KOFA 2025/0959: Omgjøring av tildelingsevaluering – miljøkriterium

Saken gjelder:

Begrunnelse. Feil i/uklart konkurransegrunnlag. Tildelingsevaluering.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av laboratorietjenester. Klager anførte at innklagede ikke kunne endre tildelingsbeslutningen ved å endre evalueringsmetodikk i vurderingen av tildelingskriteriet «Klima og miljø». Klager anførte videre at konkurransegrunnlaget var uklart ved at det ikke fremgikk tilstrekkelig klart av tildelingskriteriet «Klima og miljø» hvilken informasjon som skulle fremgå av leverandørenes tilbud. Videre anførte klager at innklagede hadde brutt begrunnelsesplikten ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør. Ingen av klagers anførsler førte frem. Klagenemndas avgjørelse 18. desember 2025 i sak 2025/0959 Klager:

Eurofins Environment Testing Norway AS

Innklaget:

Driftsassistansen i Trøndelag v/13 kommuner

Klagenemndas medlemmer:

Alf Amund Gulsvik, Sverre Nyhus og Wenche Sædal

Bakgrunn

(1)Driftsassistansen i Trøndelag v/13 kommuner (heretter innklagede) kunngjorde 11. januar 2025 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av laboratorietjenester, nærmere bestemt analysetjenester for blant annet prøver av avløp, drikkevann, sedimenter og badevann. Anskaffelsens verdi var i kunngjøringen estimert til 2 170 000 kroner ekskl. mva. Tilbudsfrist var 18. februar 2025.

(2)Av konkurransegrunnlaget punkt 4.1 fremgikk det at de 13 kommunene var delt inn i tre ulike tilgangsgrupper, henholdsvis tilgangsgruppe «Sør», tilgangsgruppe «Midt» og tilgangsgruppe «Nord». Leverandørene kunne gi tilbud på flere grupper samtidig og tildeling ville skje på gruppenivå. Tildelingen skulle skje på grunnlag av hvilket tilbud som var det mest fordelaktige per tilgangsgruppe.

(3)I konkurransegrunnlaget punkt 6.3 fremgikk det at «Pris» skulle vektes 30 prosent, «Klima og miljø» skulle vektes 30 prosent, «Kompetanse og referanser» skulle vektes 20 prosent og «Logistikk- og beredskapsløsning» skulle vektes 20 prosent.

(4)Tildelingskriteriet «Klima og miljø» var beskrevet slik: «Tilbyder bes levere en beskrivelse av hvordan bedriften og evt. underleverandører vil arbeide med å redusere sin egen belastning på klima og miljø i anskaffelsen. Endelig tilbud skal inneha beskrivelser for hvordan henting og transport av prøver vil bli gjennomført for ruter som det tilbys tjenester på. Analyselaboratorie med lokasjon (by) for de ulike prøvegruppene skal dokumenteres i prisskjema. Vekting av klima og miljø vil være en skjønnsmessig og helhetlig vurdering av hvordan tilbyder bidrar positivt til å

redusere anskaffelsens klimafotavtrykk. Etterspurte beskrivelser skal totalt være maksimum 2 stk. A4 – sider».

(5)I det vedlagte prisskjema skulle leverandørene fylle inn priser for gjennomføring av analyser på de ulike anleggene. Dersom det skulle benyttes flere laboratorier for å gjennomføre analysen, skulle dette også dokumenteres i prisskjema.

(6)Før tilbudsfristens utløp, mottok innklagede flere tilbud, hvorav tre ble vurdert til å oppfylle kvalifikasjonskravene. De vurderte tilbudene var fra Eurofins Environment Testing Norway AS (heretter klager), SGS Analytics AS og Nemko Norlab AS.

(7)Den 9. april 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt SGS Analytics AS (heretter valgte leverandør).

(8)Av meddelselsesbrevet sendt til klager den 9. april 2025 fremgikk innklagedes poenggivning og begrunnelse for evalueringen av miljøkriteriet.

(9)Klager fikk henholdsvis 2,3 poeng for tilgangsgruppe «Sør», 0,8 poeng for tilgangsgruppe «Midt» og 1,9 poeng for tiltaksgruppe «Nord». I innklagedes begrunnelse ble det påpekt at klager ikke hadde levert en beskrivelse i tråd med miljøkriteriet. Med hensyn til tilgangsgruppe «Nord» og «Sør» ble det også vist til at klager «belager seg på betydelig mer flytransport enn beste tilbyder». I begrunnelsen for tilgangsgruppe «Midt» fremgikk det at klager belaget seg på «betydelig mer» flytransport enn beste tilbyder. Det ble angitt følgende om evalueringen: «[…] Videre transport av prøver er vurdert som den største klimabelastningen i anskaffelsen, og ble dermed vektet tyngre enn beskrivelser og henting av prøver. Dersom tilbyder ikke beskrev hvordan videre transport skulle gjennomføres ble det antatt bransjepraksis med flytransport. På bakgrunn av anskaffelsens planlagte prøver, og tilbyderes laboratorielokasjoner ble det estimert nødvendige antall km med flytransport. Poenggiving for flytransport ble vurdert forholdsmessig blant de ulike tilbyderne».

(10)Klager påklaget tildelingsbeslutningen, med påstand om at det ikke var korrekt å bruke fly som bransjestandard, ettersom Posten sin fraktmetode med bil skulle vært lagt til grunn. På bakgrunn av korrespondansen mellom klager og innklagede om dette evalueringspunktet ble det den 5. mai 2025 sendt ut et nytt meddelesesbrev med en revidert evaluering. Det fremgikk at «Ny evaluering er gjennomført etter at Oppdragsgiver ble gjort kjent med at opprinnelig evaluering tok feil utgangspunkt i bransjepraksis for udokumenterte transportruter ifb. tildelingskriteriet klima og miljø. I dialog med Posten Bring er oppdragsgiver gjort kjent med at flere transportruter aktuelle for anskaffelsen gjennomføres med biltransport, og ikke flytransport som opprinnelig vurdering tok utgangspunkt i […]».

(11)Klager fikk nå henholdsvis 2 poeng for tilgangsgruppe «Sør», 1,3 for tilgangsgruppe «Midt» og 2,8 poeng for tilgangsgruppe «Nord». I innklagedes begrunnelse ble det igjen påpekt at klager ikke hadde levert en beskrivelse i tråd med miljøkriteriet. Det ble også vist til at klager «belager seg på mer videre transport av prøver enn konkurrerende tilbyder». Den reviderte evalueringen medførte ingen endringer i rangeringen mellom tilbudene.

(12)Den 20. mai 2025 ble det sendt ut nok en revidert evaluering. Bakgrunnen for dette var at innklagede hadde vært i nærmere dialog med Posten og Bring og blitt gjort «kjent med at en entydig bransjepraksis for innland- og utlandstransport av vannprøver ikke er mulig å bestemme» og at det derfor «ikke [var] mulig å beregne klimabelastningen fra videre transport av prøver». Den nye evalueringen ble gjort «skjønnsmessig etter leverte beskrivelser av hvordan tilbydere vil redusere sin belastning på klima og miljø i anskaffelsen».

(13)Klager fikk nå 2 poeng under evalueringen av samtlige tiltaksgrupper. I innklagedes begrunnelse ble det igjen påpekt at klager ikke hadde levert en beskrivelse i tråd med miljøkriteriet. I tillegg ble det vist til at «Tidligere vurderinger tildelte ikke poeng for samkjøringen, men i ny vurdering vurderes det strengt da det vil være et tiltak som reduserer klimabelastningen i anskaffelsen».

(14)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 24. juni 2025. Klagebehandling startet 8. juli 2025, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(15)Kontrakter med valgte leverandør ble inngått i perioden mellom 13. juni 2025 og 3. juli 2025.

(16)Nemndsmøte i saken ble avholdt 3. november 2025.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(17)Innklagede har brutt regelverket ved å endre evalueringsmetode underveis i konkurransen. Det fremgår eksplisitt av miljøkriteriet at transportmetode og lokasjon for laboratorier inngår i vurderingen. I de første evalueringene la innklagede vekt på transportmetode ved evalueringen av både klagers og valgte leverandørs tilbud. Dersom innklagede hadde holdt fast ved denne evalueringsmetodikken, og forholdt seg til informasjon om hva som vil være den nødvendige transportmetode for å ivareta prøvenes kvalitet, ville klager sitt tilbud nødvendigvis måttet få en høyere score enn vinnende tilbud. Innklagede foretar justeringer av evalueringsmetodikken først når det er klart at opprinnelig evalueringsmetode vil gjøre klager til vinner av konkurransen. Det velges da en evalueringsmetode som er helt annerledes og utpreget skjønnsmessig.

(18)Ved en teknisk svikt ble ikke dokumentet med klagers miljøbesvarelse lagt ved i tilbudet. Innklagede har likevel fått informasjon om hvor analysene skal utføres i dokumentet «5. Akkreditering - Oversikt over analyser, akkrediteringsstatus og utførende lab». Her gis den informasjonen som er nødvendig for å vurdere klagers plan for transport. Heller ikke de andre tilbyderne hadde beskrevet hvordan transport av videre prøver skulle gjennomføres.

(19)Subsidiært anføres at konkurransegrunnlaget er uklart ved at det ikke fremgår tilstrekkelig klart hvilken informasjon innklagede har behov for med hensyn til miljøkriteriet. Uklarhetene er av et slikt omfang at innsendt dokumentasjon ikke ble tilpasset den ønskede evalueringen, og konkurransen skulle da eventuelt vært avlyst.

(20)Den begrunnelsen som er gitt, er ikke i tilstrekkelig grad etterprøvbar, da det ikke foreligger noen skriftlig dokumentasjon på hvordan endringer i poeng og vekting er gjennomført. Det fremstår som om innklagede kun evaluerer tilbyderne på bakgrunn av

selve dokumentet miljøbesvarelse, og det er heller ikke gitt noen oversikt over hvordan valgte leverandør sin score kunne bevege seg fra omtrent 5 til 10 poeng.

Innklagede har i det vesentlige anført

(21)Innklagedes hadde en rett og en plikt til å rette feil ved tildelingsbeslutningen. En slik retting innebærer ikke at evaluerings- eller normaliseringsmetoden er endret etter tilbudsåpning ut over de justeringer som er tillatt. I tråd med tildelingskriteriet har innklagede i den endelige evalueringen foretatt en «skjønnsmessig og helhetlig vurdering» av hvordan tilbyder bidrar positivt til å redusere anskaffelsens klimafotavtrykk. Manglende besvarelse er klagers ansvar, og gjorde det vanskelig for innklagede å vurdere tilbudet opp mot det angitte tildelingskriteriet. Manglende levering av en obligatorisk miljøbesvarelse gjør at klager har fått lav score på miljøkriteriet. Klager ble tildelt 2,0 poeng for å nevne samkjøring ved henting av prøver i et annet dokument.

(22)Ingen formel med hensyn til hvordan transport skulle evalueres, ble presentert i konkurransegrunnlaget, og tilbyderne kan derfor ikke ha innrettet seg etter dette. Den vurderingen som er foretatt, ligger innenfor innklagedes innkjøpsfaglige skjønn, som ikke kan overprøves. Skjønnet fremstår hverken som vilkårlig eller sterkt urimelig, og støter heller ikke an mot de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene.

(23)Klager har ikke beskrevet hvordan transporten av videre prøver skal gjennomføres. Konkurransegrunnlaget spesifiserer klart at tilbydere skal dokumentere analyselaboratoriet for hver analysegruppe i prisskjemaet, ikke legge ved en lang liste som innklagede må tyde. Uklarheter i tilbudet er tilbyders risiko, og det er heller ikke entydig angitt hvor analyser skal sendes for videre transport, som var spesifikt etterspurt i konkurransegrunnlaget. Klagers tilbud har kun vedlagt en liste med mulige analysemetoder for deres respektive laboratorier. I listen beskrives de samme analysene ved flere analyselaboratorier, noe som gjør det svært utfordrende for innklagede å vite hvor prøvene faktisk sendes. Klager beskriver heller ikke hva som er planen for analysegrupper, som krever flere laboratorier.

(24)Tildelingskriteriet er ikke uklart da det tydelig angir hvilken informasjon som etterspørres, nærmere bestemt at en miljøbesvarelse skulle leveres med redegjørelse for sentrale spørsmål av betydning for anskaffelsens miljø- og klimafotavtrykk. Det er ikke tvilsomt at klager har risikoen for eventuell manglende informasjon eller dokumentasjon i sitt tilbud, enten dette skyldes en teknisk svikt eller ikke. Det er klagers unnlatelse av å levere det sentrale og obligatoriske dokumentet med miljøbesvarelsen som er årsaken til at man har fått en lav score på kriteriet, og ikke uklarheter i konkurransegrunnlaget.

(25)Innklagede har ikke brutt prinsippet om etterprøvbarhet. Innklagede kan ikke se at dokumentasjon vedrørende innklagedes evaluering av valgte leverandørs tilbud gir noen merverdi uten å samtidig måtte publisere konkurransesensitiv informasjon fra valgte leverandør sitt tilbud.

Klagenemndas vurdering

(26)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder for anskaffelse av laboratorietjenester som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til kroner 2 170 000 ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift om innkjøpsregler i

forsyningssektorene av 12. august 2016 nr. 975 (heretter forskriften) del I, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-2. Tilbudsevaluering

(27)Klagenemnda tar først stilling til om innklagede har brutt regelverket ved å omgjøre den opprinnelige tildelingsbeslutningen.

(28)Av forsyningsforskriften del II § 21-1 (4) fremgår det at dersom oppdragsgiver finner at beslutning om valg av leverandør er i «strid med forskriften», kan beslutningen «omgjøres frem til kontrakten er signert». Også brudd på anskaffelsesloven og de grunnleggende prinsippene i loven § 4, vil omfattes av denne retten til omgjøring, se LH-2021-58587. En tilsvarende bestemmelse følger ikke av del I, hvilket denne saken reguleres av. Det er likevel ikke tvilsomt at oppdragsgiver, også i anskaffelser som følger forskriften del I, har den samme retten til å omgjøre en ulovlig tildelingsbeslutning, for eksempel ved å rette opp feil ved evalueringen. Klagenemnda har tidligere lagt til grunn at det også kan utledes en plikt til å korrigere feil ved evalueringen av de grunnleggende prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet i loven § 4, se klagenemndas avgjørelse i sak 2020/413, avsnitt 32 hvor tilsvarende er lagt til grunn for anskaffelsesforskriften del I.

(29)Om det foreligger en feil i tildelingsevalueringen, beror på om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriet slik det er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se til sammenligning Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 s. 1783, avsnitt 42 til 44.

(30)Hvilke rammer som er oppstilt for evalueringen, beror på en tolkning av konkurransegrunnlaget. Det avgjørende er hvordan det fremstår for rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører, se for eksempel Høyesteretts avgjørelse i HR-20221964-A Flage Maskin, avsnitt 50. Det må da tas utgangspunkt i en naturlig forståelse av ordlyden, men også andre momenter kan ha relevans i tolkningen, som for eksempel formålet med anskaffelsen, hva kontrakten går ut på, hvilke dokumentasjonskrav som er satt, samt sammenhengen i de ulike bestemmelsene i konkurransegrunnlaget.

(31)Også ved tolking av tilbudet, skal det legges til grunn en objektiv forståelse av ordlyden, se lagmannsrettens avgjørelse i LB-2017-61961. Evalueringen gjennomføres på bakgrunn av de opplysningene som fremgår av tilbudene. Leverandørene har ansvar for å levere sitt beste tilbud og synliggjøre oppfyllelse av de krav og kriterier som er stilt.

(32)Miljøkriteriet er gjengitt i sin helhet i sakens bakgrunn avsnitt 4. Ordlyden i tildelingskriteriet angir at leverandørene skal beskrive hvordan de vil arbeide med å redusere sin klima- og miljøbelastning. Dette danner dermed grunnlaget for evalueringen av kriteriet. Det gis videre føringer for hvilken informasjon beskrivelsen skal inneholde, herunder beskrivelse av hvordan henting og transport av prøver ville bli gjennomført, og at lokasjon for analyselaboratoriet som skal brukes for de ulike prøvegruppene, skulle dokumenteres. At beskrivelser av transport etterspørres uttrykkelig, tilsier at dette vil inngå som et sentralt moment i vurderingen. Tildelingskriteriet legger imidlertid opp til en skjønnsmessig og helhetlig vurdering, ved at de konkrete etterspurte opplysningene i kriteriet ikke var uttømmende. Dette tilsier at ethvert forhold av betydning for anskaffelsens klima- og miljøbelastning kunne inngå i evalueringen.

(33)Klagenemnda tar først stilling til om den første evalueringen var «i strid med forskriften».

(34)Verken klager eller valgte leverandør hadde gitt opplysninger i sine tilbud om hvordan transporten av prøvene frem til laboratoriene skulle foregå. Det var likevel angitt hvilke laboratorier forskjellige prøver kunne eller skulle sendes til, men da uten at den nærmere transportruten var spesifisert. I tildelingsbrevet fremgikk det at innklagede i den første evalueringen la til grunn «antatt bransjepraksis med flytransport» dersom leverandørene ikke hadde beskrevet den videre transporten. På bakgrunn av planlagte prøver, og leverandørenes laboratorielokasjoner, ble det estimert nødvendige antall kilometer med flytransport. Slik klagenemnda forstår det, har innklagede i den første evalueringen vektet forholdet om videre transport, i dette tilfellet flytransport, til seks av ti poeng på miljøkriteriet. Poeng ble gitt relativt til tilbyderne med utgangspunkt i tilbudet med best tilbudt andel flytransport (altså minst flytransport).

(35)Innklagede hadde ikke informasjon om hvordan leverandørene som leverte tilbud uten plan for transport av prøvene, rent faktisk planla å gjennomføre transporten i kontraktsperioden. Innklagede la dermed forutsetninger inn i tilbudene som kunne vise seg å være uriktige, og som ikke fremgikk av tilbudene. Selv om laboratorielokasjonene tildels var angitt, var det ikke opplyst hvordan transporten skulle foregå, og oppdragsgiver kunne ikke vite hvordan transporten ville foregå og leverandørene var uansett ikke forpliktet av tilbudet til å faktisk gjennomføre transporten slik innklagede la til grunn i evalueringen.

(36)Tildelingskriteriet åpner tydelig for å vektlegge tilbydernes transport av prøvene, men sier ikke noe om hvordan udokumenterte transportruter ville håndteres under evalueringen. At innklagede ville gi uttelling også for tilbud som manglet beskrivelse på dette punkt, ved å legge til grunn gitte forutsetninger om transport, kunne ikke utledes av konkurransegrunnlaget, og var dermed ikke forutberegnelig.

(37)Den opprinnelige tilbudsevalueringen var dermed «i strid med forskriften», og det var dermed plikt til å omgjøre tildelingsbeslutningen.

(38)Klagenemnda tar videre stilling til om den andre evalueringen var «i strid med forskriften».

(39)I den andre evalueringen ble det antatt at biltransport var bransjepraksis for udokumenterte transportruter for Norge, Sverige og Danmark og flytransport for øvrige land. På samme måte som i den første evalueringen legges det forutsetninger inn i tilbudene som ikke fulgte av konkurransegrunnlaget, i strid med prinsippet om forutberegnelighet.

(40)Også den andre evalueringen var dermed «i strid med forskriften». Det var dermed plikt til å omgjøre den andre evalueringen.

(41)Klagenemnda tar så stilling til lovligheten av den endelige evalueringen. Klagenemnda har her delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet bestående av nemndsmedlemmene Nyhus og Sædal legger til grunn:

(42)Det vises til tolkningen av tildelingskriteriet i avsnitt 32, hvor det fremgår at tildelingskriteriet legger opp til en skjønnsmessig og helhetlig vurdering, samtidig som de beskrivelser som etterspørres uttrykkelig, herunder henting og transport av prøver,

forutsettes å stå sentralt i vurderingen. I den endelige evalueringen fikk klager 2 poeng på de tre kontraktsområdene, og valgte leverandør fikk 10 poeng på de tre kontraktsområdene.

(43)Det er innholdet i de innleverte tilbudene som skal vurderes opp mot de angitte tildelingskriteriene. All den tid tildelingskriteriet ikke sier noe om hvordan evalueringen vil skje i det tilfellet leverandører unnlater å levere beskrivelsen som kreves, kunne leverandørene heller ikke ha noen berettiget forventing om at manglende beskrivelse ville gi grunnlag for uttelling.

(44)Både klager og valgte leverandørs tilbud ble i den siste evalueringen vurdert basert utelukkende på opplysninger som fremgikk av tilbudene. Det er ubestridt at klager ikke leverte en besvarelse av miljøkriteriet. Klager kunne dermed ikke forvente uttelling på miljøkriteriet. Likevel fikk klager i den siste evalueringen noe uttelling på kriteriet, fordi det et annet sted i tilbudet, for et annet formål, var nevnt at det ville benyttes samkjøring ved transport. Utover dette inneholdt ikke tilbudet konkrete opplysninger om oppfyllelse av miljøkriteriet, herunder videre transport. Flertallet minner om at det er leverandøren som har ansvar for å levere tilbud i tråd med føringene i konkurransegrunnlaget.

(45)Valgte leverandør hadde opplyst om hvordan transport knyttet til henting av prøver ville foregå, men ikke den videre transporten. Valgte leverandør leverte en besvarelse på miljøkriteriet som dermed i større grad gav grunnlag for uttelling.

(46)Flertallet finner at den endelige evalueringen, hvor det ble foretatt en skjønnsmessig vurdering som vurderte de angitte beskrivelser av transport i leverandørenes tilbud, er innenfor de rettslige rammene oppstilt for evalueringen. Evalueringen er derfor lovlig. Mindretallet bestående av nemndsmedlem Gulsvik legger til grunn:

(47)Mindretallet viser til at det følger av EU-domstolens avgjørelse i C-6/15 Dimarso at oppdragsgiver som hovedregel må fastsette evalueringsmodellen som den vil benytte før tilbudsåpning for å unngå favorisering. Det fremgår ikke av sakens opplysninger når oppdragsgiver hadde fastsatt evalueringsmetoden for den første evalueringen. Dette er heller ikke påklaget. Oppdragsgiver benyttet en matematisk evalueringsmodell ved den første evalueringen av tildelingskriteriet klima og miljø, ved at det ble lagt til grunn ulike utslipp for ulike transportformer, og matet inn transportdistanser ut fra hentesteder og analysesteder. Ved den andre evalueringen ble det også benyttet en matematisk evalueringsmodell. Ved den tredje evalueringen ble det foretatt en skjønnsmessig vurdering ut fra beskrivelsen av transporten i tilbudene. Dette er ikke en evalueringsmodell i tradisjonell forstand. Å endre fra å benytte en matematisk evalueringsmodell til å gjøre en helhetsvurdering er imidlertid en endring av evalueringsmodellen.

(48)Oppdragsgiver kan gjøre en ny evaluering dersom korrekt evalueringsmodell følger av konkurransegrunnlaget. Dersom det må utøves et nytt skjønn for å fastsette en ny modell, altså at korrekt modell ikke følger av konkurransegrunnlaget, er det begrensninger på muligheten for å fastsette en ny modell. Ved den nye evalueringen etter korrekt evalueringsmodell er det et visst rom for å utøve det skjønnet som må utøves ved bruk av modellen. Det kan og skal imidlertid så langt som mulig ikke gjøres endringer i den skjønnsmessige vurderingen. Se f.eks. sak 2005/294 avsnitt 18, 2011/267 avsnitt 46,

2011/338 avsnitt 57, 2010/114 avsnitt 42, 2011/156 avsnitt 65, 2011/141 avsnitt 77 og forente saker 2024/0824 og 2024/1410 avsnitt 62.

(49)Mindretallet forstår at det ikke følger av konkurransegrunnlaget direkte hvordan evalueringen skulle skje. Dersom oppdragsgiver hadde hatt opplysninger om faktiske transportruter og -midler, kunne eksempelvis den første evalueringsmodellen vært lovlig. Det må i en sak som dette da ikke bare vurderes om den endelige evalueringen basert på en ny fastsatt metode er lovlig, men om oppdragsgiver lovlig kunne etablere denne metoden etter at tilbudene var åpnet og etter at det var gjort to foregående evalueringer med to andre metoder.

(50)Oppdragsgiver har underveis i anskaffelsen blant annet endret på i hvilken grad man hensyntar generelt arbeid med å redusere egen belastning på klima og miljø i anskaffelsen, det er endret på hvordan man hensyntar henting av prøver, hvordan man hensyntar videre transport av prøver (herunder for de to siste evalueringene hvordan man vurderer flyfrakt mot annen frakt, og hvordan samkjøring hensyntas), og hvordan det hensyntas lokasjon for analyselaboratoriet. Etter mindretallets forståelse har innklagede i for stor utstrekning utøvd et nytt skjønn ved fastsettelsen av hvilke forhold som skulle evalueres, på hvilken måte og med hvilken innbyrdes vekt. Uklart konkurransegrunnlag

(51)Klagenemnda tar videre stilling til om innklagede har brutt regelverket ved å utforme et ulovlig uklart konkurransegrunnlag.

(52)EU-domstolen har i sin praksis slått fast at konkurransegrunnlaget, herunder tildelingskriteriene, skal utformes klart, presist og utvetydig, slik at alle rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører forstår kriterienes nøyaktige innhold, og fortolker dem på samme måte, se EU-domstolens avgjørelse i sak C-42/13 Cartiera dell’Adda, premiss 44 og C-19/00 SIAC Construction, premiss 42. Dette innebærer at tildelingskriteriene, sammen med konkurransegrunnlaget for øvrig, skal gi korrekt og tilstrekkelig informasjon om anskaffelsen og forhold som har betydning for utforming av tilbudene. Klarhetskravet er altså ikke så strengt at konkurransegrunnlaget må formuleres så tydelig at det ikke er rom for tolkning.

(53)Klagenemnda viser til tolkningen av konkurransegrunnlaget i avgjørelsens avsnitt 31. Ordlyden i tildelingskriteriet etterspurte konkret informasjon med hensyn til transport og analyselaboratorier. At tildelingskriteriet dessuten legger opp til en skjønnsmessig og helhetlig vurdering, tilsier at leverandørene kunne få uttelling for flere forhold knyttet til klima- og miljø utover det som tildelingskriteriet nevner konkret. Dette tilsier at leverandørene kunne legge opp besvarelsen etter hvordan de selv jobbet for å redusere anskaffelsens klima- og miljøbelastning. Leverandørene ble også eksplisitt bedt om å angi hvordan transport av prøvene skulle foregå. Klagenemnda finner etter dette at tildelingskriteriet ikke er uklart med hensyn til hvilken informasjon som etterspørres konkret eller med hensyn til hvilke beskrivelser som kan være relevant under den skjønnsmessige vurderingen som ordlyden legger opp til. Klagers anførsel fører ikke frem.

(54)Klagenemnda tar videre stilling til om innklagede har brutt regelverket ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør.

(55)Ettersom konkurransen er gjennomført etter forsyningsforskriften del I, må kravene til begrunnelse utledes av lovens krav til etterprøvbarhet. For at tildelingsebeslutningen skal være etterprøvbar, må innklagede gi en begrunnelse som gjør leverandørene i stand til å forstå hvorfor valgte leverandørs tilbud ble valgt fremfor deres tilbud. Kravene til begrunnelsen avhenger av forholdene i den enkelte sak, jf. klagenemndas avgjørelse i sak 2024/2032 avsnitt 34.

(56)I begrunnelsen som ble gitt i det endelige tildelingsbrevet sendt til klager fremgår det ikke noe, verken direkte eller indirekte, om kvaliteter ved valgte leverandørs tilbud. Det er kun angitt en tabell med oversikt over leverandørenes oppnådde poeng på de forskjellige kriteriene og rangering, en redegjørelse for hvordan evalueringen er gjennomført på de forskjellige kriteriene, og en begrunnelse for klagers poeng. Innklagede har dermed ikke gitt en begrunnelse for hvorfor valgte leverandørs tilbud ble vurdert som det beste.

(57)Det fremgikk imidlertid av poenggivningen at klager og valgte leverandør hadde fått like eller tilnærmet like poeng på kriteriene «Pris», «Kompetanse og referanser» og «Logistikk og beredskapsløsning». Den store forskjellen var på kriteriet «Miljø og klima» hvor valgte leverandør hadde fått ti poeng og klager to poeng. Det var denne forskjellen som var avgjørende for tildeling av kontrakt. I korrespondanse med klager har innklagede opplyst at valgte leverandør har levert en beskrivelse som etterspurt i tildelingskriteriet, hvor det er beskrevet hvordan valgte leverandør vil arbeide med å redusere sin egen belastning på klima og miljø i anskaffelsen, noe klager ikke har gjort. Selv om det ikke er angitt konkret hva som ble positivt vektlagt i besvarelsen, er hovedårsaken til den store poengforskjellen at klager ikke leverte en slik beskrivelse. Det er derfor også dette som har vært avgjørende for rangeringen av tilbudene.

(58)Til klagers anførsel om manglende etterprøvbarhet fordi det ikke er dokumentert hvorfor valgte leverandørs poengsum endret seg fra omtrent fem til ti for to av områdene, bemerker klagenemnda at innklagede i de to første evalueringene benyttet en formel for å regne seg frem til poengsetting basert på en forutsetning om transportmåte. Når innklagede i den siste evalueringen så bort fra denne formelen, og gjennomførte en ren skjønnsmessig vurdering basert på de innleverte opplysningene i tilbudene, måtte også poengsettingen bli påvirket.

(59)Klagenemnda er etter dette kommet til at innklagede ikke har brutt prinsippet om etterprøvbarhet i loven § 4.

Konklusjon

Driftsassistansen i Trøndelag har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Wenche Sædal

────────────────────────────────────────────────────────────