nødvendigvis for de øvrige underkriteriene. Hvert underkriterium hadde konkrete angitte momenter som ville hensyntas i evalueringene av disse.

(48) Klager har også vist til poengskalaen som er benyttet av evalueringsgruppen i evalueringen av underkriteriet. Ifølge klager samsvarer ikke de endelige poengene som

er gitt til klager, fra innklagede i evalueringen med denne poengskalaen. Dette begrunner klager med at klager er gitt trekk for å følge føringene i visjonsboken, mens valgte leverandør har fått uttelling for ikke å gjøre det. Poengskalaen er inntatt i sakens bakgrunn avsnitt 14. Selv om de ulike karakterene kan gi inntrykk av at man vil få en poengsum på mellom seks til sju poeng dersom man har levert «som forventa», er det ikke opplyst konkret hvilke vurderinger som ligger i «[s]om forventa». Samtlige underkriterium skulle evalueres basert på en helhetsvurdering etter oppgitte punkter. Det tilbudet som ble vurdert som best, ville få ti poeng, altså maksimal poengsum. At tilbudet var best, innebar ikke at det var feilfritt. Evalueringen var også relativ slik at leverandørene ville få poeng ut fra hvor mye dårligere tilbudet var enn det beste tilbudet. Det fremgår ikke konkret at poengskalaen baserte seg på hvordan man oppfylte føringene i visjonsboken. Poengskalaen fremstår heller veiledende for evalueringsgruppen for å skille mellom de ulike leverandørenes tilbud slik at det kan justeres en poengscore i forhold til beste prosjekts score. Klagers anførsel fører ikke frem.

(49) Klagenemnda tar så stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av underkriteriet «Arkitektoniske kvalitetar».

(50) For dette underkriteriet skulle det gjøres en helhetlig vurdering på bakgrunn av fastsatte momenter. Disse momentene var: • Heilskapleg utforming • Bruksmessige og visuelle kvalitetar som blir tilførte uteområde og omgivnadene • Volumoppbygging, fasadeuttrykk og samanstilling av materiale • Plassering av rom og funksjonar i anlegget og logistikk og flyt mellom desse • Korleis skulen som bygning og med sine funksjonar kan nyttast i læringssamanheng

(51) Underkriteriet legger derfor opp til en bred og skjønnsmessig vurdering. Forholdene som skulle vektlegges, måtte likevel rette seg mot den arkitektoniske kvaliteten. Videre la utformingen av underkriteriet også rammer for evalueringen ved at det kun var de opplistede momentene som skulle være grunnlag for evalueringen.

(52) I begrunnelsen for evalueringen av valgte leverandørs tilbud har innklagede opplyst at «Høgt og lågt […] utmerkar seg ved å gi takflata aktiv bruk og oppdeling, noko som reduserer voluminntrykket. […] Høgt og lågt bryt opp volumet med strategisk plasserte saltak». Ifølge klager har innklagede dermed gitt valgte leverandør god uttelling som følge av bruken av takarealer på bygget. Klager har videre vist til at dette er i strid med forskriftsmessige føringer, krav til størrelse på uteareal, og krav til universell utforming. Begrunnelsen til innklagede viser imidlertid at det valgte leverandør har fått uttelling for ved å gi takflaten aktivt bruk og oppdeling, er at det «reduserer voluminntrykket», og at dette er gjort ved «strategisk plasserte saltak». Vurderingen er gjort under momentet «[b]ruksmessige og visuelle kvalitetar som blir tilførte uteområde og omgivnadene». Det er altså ikke det at takterrassen er brukt som en del av utearealet som har gitt uttelling, men at dette grepet gir en arkitektonisk kvalitet under dette momentet. Klagers anførsel fører ikke frem.

(53) Videre fremgikk det av evalueringsrapporten at klagers tilbud under momentet «[p]lassering av rom og funksjonar i anlegget og logistikk og flyt mellom desse» var vurdert å ha «[r]edusert spiseareal og tronge forhold» som svekket funksjonaliteten og «lang avstand til toalett og tronge garderobeområde». Avslutningsvis var det også

presisert at klagers løsning kom dårligst ut på dette punktet med «svak logistikk og mindre intuitive funksjonssammenhenger». Om valgte leverandørs tilbud var det uttalt at det hadde «romslege fellesareal og fleksible løysingar», og ble sammen med ett annet tilbud rangert som best. Klager har vist til at det i visjonsbokens romprogram var angitt et totalareal på 10 455 kvadratmeter, som klager har forholdt seg til med et tilbud på 10 475 kvadratmeter. Valgte leverandørs tilbud er på 11 400 kvadratmeter. Slik klagenemnda oppfatter klager, mener klager at valgte leverandør har fått indirekte uttelling for å fravike arealet, og at klager har fått trekk for å forholde seg til det samme arealet. Arealet fremgikk som nevnt av romprogrammet som var en del av visjonsboken. Dette inneholdt ønsker for utformingen, og inneholdt ikke bindende krav. Leverandørene hadde derfor mulighet til å utfordre denne, uten at dette måtte medføre trekk i poenggivningen. Videre hadde to av de andre leverandørene tilbudt løsninger som var omtrent på samme størrelse som klagers tilbud, dvs. på hhv. 10 544 og 10 697 kvadratmeter. Disse leverandørenes tilbud har ikke fått trekk for de samme forhold som klager, som var svak logistikk og mindre intuitive funksjonssammenhenger. Selv med tilsvarende samme areal, har disse leverandørene klart å vise bedre arealutnyttelse. Klagers anførsel fører ikke frem.

(54) Klager viser videre til at valgte leverandørs plassering av arealet for individuell, tilrettelagt opplæring er plassert i en isolert del av skolen, at dette bryter med grunnprinsippet for prosjektet om fellesskap, og at arealet ikke er i nærheten av trinnareal for barnetrinn. Ut ifra hva klagenemnda allerede har redegjort om visjonsbokens relevans, kan ikke nemnda se at valgte leverandørs plassering skulle medført trekk. Videre var visjonsbokens ønske at arealet skulle ha «lett tilgang til trinnareal for barnetrinn og mellomtrinn». Til dette bemerker nemnda at lett tilgang ikke nødvendigvis betyr umiddelbar nærhet.

(55) Klager har også vist til at klager er gitt trekk for at «hjarterom […] manglar samspel med musikkrommet», og visjonsbokens krav til at musikkrommet måtte ha god støyisolering mot andre læringsflater. Valgte leverandør har tilbudt et musikkrom direkte i tilknytning til hjarterommet med lukking med skyvedører. Ifølge klager vil skyvedørene ikke gi god støyisolering i henhold til kravet i visjonsboken. Til dette bemerker nemnda at det ikke var oppstilt bindende krav i visjonsboken. Videre var kravet at det skulle være god støyisolering mot andre læringsflater. Hjarterommet skulle heller ikke være en læringsflate, men et «ope, innbydande og sosialt område frå hovudinngangen til skulen». Det bemerkes også at et forhold vil kunne gi positiv uttelling på ett underkriterium, og samtidig gi negativ uttelling på et annet.

(56) Klager har til sist vist til at visjonsboken forutsetter arbeidsrom til ni personer, men at valgte leverandør har tilbudt flere arbeidsrom hvor det bare er plass til seks personer. Visjonsboken inneholdt som nevnt ønsker, ikke absolutte krav. Det fremgår heller ikke av evalueringsrapporten at valgte leverandør har fått positiv uttelling for dette. At valgte leverandørs tilbud ble rangert som best, innebærer heller ikke at det var feilfritt.

(57) Klagenemnda kan etter dette ikke se at innklagede har gått utenfor de rettslige rammene ved gjennomført evalueringen av underkriteriet «Arkitektoniske kvalitetar».

(58) Det neste nemnda tar stilling til er om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av «Oppfylling av ønske for kvart enkelt rom eller funksjon».

(59) For dette underkriteriet var det oppgitt at det ville «bli lagde vekt på oppfylling av ønskt areal og funksjonsskildring for dei ulike romma og funksjonar angjeve i romliste og

funksjonsprogram». Evalueringen ville gjennomføres på bakgrunn av momenter som var oppgitt i følgende prioritert rekkefølge: • Funksjonsskildring og areal for fellesareal og utomhus • Funksjonsskildring og areal for undervisningsareal • Funksjonsskildring og areal for administrasjon og personal, elevteneste og dessutan byggdrift og reinhald

(60) Det var også gitt en direkte henvisning til visjonsboken avsnitt seks til åtte for hvilke deler av rom- og funksjonsprogrammet som ville bli vektlagt ved vurderingen. Disse avsnittene omhandlet «Rom- og funksjonsprinsipp», «Skulen sitt uteareal» og «Drift og reinhald». Hver av disse punktene inneholdt en rekke forhold til forskjellige deler av de nevnte temaene.

(61) Også dette underkriteriet la opp til en bred og skjønnsmessig vurdering, hvor forholdene som var aktuelle å vektlegge, rettet seg mot rom og funksjon, og hvilke ønsker som var gitt for dette i visjonsboken. De tre momentene i prioritert rekkefølge gav videre en ramme for hvilke forhold som kunne vektlegges, og hvordan disse ville vektlegges. «Ønskt» viser åpenbart at areal og funksjonsskildring ikke var endelig. Henvisningen til visjonsboken viser ulike funksjoner som skolen skulle ha. Det er ikke noe i evalueringen av dette underkriteriet som sier at man måtte oppfylle alle deler av disse for å få full uttelling. Leverandørenes valg av romløsning og funksjon vil være høyst relevant å vektlegge, men evalueringsgruppens var også gitt et skjønnsrom her.

(62) Av innklagedes begrunnelse fremgikk det av «I alle forslaga er lærarane sine arbeidsrom plasserte nær fellesareal eller skulen sitt «hjarte», med god tilknyting til trinnareal og fellesområde. Læringsromma ligg mot fasaden med godt dagslysinnslepp og geometrisk utforming som støttar opplæring». Klager har vist til at det i visjonsboken var stilt krav til at lærernes arbeidsrom skulle ha plass til ni personer, mens valgte leverandørs tilbud legger opp til at tre av syv av disse kun har plass til seks personer. Slik klagenemnda oppfatter klager, mener klager at samtlige leverandører har fått uttelling på lik linje på dette punkt, og at valgte leverandør ikke skulle fått dette. Klagenemnda bemerker først at begrunnelsen i seg selv ikke sier noe om dette er et forhold som er positivt vektlagt for samtlige, eller om det kun er en bemerkning av et fellestrekk ved tilbudene. Det som omtales i denne delen av begrunnelsen, er også plassering i bygget, tilknytning til trinnareal og fellesområde, godt innslipp av dagslys og geometrisk utforming som støtter opplæring. Begrunnelsen belyser ikke om det er gitt trekk for at arbeidsplassene er mindre enn oppstilt i visjonsboken eller ikke. Utdraget fra begrunnelsen er også hentet fra det andre kulepunktet i underkriteriet, som rettet seg mot undervisningsarealet, noe som synes å være fokus i den siterte delen av begrunnelsen, og ikke areal for personal.

(63) Også for dette underkriteriet har klager vist til at valgte leverandør synes å ha fått uttelling for å overstige arealrammene i prosjektet, og klager trekk for å forholde seg til dem. Nærmere bestemt har klager vist til at klager er gitt trekk for å være «meir innskrenka mot lærarstyrte undervisningsformer grunna manglende fleksibilitet i fellesareal», og valgte leverandør har fått uttelling for å ha «fleksible fellesareal for læring». Også her viser klagenemnda til at de to tilbudene som var omtrent på samme størrelse som klagers tilbud, ikke har fått trekk for dette. De to er, sammen med valgte leverandørs tilbud, vurdert å ha «best bruk av trinnarealet til varierte undervisningsformar». Det er altså arealutnyttelsen, og ikke selve arealet i kvadratmeter, som har ført til trekk for klager.

(64) Klagenemnda kan etter dette ikke se at innklagede har gått utenfor de rettslige rammene for evalueringen av tildelingskriteriet «Løysningsforslag». Evalueringen av tildelingskriteriet «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne»

(65) Det neste spørsmålet som klagenemnda tar stilling til er om evalueringen av tildelingskriteriet «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne» er foretatt i strid med regelverket og konkurransegrunnlagets føringer.

(66) Det rettslige utgangspunktet for vurderingen er en objektiv tolkning av konkurransegrunnlagets ordlyd. Det vises til redegjørelsen av de rettslige utgangspunktene i avsnitt 37 og 38 ovenfor.

(67) Tildelingskriteriet «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne» skulle evalueres på bakgrunn av et gjennomført gruppeintervju og de svarene som ble gitt av prosjektgruppen. Denne gruppen skulle bestå av prosjektleder, prosjekteringsleder, ansvarlig arkitekt og landskapsarkitekt, i tillegg til eventuelt flere, valgfrie deltakere fra leverandørene. I intervjuet ville det bli stilt spørsmål som skulle ha «til formål å vurdera om prosjektgruppa samla kan gjennomføra alle fasene for prosjektet på ein tilfredsstillande måte». Det var opplyst at det blant annet ville bli stilt spørsmål om forståelse for risiko og utfordringer i prosjektet og ivaretakelse av disse, ivaretakelse av SHA og HMS, plan for FDV og overtakelse, samskaping og leverandørenes forståelse og evne til å gjennomføre og fullføre krav knyttet til «handsaming av mynde». Videre var det angitt at det i vurderingen ville bli lagt vekt på «forståinga i gruppa for og evna til samhandling og kommunikasjon internt i gruppa, mot byggherren, mot brukarane av bygget og eksterne interessentar», og «den samla evna gruppa har til å gjennomføra prosjektet». Det var presisert at intervjuet hadde til hensikt å vurdere forhold knyttet til alle faser av prosjektet.

(68) Også dette kriteriet legger derfor opp til en bred og skjønnsmessig vurdering, hvor forhold som gjelder prosjektgruppens gjennomføringsevne er av relevans. Momentene som var oppgitt i kriteriet, knytter seg i stor grad til selve prosjektgjennomføringen, og ikke prosjektet som sådan. Det var også presisert at det i vurderingen ville bli lagt vekt på gruppens samhandling og kommunikasjon, både internt og mellom relevante parter, i tillegg til den samlede gjennomføringsevnen for prosjektet. Selv om det var presisert at evalueringen skulle vurdere forhold knyttet til alle faser av prosjektet, må det for en normalt påpasselig og rimelig opplyst tilbyder fremstå som klart at det likevel var prosjektgjennomføringen i alle faser av prosjektet som skulle vurderes under dette kriteriet. Kvalitative egenskaper ville inngå i evalueringen av tildelingskriteriet «Løysningsforslag».

(69) Klagenemnda er enig i at det kunne være aktuelt å stille spørsmål om selve prosjektet i relasjon til dette, så lenge dette kunne si noe om eller ble benyttet for å vurdere gjennomføringsevnen til prosjektgruppen.

(70) Av evalueringsrapporten fremgikk det om valgte leverandørs vurdering under overskriften «Samla vurdering av svar på spørsmåla» blant annet at «Prosjektet gir ein grundig og heilskapleg forklaring på hovudkonseptet, inkludert skalering, tilpassing til eksisterande bebyggelse, fleksibilitet i bruk, og samskaping med elevane. Det viser god forståing for både funksjonelle og estetiske aspekt, samt miljøvelege [sic] løysingar. Bygget er designa for å styrke identiteten til Sogndal og skape eit attraktivt og leikent

miljø for både barn og bygda, med vekt på fleksibilitet, trivsel, og eigarskap». Dette retter seg klart mot kvalitative sider ved prosjektet og ikke prosjektgruppens gjennomføringsevne, altså prosjektgjennomføringen. Til innklagedes innvending om at «prosjektet» og «det» må leses som prosjektgruppen, bemerker nemnda at samtlige forhold som disse setningene viser til, for eksempel forklaring på hovedkonsept, skalering, tilpasning til eksisterende bebyggelse, god forståelse for funksjonelle og estetiske aspekt, alle fremstår å gjelde kvaliteten på løsningsforslaget, og ikke selve prosjektgjennomføringen.

(71) Under samme overskrift i klagers vurdering hadde evalueringsgruppen kommentert at «Prosjektet legg stor vekt på trykkleik og læringsmiljø, samt berekraft og miljøfokus. Det viser god forståing for uteområdet og tilkomst, men manglar noko detaljering om fleksibilitet.[…] Prosjektet legg vekt på trygg skuleveg, miljøprofil, og trivsel, samt involvering av elevane i klima- og berekraftsarbeid. Det er framtidsretta og berekraftig, men kunne ha vore meir detaljert om fleksibilitet og ombruk». Også her fremstår samtlige forhold som det er vist til, å gjelde kvaliteten på løsningen, og ikke prosjektgruppens gjennomføringsevne. At klagers tilbud på dette punkt ble vurdert til å mangle detaljering om fleksibilitet, og at det kunne vært mer detaljert om fleksibilitet og ombruk, er de eneste forholdene som virker å være påpekt i negativ retning for klager. Det fremstår derfor som at det er disse forholdene som har begrunnet poengtrekket på to poeng.

(72) Klagenemnda er etter dette kommet til at deler av evalueringsrapportens vurderinger er knyttet til kvalitative egenskaper ved prosjektene. Dette kunne ikke vektlegges innenfor rammene til tildelingskriteriet. Innklagede har derfor brutt regelverket ved evalueringen av tildelingskriteriet «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne».

(73) Klagers anførsel fører frem.

(74) En oppdragsgiver har plikt til å avlyse en konkurranse dersom det er begått feil som kan ha påvirket utfallet av konkurransen eller deltakerinteressen, og som ikke kan rettes på annen måte enn ved avlysning, se blant annet HR-2019-1801-A avsnitt 85 og EFTAdomstolens uttalelse i sak E-16/16 avsnitt 106. Denne konkurransen er avsluttet og kontrakt er inngått. En avlysning av konkurransen er følgelig ikke mulig. Klagers anførsel om at konkurransen må avlyses fører ikke frem.

(75) Bruddet nemnda har konstatert, «kan» ha hatt innvirkning på resultatet i konkurransen. Klagegebyret skal derfor tilbakebetales, jf. klagenemndsforskriften § 13. Konklusjon: Sogndal kommune har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved evalueringen av tildelingskriteriet «Prosjektgruppa si gjennomføringsevne». For Klagenemnda for offentlige anskaffelser,

Hanne Torkelsen