KOFA 2020/657: Avvisningsplikt ved manglende CV for nøkkelpersonell

Saken gjelder:

Avvisning av leverandør. Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav. De generelle prinsippene i loven § 4.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for elektroarbeider langs fylkesveier i Nordland. Klagenemnda kom til at det ikke var brudd på regelverket at innklagede ved vurderingen av om kvalifikasjonskravet «Ytre miljø» var oppfylt, verken hadde tatt i betraktning dokumenter sendt inn i klagerunden eller hadde vurdert om klagers miljøstyringssystem tilfredsstilte standarden i Miljøfyrtårn. Når det gjaldt det siste spørsmålet var det dissens. Klagenemnda fant videre at innklagede hadde brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om «Gjennomføringsevne». Klagenemndas avgjørelse 3. november 2020 i sak 2020/657 Klager:

El-team AS

Innklaget:

Nordland fylkeskommune

Klagenemndas medlemmer:

Finn Arnesen, Alf Amund Gulsvik og Sverre Nyhus

Bakgrunn:

Nordland fylkeskommune (heretter innklagede) kunngjorde 2. mars 2020 en åpen anbudskonkurranse for elektroarbeider langs fylkesveier i Nordland. Tilbudsfrist var satt til 15. april 2020.

Konkurransen bestod av tre delkontrakter, for henholdsvis Helgeland, Salten, og Lofoten, Ofoten og Vesterålen. Denne klagen gjelder delkontrakten for Lofoten, Ofoten og Vesterålen.

Anskaffelsen ble i kunngjøringen punkt II.2.4 beskrevet på følgende måte: «Oppdraget omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til elektriske anlegg, med funksjonsansvar for noen av oppgavene, på fylkesveger og fylkes-g/s-veger med tilhørende sideanlegg, sideområder, utstyr og installasjoner i deler av Nordland fylke i henhold til objektlister gitt i kap. D2-V.»

I konkurransegrunnlaget ble det blant annet stilt kvalifikasjonskrav «Gjennomføringsevne». Kvalifikasjonskravet ble i punkt 2.4.3 formulert slik:

«1. Det kreves at kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at leverandøren har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten.

www.klagenemndssekretariatet.no

2. Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget.»

Tilhørende dokumentasjonskrav var: «1. En beskrivelse av leverandørens gjennomsnittlige årlige arbeidsstyrke og antallet medarbeidere i ledelsen i løpet av de siste tre årene. 2. En beskrivelse av bemanningen som leverandøren råder over til å utføre kontrakten. 3. Organisasjonsplan og beskrivelse av organisasjon for kontrakten. 4. CV og stillingsbeskrivelser for nøkkelpersonell, jf. kapittel C, herunder følgende ressurser: • Prosjektleder • Anleggsleder • Kvalitetsstyringsansvarlig • HMS-ansvarlig • Automasjonsansvarlig • EKOM ansvarlig • Andre aktuelle nøkkelpersoner»

Det var også stilt et kvalifikasjonskravet om «Ytre miljø», som i punkt 2.5.3 lød som følger: «Leverandøren skal ha et godt og velfungerende miljøstyringssystem, basert på ISO 14001 (2015), EMAS (EU Eco-Management and Audit Scheme for environmental managment) eller tilsvarende. Systemet skal være gjenstand for jevnlig revisjon.»

Som dokumentasjonskrav var det inntatt følgende: «1. Leverandørens årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de siste tre år og nyere opplysninger (kvartalsregnskaper) som har betydning for leverandørens regnskapstall. Skjema i kapittel E2 punkt 4 skal fylles ut. 2. Om relevant; en kortfattet redegjørelse vedrørende informasjon om økonomiske forhold eller tap som ikke er dokumentert andre steder, og som kreves dokumentert i henhold til norske og/eller internasjonale regnskapsstandarder. 3. Om relevant; en oversikt over eventuelle nylig gjennomførte, pågående eller forestående skattemessige eller offentlige gjennomganger av leverandørens virksomhet. Dersom leverandøren har saklig grunn til ikke å fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiveren har krevd, kan han dokumentere sin økonomiske og finansielle kapasitet ved å fremlegge ethvert annet dokument som har relevans til foretakets

regnskapstall/økonomi og som oppdragsgiver anser egnet. Leverandøren skal begrunne hvorfor han ikke kan fremlegge den dokumentasjonen oppdragsgiver har krevd.»

Kontrakt skulle ifølge konkurransegrunnlaget tildeles på grunnlag av laveste pris.

Innen utløpet av tilbudsfristen mottok innklagede to tilbud på delkontrakten for Lofoten, Ofoten og Vesterålen, herunder fra El-Team AS (heretter klager) og Mesta AS.

(10) Klager hadde i sitt tilbud oppgitt en samlet tilbudssum på 28 562 715 kroner. Vedlagt tilbudet var et dokument kalt «00.100J NIK-KS System-Presentasjon El-Team AS», som var en presentasjon av klagers kvalitetssikringssystem. Dokumentet inneholdt en innholdsfortegnelse, hvor ett av punktene i innholdsfortegnelsen var «30.020 Miljøfyrtårn».

(11) Som dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om miljøstyringssystem, fulgte en erklæring fra Kiwa datert 20. februar 2020, hvor det ble opplyst at klager var i en prosess for å bli sertifisert etter ISO 14001:2015. Det var videre angitt at: «Gjennomgang av omfang, søknad om sertifisering og innledende vurdering av ledelsessystemet er gjennomført Trinn 1 Sertifisering er planlagt medio Mai 2020. Trinn 2 Sertifisering er planlagt uke 24 2020»

(12) Mesta AS hadde i sitt tilbud oppgitt en samlet tilbudssum på 35 281 044 kroner.

(13) Innklagede meddelte i brev av 5. juni 2020, at kontrakt skulle tildeles klager. I tildelingsbrevet fremgikk det at begge tilbyderne «oppfylte konkurransens kvalifikasjonskrav».

(14) I brev av 16. juni 2020 påklaget Mesta AS tildelingsbeslutningen med påstand om at klager ikke oppfylte kvalifikasjonskravene.

(15) Innklagede sendte deretter en e-post til klager 24. juni 2020 og anmodet om supplerende informasjon: «Vi ber om at El-team ettersender dokumentasjon som viser at El-team hadde et miljøledelsessystem på tilbudstidspunktet som var godt og velfungerende, basert på ISO, EMAS eller tilsvarende standard, og som er gjenstand for jevnlig revisjon. Vi minner om at oppdragsgiver bare kan vurdere dokumentasjon som forelå på tilbudstidspunktet.»

(16) Klager besvarte henvendelsen dagen etter og ettersendte dokumentasjon på sitt miljøledelsessystem. Det ble fremlagt et dokument benevnt som «30.020 ISO 14001 Ledelsessystem for Miljø». I dokumentet var det gitt en beskrivelse av systemet. Det fremgikk blant annet at systemet, som ble innført i august 2019, var «basert på ISO 14001:2015 standarden». Vedlegg «30.020 Internrevisjon, gjennomgang og oppfølging av miljøledelse» fulgte med, samt en miljøkontrakt med Reno-Vest Bedrift AS om sortering av avfall.

(17) Innklagede sendte deretter en ny e-post 25. juni 2020 og ba om ytterligere dokumentasjon:

«Vi ber om at Miljøpolicyen det vises til ettersendes. Vi ber videre om at det ettersendes registreringer som miljøsystemet har resultert i – altså avvik som er oppdaget, tiltak som er iverksatt og lignende. Vi minner om at oppdragsgiver bare kan vurdere dokumentasjon som forelå på tilbudstidspunktet.»

(18) Senere samme dag svarte klager på forespørselen og ettersendte miljøpolicyen, siste internrevisjon på miljø ved tilbudstidspunktet, og dokumentasjon på kildesorteringsavtale, avvik og logg for registrert avfall fra Elrapp.

(19) I brev av 2. juli 2020 omgjorde innklagede tildelingsbeslutningen. Kontrakten ble tildelt Mesta AS (heretter valgte leverandør), og klager ble avvist fra konkurransen med følgende begrunnelse: «Når tilbyder ikke kan fremsette sertifisering eller annen bekreftelse fra tredjepart om at kvalifikasjonskravet er oppfylt, må tilbyder selv sannsynliggjøre at det foreligger et godt og velfungerende system basert på de nevnte standarder. Oppdragsgiver må så gjøre en vurdering av om dokumentasjonen sannsynliggjør dette. NFK har bedt akkreditert sertifiseringsorgan Norsk Sertifisering AS om å foreta vurderingen. Vurderingen har tatt utgangspunkt i dokumentasjonen vedlagt tilbudet, samt den ettersendte dokumentasjon. Vurderingen konkluderer med at det ikke er sannsynliggjort at det foreligger et godt og velfungerende miljøledelsessystem basert på ISO 14001, EMAS eller tilsvarende. Etter dette har NFK kommet frem til at kvalifikasjonskravet for Ytre miljø ikke er oppfylt.»

(20) Brevet var vedlagt vurderingen foretatt av Norsk Sertifisering AS. Videre fremgikk det av brevet at innklagede hadde vurdert om det forelå en avlysningsplikt på grunn av at det ved en feiltakelse var ført opp feil dokumentasjonskrav under «Ytre miljø». Innklagede konkluderte med at det ikke forelå en slik avlysningsplikt.

(21) Klager påklagde omgjøringen av tildelingsbeslutningen 10. juli 2020, og oversendte i den forbindelse ytterligere dokumentasjon på systemet, samt erklæringer fra henholdsvis Kiwa og Johan Weydahl Samfunnstjenester. Det var også vedlagt en kvalitetsplan for et tidligere prosjekt. Innklagede ble her bedt om å foreta en ny vurdering av klagers oppfyllelse av kvalifikasjonskravet miljøstyringssystem, med utgangspunkt i standarden Miljøfyrtårn.

(22) Innklagede avviste klagen i brev datert 4. august 2020. Fra brevet gjengis følgende: «El-team har vedlagt en del dokumenter ved klagen. Det anføres at oppdragsgiver må se hen til disse når oppdragsgiver revurderer om El-team oppfyller kvalifikasjonskravet. Som utgangspunkt skal oppdragsgiver kun vurdere den dokumentasjon som er vedlagt tilbudet. Tilbyder bærer risikoen for at tilbudet inneholder den nødvendige dokumentasjon for å oppfylle kvalifikasjonskravene. Det kan ettersendes supplerende dokumentasjon etter FOA § 23-5. Slik supplerende informasjon skal være oppdragsgiver i hende innen en kort frist. I forbindelse med klagebehandling etter klagen fra Mesta AS fikk El-team to ganger anledning til å ettersende dokumentasjon som viste at

kvalifikasjonskravet Ytre miljø var oppfylt. Det kan ikke være tvil om at denne fristen er ute. NFK kan ikke se at oppdragsgiver er forpliktet til å motta ytterligere ettersendt dokumentasjon.»

(23) Klager brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser 28. august 2020. Innklagede har opplyst at kontraktsinngåelse vil utsettes til klagenemnda har behandlet saken. Saken prioriteres derfor av nemnda.

(24) Nemndsmøte i saken ble avholdt 19. oktober 2020. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(25) Innklagede har brutt regelverket ved evalueringen av om klager oppfyller kvalifikasjonskravet om ytre miljø (miljøstyringssystem). Det at innklagede har begrenset evalueringen av systemet til ISO-standarden og ikke tatt i betraktning samtlige oversendte dokumenter, medfører at kvalifikasjonskravet er vurdert i strid med regelverket, nærmere bestemt de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4.

(26) Innklagede har brutt regelverket ved å avvise klager fra konkurransen. Det er klart at klager oppfyller disse kravene.

(27) Valgte leverandør skulle ha vært avvist fra konkurransen som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om gjennomføringsevne, jf. forskriften § 24-2 (1) bokstav a. Innklagede har i det vesentlige anført:

(28) Det bestrides at innklagede har evaluert klagers oppfyllelse av kvalifikasjonskravet «Ytre miljø» i strid med regelverket. Innklagede har lagt til grunn en riktig tolkning av kravet.

(29) Klager har ikke dokumentert oppfyllelse av kvalifikasjonskravet om ytre miljø, og det var derfor riktig å avvise klager i medhold av forskriften § 24-2 (1) bokstav a.

(30) Det bestrides at innklagede har brutt regelverket ved ikke å avvise valgte leverandør fra konkurransen. Innklagedes vurdering av den fremlagte dokumentasjonen var forsvarlig. Klagenemndas vurdering:

(31) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder elektrokontrakter som er en tjenesteanskaffelse. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen etter det opplyste forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Kvalifikasjonsvurderingen – Ytre miljø

(32) Klager ble avvist i medhold av forskriften § 24-2 (1) bokstav a, som pålegger oppdragsgiver å avvise en leverandør som «ikke oppfyller kvalifikasjonskravene». Klager har anført at innklagede har handlet i strid med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4 ved vurderingen av om klager oppfylte kvalifikasjonskravet om «Ytre miljø».

(33) Det aktuelle kvalifikasjonskravet var i konkurransegrunnlaget punkt 2.5.3 formulert som et krav om at leverandørene skulle ha «ha et godt og velfungerende miljøstyringssystem, basert på ISO 14001 (2015), EMAS (EU Eco-Management and Audit Scheme for environmental managment) eller tilsvarende. Systemet skal være gjenstand for jevnlig revisjon.»

(34) Dokumentasjonskravet var følgende: «Leverandørens årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for de siste tre år og nyere opplysninger (kvartalsregnskaper) som har betydning for leverandørens regnskapstall. Skjema i kapittel E2 punkt 4 skal fylles ut.»

(35) Det er åpenbart at det her var oppstilt feil dokumentasjonskrav, da siste årsregnskap mv. gjelder leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet. Det kan stilles spørsmål ved om det at det ikke er oppstilt noe dokumentasjonskrav, innebærer at kvalifikasjonskravet er ulovlig. Dette har imidlertid ikke klager anført. Selv om det ikke var stilt et dokumentasjonskrav, var det klart at det som skulle dokumenteres var at leverandørene hadde et godt og velfungerende miljøstyringssystem på tilbudstidspunktet, basert på ISO 14001, EMAS eller tilsvarende. Videre at systemet er gjenstand for jevnlig revisjon.

(36) Tilbudet til klager var vedlagt en bekreftelse på at klager var i en prosess til å bli sertifisert etter ISO 14001:2015. At klager var i en prosess til å bli sertifisert, sier imidlertid ingenting om at klager faktisk hadde et godt og velfungerende system på tilbudstidspunktet. Klagenemnda er derfor enig i at innklagede her måtte be om mer informasjon.

(37) Klager fikk anledning til å ettersende dokumentasjon på miljøstyringssystemet to ganger, se premiss 15-18 over. Basert på en vurdering av denne dokumentasjonen, vurderte innklagede det slik at kvalifikasjonskravet ikke var oppfylt og avviste klager fra konkurransen. Klager påklagde avvisningen 10. juli 2020, og sendte i den forbindelse ytterligere dokumentasjon på miljøstyringssystemet. Klager anfører at innklagede har handlet i strid med kravene til likebehandling og forutberegnelighet i loven i § 4, ved ikke å ta i betraktning denne dokumentasjonen. Det fremholdes at innklagede hadde en avklaringsplikt som følge av at det ikke var inntatt korrekt dokumentasjonskrav under «Ytre miljø».

(38) Forskriften § 23-5 gir etter sin ordlyd en adgang, men ikke en plikt til å foreta avklaringer av tilbudene. Det klare utgangspunktet er at tilbyder bærer risikoen for innholdet i tilbudet, herunder for innholdet i dokumentasjonen for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Oppdragsgiver har i utgangspunktet ingen plikt til å foreta avklaringer, se blant annet lagmannsretten i sak LB-2018-147988. En slik plikt kan likevel foreligge i spesielle tilfeller, for eksempel der uklarheten i tilbudet skyldes et uklart konkurransegrunnlag. Avklaringsplikten følger i slike tilfeller av likebehandlingsprinsippet i loven § 4, jf. også klagenemndas avgjørelse i sak 2017/64, premiss 34 med videre henvisninger.

(39) Det er riktig - slik som klager påpeker - at konkurransegrunnlaget her inneholdt en uklarhet med tanke på at det ikke var angitt hvilken dokumentasjon som krevdes. Som nevnt over, etterspurte imidlertid innklagede supplerende dokumentasjon fra klager to ganger. Slik klagenemnda ser det, har innklagede med dette oppfylt avklaringsplikten – og hadde i den forlengelse ingen plikt til å ta hensyn til dokumentasjonen som ble ettersendt i klagen datert 10. juli 2020. Klagenemnda bemerker at det er ingenting som

tilsier at klager ikke kunne fremlegge denne dokumentasjonen da selskapet ble anmodet om å inngi ytterligere informasjon. Klagers anførsel om dette kan ikke føre frem.

(40) Klager har videre anført at innklagedes evaluering av kvalifikasjonskravet er i strid med kravene til likebehandling og forutberegnelighet i loven § 4, ved at evalueringen er begrenset til ISO-standarden. Ifølge klager skulle deres system vært vurdert etter standarden Miljøfyrtårn.

(41) Kvalifikasjonskravet forutsatte at leverandørene skulle ha et godt og velfungerende miljøstyringssystem «basert på» ISO 14001:2015, EMAS eller «tilsvarende». I «basert på» ligger det ikke noe krav om at miljøstyringssystemet i ett og alt tilfredsstiller ISO 14001:2015 eller EMAS, men at systemet i alle fall må oppfylle de viktigste kravene i vedkommende standard. Begrepet «tilsvarende» er naturlig å forstå som en henvisning til andre anerkjente standarder som ligger på samme nivå for sertifisering som ISO og EMAS, men uten at kravene for sertifisering trenger å være identiske.

(42) Innklagede har, basert på klagers opplysning om at selskapet var i en prosess til å bli sertifisert etter ISO 14001:2015, vurdert klager sitt system opp mot denne ISOstandarden. Den konkrete vurderingen ble foretatt av Norsk Sertifisering AS, som konkluderte med at systemet ikke kunne anses for å være basert på ISO 14001:2015, da det inneholdt for store avvik fra ISO-standarden. Klagenemnda finner ikke grunnlag for å tilsidesette denne vurderingen.

(43) Kvalifikasjonskravet er utformet slik at dersom klager har et godt og velfungerende miljøstyringssystem «basert på» ISO 14001:2015, EMAS eller tilsvarende, og systemet er gjenstand for jevnlig revisjon, så oppfyller klager kvalifikasjonskravet. Miljøfyrtårn er gjennom Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2017/2286, innlemmet i EØSavtalen vedlegg XX ved vedtak i EØS-komiteen 23. mars 2018, rettslig likestilt med ISO 14001:2015 og EMAS. Klager har i klagerunden påpekt at det var denne standarden klager baserte sitt system på. Spørsmålet klagenemnda må ta stilling til, er så om innklagede har handlet i strid med forskriften § 24-2 (1) bokstav a, ved ikke å vurdere klagers system mot denne standarden.

(44) Klagenemnda er enig med partene i at Miljøfyrtårn vil kunne være tilstrekkelig for å bli kvalifisert etter det aktuelle kvalifikasjonskravet. I foreliggende sak er situasjonen at tilbudet må forstås slik at det gjøres gjeldende at miljøstyringssystemet tilfredsstiller ISO 14001:2015. Systemet vurderes så opp mot disse kriteriene og finnes ikke å tilfredsstille dem med derav følgende avvisning. Det klagenemnda må ta stilling til er om klager i klagerunden kan høres med at systemet også skulle vært vurdert mot Miljøfyrtårnkriteriene, og at avvisningen derfor representerer et brudd på forskriften.

(45) Når det gjelder dette spørsmålet har klagenemnda delt seg i flertall og mindretall.

(46) Flertallet ved nemndsleder Nyhus og nemndsmedlem Arnesen viser til at utgangspunktet etter forskriften § 23-3 (2) er at leverandøren har risikoen for uklarheter i tilbudet. I foreliggende sak er tilbudet utformet slik at klager må forstås dithen at det gjøres gjeldende at miljøstyringssystemet tilfredsstiller ISO 14001:2015. Når dette viser seg ikke å være tilfellet, er det etter flertallets oppfatning ikke en feil at miljøstyringssystemet ikke vurderes mot andre standarder, heller ikke der andre standarder påberopes i forbindelse med klage over avvisningen. Hvordan spørsmålet hadde stilt seg om tilbudet

ikke hadde kunnet forstås slik at leverandøren pretenderte at miljøstyringssystemet samsvarte med ISO 14001:2015, finner flertallet ikke grunn til å ta stilling til.

(47) Innklagede har ikke handlet i strid med forskriften § 24-2 (1) bokstav a ved ikke å vurdere om klagers miljøstyringssystem tilfredsstiller kriteriene for Miljøfyrtårn.

(48) Mindretallet, nemndsmedlemmet Gulsvik, er kommet til et annet resultat enn flertallet og bemerker:

(49) Lovgiver har vedtatt at Miljøføyrtårn er «tilsvarende». Miljøfyrtårn er det eneste miljøstyringssystemet hvor Kommisjonen har fattet en slik gjennomføringsbeslutning, som så er innlemmet i EØS-avtalen.

(50) Mindretallet er enig med flertallet i at basert på klagers innsendte dokumentasjon var det klart nærliggende å kun vurdere om dokumentasjonen viste at klagers miljøstyringssystem var basert på ISO 14001:2015. Mindretallet er enig med flertallet i at innklagede ikke kan klandres for ikke å ha vurdert dokumentasjonen opp mot Miljøfyrtårn.

(51) Da spørsmålet om klager oppfyller kvalifikasjonskravet fordi miljøstyringssystemet er basert på Miljøfyrtårn er kommet opp før kontrakt er signert, mener mindretallet at oppdragsgiver har en plikt til å foreta denne vurderingen nå, og rette bruddet dersom det foreligger et brudd. Dette nemndsmedlemmet legger til grunn at spørsmålet ved vurderingen av om et kvalifikasjonskrav er oppfylt, er om kravet objektivt sett er oppfylt. Det er ved denne vurderingen ikke avgjørende hvordan tilbyderen har ment å oppfylle kravet, herunder om tilbyderen kan klandres for hvordan oppdragsgiver har foretatt vurderingen. Dette er etter mindretallets forståelse et spørsmål som eventuelt har betydning for erstatningsvurderingen dersom kontrakt hadde blitt signert uten at spørsmålet hadde vært kjent. Selv om tilbyderen har ment å oppfylle kravet på en bestemt måte, må kvalifikasjonskravet anses oppfylt dersom det etter en objektiv vurdering er oppfylt på en annen måte. I en situasjon hvor oppdragsgiver blir gjort oppmerksom på at kvalifikasjonskravet kan være oppfylt på en annen måte enn det oppdragsgiver har vurdert, kan oppdragsgiver etter mindretallets syn ikke nekte å foreta en ny vurdering opp mot Miljøfyrtårn av allerede tidligere mottatt dokumentasjon. Avvisning av valgte leverandør – Gjennomføringsevne

(52) Klager anfører at valgte leverandør ikke gjennomføringsevne, og derfor skulle vært avvist.

oppfylte

kvalifikasjonskravet

(53) Det følger av forskriften § 24-2 (1) bokstav a at oppdragsgiver «skal» avvise en leverandør «som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene».

(54) Den konkrete vurderingen av om en leverandør tilfredsstiller kvalifikasjonskravene, er en vurdering som klagenemnda i begrenset grad kan prøve. Klagenemnda kan imidlertid prøve fullt ut om vurderingen er basert på de forhold kvalifikasjonskravet gir anvisning på, det vil si om vurderingen ligger innenfor de rammene for kvalifikasjonsvurderingen konkurransegrunnlaget trekker opp.

(55) Disse rammene må fastlegges i samsvar med hva en alminnelig opplyst leverandør med rimelighet kan legge til grunn at kravet etterspør. Dette medfører at ordlyden i kvalifikasjonskravet, dokumentasjonskravene og hva anskaffelsen gjelder, vil stå sentralt.

(56) Klager har for det første vist til at valgte leverandørs tilbud ikke inneholder CV for anleggsleder.

(57) Det aktuelle kvalifikasjonskravet var angitt i konkurransegrunnlaget punkt 2.4.3 slik: «1. Det kreves at kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at leverandøren har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten. 2. Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget.»

(58) Oppfyllelse av kravet skulle dokumenteres ved en beskrivelse av leverandørens årlige arbeidsstyrke og antallet medarbeidere i ledelsen, en beskrivelse av bemanningen som leverandøren råder over til å utføre kontrakten, organisasjonsplan og beskrivelse av organisasjon for kontrakten, samt CV og stillingsbeskrivelser for nøkkelpersonell, herunder prosjektleder, anleggsleder, kvalitetsstyringsansvarlig, HMS-ansvarlig, automasjonsansvarlig, EKOM-ansvarlig og andre aktuelle nøkkelpersoner.

(59) Kvalifikasjonskravet, lest i lys av dokumentasjonskravet, gjorde det tydelig at det var stilt et krav om at leverandørene var nødt til å navngi nøkkelpersonellet som skulle utføre arbeidet. Avvisning av valgte leverandør som følge av at én nøkkelperson ikke er navngitt, kan fremstå som strengt. Oppdragsgivere har imidlertid stor frihet til å fastsette hvor strengt et kvalifikasjonskrav skal være, og må forholde seg til dette i den etterfølgende kvalifikasjonsvurderingen.

(60) Tilbudet til valgte leverandør inneholdt ikke CV for anleggsleder. Anleggsleder var i tilbudet oppført som «N.N». Det er klart at valgte leverandør med dette ikke har dokumentert oppfyllelse av kvalifikasjonskravet «Gjennomføringsevne». Innklagede har derfor handlet i strid med forskriften § 24-2 (1) bokstav a ved ikke å avvise valgte leverandør.

(61) Bruddet som klagenemnda har konstatert ovenfor, kan ha påvirket resultatet av konkurransen, og gir følgelig grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyret, jf. klagenemndsforskriften § 13. Konklusjon: Nordland fylkeskommune har brutt forskriften § 24-2 (1) bokstav a ved ikke å avvise valgte leverandør. Klagers øvrige anførsler har ikke ført frem.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Sverre Nyhus

────────────────────────────────────────────────────────────