KOFA 2025/993: Q&A ikke delt og feil prisformel – brudd

Saken gjelder:

De generelle kravene i § 4. Feil i/uklart konkurransegrunnlag. Tildelingsevaluering.

Innklagede gjennomførte en konkurranse for å inngå kontrakt om kjøp av prosjektledelse for gjennomføring av forprosjektet «Nord-Troms 2035 – Tre stammer, en fremtid». Klager gjorde gjeldende at konkurransegrunnlaget var uklart, at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved tilbudsevalueringen og brutt likebehandlingsprinsippet. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt prinsippet om likebehandling ved å ikke dele spørsmål og svar med klager, og at innklagede hadde brutt prinsippet om forutberegnelighet ved tilbudsevalueringen ved vurderingen av pris ettersom den angitte evalueringsmetoden ikke var fulgt.

Klagenemndas avgjørelse 19. september 2025 i sak 2025/0993 Klager:

Visjona AS

Innklaget:

Nord-Troms interkommunale politiske råd

Klagenemndas medlemmer:

Bjørn Berg, Hallgrim Fagervold og Wenche Sædal

Bakgrunn:

Nord-Troms interkommunale politiske råd (heretter innklagede) inviterte den 24. april 2025 fire leverandører til å inngi tilbud for en anskaffelse av prosjektledelse for NordTromsområdets forprosjekt for Forsoningssenter i Nord-Troms. Anskaffelsens verdi var estimert til under nasjonal terskelverdi. Tilbudsfrist var 12. mai 2025.

I konkurransegrunnlaget punkt 3 fremgikk regler for gjennomføring av konkurransen. Under punkt 3.1 fremgikk det at «anskaffelsens anslåtte verdi er mellom kr 100 000 ekskl. mva. og kr 1,3 mill. og er fritatt fra kunngjøringsplikt». I punkt 8 fremgikk en vedleggsoversikt. Av vedlegget «Forprosjekt forsoningssenter – Deltakelse budsjett milepæler» fulgte en oversikt over kostnader for prosjektet. Oversikten viste blant annet at kostnadsrammen for «Prosjektledelse» var 800 000 kroner, fordelt på to år med 400 000 kroner for hvert år. For «Arrangementer» var det satt av en samlet sum på 600 000 kroner, altså 300 000 kroner på hvert år. «Reiser og andre utgifter» hadde en samlet sum på 200 000 kroner, med 100 000 kroner hvert år. Oversikten viste også kostnadsramme for «Egeninnsats institusjonene (jfr beskrivelse)» og «Egeninnsats kommunene og IPR». Hver av disse hadde en samlet sum på 400 000 kroner, med 200 000 kroner fordelt på hvert år. Til sammen utgjorde den totale kostnadsrammen 2 400 000 kroner for hele oversikten.

I konkurransegrunnlaget punkt 3.1 var det også opplyst at innklagede planla å tildele kontrakt uten å ha kontakt med leverandørene utover å foreta eventuelle mindre avklaringer/korrigeringer av tilbudene. Videre i punkt 3.5 fremgikk følgende:

«Eventuelle rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget, samt spørsmål til konkurransen med svar i anonymisert form, vil bli formidlet til alle leverandører som har registrert sin interesse for anskaffelsen via epost.»

Tildelingskriteriene fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 5, og var «Pris/Kostnad» vektet 40 prosent, og «Kvalitet» vektet 60 prosent.

Priskriteriet ville bli evaluert på «tilbudt total pris for oppdraget». Leverandørene skulle dokumentere et kostnadsoverslag der «alle forventa kostnader for gjennomføring av oppdraget fremkommer». Kvalitetskriteriet var delt opp i underkriteriene «oppdragsforståelse», «fremdriftsplan inkl. tid for ferdigstillelse», «kunnskap, kompetanse og kulturforståelse» og «referanser».

Tildelingskriteriene skulle evalueres slik: «Pris 40% vekt: Det benyttes en skala fra 0-10 hvor laveste pris gis 10 poeng. Poengene for priser og kostnader er satt ut fra en forholdsmessig prisforskjell omregnet i poeng i forhold til laveste pris, etter følgende formel: (laveste pris / tilbudspris) x makspoeng (10 poeng). Kvalitet 60% vekt: Dette kriteriet vurderes skjønnsmessig ut fra tilbyders besvarelser i tilbudsdokumentet og i hht. Punktene oppdragsforståelse, Framdriftsplan og referanser. Vurderes ut fra en skala 1-10, der 10 er best.»

Halti Næringshage AS sendte fire spørsmål til innklagede 5. mai 2025. Spørsmålene lød slik: «1. Kostnadsrammen for prosjektledelse er satt til 800 000 kr, og 300 000 kr i tillegg til eksterne utgifter knyttet til arrangementer. Forstår vi dette riktig? 2. Tentativ fremdriftsplan som lå vedlagt, ser ut til å være noe forsinket sett i sammenheng med tidsrammene i anbudet. Hva er ny tidsplan for prosjektet? 3. Er omfanget på anbudet begrenset til et visst antall sider/ord? 4. Hva ønsker dere at sluttproduktet skal være? Skal det leveres en rapport eller en strategiplan for videre arbeid i hovedprosjekt?»

Innklagede besvarte spørsmålene samme dag: «1. Ja, kostnadsrammen er slik dere oppfatter det med utgifter til arrangementer som en driftskostnad i prosjektet. Kommunene er beregnet egeninnsats i form av arbeid og andre kostnader. Her er for eksempel leie av lokaler og andre møteutgifter noe som kan være en egenandel. Det betyr at rammen for driftsutgifter vil øke noe som følge av at kommunene dekker deler av kostnadene på denne måten. 2. Styret har ment at prosjektet gjennomføres når prosjektledelse er antatt, og tidsrammen avtales særskilt. Forutsatt oppstart til høsten vil være fleksibel. Det er ment at

forprosjektet kan gjennomføres i løpet av ett år, så både oppstart og avslutning kan vurderes av oppdragstaker. 3. Nei, vi har ikke noen begrensinger i ord eller sider. Vi har heller ikke drøftet noe krav om at det skal være et minimum antall sider. Det vil være opp til dere, vi vil vurdere dette på best egnet måte. 4. Styret har benevnt sluttrapport med anbefalinger om veien videre. Jeg oppfatter dette ikke å være et absolutt krav. Siden Nord-Tromsrådets styre er styringsgruppe så vil det kunne drøftes om det er mer formålstjenlig å utarbeide en handlingsplan. Jeg vil anta at dette er mulig å drøfte med styret, både før avtale inngås og underveis i arbeid med forprosjektet. Håper dette kan være fyllestgjørende svar på deres spørsmål.»

Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede to tilbud, fra Visjona AS (heretter klager) og Halti Næringshage AS.

(10) Den 19. mai 2025 ble leverandørene informert om at kontrakt var tildelt Halti Næringshage AS (heretter valgte leverandør).

(11) I vurderingsskjemaet fremgikk poengfordelingen basert på tildelingskriteriene med underkriterier. Ved fordelingen av poengene for pris, ble leverandørene tildelt poeng ut ifra hvilket prisintervall tilbudet havnet i. Et pristilbud på 600 000 kroner eller mindre oppnådde 40 poeng, 601 000 kroner til og med 650 000 kroner oppnådde 30 poeng, 651 000 kroner til og med 750 000 kroner oppnådde 20 poeng, og 751 000 kroner til og med 800 000 kroner oppnådde ti poeng. Valgte leverandør sitt tilbud på 600 000 kroner var best og oppnådde 40 poeng på priskriteriet, mens klagers tilbud på 720 000 kroner oppnådde 20 poeng på priskriteriet.

(12) Under kvalitetskriteriet var det oppgitt maksimal poengsum for hvert underkriterium, der «Oppdragsforståelse» ga 20 poeng, «Framdriftsplan» ga ti poeng, «Kunnskap» ga 20 poeng og «Referanser» ga ti poeng. På kvalitetskriteriet scoret både klager og valgte leverandør 55 av 60 poeng. Fem poeng av valgte leverandørs kvalitetspoeng var plassert under overskriften «Andre vurderinger», plassert på samme linje som underkriteriet «Oppdragsforståelse». I vurderingsskjemaet fremgikk følgende begrunnelse: «To gode leverandører med kompetanse og kulturforståelse. De har levert gode beskrivelser, forklarer organisering og holder en konkret fremdriftsplan – innenfor den ramme som er satt for oppdraget. Visjona har noe bedre referanser i forhold til arbeider med både kvensk, samisk innen prosjekter og ledelse, og scorer derfor marginalt best på oppdragsbeskrivelse, som utgjør 60% av vurderingsgrunnlaget. For oppdragsforståelse får Visjona 55 av 60 mulige poeng, mens Halti får 55 pluss 5 (for samarbeid med UiT, som må anses positivt). Halti Næringshage har en betydelig lavere kostnad for leveranse for oppdaget og får full score for sitt lave tilbud. Her faller Visjona inn i en kategori 20 poeng under dette. Totalt sett slår derfor en lavere pris ut til fordel for Halti Næringshage. Dette kan utnyttes andre steder i prosjektet som en ressurs.»

(13) Klager påklaget tildelingen 26. mai 2025. Innklagede tok ikke klagen til følge.

(14) Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 4. juli 2025. Klagebehandling startet 4. juli 2025, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(15) Innklagede har bekreftet at kontraktsinngåelse avventes til klagenemnda har behandlet klagen, og saken er derfor gitt prioritert behandling. Nemndsmøte i saken ble avholdt 15. september 2025. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(16) Det fremgår ikke klart av konkurransegrunnlaget om kostnadsrammen for prosjektet inkluderer eller ekskluderer merverdiavgift. Når klager får tilsvar i klagebehandlingen om at tilbudet på 720 000 kroner ekskludert merverdiavgift er utenfor kostnadsrammen på 800 000 kroner, er det åpenbart at klager ikke er gitt tilstrekkelig informasjon om kostnadsrammen ved innlevering. Dette er en betydelig opplysning som burde kommet tydelig frem i konkurransegrunnlaget.

(17) Verken valgte leverandørs spørsmål eller innklagedes svar er delt med øvrige leverandører. Innklagede bekreftet overfor valgte leverandør at kostnadsrammen for prosjektledelse var 800 000 kroner, og at det er beregnet en ramme på 300 000 kroner til eksterne utgifter knyttet til arrangementer. Dette er informasjon som ikke er i overensstemmelse med anbudsdokumentene. Denne informasjonen skulle vært delt med øvrige leverandører. Innklagede har brutt likebehandlingsprinsippet.

(18) Valgte leverandør har ikke inkludert reisekostnader i sitt pristilbud slik de skulle ha gjort etter konkurransegrunnlaget punkt 5. Prisevalueringen er dermed ulovlig.

(19) I konkurransegrunnlaget fremgikk at priskriteriet ville bli evaluert etter en forholdsmessig modell med utgangspunkt i laveste pris. I evalueringen har innklagede brukt en trappetrinnsmodell som avviker fra formelen i konkurransegrunnlaget. Innklagedes har dermed endret evalueringsmodell for priskriteriet. Denne endringen er i strid med regelverket.

(20) Innklagede har foretatt en ulovlig evaluering av tildelingskriteriet «Kvalitet». Valgte leverandør er tildelt fem ekstrapoeng i vurderingen basert på en intensjonsavtale med UiT. Dette har i praksis gitt valgte leverandør et konkurransefortrinn, til tross for at klagers løsningsforslag dokumenterer et bredere og mer inkluderende samarbeid med flere relevante fag- og kunnskapsmiljøer, herunder UiT, Samisk Høgskole, Kvensk Institutt, Sametinget og Nord Universitet. Innklagede har i det vesentlige anført:

(21) Innklagede har ikke benyttet ulikt grunnlag ved utregning av leverandørenes pris. Det avgjørende er forskjellen i valgte leverandør og klagers pris. Det er ikke en tilsvarende forskjell i kvalitet. Valgte leverandørs tilbud vil dermed score høyest, uavhengig av hvilken modell som benyttes.

(22) Innklagede har ikke brutt anskaffelsesregelverket ved manglende likebehandling. Spørsmålene underveis i konkurransen er vurdert til å ikke være av vesentlig betydning for oppdraget eller konkurransen, og derfor ikke vurdert slik at det er relevant informasjon som skal deles i henhold til anskaffelseslovens § 4.

(23) Ved beregningen av anskaffelsens anslåtte verdi og merverdiavgift-beregning, fremgår verdien av oppdraget tydelig i saksdokumentene. Innkomne tilbud er vurdert på lik linje.

(24) Det foreligger ikke avvik fra kunngjort evalueringsmodell for priskriteriet. Total kostnadsramme for prosjektledelse er i henhold til prosjektbudsjett 800 000 kroner. Klager har et pristilbud på 720 000 kroner og laveste tilbud er 600 000 kroner. Forskjell i tilbud er omregnet slik at det samsvarer med den prosentvise vektingen som angitt i utlysningen, og som er ansett som forståelig for politisk behandling. Prisforskjellen i tilbudene har vært avgjørende for valg av leverandør.

(25) Tilbudsevalueringen er ikke ulovlig. Rådets vurdering er at dokumentasjon av et samarbeid alltid er mer forpliktende og konkret enn en beskrivelse av mulige samarbeidsparter og relevante aktører. Vektlegging av et avtalt samarbeid er gitt fem av 60 prosent. Dette er Nord-Tromsrådets vurdering, basert på erfaringer og verdi av det å ha en avtale gitt på forhånd. Vektleggingen er derfor ikke uforholdsmessig. Klager har fått uttelling for tilsvarende forhold ved at det er vektlagt at klager har nær kontakt med tilsvarende miljøer, gjennom sin beskrivelse i tilbudet og bofellesskap med Kvænkultursenter, Kvænteater, Nord-Troms Museum og Villakssenteret. Klagenemndas vurdering:

(26) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av prosjektledelse som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi var estimert til under nasjonal terskelverdi. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (heretter forskriften) del I, jf. forskriften §§ 5-1. Uklart konkurransegrunnlag

(27) Klager har anført at det ikke fremgår av konkurransegrunnlaget om prosjektets kostnadsramme var ekskludert eller inkludert merverdiavgift. Klager er ikke gitt tilstrekkelig informasjon om kostnadsrammen ved tilbudsinnlevering. Klagenemnda forstår anførselen som en anførsel om uklart konkurransegrunnlag.

(28) Det følger av prinsippene om forutberegnelighet og likebehandling i anskaffelsesloven § 4 og rettspraksis at utgangspunktet for tolking av anskaffelsesdokumenter er hvordan de fremstår for rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører, se for eksempel Høyesteretts avgjørelse i HR-2022-1964-A Flage Maskin, avsnitt 51.

(29) Det fremgikk av konkurransegrunnlaget punkt 3.1 at den anslåtte verdien av anskaffelsen var «mellom kr 100 000 ekskl. mva. og kr 1,3 mill.». Som vist til ovenfor i avsnitt fire, var det videre i vedlegget «Forprosjekt forsoningssenter – Deltakelse budsjett milepæler» tatt med en oversikt over kostnadene for prosjektet fordelt på to år, og som samlet sum. Kostnadene viste at det blant annet var satt av samlede summer på 600 000 kroner på «Arrangementer», 800 000 kroner for «Prosjektledelse», og 200 000 kroner til «Reiser og andre utgifter». Det var ikke opplyst om merverdiavgift var inkludert eller ekskludert utover dette.

(30) Klagenemnda vil imidlertid bemerke at de angitte summene bare utgjorde en kostnadsramme. Leverandørene måtte uansett være innforstått med at det ville bli konkurrert på priskriteriet. Den tilbudte totalprisen for oppdraget var dermed sentral for utfallet av konkurransen, uavhengig av om kostnadsrammen var inkludert eller ekskludert merverdiavgift. Slik saken er opplyst, kan ikke nemnda se at uklarheten om merverdiavgift kan ha fått betydning for klagers utforming av sitt tilbud.

Brudd på likebehandlingsprinsippet

(31) Klagenemnda tar så stilling til om innklagede har brutt prinsippet om likebehandling ved å unnlate å dele spørsmål og svar underveis i konkurransen.

(32) Loven og forskriften oppstiller få konkrete krav for gjennomføringen av anskaffelser etter forskriften del I. Oppdragsgiver plikter imidlertid å opptre i samsvar med de grunnleggende prinsippene, herunder prinsippet om likebehandling, jf. loven § 4. Prinsippet om likebehandling innebærer at alle leverandører skal gis like muligheter til å konkurrere om kontrakten, herunder skal informasjon av betydning for konkurransen være klart og tydelig angitt på forhånd i konkurransegrunnlaget, og skal ikke endres underveis i prosessen uten at interesserte leverandører får tilgang på samme informasjon. Leverandørene skal kunne forutse hvordan konkurransen vil foregå, og hvilke kriterier som legges til grunn for tildeling av kontrakt.

(33) I konkurransegrunnlaget var det opplyst at spørsmål og svar til konkurransen ville bli «formidlet til alle leverandører som har registrert sin interesse for anskaffelsen via epost». Valgte leverandør stilte spørsmål til innklagede, der innklagede svarte på spørsmålene. Spørsmålene gjaldt henholdsvis kostnadsramme for prosjektledelse, tentativ fremdriftsplan, sidetalls- og ordbegrensninger, og sluttproduktet. Verken spørsmålene eller svarene ble formidlet videre til klager ettersom innklagede vurderte spørsmålene til ikke å være relevant informasjon i forhold til konkurransegrunnlaget.

(34) Etter klagenemndas syn inneholdt spørsmålene og svarene informasjon som klart kan være av betydning for leverandørene ved utforming av tilbud. Kostnadsramme for prosjektledelse, sidetallsbegrensninger og forhold ved sluttproduktet er momenter som er av interesse for alle leverandører. Det fremgikk i tillegg av konkurransegrunnlaget at alle spørsmål og svar skulle deles med øvrige leverandører som viste interesse i konkurransen. Innklagede har dermed opptrådt i strid med føringene i konkurransegrunnlaget, og brutt likebehandlingsprinsippet. Klagers anførsel fører frem.

(35) Klagenemnda kan imidlertid ikke se at klager har ført bevis for at konkurransen kunne fått et annet utfall dersom klager hadde mottatt innklagedes presiseringer. Tilbakemeldingen som gjaldt ordgrense og sidetall har ikke hatt betydning. Det er ingen grense, og klager har ikke fått trekk for mangelfulle beskrivelser e.l. Klager har heller ikke blitt trukket på kvalitetskriteriet når det gjelder sluttproduktet. Det er heller ikke holdepunkter for at den informasjon som ble gitt om kostnadsramme har påvirket klagers pristilbud. Endring av evalueringsmodell

(36) Klagenemnda går så over til å vurdere om innklagede har brutt anskaffelsesregelverket ved å foreta en ulovlig endring av evalueringsmodellen for priskriteriet.

(37) Utgangspunktet er at valget av evalueringsmodell tilfaller oppdragsgiver. Dersom oppdragsgiver gjør evalueringsmodellen kjent i anskaffelsesdokumentene, må leverandørene kunne innrette seg i tillit til at den fremgangsmåten som er beskrevet, faktisk blir fulgt. Oppdragsgiver er dermed bundet av en på forhånd angitt evalueringsmodell. Det avgjørende for om evalueringen er gjennomført i henhold til konkurransegrunnlagets føringer, er at beregningsmåten som er fulgt kan forenes med det

som er oppgitt i konkurransegrunnlagets angivelse av hvordan poengene for tilbudt pris ville bli beregnet, jf. LB-2020-84478.

(38) Innklagede hadde i konkurransegrunnlaget opplyst at det for priskriteriet skulle benyttes en skala fra null til ti «hvor laveste pris gis 10 poeng». Videre var det opplyst at poengene for priser og kostnader var «satt ut fra en forholdsmessig prisforskjell omregnet i poeng i forhold til laveste pris». Poengene skulle regnes ut ved bruk av formelen «(laveste pris/tilbudspris) x makspoeng (10 poeng)».

(39) I vurderingsskjemaet som var vedlagt tildelingsbrevet, fremkommer det at innklagede har gitt valgte leverandør 40 poeng som følge av laveste pris. Klager er tildelt 20 poeng. Vurderingsskjemaet viser at innklagede ved vektingen av pris har fordelt poeng ut ifra en skala med prisintervaller der et pristilbud på 600 000 kroner eller mindre gir 40 poeng, 601 000 kroner til og med 650 000 kroner gir 30 poeng, 651 000 kroner til og med 750 000 kroner gir 20 poeng, og 751 000 kroner til og med 800 000 kroner gir ti poeng.

(40) Evalueringsmodellen i konkurransegrunnlaget viste en forholdsmessig evalueringsmetode, ikke en poengfordeling basert på ulike prisintervaller. I vår sak gir modellen med prisintervall mye større utslag i poengberegningen enn det en forholdsmessig metode ville gjort. Det er dermed klart at metoden som er oppgitt i konkurransegrunnlaget ikke er fulgt ved prisevalueringen. Endringen blir heller ikke mer lovlig av at hensikten var å gjøre beregningen mer forståelig ved en politisk behandling. Innklagede har dermed brutt anskaffelsesregelverket ved å foreta en ulovlig endring av evalueringsmodellen for priskriteriet. Klagers anførsel fører frem. Klagenemnda kan imidlertid ikke se at konkurransen kunne fått et annet utfall dersom innklagede forholdt seg til den oppgitte evalueringsmodellen. Nemnda viser til at klager og valgte leverandør oppnådde lik poengsum på kvalitetskriteriet, og at det avgjørende var at valgte leverandør leverte et lavere tilbud. Ulovlig tilbudsevaluering

(41) Klagenemnda skal ta stilling til om innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av tilbudene. Nemnda vurderer først om innklagedes prisevaluering var lovlig. Klager har anført at valgte leverandør ikke har inkludert reisekostnader i sitt pristilbud, slik de skulle ha gjort etter konkurransegrunnlaget punkt 5.

(42) Klagenemnda skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som kan prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om skjønnsutøvelsen er vilkårlig, sterkt urimelig eller for øvrig i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se eksempelvis Rt. 2007 side 1738, avsnitt 44. Dette beror i første rekke på om skjønnet er utøvd i tråd med det som en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder hadde grunn til å forvente, jf. sak 2020/144, avsnitt 58 med videre henvisning.

(43) I konkurransegrunnlaget punkt 5 var det presisert at det skulle gis et «[k]ostnadsoverslag hvor alle forventa kostnader for gjennomføring av oppdraget fremkommer». Klager hadde inkludert reisekostnader i sitt tilbud, mens valgte leverandør ikke hadde tatt med reisekostnader. I valgte leverandørs tilbud var det oppgitt at eventuelle reisekostnader «[…] kommer i tillegg til oppgitt kostnadsramme». Klagers reisekostnader utgjorde 15 000 kroner av tilbudet.

(44) Ved tilbudet på «Prosjektledelse» skulle dermed leverandørene oppgi reisekostnader dersom dette var forventet. Når valgte leverandør oppgir at reisekostnader kommer i tillegg til oppgitt kostnadsramme, er det klart at eventuelle reisekostnader vil medføre et tillegg i valgte leverandørs pristilbud. Av opplysningene som er inngitt til klagenemnda så fremgår det likevel ikke konkret at valgte leverandør faktisk har utgifter til reise. Det er dermed ikke sannsynliggjort at valgte leverandør ville hatt reisekostnader slik at tilbudet ville vært høyere priset. Under enhver omstendighet bemerker nemnda at klagers reisekostnader utgjorde 15 000 kroner, tilsvarende ca. to prosent av klagers tilbudssum. Valgte leverandørs pristilbud var 120 000 kroner lavere enn klagers tilbud, og ettersom partene oppnådde lik score på kvalitetskriteriet er det klart at et eventuelt tillegg i valgte leverandørs tilbud ikke ville hatt betydning for konkurransens utfall. Klagers anførsel om ulovlig prisevaluering fører ikke frem.

(45) Klagenemnda tar så stilling til om evalueringen av tildelingskriteriet «Kvalitet» er ulovlig.

(46) Ved tildelingskriteriet «Kvalitet», var det oppgitt fire underkriterier, herunder «Oppdragsforståelse». Leverandøren skulle «beskrive/gjøre rede for forståelse av oppdraget, samt hvordan dette vil bli utført». Evalueringen skulle «vurderes skjønnsmessig ut fra tilbyders besvarelser i tilbudsdokumentet», og etter en skala fra en til ti, der ti var best. Det fremgikk ingen ytterligere beskrivelse av hvordan poeng skulle fordeles. Tildelingskriteriet la dermed opp til en skjønnsmessig vurdering av underkriteriene basert på innlevert dokumentasjon.

(47) I det etterfølgende vurderingsskjemaet, hadde innklagede angitt ulik vekt for underkriteriene, hvor det fremgikk at man ved «Oppdragsforståelse» kunne oppnå 20 poeng. I vurderingsskjemaet hadde innklagede evaluert valgte leverandørs besvarelse til 15 av 20 poeng, men med et tillegg på 5 poeng under overskriften «Andre vurderinger». Sistnevnte var separert fra øvrig evaluering på underkriteriet «Oppdragsforståelse», men var likevel plassert på samme linje i vurderingsskjemaet.

(48) Klager viser til at innklagede har lagt opp til at det kan oppnås 25 poeng på underkriteriet «Oppdragsforståelse». Klager stiller spørsmål ved om dette er innenfor vurderingskriteriene angitt i konkurransegrunnlaget.

(49) Klagenemnda viser til at oppdragsgiver er gitt et visst handlingsrom ved tilbudsevalueringen. Nemnda har i tidligere saker uttalt at oppdragsgiver ikke har en ubetinget plikt til å fastsette underkriteriers vekt før tilbudsfristens utløp, og at oppdragsgiver etter tilbudsfristen kan konkretisere undervilkår på en måte som er påregnelig for tilbyderne, se klagenemndas avgjørelse i sak 2018/211 avsnitt 32 med videre henvisninger. En forutsetning er imidlertid at tildelingskriteriene som fremgår av konkurransegrunnlaget ikke endres. Så lenge innklagedes vurderinger er innenfor de angitte tildelingskriteriene, kan oppdragsgiver selv strukturere evalueringen slik de ønsker.

(50) For «Oppdragsforståelse», har innklagede blant annet bedt leverandørene beskrive hvordan oppdraget vil bli utført. Det er da i tråd med kriteriets ordlyd å vektlegge leverandørenes metoder for utførelse av oppdraget, herunder hvem leverandørene tar sikte på å inkludere i prosjektet og allerede inngåtte intensjonsavtaler. Klagenemnda har etter dette kommet til at en vektlegging av samarbeidsavtale med UiT ikke endrer underkriteriet «Oppdragsforståelse» eller tildelingskriteriet «Kvalitet». Nemnda vil også

bemerke at innklagede ikke har gått utenfor verken underkriteriet eller tildelingskriteriets angitte vekt.

(51) Klager anfører at innklagedes tilbudsevaluering er urimelig ved at innklagede har premiert valgte leverandørs intensjonsavtale med UiT mer enn klagers plan for samarbeid.

(52) I anledning klagesaken har innklagede opplyst at valgte leverandør har dokumentert et samarbeid, og vektlagt at dette er mer forpliktende og konkret enn en beskrivelse av mulige samarbeidsparter og relevante aktører. Klagenemnda har ingen rettslige innvendinger mot innklagedes evaluering på dette punkt. Klagers anførsel fører ikke frem. Tilbakebetaling av klagegebyr

(53) Klager har ikke vist at bruddene på regelverket kan ha påvirket utfallet av konkurransen, og klagegebyret skal dermed ikke tilbakebetales, jf. klagenemndsforskriften § 13. Konklusjon: Nord-Troms interkommunale politiske råd har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å unnlate å dele spørsmål og svar underveis i konkurransen, og ved å foreta en ulovlig endring av evalueringsmodellen for priskriteriet.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Bjørn Berg

────────────────────────────────────────────────────────────