KOFA-AVGJØRELSE
KOFA 2003/128: Diskriminering og ulovlig tildelingskriterium
Faktum
Avinor kunngjorde 24. januar 2003 en prekvalifisering for kjøp av parkeringsteknisk utstyr til bilparkeringsanlegg ved seks lufthavner (Evenes, Værnes, Årø, Vigra, Flesland og Kjevik). Anskaffelsen ble gjennomført som konkurranse med forhandlinger. Fire leverandører ble prekvalifisert og mottok konkurransegrunnlaget. Tildelingskriteriene – kvalitet, pris, funksjonalitet, servicenivå, leveringssikkerhet, levetidskostnader og kvalitetssikring – ble oppgitt uten innbyrdes rangordning. Klager Q-Free Access AS baserte sitt tilbud på samarbeid med det sveitsiske selskapet Zeag Ltd. som underleverandør av selve utstyret. Vinneren, Swarco Norge AS, tilbød utstyr fra SkiData. Avinors interne evaluering fremhevet blant annet at Zeag ikke hadde leveranser på det norske markedet på over ti år, og at man «var tryggere på Swarcos organisasjon». Avinors vektingsmatrise ble utarbeidet av en ekstern konsulent og presentert for Avinor først 29. april 2003 – etter at tilbudsfristen løp ut 31. mars 2003. Kontrakt ble inngått med Swarco Norge AS 30. juni 2003.
KOFAs vurdering
1. Plikt til å prioritere og vekte tildelingskriterier før tilbudsfristens utløp
Rettsregel: Forsyningsforskriften § 40 nr. 1 i.f. (1994-forskriften) bestemmer at tildelingskriteriene «om mulig» skal oppgis i prioritert rekkefølge. Tilsvarende formulering finnes i FOA 2001 §§ 10-2 annet ledd og 17-2 annet ledd.
KOFAs tolkning: Med støtte i EF-domstolens sak T-183/2000 (premiss 77) og KOFA 2003/38 og KOFA 2003/105 la nemnda til grunn at formuleringen «om mulig» innebærer en anbefaling, ikke en absolutt plikt – forutsatt at oppdragsgiver faktisk ikke har foretatt vekting eller prioritering på forhånd.
Avgjørende faktum: Vektingsmatrisen ble utarbeidet og presentert for Avinor etter tilbudsfristens utløp. Det forelå altså ingen ferdigstilt vekting som måtte kommuniseres til leverandørene.
Delkonklusjon: Avinor hadde ikke brutt forsyningsforskriften § 40 nr. 1 ved å unnlate å prioritere tildelingskriteriene før tilbudsfristen løp ut.
2. Vektlegging av at underleverandøren Zeag ikke var etablert på det norske markedet
Rettsregel: Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 (LOA 1999) § 5 forbyr diskriminering på grunnlag av nasjonalitet.
KOFAs tolkning: Tjenester og varer som i vesentlig grad selges til det offentlige, ville bli effektivt stengt ute for utenlandske aktører dersom eksisterende etablering på det norske markedet tillegges avgjørende vekt. Nemnda konstaterte at «[d]et å være etablert i det norske marked fra før av, skal ikke føre til slike fordeler at det i realiteten utestenger utenlandske konkurrenter som er nye på markedet».
Avgjørende faktum: Evalueringen trakk eksplisitt ned for klager fordi «Zeag har for tiden heller ingen installasjoner i Norge levert av annen leverandør», og den interne innstillingen fremhevet at Zeags utstyr «ikke [er] levert på det Norske marked på over 10 år».
Delkonklusjon: Avinor hadde overtrådt diskrimineringsforbudet i LOA 1999 § 5 tredje ledd (§ 5 femte ledd bokstav a slik bestemmelsen er sitert i nemndas premisser) ved å vektlegge dette hensynet.
3. Vektlegging av at oppdragsgiver «kjente seg tryggere på» den valgte leverandørens organisasjon
Rettsregel: Tildelingskriterier må (a) fremgå av konkurransegrunnlaget og (b) ha nødvendig tilknytning til kontraktsgjenstanden, jf. EF-domstolens sak C-523/99 (Concordia Bus Finland) premiss 59 og sak C-315/01 (G.A.T.) premiss 66.
KOFAs tolkning: Organiseringen av leverandørens bedrift «kan vanskelig falle inn under noen av de tildelingskriteriene innklagede oppga». Kriteriet mangler dessuten den nødvendige tilknytningen til kontraktsgjenstanden og er «ikke egnet til å bidra til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet».
Avgjørende faktum: Avinors interne evaluering fremholdt at «vi er tryggere på Swarcos organisasjon» som et selvstendig argument for kontraktstildeling, uten at dette fremgikk av konkurransegrunnlaget.
Delkonklusjon: Vektleggingen var i strid med regelverket fordi kriteriet verken var oppgitt som tildelingskriterium eller hadde den nødvendige tilknytningen til kontraktsgjenstanden.
4. Øvrige anførsler
Klagenemnda ville ikke overprøve Avinors innkjøpsfaglige skjønn knyttet til vurderingen av leveringssikkerhet og servicenivå, herunder spørsmålet om kompetanseoverføring fra Zeag til klager. Anførselen om habilitet hos den eksterne konsulenten ble avvist da det ikke var tilstrekkelig dokumentert at konsulenten var forutinntatt. Klagefristen ble ansett tilstrekkelig lang ettersom klager faktisk leverte rettidig klage. Spørsmålet om erstatning ble ikke realitetsbehandlet.
Konklusjon
Klagenemnda konkluderte med at Avinor hadde brutt diskrimineringsforbudet i LOA 1999 § 5 tredje ledd ved å vektlegge at klagers underleverandør ikke var etablert på det norske markedet. Avinor brøt også forsyningsforskriften § 40 første ledd ved å legge vekt på at man «kjente seg tryggere» på den valgte leverandørens organisasjon, da dette verken var oppgitt som tildelingskriterium eller hadde nødvendig tilknytning til kontraktsgjenstanden. De øvrige anførslene fra klager førte ikke frem.
Praktisk betydning
Avgjørelsen klargjør to selvstendige bruddtyper ved tildelingsevalueringen i forsyningssektoren. For det første slår nemnda fast at mangel på etablering på nasjonalt marked ikke kan vektlegges negativt – dette rammer utenlandske leverandører og underleverandører som er nye på markedet, i strid med diskrimineringsforbudet. For det andre bekrefter nemnda at alle hensyn som tillegges vekt i tildelingsevalueringen, må (a) fremgå eksplisitt av konkurransegrunnlaget som tildelingskriterium og (b) ha reell tilknytning til kontraktsgjenstanden. Subjektive tillitsvurderinger knyttet til leverandørens organisasjon oppfyller ikke disse kravene. Avgjørelsen illustrerer også at «om mulig»-formuleringen for prioritering av tildelingskriterier er en anbefaling og ikke en plikt, dersom vekting faktisk ikke er foretatt forut for tilbudsfristen.
Hele KOFA-avgj\u00f8relsen (klikk for \u00e5 skjule)
2003/128 Avinor
Innklaget: Avinor
Klager: Q-Free
Avgjørelse: Brudd på regelverket
Type sak: Rådgivende sak
,",.uÏ"1f,åTîTfi**., Avinor har gjennomført en konkuruanse þr ansknffilse av parkeringstelmisk utstyr til en rekke forskjettige tufthcvner. Klagenemnda fant at Avinor ikke pliktet å prioritere eller vekte tildelingstcriteriene før titbudsfristen løp ut. Klagenemnda ville heller ikke overprøve Avinors innkjøpsfaglige skjønn når det gjaldt evaluering av kompetanse og installasionserfaring. Deìimtot fant klagenemnda at Avinor hadde brutt diskrimineringsforbudet ved å velctlegge at klagers underleverandør ikke var etablert på det norske markedet. I tillegg var det i strid med regelverket at Avinor hadde lagt vekt på at de "kjente seg tryggere pà den valgte leierandørens organisasjon". Dette var ikke oppgitt som et tildelingslcriterium, og hadde heller ikke den nødvendige tilknytningen til kontraktsgienstanden. Klager hadde en rekke andre anførsler, som rettet seg både mot Avinors skiønn, habilitet hos innklagedes eksterne rådgiver og ktagefrist. Klagenemndafant at ingen av disse anførslene kunne føre frem. Klagenemndas avgiørelse 30. oktober 2003 i sak 2003/128 Klager: Q-Free Access AS
7443 Trondheim Innklaget: Avinor
Klagenemndas medlemmer: Jens Bugge, Siri Teigum, Bjørg Ven Saken gielder: pliktenîl å prioritere tildelingskriteriene, spørsmål om overprøving av det innkjøpsfaglige skjønn, brudd på diskrimineringsforbudet' Bakgrunn: Avinãr (heretter kalt "innklagede") kunngjorde den 24.1.2003 en prekvalifisering for en til konkurranse med forhandlinger for kjøp av parkeringsteknisk utstyr innklagedes bilparkeringsanlegg ved forskjellige lufthavner. De aktuelle lufthavnene var Evenes, Værnes, Ãrø,Yigra, Flesland og Kjevik. Fire firmaer ble prekvalifisert, herunder Q-Free Access AS (heretter kalt "klager"). De prekvalilrserte leverandørene fikk tilsendt konkunansegrunnlaget i brev av 4.3'2003. Det fremgikk atvalgav tilbud skulle foretas på grunnlag av hvilket tilbud som var det økonomisk mest fordelaktige, og tildelingskriteriene var oppgitt å være kvalitet, pris, funksjonalitet,
seryicenivå, leveringssikkerhet, levetidskostnader (LCC) og kvalitetssikring. Tildelingskriteriene var oppgitt "uten innbyrdes rangordning".I kravspesifikasjonen var det opplyst at alle lufthavnene konkurransen omfattet, ha før hadde parkeringsteknisk utstyr av typen SkiData. Alle de fire prekvalihserte leverandørene leverte tilbud. Klager er ikke selv leverandør av parkeringsteknisk utstyr, og opplyste at deres tilbud var basert på et samarbeid med et sveitsisk selskap som leverer slikt utstyr, Zeag Ltd. Klager ville dermed opptre som forhandler av Zeags utstyr i Norge. Vedrørende klagers kompetanse på det parkeringstekniske utstyret, opplyste klager at "Nødvendig opplæring og kompetanseoverføring mellom Zeag og i Q-Free Access vil gjennomþres Sveits slik at Q-Free kan yte best mulig service til Avinor under hele driftsperioden. Zeags tekniske personell vil også være til stede i forbindelse med installasjonen på den første lokasjonen som en del av opplæringsprogrammet... Bravida vil foreta demontasje, nødvendig kabling og installasjon på de ulike lufthavnene. Q-Free har lang erfaring med liknende samarbeid, og Bravida har lokale driftskontorer i tilknytning til alle flyplassomràdene noe som muliggjør rask utrykning dersom feil skulle oppstå". En av de øvrige deltakerne i konkurransen var Swarco Norge AS. Også deres tilbud baserte seg på et samarbeid med en leverandør av parkeringsteknisk utstyr, SkiData. Leverundørene ble invitert til presentasjonsmøter, og f,rkk i etterkant av disse anledning til å fremsette avklaringer til sine tilbud. Deretter ble to leverandører, Swarco Norge AS og klager, invitert til forhandlingsmøter. For klagers del ble forhandlingsmøtet avholdt 23.5.2003. Bäde klager og Swarco Norge AS sendte inn justerte tilbud i etterkant av forhandlingsmøtene. Ved evalueringen av tilbudene benyttet innklagede en ekstern konsulent. I dennes innstilling fremgikk at utstyret fra Swarco Norge AS ble vurdert som kvalitativt best. Videre f,rkk Swarco Norge AS høy uttelling under tildelingslaiteriet leveringssikkerhet og servicenivå fordi firmaet hadde meget høy kompetanse både på parkeringsteknikk generelt og på det tilbudte utstyret. For klagers del trakk det derimot ned at firmaet hadde begrenset kompetanse på disse områdene. I tillegg ble det fremhevet at klagers samarbeidspartner Zeag for fiden ikke hadde andre installasjoner i Norge. Det trakk også ned at klager hadde forbeholdt seg noe tid etter kontraktsinngåelsen til opplæring før installasjon kunne skje. Innstillingen fortsetter med følgende passus: "Gjennom tilbud ogforhandlinger er det vanskelig å se at Q-Free har noen klar strategi for å bli en stabil/varig leverandør av P-teknisk utstyr på det norske markedet. Tilbudet bærer preg av impulstenkning knyttet til en stor potensiell leveranse. Det anses å være betydelig usikkerhet så vel til initiell leveranse som oppfølging over tid". På grunnlag av denne innstillingen foretok innklagede en intern evaluering. Fra denne evalueringen hitsettes : "Konklusjonen så langt er at Swarco har en organisasjon som kjenner det tilbudte p-utstyret godt og kontrakt med SkiData var etablert før og uavhengig av vår forespørsel. Tilbud utstyr er godt kjent på det norske markedet. Q-Free kjenner ikke det tilbudte p-utstyret og ettersom vi þrstàr ble kontakt med ZEAG etablert i forbindelse med vårt tilbud. Utstyr fra ZEAG er ikke levert på det Norske marked på over I0 àr, men ZEAG er stor på det internasjonale markedet. Det tilbudte utstyr vil klart tilfredsstille våre lcrav. Hvor lenge det samarbeidet med ZEAG vil vare tror vi er avhengig av åft om de vil fà denne kontrakten eller ikke og om de klarer til flere salg i Norge. Q-Free har imidlertid en tung organisasjon og har tilbudt p-utstyr til en god pris.
l Swarco fremstår som en klar favoritt ikke minst fordi vi er tryggere på Swarcos organisasjon og kjennskap til tilbudt p-ufstyr, at Swarco har etablert som en enhet på det Skandinaviske markedet og således med større sikkerhet vil bli på det Norske markedet i fremtiden". I brev av 23.6.2003 ble klager informert om at innklagede hadde til hensikt å inngå avtale med Swarco Norge AS. Valget var begrunnet med at den valgte leverandøren har "den teknislç/økonomisk beste løsningen for Avinor ". Det ble også opplyst at klagers tilbud ble rangert høfi pä tildelingskriteriene pris og kvalitetssikring. Klagefristen ble fastsatt til 27.6.2003. Innklagede inngikk kontrakt med Swarco Norge AS den 30.6.2003 Anførsler: Klagers anførsler: Innklagede har handlet i strid med regelverket for offentlige anskaffelser ved å unnlate å prioritere tildelingskriteriene før tilbudsfristen løp ú. Forsyningsforskriften $ 40 nr. 1 i.f. krever at tildelingskriteriene "om mulig" skal oppgis i prioritert rekkefølge. For å ivareta hensynene til åpenhet, likebehandling og forutberegnelighet, må denne bestemmelsen tolkes strengere enn en ordensforskift. $ 40 nr. I i.f. må derfor tolkes som en plikt for oppdragsgivere til å prioritere tildelingskriteriene, med mindre helt særegne forhold foreligger som gjør prioritering umulig. I foreliggende sak er det ingen særegne forhold som begrunner unntak fra pliktregelen i $ 40 ff. 1 i.f. Innklagede hadde derimot god tid til å utarbeide prioriteringsliste, ettersom anskaffelsen ble kunng|ort24.1.2003, og tilbudsfristen ikke løp ut før 31.3.2003. Subsidiært anføres at vektingsmatrisen allerede var utarbeidet da tilbudsfristenløp ut. I så fall foreligger en klar plikt til å informere om vektingsmatrisen, jf. EF-domstolens sak C-470199 (Universale Bau) premiss 97. Innklagede har utvist usaklig og vilkårlig skjønn ved evalueringen av tilbudene i relasjon til tildelingskriteriene. Videre har innklagede delvis bygget på feil faktisk grunnlag og tatt utenforliggende hensyn. For det første har innklagede bygget på feilaktig faktum ved beregningen av den prismessige differansen mellom klagers tilbud og det valgte tilbudet. Innklagede opplyser å ha lagt til grunn en prisdifferanse i klagers favør pä kr. 131.226. Den reelle forskjellen er 1.605.996 kroner i klagers favør. Dette beløpet fremkommer ved å ta med i beregningen prisen for utstyr til Sola lufthavn. Begge tilbudene inneholder forbehold om at leveransen utvides til også å gjelde Sola lufthavn. Dessuten har innklagede ikke tatt hensyn til flere forbehold den valgte leverandørenhar tait, og som blant annet retter seg mot kontraktens vilkår om betalingsplan og garantier. Denne feilen har ført til at innklagede har tildelt klagers tilbud en for lav score på tildelingskriteriet pris. At innklagede nå har funnet feil ved summeringen i klagers tilbud kan ikke få betydning. Det følger av norsk avtalerett at klager uansett må være bundet av den totalpris som ble oppgitt i
det endelige tilbudet. Tilbudene må derfor sammenlignes ut fra disse priser og ikke på grunnlag av de nye priser Avinors senere giennomgang har frembragt. Under tildelingskriteriene kvalitet og funksjonalitet har innklagede gitt klagers tilbud for lav uttelling. Klagers tilbud fikk karakteren 4 av 6 mulige på disse tildelingskriteriene, samtidig som innklagede har uttrykt at det utstyret klager tilbyr klart tilfredsstiller innklagedes krav. Under de samme tildelingskriteriene er det feil å legge til grunn at klager har svak faglig kompetanse pä det aktuelle utstyret. Klager hadde i sitt tilbud lagt til grunn at underleverandøren Zeag Ltd. ville delta i en installasjonsperiode, og at det derfor ikke vil mangle på nødvendig kunnskap om utstyr fra denne produsenten. Under tildelingskriteriene leveringssikkerhet og servicenivå var det usaklig og diskriminerende å legge vekt på at klagers underleverandør "Zeag har þr tiden heller ingen installasjoner i Norge levert ay ãnnen leverandør". Innklagede har videre lagt vekt på et utenforliggende forhold, nemlig at klager ikke synes ä ha "noen klar strategi for å blì en stabil/varig leverandør av P-teknisk utstyr pà det norske markedet". Det var i tillegg feilaktig å legge til grunn at innklagede kunne "føle seg tryggere på Swarcos organisasjon". Klager begrunner dette med at Swarco Norge AS er et nytt selskap. Innklagede har i følge klager opplyst å ha lagt vekt på at klager mangler installasjonserfaring med parkeringsutstyr generelt og med det tilbudte utstyret. Klager anførq at dette er et utenforliggende hensyn. Så lenge klager er prekvalifisert, vil slik erfaring ikke utgjøre en målbar merverdi for innklagede, og hensynet kan da heller ikke knyttes sammen med risikoen for forsinkelser og feil. Subsidiært er det dessuten både usaklig og feil å legge til grunn at klager og dennes underleverandører har vesentlig dårligere installasjonserfaring enn den valgte leverandøren. Det var videre feil ikke å gi klagers tilbud maks uttelling på tildelingskriteriet kvalitetssikring, ettersom innklagede har oppgitt at klagers tilbud ble rangert best av de innkomne tilbudene på dette punktet. Klagers tilbud fikk her karakteren 5 av 6 mulige. Innklagedes fremgangsmåte i denne anskaffelsen henger sanìmen med håndteringen av en annen anskaffelse også innklaget for klagenemnda, KOFA 20031130' Innklagede har handlet i strid med habilitetsreglene ved å benytte en inhabil konsulent ved evalueringen av tilbudene. Klager har i en årrekke hatt et anstrengt forholdt til den eksterne konsulenten som evaluerte tilbudene. Det anføres videre at konsulenten har uttalt at klager "ikke har livets rett om man ikke endrer profilen radikalt". Dette indikerer at konsulenten er forutinntatt, og ikke har gjennomført evalueringen på en objektiv og nøytral måte. Klagefristen fastsatt i brev av 23.6.2003 er for kort til å tilfredsstille regelverkets krav om at valg av tilbud skal meddeles deltakerne i konkurransen i rimelig tid før kontrakt inngås. Vilkårene for erstatning er oppfylt. I nnkl a ge de s anfø r s I er : Det foreligger ingen plikt til å prioritere tildelingskriteriene før tilbudsfristen utløper, jf. KOFA 2003138 og KOFA 20031105.
Matrisen for vekting av tildelingskriteriene ble ikke presentert for innklagede før 29.4.2003, nesten en måned etter tilbudsfristens utløp. Tildelingskriteriene var vektet som følger: pris 55o/o, kvalitet og funksjonalitet 25yo, leveringssikkerhet og servicenivå I2oÁ, levetidskostnader - 5% og kvalitetssikring - 3%. At andre kriterier enn pris er vektet såpass høyt begrunnes med at utstyr ute av drift vil medføre inntektstap, og at det stilles store krav til driftssikkerhet og kundeservice på denne typen anlegg. Innklagede bestrider at det er utvist usaklig og vilkårlig skjønn ved vurderingen av tilbudene i relasjon til tildelingskriteriene. Innklagede fastholder at resultatet av evalueringen er konekt, og at kontrakten er tildelt det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Når det gielder tildelingskriteriet pris, la innklagede opprinnelig til grunn en prisdifferanse mellom klager og den valgte leverandøren på I3L226 kroner i klagers favør. Ved en nærmere giennomgang har innklagede imidlertid oppdaget at klager har summert sin egen tilbudssum feil. Leverandørene skulle oppgi priser for 14 poster. Under 12 av postene skulle det oppgis særskilte beløp for hver av de seks lufthavnene konkurransen omfattet. Klager har summert post 8 Inn- og utkontrollområder feil for tre av lufthavnene, slik at et for lavt beløp er lagt til i grunn den samlede tilbudssummen. En korrekt summering medfører en prisdifferanse på 1.794.198 kroner i Swarcos favør. En så stor prisforskjell medfører at eventuelle andre mindre brudd på anskaffelsesregelverket ikke kan få avgjørende betydning for valg av leverandør. For tildelingskriteriet kvalitet og funksjonalitet har det valgte tilbudet fått vesentlig bedre uttelling enn klagers tilbud. Evalueringen på dette punktet gjenspeiler både det tekniske utstyret, leveransen, integrasjon av forskjellig utstyr og fremtidig utvikling. I tillegg er det tatt hensyn til hvilken kunnskap leverandørene har om det utstyr som skal leveres. Selv om klagers tilbud ble vurdert som tilfredsstillende på dette punktet, er det ikke i strid med regelverket å vurdere et annet tilbud som bedre enn klagers. For tildelingskriteriet leveringssikkerhet og servicenivå er også det valgte tilbudet vurdert som bedre enn klagers tilbud. Dette henger sammen med at Swarco Norge AS har god kompetanse på dette området. Klager har derimot ikke i tilstrekkelig grad dokumentert kunnskap om utstyr og p{eknikk, verken hos klager selv eller hos dennes underleverandører. I tillegg har klager forbeholdt seg en lengre periode med opplæring før installasjonen kan gjennomtbres. Det valgte tilbudet kunne iverksette installasjonen straks kontrakt var undertegnet. Det er relevant å legge vekt på leverandørenes installasjonserfaring knyttet til parkeringsanlegg generelt og til det parkeringstekniske utstyret som skal leveres. Innklagede viser til at dette hensynet får betydning for tildelingskriteriene leveringssikkerhet og servicenivå. Det bestrides således at installasjonserfaring ikke utg¡ør en dokumenterbar og kalkulerbar merverdi for innklagede. Det erkjennes at innklagedes merknad om at klagers underleverandør Zeag Ltd. ikke har i installasjoner Norge er uheldig og ikke burde vært fremført eller vektlagt. Innklagede vurderte det imidlertid slik at en isolert inntreden på det norske markedet kunne få negative konsekvenser for den fremtidige driftssikkerheten. Det bestrides videre at det var feilaktig å legge til grunn at man kunne "føle seg tryggere på Swarcos organisasjon". Arsaken er at Swarco Norge AS har overtatt alt nøkkelpersonell fra
peek Traffic AS da dette firmaets forhold til underleverandøren Skidata opphørte i januar 2003. swarco Norge AS bruker også skidata som underleverandør. Klager hadde ikke forholdt seg til tilbudsforespørselen vedrørende vedlikeholdsavtalen. For i tildelingskriteriet levetidskostnader ble det dermed gjort en korreksjon klagers tilbud tilsvarende gjennomsnittet av de øvrige tilbudene. Klagers tilbud ble vurdert på dette grunnlaget. Blant deltakerne i konkurransen har klager fått best uttelling på tildelingskriteriet kvalitetssikring. Klagers påstand om at det er sammenheng mellom denne klagen og en annen sak brakt inn for klagenemnda av klager,20031130, er uklar og udokumentert. Det er ikke grunnlag for anførselen om at den eksteme konsulenten var inhabil. Klager har ikke tidligetã i pror.rsen påtalt spørsmålet om habilitet, selv om den aktuelle konsulenten deltok pá mørcr og befaringer, At konsulenten er forutinntatt er ikke tilstrekkelig dokumentert. Innklagede erkjenner at klagefristen gitt i brev av 23.6.2003 var kortere enn vanlig. Fristens lengdJvar imi¿lerti¿ fastsatt blant annet av hensyn til leverandørenes ønske om en rask avkìaring. I tillegg var fristen lang nok til at klager leverte en rettidig klage. I realiteten ble derfor leverandørenes behov for å påklage tildelingetfør kontraktsinngåelsen ivaretatt' Klagenemndas vurdering: jf. Klafer har deltatt i den aktuelle konkurransen og har saklig klageinteresse, forskrift av S.i.ZOOZ om klagenemnd for offentlige anskaffelser $ 6. Klagen er rettidig. Klagenemnda legger til grunn at anskaffelsen av parkeringsteknisk utstyr i foreliggende sak skjeî som ledd ï innklãgedes utnyttelse av et geografisk område til terminalanlegg for til luhtransport. Anskaffelsen faller således inn under det saklige virkeområdet forskrift 16.125;94 om gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XVI punkt 4 om samordning av innkiøpsreglene for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommrlikasjon (forsyningsforskriften). Dette følger av t'orskrift av 15.6.2001 om offentlige anskaffelser i-z(4), jf. forsyningsforskriftens $ 4 nr. 2. Anskaffelsens verdi $ overstifer de relevante terskelverdier, jf. forsyningsforskriften $ 12 nr. 1 bokstav a). Det er følgelig klart at anskaffelsen reguleres av forsyningsforskriften' Dessuten reguleres anskafielsen av lov om offentlige anskaffelser,jf. lovens $ 2 bokstav c). Ptikt til å opplyse om tildelingslviterienes prioritering og relative vekt En oppdrágsgiver p -ä li kt"., ã"r.o* det på forhånd er fastsatt regler for vek j t f in . gen av tildelingskrit.ii.n., gSøre deltakerne i konkurransen kjent med disse reglene, KOFA 20031105. Innklagede opplyser at vektingsmatrisen som lå til grunn for tildelingsvurderingen ble utarbeúet uu ètr ekstern konsulent. lfølge innklagede var denne engasjert i perioden april til juni 2003 blant annet for å bistå med evalueringen av tilbudene. Innklagede opplyser å ha fått presentert vektingsmatrisen første gang den 29. aptll2003 '
På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjon legger klagenemnda til grunn at vektingsmatrisen ble utarbeidet og presentert for innklagede etter at tilbudsfristen løp ut 3t.3.2003. Spørsmålet er etter dette om oppdragsgivere har en plikt til å prioritere tildelingskriteriene i samt gjøre deltakerne konkurransen kjent med prioriteringen før tilbudsfristen løper ut. Forsyningsforskriften $ 40 nr. 1 i.f. bestemmer at tildelingskriteriene "om mulig" skal oppgis i prioritert rekkefølge i kunngjøringen eller i konkurransegrunnlaget. Forslaift om offentlige anskaffelser $$ I0-2 annet ledd og 17-2 annef ledd inneholder samme formulering som forsyningsforskriften $ 40 rn. I i.f. Spørsmålet om oppdragsgivers plikt til å til å prioritere tildelingskriteriene etter forskrift om offentlige anskaffelser ble behandlet av klagenemnda i sakene 2003138 o920031105. I KOFA 2003138 uttalte klagenemnda ar så lenge innklagede ikke har foretatt en vekting eller prioritering av kriteriene på forhånd, innebærer bestemmelsen bare en anbefaling om å prioritere kriteriene, ikke en plikt, jf. EF-domstolens avgjørelse i sak T-18312000 premiss 77 . Etter klagenemndas oppfatning er det ingen grunn til at forsyningsforskriften skal tolkes annerledes enn forskrift om offentlige anskaffelser på dette punkt. Innklagede har følgelig ikke brutt $ 40 ff. 1 ved ikke å prioritere tildelingskriteriene før tilbudsfristen løp ut. Saklig og forsvarlig vurdering av tildelingslcriteriene - pris Partene har ulike oppfatninger av virkningene av at det i etterhånd er oppdaget en summeringsfeil i klagers tilbud. Riktig summert synes klagers titbud å bli liggende betydelig høyere i pris enn det tilbudet som ble valgt. Klagenemnda har imidlertid ikke tilstrekkelige opplysninger, bl. a. om kontraktens behandling av de oppgitte priser, til å ta stilling til denne uenigheten og fimer det heller ikke nødvendig. Saklig og forsvarlig vurdering av tildelingskriteriene - vektlegging av kompetanse og i ns t al I a sj o ns e rfar i n g Av de interne innstillinger fremkommer at innklagede har vektlagt i negativ retning at klager har begrenset kjennskap til det tilbudte utstyret og til parkeringsteknisk utstyr generelt. Når det gjelder leverandørenes installasjonserfaring har innklagedes eksterne konsulent i sin evaluering for klagers del sagt at "Installasjon er forutsatt utfurt qv lokale avdelinger av Bravida, med støtte fra Q-Free og Zeag". For det valgte tilbudet fremgår det derimot at "Installasjonsarbeidet vil bli gjennomført med personell som kjenner utstyret og utstyrsprodusenter meget godt". Det er således på det rene at kompetanse for så vidt angår utstyret og installasjonserfaring har blitt vektlagt ved evalueringen av tildelingskriteriene. Leverandørenes kunnskap om det tilbudte utstyret vil kunne ha betydning for hvilket servicenivå leverandøren vil kunne yte under kontraktsperioden. Installasjonserfaring med parkeringsutstyr generelt og med det tilbudte utstyret kan få betydning for vurderingen av tildelingskriteriene leveringssikkerhet og servicenivå. Klagenemnda legger derfor til grunn at innklagede hadde adgang til å vektlegge leverandørenes kjennskap til utstyret og erfaring med installasjon i tildelingsvurderingen. Spørsmålet er om innklagedes vurdering av klagers tilbud på disse områder var saklig og forsvarlig. Kompetanseoverføringen mellom Zeag Ltd. og klager ble diskutert under forhandlingsmøtet mellom partene den 15.5.2003 og fulgt opp med en skriftlig redegjørelse fra klager med nærmere detaljer. Klager har videre opplyst overfor innklagede i avklaringsrundene aT "For å silcre tilstrekkelig kompetanseoverføring har vi utvidet den opprinnelige avtalen med Zeag om
support til å omfatte hele installasjonsfasen til Avinor. Dette innebærer at Zeag vil ha en Aàd¡kert ingeniør til vår disposisjon i installasjonsfasen som vtl delta ved idriftsettelse av alle anleggene". Innklagede må følgelig ved vurderingen av klagers tilbud ta hensyn også til den erfaring ZeagLtd. har. Ikke minst måtte det være av interesse äfä kartlagt hvilken erfaring dette selskap, som har levert tilsvarende utstyr over hele verden, har med installasjonsbistand, opplæring og support til andre stedlige representanter. Her er man imidlertid sentralt inne i innklagedes utøvelse av sitt innkjøpsfaglige skjønn. Klagenemndahar ikke full oversikt over oppdragsgivers behov, og er heller ikke spesielt skikket til til å vurdere detaljene i leverandørenes tilbud. Av den grunn må klagenemnda generelt vise tilbakeholdenhet når det gjelder å overprøve dette skjønnet. Etter omstendighetene finner klagenemnda ikke tilstrekkelig grunn til å sette Avinors innkjøpsfaglige skjønn til side når det gjelder selve vurderingen av leveringssikkerhet og servicenivå. Søktig og forsvarlig vurdering av tildetingskriteriene vektlegging av at klagers underleverandør ikke er etablert på det norske markedet I innstillingen til innklagedes eksterne rådgiver bemerkes det at "Zeag har for tiden heller ingen instillasjoner i Norge levert ay annen leverandør ". Dette hensynet er også trukket frem i Jen interne innstillingen innklagede selv utarbeidet, det fremheves at "Utstyr fra ZEAG er ikke levert på det Norske marked på over I0 år... ". En del type tjenester selges først og fremst til det offentlige. Det å være etablert i det norske marked fra før av, skal ikke føre til slike fordeler at det i realiteten utestenger utenlandske i konkurrenter som er nye på markedet. Det er også andre uttalelser evalueringen enn de ovenfor påpekte som viser trekk av uønskede etableringshindrende holdninger' Ved å vektlegge slike hensyn har innklagede overtrådt forbudet mot diskriminering på grunn av nasjonaliteii tov om offentlige anskaffelser av 16.7 .1999 nr 69 $ 5 femte ledd bokstav a)' Saktig og þrsvarlig vurdering av tildelingslrriteriene - vektlegging av at man kjenner seg tryggere på Swarcos organisasion Orgãniseiingen av levãrandørenes bedrifter kan vanskelig falle inn under noen av de tildelingskriieriene innklagede oppga i konkurransegrurrnlaget. I tillegg finner klagenemnda det tvilsomt om kriteriet i det hele tatt har den nødvendige tilkn¡ningen til kontraktens gjenstand, jf. EF-domstolens sak C-523199 (Concordia Bus Finland) premiss 59. Kriteriet er jf. lit. .gn.i til å bidra til å identihsere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, EFdomstolens sak C-315/01 (G.A.T.) premiss 66. Når innklagede har lagt vekt på hvorvidt man i "kjente seg sikrere på den valgte leverandørens organisasjon", er dette følgelig strid med regelverket. Øv r i g e anfø r s I e r v e dr ø r e nd e innkl a g e de s t il de I in gs ev alu e r in g Klagãnemnda har ingen innvendinger mot innklagedes vurderinger av tilbudenes kvalitet, ellei den score tilbudene har blitt tildelt under kriteriet kvalitetssikring. Klagers anførsel om at denne klagesaken har sammenheng med en annen sak brakt inn for klag:enemnda ay klager, 20031130, er ikke nærmere presisert eller dokumentert, og klagenemnda kan dermed ikke ta stilling til denne. Spørsmålet om habilitet for innklagedes ràdgiver I
nsanalyse utførl av Sca¡rdia Consult, hvor skal ha uttalt at "selslcapet har værl svært kapet mä legge om srilen"' Selskapet har ikke -Þet ". et iklcé dokumentert nøyaktig når disse foranlediget uftalelsene. På denne bakgrurur vurdere om innklagedes elcsterne konsulent i hau foretok evalueringen âv tilbudene den grad at det ville kunne innebære et brudd på likhetsprinsippet e oppgitt en edager' klagefr valg av tseitõ ti1¡èIe det ble deue satt en frist som lot seg overholde' Erstdtning På bakgrurm av de kontrilusìoner lom er la$ til gnrnn idrøftelsene over, finner klagenemnda ikke gnum til å ra r,tllù tii'om for erstatning kan være oppfylt' 'ilkå.rene Konlilusjon; Avinor handlet i strid med diskrimineringsforbudet i lov om offentlige anskaffelser $ 5 tredje ledd ved å vetcttegje.at klagers unclerleveiandør ikke r'ar etablen pà det lrorske markedet' Avinor brøt forsyningsforskrifiens $ 40 første ledcl ved å legge marr kjente ,"g t ygf.re pâ d1n .valUte leverandørens organisa r.* opþgittärn õt tildelirrgskriterium eller hadde den .r"rt<"n kontrakts gj enstanden. ørg Ven 30, oktober 2003 For klagenemncla
Refererte rettskilder
- Forsyningsforskriften 1994 (FOR-1994-12-16, EØS-gjennomføringsforskrift for forsyningssektoren) § 40 — Tildelingskriterier skal 'om mulig' oppgis i prioritert rekkefølge – tolket som anbefaling, ikke plikt
- Forsyningsforskriften 1994 § 4 — Anskaffelsens saklige virkeområde – lufthavnterminal som geografisk område for lufttransport
- Forsyningsforskriften 1994 § 12 — Terskelverdi – anskaffelsens verdi overstiger relevant terskel
- FOA 2001 § 10-2 — Tilsvarende 'om mulig'-formulering for prioritering av tildelingskriterier som i forsyningsforskriften § 40
- FOA 2001 § 17-2 — Tilsvarende 'om mulig'-formulering for prioritering av tildelingskriterier
- FOA 2001 § 2 — Virkeområde – anskaffelsen reguleres av loven, jf. § 2 bokstav c
- LOA 1999 § 5 — Diskrimineringsforbud på grunnlag av nasjonalitet – brutt ved vektlegging av manglende etablering på norsk marked
- T-183/2000 (ikke navngitt i avgjørelsen) — Premiss 77: 'om mulig'-formuleringen innebærer anbefaling, ikke absolutt plikt til å prioritere tildelingskriterier
- C-523/99 (Concordia Bus Finland) — Premiss 59: tildelingskriterier må ha nødvendig tilknytning til kontraktsgjenstanden
- C-315/01 (G.A.T.) — Premiss 66: kriteriet må være egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet
- C-470/99 (Universale Bau) — Premiss 97: plikt til å informere om vektingsmatrise dersom denne var utarbeidet forut for tilbudsfristen – angjort subsidiært av klager, ikke avgjørende
- KOFA 2003/38 — Etablert at 'om mulig'-formuleringen er en anbefaling, ikke plikt til å prioritere tildelingskriterier
- KOFA 2003/105 — Oppdragsgiver plikter å gjøre deltakerne kjent med vektingsregler dersom disse er fastsatt på forhånd
- KOFA 2003/130 — Relatert sak innklaget av samme klager – avgjørelsen tar ikke stilling til påstått sammenheng