foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2003/61

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2003/61: Helsetjenester – avvisning, lokal tilhørighet og begrunnelse

Saksnummer
2003/61
Avgjort
2003-06-19
Kunngjort
2002-11-14
Innklaget
Rikstrygdeverket v/ Fylkestrygdekontoret i Troms
Klager
Klinikk Stokkan Tromsø AS
Regelverk
FOA 2001
Sakstype
Klage på tildeling
Anskaffelsens verdi
ikke spesifisert i avgjørelsen
Art
Tjeneste
Prosedyre
Konkurranse med forhandlinger
Terskelverdi
Ikke spesifisert
Klagenemnda fant ikke brudd på regelverket i en konkurranse om helsetjenester der klager angrep avvisningsspørsmål, evaluering av tildelingskriterier, vektlegging av lokal tilhørighet og tilstrekkelig begrunnelse. Saken belyser grensene for KOFAs overprøving av innkjøpsfaglig skjønn og tolkning av kvalifikasjonskrav angitt i kunngjøringen.
Hovedspørsmål
Pliktet oppdragsgiver å avvise en leverandør som ved tilbudsfristens utløp manglet påkrevd forsikringsordning, og ble tildelingskriteriene vurdert forsvarlig når lokal tilhørighet ble omtalt i evalueringsinnstillingene?

Faktum

Rikstrygdeverket v/ Fylkestrygdekontoret i Troms kunngjorde 14. november 2002 en konkurranse med forhandlinger for anskaffelse av helsetjenester. Kunngjøringen stilte krav om at behandlingsinstitusjonen måtte ha forsikring tilsvarende Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Tilbudsfristen var 17. januar 2003, og kontrakten skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på syv kriterier, herunder pris, kvalitet, ventetid, leveringssikkerhet, diagnosetyper og tilgjengelighet. Klinikk Stokkan Tromsø AS leverte tilbud og deltok i forhandlingsmøte 6. februar 2003. Kontrakten ble splittet: klager fikk deler av oppdraget, mens Ishavsklinikken vant de gjenværende delene for kne-, skulder- og fot/ankel-operasjoner. Innklagedes evalueringsinnstillinger omtalte eksplisitt at Ishavsklinikken benyttet lokale leger fra Universitetssykehuset Nord-Norge, i motsetning til klagers bruk av leger fra Oslo og Trondheim. Det fremgikk videre at Ishavsklinikken opererte på ukedager, klager i helgene. Klager påklagde tildelingen og ba om nærmere begrunnelse, som ble gitt i brev av 11. mars 2003.

KOFAs vurdering

1. Avvisningsplikten – manglende forsikring
Rettsregelen: Etter FOA 2001 § 15-12(1) bokstav a) plikter oppdragsgiver å avvise en leverandør som ikke tilfredsstiller krav satt til deltakelse i konkurransen. KOFAs tolkning: Avvisningsplikten forutsetter at forsikringskravet er et vilkår for selve deltakelsen – ikke et krav som kan oppfylles på et senere tidspunkt. Avgjørende faktum: Kravet om NPE-tilsvarende forsikring fremkom under overskriften «Eventuelle andre opplysninger, kvalifikasjonskrav etc.» sammen med krav om godkjennelse av medisinsk personell, og det var ikke satt noen bestemt frist for når kravet måtte være oppfylt. Delkonklusjon: KOFA fant at kravet mest nærliggende måtte forstås som et vilkår for gjennomføring av leveransen, ikke som et kvalifikasjonskrav ved tilbudsfristen, og innklagede hadde følgelig ikke plikt til å avvise Ishavsklinikken.

2. Forsvarlig vurdering av tildelingskriteriene
Rettsregelen: KOFA prøver ikke det innkjøpsfaglige skjønnet i detalj, men kan prøve om avgjørelsen bygger på riktig saksbehandling, riktig faktum, og om den er usaklig, vilkårlig eller kvalifisert urimelig. KOFAs tolkning: Kvalitet som tildelingskriterium skal inngå i en skjønnsmessig helhetsvurdering, ikke bare benyttes som en minstestandard. Avgjørende faktum: Evalueringsskjemaene og innklagedes tilsvar – der det het at «begge oppfyller de krav som er satt, det er da behandlingsprisen som må legges til grunn» – skapte uklarhet om kvalitet kun fungerte som minstekrav. For de kontraktsdelene klager faktisk ble tildelt, syntes imidlertid en helhetsvurdering å ha funnet sted. Delkonklusjon: KOFA fant ikke tilstrekkelig grunnlag for å slå fast at kvalitet konsekvent ble behandlet som et minstekrav, og konkluderte ikke med brudd. Kriteriet tilgjengelighet var saklig begrunnet i at ukedagsoperasjoner gir enklere offentlig transport, og manglende rettledning under forhandlingene ble ikke funnet å innebære brudd. Priskriteriet ble ikke ansett å inkludere indirekte trygdeutgifter, ettersom slike hensyn ikke fremgikk av konkurransegrunnlaget.

3. Lokal tilhørighet og diskrimineringsforbudet
Rettsregelen: Diskrimineringsforbudet i FOA 2001 § 3-1 forbyr at lokal tilhørighet tillegges vekt ved valg av tilbud. KOFAs tolkning: Eksplisitt omtale av lokal tilhørighet i evalueringsinnstillingene skaper uklarhet om forbudet er overholdt. Avgjørende faktum: Samlet sett fant KOFA at det ikke var sannsynliggjort at lokal tilhørighet faktisk hadde vært utslagsgivende for valget. Delkonklusjon: Ikke brudd på diskrimineringsforbudet.

4. Nærmere begrunnelse etter § 3-8(4)
Rettsregelen: Etter FOA 2001 § 3-8(4) skal oppdragsgiver på skriftlig anmodning gi nærmere begrunnelse og opplyse om «det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler». KOFAs tolkning: Begrunnelsens innhold og omfang må ses i sammenheng med hva leverandøren konkret ba om. Avgjørende faktum: Begrunnelsen opplyste om at det valgte tilbudet hadde lavest pris og skåret bedre på tilgjengelighet, men fremsto som om øvrige kriterier kun ble behandlet som minstekrav. Delkonklusjon: KOFA fant at begrunnelsen samlet sett ga tilstrekkelig informasjon, og konkluderte ikke med brudd.

Konklusjon

KOFA kom til at innklagede ikke hadde brutt regelverket på noen av de anførte punkter. Forsikringskravet i kunngjøringen utløste ikke avvisningsplikt ved tilbudsfristens utløp. Tildelingskriteriene var ikke vurdert på en rettslig sett uforsvarlig måte, lokal tilhørighet var ikke sannsynliggjort som avgjørende faktor, og begrunnelsen tilfredsstilte kravene i FOA 2001 § 3-8(4).

Praktisk betydning

Avgjørelsen illustrerer at kvalifikasjonskrav angitt i kunngjøringen bare utløser obligatorisk avvisningsplikt dersom kravet klart fremstår som et vilkår for deltakelse i konkurransen – og ikke et vilkår for gjennomføring av kontrakten. Videre bekrefter saken at eksplisitt omtale av lokal tilhørighet i evalueringsdokumenter isolert sett ikke er nok til å konstatere brudd på diskrimineringsforbudet; det avgjørende er om hensynet faktisk var utslagsgivende. Saken viser også at KOFA ikke foretar en detaljert overprøving av innkjøpsfaglig skjønn, men kun prøver om avgjørelsen bygger på riktig saksbehandling, riktig faktum og ikke er usaklig eller vilkårlig.

Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)

2003/61 Rikstrygdeverket

Innklaget: Rikstrygdeverket

Klager: Klinikk Stokkan Tromsø AS

Avgjørelse: Ikke brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemndas avgjørelse 19. juni 2003 i sak 2003/61 Klager: Klinikk Stokkan Tromsø AS Innklaget: Rikstrygdeverket v/ Fylkestrygdekontoret i Troms Klagenemndas medlemmer: Per Christiansen, Inger Marie Dons Jensen, Andreas Wahl Saken gjelder: Avvisning på grunn av forhold ved leverandøren, forsvarlig vurdering av tildelingskriteriene, vektlegging av lokal tilhørighet, feil faktisk grunnlag for valg av tilbud, krav til nærmere begrunnelse etter forskriften § 3-8(4).

Bakgrunn

Rikstrygdeverket v/ Fylkestrygdekontoret i Troms (heretter kalt "innklagede") utlyste den 14. november 2002 en konkurranse med forhandlinger for anskaffelse av helsetjenester. I kunngjøringen var det angitt at "Behandlingsinstitusjonen som skal utføre operative inngrep må ha forsikring omfattet av/tilsvarende Norsk Pasientskade Erstatning". Tilbudsfristen var i konkurransegrunnlaget bestemt til 17.1.2003. Det var videre opplyst at kontrakten skulle tildeles det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Kriterier for tildeling av kontrakt var (i ikke-prioritert rekkefølge): "1. Pris 2. Diagnosetyper som kan behandles 3. Ventetid for behandling/operasjon/utredning 4. Leveringssikkerhet (dvs behandlingskapasitet) 5. Kvalitet 6. Service overfor pasient, trygdeetat og primærlege 7. Tilgjengelighet for pasienten"

Klinikk Stokkan Tromsø AS (heretter kalt "klager") leverte inn tilbud den 5.1.2003. Det ble avholdt et forhandlingsmøte med klager den 6.2.2003. Etter forhandlingsmøtene med deltakerne i konkurransen utarbeidet innklagede skjemaer for vurdering av tilbudene. For flere av operasjonstypene er det notert: "Vi har her to tilbydere som stiller veldig likt på mange av vurderingskriteriene. Hva skiller dem: 1. 2. Ishavsklinikken gjør bruk av lokale krefter som har sitt arbeidsområde på UNN [Universitetssykehuset Nord-Norge] eller allerede er etablert ved Ishavsklinikken. Klinikk Stokkan gjør hovedsakelig bruk av leger fra Oslo eller Trondheim 3. Ishavsklinikken opererer i ukedagene. Klinikk Stokkan opererer i helgene" Innklagede sendte den 19.2.2003 klager et brev der det fremgikk at klager var blitt tildelt deler av kontrakten, nærmere bestemt utredning og operasjon for kroppsdelene hånd, albue, rygg og hofter, samt utredning og operasjon for brystreduksjon og korsbåndsrekonstruksjoner – kne. En vesentlig del av kontrakten var imidlertid blitt tildelt en annen leverandør, Ishavsklinikken. Denne delen av kontrakten omfattet tjenester for kroppsdelene fot/ankel, knær og skulder. Innklagede har overfor klager begrunnet valget på følgende måte: "Ved vurderingen har vi lagt vekt på: · Tilgjengelighet for pasient. Det er her lagt vekt på at klinikken [klager] utfører undersøkelser/operasjoner i helgene. · Pris"

Klager påklaget valget overfor innklagede den 2.3.2003. I denne forbindelse ba klager om en nærmere begrunnelse for hva som skilte deres tilbud fra det valgte på områdene kne- og skulderoperasjoner. I brev av 11.3.2003 avviste innklagede klagen. Innklagede utdypet begrunnelsen på følgende måte: "Pris: Klinikken har tilbudt en pris på behandling som ligger noe høyere enn konkurrerende tilbyder. Så lenge begge tilbydere oppfyller de krav som er satt, er det behandlingsprisen som må legges til grunn ved vår vurdering. Tilgjengelighet: Ved vurderingen har vi lagt til grunn at operasjoner i ukedager gir en bedre tilgjengelighet for våre brukere, bl. annet offentlig transport og mulig behov for ekstra overnatting. Ved konkurrerende tilbud har dette fått betydning. Vi vil imidlertid vise til at Klinikk Stokkan er valgt som hovedleverandør på enkelte områder og som 2. leverandør på noen områder, slik at dette punktet har ikke vært totalt diskvalifiserende."

Anførsler

Klagers anførsler

Innklagede brøt regelverket om offentlige anskaffelser ved ikke å avvise Ishavsklinikken, ettersom Ishavsklinikken ikke tilfredsstilte kunngjøringens krav til forsikringsordninger. Innklagede har brutt regelverket om offentlige anskaffelser ved ikke å underkaste tildelingskriteriene en saklig og forsvarlig vurdering. Innklagede har ikke vektlagt kvalitet i tilstrekkelig grad, men kun benyttet dette tildelingskriteriet som en minstestandard som måtte oppfylles. I denne forbindelse viser klager til en telefonsamtale med innklagedes rådgivende lege, hvor det i følge klager fremgikk at denne legen avviste å legge vekt på kvaliteten i leverandørenes tilbud. Denne uttalelsen "sår alvorlig tvil om hvorvidt tildelingen har funnet sted i henhold til det regelverk innklagede plikter å forholde seg til". Klager anfører videre at den kvalitet klager tilbyr under alle omstendigheter er atskillig bedre enn kvaliteten på Ishavsklinikkens tjenester. Innklagedes vurdering av kriteriet tilgjengelighet var uforsvarlig og vilkårlig. For det første er det ikke lagt vekt på at klager har to uker kortere ventetid enn den valgte leverandøren for

skulderoperasjoner. For det andre anfører klager at det må stilles spørsmålstegn ved om tilgjengeligheten for pasienter faktisk er bedre på ukedager enn på helgedager. Videre kan innklagede ikke ha adgang til å legge negativ vekt på dette tildelingskriteriet. Begrunnelsen er at innklagede under forhandlingsmøtene unnlot å gjøre klager oppmerksom på at dette punktet ble vurdert som negativt i klagers tilbud. Innklagedes vurdering av tildelingskriteriet "diagnosetyper som skal behandles" var vilkårlig og uforsvarlig. Det var feil ikke å legge vekt på at klager utfører alle typer kneoperasjoner, mens den valgte leverandøren ikke utfører korsbåndsoperasjoner. Dette har også betydning for tilbudenes kvalitet. Innklagede la ikke tilstrekkelig vekt på tildelingskriteriet leveringssikkerhet. Videre har innklagede under tildelingskriteriet "pris" forsømt å ta hensyn til "de øvrige forhold som virker inn på den reelle kostnad" for fylkestrygdekontoret, som for eksempel sykepengeutgifter ved lange rekonvalesensperioder. Innklagede brøt regelverket om offentlige anskaffelser ved å legge vekt på lokal tilhørighet ved valg av tilbud. Det faktum innklagede la til grunn ved valg av tilbud var feil og unøyaktig. Innklagede har lagt til grunn at klagers tilbud ikke omfatter anestesi for skulderinngrep hvor narkose ikke er normalt. Av klagers tilbud fremgår imidlertid at anestesi faktisk er inkludert i alle de aktuelle operasjonene. I tillegg er det feil når innklagede legger til grunn at Ishavsklinikkens pris for fot/ankeloperasjoner er lavere enn klagers. Innklagedes begrunnelse av 11.3.2003 tilfredsstiller ikke kravene til en "nærmere begrunnelse" i § 3-8(4). Begrunnelsen angir ikke det valgte tilbudets relative fordeler, og bidrar derfor ikke til sakens opplysning utover det som allerede følger av meddelelsen om valg av tilbud av 19.2.2003.

Innklagedes anførsler

Innklagede bestrider å ha brutt regelverket om offentlige anskaffelser, og anfører at vurderingen av leverandørenes tilbud var forsvarlig, og knyttet opp til tildelingskriteriene som var fastsatt i konkurransegrunnlaget. Tilbudsprisen må bli avgjørende når alle deltakerne i konkurransen oppfyller de øvrige tildelingskriteriene. Innklagede avviser å ha tatt hensyn til slike synspunkter som klager gjengir fra telefonsamtalen med innklagedes rådgivende lege. Kriteriet tilgjengelighet er underkastet en saklig og forsvarlig vurdering. Innklagede viser til at dette kriteriet ikke har vært "diskvalifiserende" for klagers del. Innklagede anfører i tillegg at det ikke forelå noen plikt til å gjøre klager oppmerksom på at tilgjengeligheten i klagers tilbud ikke ble vurdert som optimal.

Begrunnelsen for valg av tilbud tilfredsstilte regelverkets krav.

Klagenemndas vurdering

Klager har deltatt i den aktuelle konkurransen, og har således saklig klageinteresse, jf. forskrift 15.11.2002 om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Klagenemnda bemerker at anskaffelsen gjelder uprioriterte tjenester, jf. forskrift 15.6.2001 om offentlige anskaffelser § 2-5. Konkurransen reguleres derfor av forskriftens del III, jf. § 2-1(3). Klagenemnda påpeker at nemnda bare kan prøve om innklagedes valg av kontraktspart er truffet på grunnlag av en riktig saksbehandling, riktig faktum, og om avgjørelsen fremstår som usaklig, vilkårlig eller kvalifisert urimelig. Nemnda foretar således ikke en detaljert overprøving av innklagedes innkjøpsfaglige skjønn. Avvisning av Ishavsklinikkens tilbud på grunn av manglende forsikringer Innklagede plikter i følge § 15-12(1) bokstav a) å avvise et tilbud dersom leverandøren ikke tilfredsstiller de krav som er satt til leverandørens deltakelse i konkurransen. Av brev fra Ishavsklinikken til innklagede fremgår det at Ishavsklinikken pr. 18.2.2003 ikke hadde "forsikring som tilsvarer den NPE har". Spørsmålet er om kunngjøringens krav om "forsikring omfattet av/tilsvarende Norsk Pasientskade Erstatning" er et krav som er satt til leverandørenes deltakelse i konkurransen. Kravet om forsikring omfattet av/tilsvarende Norsk Pasientskadeerstatning fremkommer under overskriften "Eventuelle andre opplysninger, kvalifikasjonskrav etc". Kravet står sammen med andre krav om blant annet godkjennelse av det medisinske personell og leverandørens tiltenkte rolle i kontraktsforholdet. Når det i tillegg ikke er satt noen bestemt frist for når kravet skal være oppfylt er det mest nærliggende å forstå kravet om forsikring som et vilkår som må være oppfylt under gjennomføring av eventuell leveranse, og ikke som et vilkår for leverandørenes deltakelse i konkurransen. Klagenemnda er derfor kommet til at innklagede ikke hadde plikt til å avvise Ishavsklinikkens tilbud etter § 15-12(1) bokstav a). Forsvarlig og saklig vurdering av tildelingskriteriene Etter konkurransegrunnlaget fremstår kvalitet som et tildelingskriterium som skal inngå i en skjønnsmessig helhetsvurdering av de innkomne tilbud. Med grunnlag i den fremlagte dokumentasjon er det uklart om innklagede har utøvet et slikt skjønn eller kun brukt kvalitet som et minstekrav. Klagenemnda viser her til uttalelsen fra innklagedes rådgivende lege, samt innklagedes tilsvar, der det fremgår at både klager og den valgte leverandøren "oppfyller de

krav som er satt, det er da behandlingsprisen som må legges til grunn ved vurderingen". Tilsvarende gir innklagedes evalueringsskjemaer inntrykk av at kvalitet ble vurdert som et minstekrav. For de delene av kontrakten klager faktisk ble tildelt, synes innklagede likevel å ha foretatt en helhetsvurdering der både kvalitet og pris har inngått. Her synes kvalitet følgelig ikke å ha vært benyttet som et minstekrav. På denne bakgrunn, finner klagenemnda ikke grunnlag for å konkludere med at innklagede kun har benyttet kvalitet som en minstekrav, og nemnda er derfor heller ikke kommet til at innklagede har opptrådt i strid med konkurransegrunnlaget. Om innklagedes vurdering av kvaliteten er tilstrekkelig grundig og forsvarlig, har ikke klagenemnda i den foreliggende sak tilstrekkelig grunnlag til å ta stilling til. Anførselen på dette punkt kan derfor ikke realitetsbehandles av klagenemnda. I konkurransegrunnlaget fremgikk det at tilgjengelighet var et av tildelingskriteriene. Det er da klart at innklagede pliktet å legge vekt på dette kriteriet, uavhengig av om innklagedes rettleding under forhandlingene var mangelfull. Manglende rettledning under forhandlingene kan innebære et brudd på regelverket, for eksempel ved at kravene til gjennomsiktighet og likebehandling ikke oppfylles. Det kan imidlertid ikke oppstilles noen generell plikt for oppdragsgiver til å peke ut alle svake sider ved leverandørenes tilbud. I den foreliggende sak har klagenemnda kommet til at det ikke er sannsynliggjort brudd på regelverket. Innklagede har lagt til grunn at operasjoner på ukedager innebærer bedre tilgjengelighet enn operasjoner i helgene. Hva som rent faktisk gir best tilgjengelighet, har nemnda ikke grunnlag for å vurdere. Klagenemnda har heller ikke kommet til at innklagedes tolkning av tildelingskriteriet tilgjengelighet er i strid med regelverket. Basert på den fremlagte dokumentasjon er det usikkert om innklagede har lagt vekt på hvilken ventetid leverandørene tilbyr for skulderoperasjoner. I den valgte leverandørens tilbud fremgår det at ventetiden er 2-6 uker, mens klager tilbyr operasjoner etter 4 ukers ventetid. Klagenemnda har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at innklagede ikke har vurdert ventetidens betydning. Det er også usikkert om innklagede har lagt vekt på at klager kan tilby mer fullstendige kneoperasjoner enn Ishavsklinikken, jf. kriteriet "Diagnosetyper som kan behandles". Klagenemnda kan imidlertid ikke se at dette ved en totalvurdering kunne fått betydning for innklagedes valg av leverandør for kneoperasjoner.

Den fremlagte dokumentasjon skaper usikkerhet med hensyn til om tildelingskriteriet leveringssikkerhet er vurdert. Klagenemnda har imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at innklagede ikke har vurdert betydningen av de forskjellige tilbudenes leveringssikkerhet. Klagenemnda finner ikke at tildelingskriteriet "pris", slik det er definert i konkurransegrunnlaget, omfatter "øvrige forhold som virker inn på den reelle kostnad", som for eksempel økte sykepengekostnader for trygdeetaten og menneskelige hensyn. Generelt er det ingen ting i veien for at oppdragsgiver kan vektlegge slike hensyn, men dette må da fremgå klart av kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Vektlegging av hensynet til lokal tilhørighet Når innklagede eksplisitt har omtalt forskjeller ved tilbudenes lokale tilhørighet i evalueringsinnstillingene, skaper dette uklarhet med hensyn til om diskrimineringsforbudet er overholdt. Samlet sett er likevel nemndas inntrykk at innklagede ikke har forskjellsbehandlet tilbyderne, og klagenemnda finner ikke at det er sannsynliggjort at innklagede har lagt vekt på lokal tilhørighet i strid med diskrimineringsforbudet i forskriften § 3-1. Det faktiske grunnlaget for valg av tilbud Innklagede har lagt til grunn at klagers tilbud på skulderoperasjoner ikke inkluderer anestesi "der dette ikke er normalt". På side 1 i klagers tilbud fremkommer det at "Utgifter til narkose er inkludert i alle operasjoner hvor dette er standard (inngrepene er merket med * bak prisen i d/p-listen). Tilleggskostnad for narkose… vil således kun meget sjelden komme til anvendelse (dvs kun ved inngrep som rutinemessig utføres i lokalbedøvelse, men hvor det av helt spesielle forhold likevel blir gitt narkose)". I klagers liste er alle skulderinngrep markert med stjerne. Klagenemnda kan ikke se at innklagedes forståelse av når anestesi er inkludert for skulderinngrep fraviker en naturlig forståelse av klagers tilbud. Klagenemnda finner uansett ikke sannsynliggjort at forståelsen har hatt betydning for innklagedes valg av tilbud, ettersom klagers tilbud på skulderoperasjoner er atskillig dyrere enn Ishavsklinikkens både med og uten tillegg for anestesi. Klager anfører at det var feil å legge til grunn at klagers tilbud var dyrere enn tilbudet fra den valgte leverandøren på området fot/ankel. Innklagedes merknad om at det valgte tilbudet er "Litt dyrere enn tilbud fra Trondheim", kan ikke nødvendigvis tas til inntekt for at det valgte tilbudet også er litt dyrere enn klagers tilbud. Årsaken er at innklagede mottok fire tilbud fra Trondheim, og nemnda har ingen opplysninger om hvilket tilbud innklagede refererer til i evalueringsinnstillingen. Etter en sammenligning av de respektive tilbudenes priser finner klagenemnda at det ikke er grunnlag for anførselen om at klagers tilbud er billigere enn det valgte tilbudet for fot/ankel-operasjoner.

Nærmere begrunnelse, jf. § 3-8(4) I følge § 3-8(4) skal innklagede, dersom en leverandør skriftlig anmoder om det, gi "en nærmere begrunnelse" for hvorfor klagers tilbud ikke ble valgt. Videre skal begrunnelsen opplyse om "det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler". Kravene til begrunnelsens innhold og omfang vil til en viss grad måtte fastsettes på bakgrunn av innholdet i leverandørens skriftlige anmodning. I foreliggende sak anmodet klager om "en mer detaljert redegjørelse for hvert enkelt punkt om hva som skilte vårt anbud fra det anbudet som ble valgt for kne og skulderoperasjoner". Innklagedes begrunnelse ga, så langt klagenemnda kan se, svar på de forhold klager ønsket nærmere begrunnet. Det vises i den forbindelse til at det i begrunnelsen fremkom at det valgte tilbudet hadde laveste pris, og at det også skåret bedre på tilgjengelighet. Begrunnelsen var imidlertid egnet til å kunne misforstås, da det synes som om de øvrige tildelingskriteriene har blitt vurdert som minstekrav. Etter en konkret vurdering finner klagenemnda imidlertid at begrunnelsen samlet sett ga klager tilstrekkelig informasjon om hvorfor hans tilbud ikke nådde frem. Det er således ikke grunnlag for å konkludere med at innklagede har brutt § 3-8(4).

Konklusjon

Innklagede har ikke brutt § 15-12(1) bokstav a) ved ikke å avvise Ishavsklinikken på grunn av manglende forsikringsordninger ved tilbudsfristens utløp. Den foreliggende dokumentasjon gir ikke klagenemnda grunnlag for å konkludere med at innklagede har vurdert tildelingskriteriene på en uforsvarlig måte, at innklagede har lagt vekt på hensynet til lokal tilhørighet ved valg av tilbud, eller at innklagede bygget på feil faktum ved valg av tilbud. Innklagede brøt ikke kravene til en nærmere begrunnelse etter oppfordring fra klager, jf. § 3-8(4). For klagenemnda, Per Christiansen, 26.6.2003 for Inger Marie Dons Jensen

Refererte rettskilder

  • FOA 2001 § 15-12 — Avvisningsplikt der leverandør ikke tilfredsstiller krav satt til deltakelse i konkurransen
  • FOA 2001 § 3-1 — Diskrimineringsforbud – forbud mot vektlegging av lokal tilhørighet
  • FOA 2001 § 3-8 — Plikt til å gi nærmere begrunnelse for valg av tilbud på skriftlig anmodning fra leverandør
  • FOA 2001 § 2-5 — Klassifisering av helsetjenester som uprioriterte tjenester
  • FOA 2001 § 2-1 — Uprioriterte tjenester reguleres av forskriftens del III
  • FOA 2001 § 6 — Saklig klageinteresse – klagenemndforskriften 15.11.2002 § 6

Lignende saker

KOFA 2003/109
KOFA 2003/109: Krav om kontor i Oslo var diskriminerende
Klagenemnda fant at Studentsamskipnaden i Oslo brøt diskrimineringsforbudet ved å kreve at leverandørene hadde kontor i Oslo. Øvrige...
KOFA 2007/48
KOFA 2007/48: Kompetanse som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium
KOFA fant at Helse Bergen HF ikke hadde brutt regelverket da oppdragsgiveren i en åpen anbudskonkurranse om prosjektadministrative tjenester...
KOFA 2017/49
KOFA 2017/49: Supplering av kvalifikasjonsdokumentasjon
KOFA fant at Mitra AS ikke brøt regelverket da oppdragsgiver ba valgte leverandør om å supplere og utdype dokumentasjon knyttet til...
KOFA 2009/175
KOFA 2009/175: Forhandlinger og tildeling – Helse Nord RHF
KOFA fant at Helse Nord RHF ikke hadde brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved gjennomføringen av en konkurranse med forhandling...
KOFA 2008/36
KOFA 2008/36: Vilkårlig avvisning brøt likebehandlingskravet
NAV Drift og utvikling avviste Classic IT AS fra en anbudskonkurranse om IKT-konsulenttjenester fordi selskapet ikke ble ansett å oppfylle...
KOFA 2007/56
KOFA 2007/56: Brudd på begrunnelsesplikt ved prekvalifisering
Flekkefjord kommune kunngjorde en plan- og designkonkurranse for tegning av nytt kulturhus i desember 2006. Klager ble ikke prekvalifisert...
KOFA 2010/99
KOFA 2010/99: Mangelfull begrunnelse ved tildeling av rammeavtale
Klagenemnda fastslo at Sunnhordland Interkommunale Innkjøpsforum brøt begrunnelsesplikten i FOA 2006 § 20-16 (1) og § 20-16 (4) da verken...
KOFA 2008/187
KOFA 2008/187: Avvisning, begrunnelse og klagefrist
KOFA fant at Statens vegvesen Vegdirektoratet ikke hadde brutt regelverket ved å tildele rammeavtale om kjennemerker til kjøretøy til en...

Ofte stilte spørsmål

Når medfører et forsikringskrav i kunngjøringen plikt til å avvise en leverandør som ikke oppfyller kravet ved tilbudsfristens utløp?
I KOFA-sak 2003/61 la klagenemnda til grunn at avvisningsplikt etter FOA 2001 § 15-12(1) bokstav a) forutsetter at kravet klart er formulert som et vilkår for deltakelse i konkurransen. Var det ikke satt noen frist for oppfyllelse, og kravet fremsto som et vilkår for gjennomføring av selve leveransen, forelå det ingen plikt til avvisning. Den konkrete plasseringen og formuleringen av kravet i kunngjøringen er avgjørende for tolkningen.
Er det brudd på regelverket dersom oppdragsgiver omtaler lokal tilhørighet i evalueringsinnstillingene?
Ifølge KOFA-sak 2003/61 skaper slik omtale uklarhet med hensyn til om diskrimineringsforbudet i FOA 2001 § 3-1 er overholdt. KOFA konkluderte likevel ikke med brudd, ettersom det ikke var sannsynliggjort at lokal tilhørighet faktisk hadde vært utslagsgivende for valget sett under ett. Omtalen alene var altså ikke tilstrekkelig til å konstatere brudd.
Hvilke krav stilles til en nærmere begrunnelse etter FOA 2001 § 3-8(4)?
KOFA la i sak 2003/61 til grunn at begrunnelsens innhold og omfang må avpasses etter hva leverandøren konkret har bedt om å få forklart. Begrunnelsen må opplyse om det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler på de punktene forespørselen gjelder. En begrunnelse som er «egnet til å misforstås», men som samlet sett gir leverandøren tilstrekkelig informasjon om hvorfor tilbudet ikke nådde frem, ble likevel ansett å tilfredsstille kravene.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...