KOFA 2025/0894: Begrunnelsesplikt ved parallell rammeavtale

Saken gjelder:

Begrunnelse. Tildelingsevaluering. Ulovlig tildelingskriterium.

Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale om tekniske rådgivertjenester innenfor kommunalteknikk. Klager anførte at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å oppstille et ulovlig tildelingskriterium, ved å gjøre en ulovlig tilbudsevaluering, og ved å gi en manglende begrunnelse. Klagenemnda kom til at innklagede hadde brutt begrunnelsesplikten. Klagers øvrige anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 15. oktober 2025 i sak 2025/0894 Klager:

Asplan Viak AS

Innklaget:

GKI Grenlandskommunenes innkjøpsenhet

Klagenemndas medlemmer:

Tarjei Bekkedal, Hanne S. Torkelsen og Elisabeth Wiik

Bakgrunn

GKI Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (heretter innklagede) kunngjorde 29. januar 2025 en åpen anbudskonkurranse for rammeavtale med opsjon for anskaffelse av tekniske rådgivertjenester innenfor kommunalteknikk for kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien. Anskaffelsens verdi var estimert til 34 millioner kroner ekskl. mva. per år. Tilbudsfrist var 3. mars 2025.

Det skulle inngås parallelle rammeavtaler med varighet på to år, der maksimal varighet for rammeavtalen var seks år, inkludert alle opsjoner om forlengelse. Av konkurransegrunnlaget fremgikk det at innklagede ville inngå avtaler for ulike fagområder: «Oppdragsgiver vil inngå følgende antall avtaler: Fagområde 1 Rådgiver VA - transportsystemer avtaler med inntil med 6 leverandører. Fagområde 2 Rådgiver VA-prosessanlegg avtaler med inntil 3 leverandører. Fagområde 3 Rådgiver vei og park avtaler med inntil 3 leverandører, Fagområde 4 Rådgiver dammer og vassdrag avtaler med inntil 3 leverandører. Fagområde 5 miljørådgivning avtaler med inntil 3 leverandører Dette så fremt et tilstrekkelig antall kvalifiserte leverandører gir tilbud.»

Tildelingskriteriene var de samme for alle fagområdene ved rammeavtalen og var presentert i ulike deler i konkurransegrunnlaget. Kriteriene bestod av «Priser og

kostnader» som skulle vektes 50 prosent, «Oppdragsforståelse» som skulle vektes 10 prosent, og «Oppdragsspesifikk kompetanse» som skulle vektes 40 prosent.

For besvarelse av kriteriet «Oppdragsforståelse» skulle leverandørene levere en beskrivelse av metodisk tilnærming for arbeid med oppdrag/avrop fra start til slutt, og kvalitetssikringssystem og hvordan dette ble brukt.

For «Oppdragsspesifikk kompetanse» skulle leverandørene levere en beskrivelse som dekket flere punkter. Det første punktet var likt for alle fagområdene, og her skulle leverandørene kort beskrive hvordan de kunne dekke kommunenes behov for tjenestene som var oppgitt i behovsbeskrivelsene for hvert fagområde, herunder kompetanse og kapasitet. Videre skulle leverandørene beskrive minimum utdanning og erfaring for personell i forskjellige roller. For fagområde 1-4 var dette oppdragsledere, seniorrådgivere, tilbudte rådgivere og byggesaksrådgivere. For fagområde 5 var dette oppdragsleder og miljørådgiver. Det skulle også for samtlige fagområder beskrives om leverandørene hadde traineeprogram eller tilsvarende, og ville la trainees delta i oppdrag som ble avropt under rammeavtalen.

Innklagede hadde presisert at CV ikke skulle leveres på dette tidspunktet: «NB: Dette er en rammeavtale som skal vare over flere år. Det skal ikke leveres CV nå. Tilbyder skal redegjøre for tilbudt minimum utdannelse og erfaring som beskrevet under. Tilbyder skal derfor ikke oppgi navngitte konsulenter. Istedenfor skal man oppgi hvilket minimumsnivå som tilbys ved avrop på rammeavtalen. Ved konkrete avrop på rammeavtalen, skal tilbyder på forespørsel levere CV for tilbudt personell som oppfyller minimumsnivået som er tilbudt nedenfor.»

Evalueringsmetode og beregningsmodell var: «Evaluering av pris: Det benyttes en skala fra 0-100 hvor laveste pris gis 100 poeng. Poengene for priser og kostnader er satt ut fra en forholdsmessig prisforskjell omregnet i poeng i forhold til laveste pris, etter følgende formel: (laveste pris / tilbudspris) x makspoeng (100 poeng). Evaluering av øvrige tildelingskriterier: Vil baseres på en helhetsvurdering av tilbydernes besvarelse. Det gis poeng på en skala fra 0 til 100, der 100 er best. Det tilbud som vurderes som best for hvert kriterium oppnår 100 poeng. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet.»

Under beskrivelsen av gjennomføringen for alle fagområdene var det opplyst at «[t]ildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» forplikter leverandøren til minimum kompetanse og erfaring» for rollene som leverandørene skulle beskrive kompetanse og erfaring for.

Innklagede hadde i kontrakten opplyst hvilke avropsmekanismer som kunne benyttes for rammeavtalene. De ulike avropsmekanismene var «Direkte avrop uten minikonkurranse», «Enkel minikonkurranse» og «Ordinær minikonkurranse». Hvilken av disse avropsmekanisme som skulle benyttes ved de ulike fagområdene var bestemt ut ifra hvilken verdi avropene var estimert til.

(10)Ved gjennomføring av «Enkel minikonkurranse» var det opplyst at tildeling av oppdrag under denne avropsmekanismen kun ble gjennomført basert på kriteriet «oppdragsspesifikk kompetanse». Dette skulle gjøres ved å be alle innenfor de aktuelle fagområdene om CV-er på de personene som skulle utføre det aktuelle oppdraget. Det var presisert at «CVer må oppfylle minimumsnivåene oppgitt i tilbudet». Også ved gjennomføring av «Ordinær minikonkurranse» kunne «Oppdragsspesifikk kompetanse» bli vektlagt, som ett av flere tildelingskriterier.

(11)Før tilbudsfristens utløp mottok innklagede 17 tilbud på fagområde 1, 7 tilbud på fagområde 2, 13 tilbud på fagområde 3, og 9 tilbud på fagområde 5. Asplan Viak AS (heretter klager) leverte tilbud på disse fire fagområdene.

(12)Leverandørene ble deretter informert om at kontrakt var tildelt VA Visjon, HRP AS, Multiconsult AS, Prosjektil Sør AS, Rambøll Norge AS og Sweco Norge AS for fagområde 1, Sweco Norge AS, Rambøll Norge AS og Multiconsult AS for fagområde 2, HRP AS, Multiconsult AS og Rambøll Norge AS for fagområde 3, og Multiconsult AS, Sweco Norge AS og Structor Vestfold AS for fagområde 5. Klager ble rangert som nummer tolv for fagområde 1, nummer syv for fagområde 2, nummer ni for fagområde 3 og nummer seks for fagområde 5.

(13)For tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» fremgikk det av tildelingsbrevene for alle fagområdene at alle leverandørene var vurdert likt og fikk tildelt ti poeng. For fagområdene var det for kriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» også tildelt 40 poeng til de fleste leverandørene som hadde inngitt tilbud.

(14)Ytterligere begrunnelse fremgikk av tildelingsbrevene for de ulike fagområdene som klager hadde inngitt tilbud på. Begrunnelsen for tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» for fagområde 1 og fagområde 2 var: «Sammenlignet med de [antall] valgte leverandørene får dere også topp score her med gode konkrete beskrivelser hvordan oppdragsgivers behov skal dekkes og hvordan bemanning skal være.»

(15)For fagområde 3 var begrunnelsen: «Dere får topp score her med gode konkrete beskrivelser hvordan oppdragsgivers behov skal dekkes og hvordan bemanning skal være.»

(16)For fagområde 5 var begrunnelsen: «Dere får topp score her med gode konkrete beskrivelser hvordan oppdragsgivers behov skal dekkes og hvordan bemanning skal være. Valgte leverandører nr. 2 og 3 er trukket noe angående minimum erfaring, men prisen gjør at de allikevel rangeres foran dere.»

(17)Begrunnelsen på tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» for de ulike kontraktene var den samme for alle kontraktene som klager konkurrerte på ettersom alle leverandørene hadde fått lik poengscore: «Dere får full [topp] score her. Vi bemerker at alle leverandører har gitt gode, og innholdsmessig svært like beskrivelser. Det har derfor ikke [vært] grunnlag for å skille poengmessig mellom tilbudene.»

(18)Klager påklaget tildelingen den 9. mai 2025. Innklagede tok ikke klagen til følge.

(19)Klagen ble brakt inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser den 24. juni 2025. Klagebehandling startet samme dag, jf. klagenemndsforskriften § 13.

(20)Kontrakt med de valgte leverandørene ble inngått 14. mai 2025.

(21)Nemndsmøte i saken ble avholdt 13. oktober 2025.

Anførsler

Klager har i det vesentlige anført

(22)Tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» er ulovlig. Tildelingskriteriet skulle dokumenteres med en beskrivelse av minimum tilbudt utdanning og erfaring for ulike kategorier. Det skulle ikke leveres CV-er. Det er et krav for tildelingskriteriets lovlighet at det etterspørres dokumentasjon som gir mulighet for en effektiv kontroll med opplysningenes riktighet. Dette er ikke gjort når det ikke er medtatt krav om dokumentasjon på at leverandørene reelt sett besitter tilbudt kompetanse. Konkurransen skulle vært avlyst grunnet ulovlig tildelingskriterium.

(23)Tilbudsevalueringen er ikke utført på en tilstrekkelig nyansert måte og er ulovlig. Samtlige av leverandørenes tilbud på kontraktene som klager konkurrerte på har fått ti poeng for «Oppdragsforståelse», noe som i praksis innebærer at dette ikke har hatt betydning for tildelingen i konkurransen. Over halvparten av de innleverte tilbudene har fått full score under «Oppdragsspesifikk kompetanse», og dette har heller ikke fått betydning for forholdet mellom flere av tilbyderne. Priskriteriet har fått langt større vekt enn det konkurransegrunnlagets vekting av tildelingskriteriene skulle tilsi. Uttellingen leverandøren får på et tildelingskriterium skal gjenspeile relevante forskjeller mellom tilbudene. Skalaen som innklagede har benyttet er velegnet til å få fram de relevante forskjellene. Innklagedes poengmatriser tilsier at vurderingen av tilbudene ikke er tilstrekkelig nyansert.

(24)Begrunnelsen er mangelfull. Den inneholder ikke tilstrekkelig informasjon for å kunne vurdere innklagedes valg av tilbud og om evalueringen har vært saklig og forsvarlig, basert på et korrekt faktisk grunnlag, og i samsvar med angitte kriterier. Utover poengmatrisen, fremgår ikke evalueringen av tilbudene til de innstilte leverandørene. Det foreligger dermed brudd på anskaffelsesregelverket. Dersom begrunnelsen i meddelelsen er utilstrekkelig, er dette et selvstendig regelbrudd. Det vil videre utgjøre et ytterligere regelbrudd om det signeres kontrakt uten tilstrekkelig begrunnelse.

Innklagede har i det vesentlige anført

(25)Tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» er lovlig. Innklagede har valgt å ikke etterspørre CV-er for ressursene som skal benyttes for det enkelte avrop. Dette er fordi rammeavtalene kun angir rammen for den enkelte kontrakt, altså avrop. Hvilken oppdragsspesifikk kompetanse som er påkrevd for det enkelte avrop må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle, og det er heller ikke gitt at de tilbudte ressurser vil være tilgjengelig for avrop ved behov. Innklagede har derfor etterspurt hvilken minimumskompetanse og erfaring hver enkelt leverandør kan tilby innenfor aktuelle områder. Konkurransegrunnlaget angir tydelig at tildelingskriteriet forplikter leverandører til minimum kompetanse og erfaring for de aktuelle rollene. Vurderingen skulle derfor skje

ut ifra hvilket minimumsnivå for videre avrop den enkelte leverandør kan tilby, og legger med dette opp til en vurdering av sterke og svake sider ved tilbudet. De fastsatte kriteriene innebærer at tilbudene skilles fra hverandre basert på hvilket nivå på tilbudt personell innenfor de ulike personellkategorier rammeavtaleleverandørene vil forplikte seg.

(26)Evalueringen av tilbudene er gjort saklig og forsvarlig. Der det ikke er mulig å skille tilbudene kvalitativt fra hverandre, er det heller ikke grunnlag for å benytte hele poengskalaen. Tilbud som oppdragsgiver vurderer likt på kvalitet, vil da oppnå samme poengscore. Når det gjelder kriteriet «Oppdragsforståelse» er det enkelte forskjeller i hvordan de ulike leverandørene gjennomfører prosjektene. Disse forskjellene er imidlertid på nyansenivå og gir ikke grunnlag for å anse de enkelte tilbud som bedre eller dårligere enn øvrige tilbud. Når det gjelder kriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» blir poenggivningen lik for mange når leverandørene i stor grad har beskrevet samme utdanning og erfaring for tilbudte ressurser. Leverandørene som er tildelt kontrakt har beskrevet hvordan de kan betjene en rammeavtale av den aktuelle størrelsen, og det er ikke forskjeller mellom tilbudene som tilsier differensiering i poengsettingen.

(27)Det foreligger ingen mangelfull begrunnelse. I den grad oppdragsgivers begrunnelse i tildelingsbrevene var mangelfull er dette under enhver omstendighet reparert gjennom innklagedes brev til klager av 15. mai 2025.

Klagenemndas vurdering

(28)Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder anskaffelse av tekniske rådgivertjenester innenfor kommunalteknikk som er en tjenesteanskaffelse. Anskaffelsens verdi er estimert til kroner 34 millioner kroner ekskl. mva. I tillegg til lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (heretter loven) følger anskaffelsen forskrift 12. august 2016 nr. 975 om innkjøpsregler i forsyningssektoren (heretter forskriften) del I og del II, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-2. Ulovlig tildelingskriterium

(29)Klagenemnda tar først stilling til om tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» er lovlig.

(30)Forsyningsforskriften § 14-1 (9) sier at oppdragsgiveren «skal angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium». Dokumentasjonskravene skal sørge for at oppdragsgiver kan foreta en «effektiv kontroll» av nøyaktigheten av opplysningene leverandørene har oppgitt i sine tilbud, og om tilbudene oppfyller tildelingskriteriene, se direktiv 2014/25/EU artikkel 82 avsnitt 4, og EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-16/16 Fosen I, avsnitt 120. Videre påpeker EFTA-domstolen i avsnitt 122 at også forholdsmessighetsprinsippet er av betydning, ved at behovet for et dokumentasjonskrav ikke må gå lenger enn nødvendig. Kontrollkravet kan dermed ikke strekke seg «så langt som til å kreve at oppdragsgiver fastslår med en grad av sannsynlighet som grenser mot sikkerhet», at opplysningene fremlagt i tilbudene er entydige. Det bemerkes også at som et utgangspunkt må oppdragsgiver kunne stole på opplysningene som fremgår av leverandørers tilbud, se for eksempel KOFA sak 2024/1756, avsnitt 36, og tingrettens dom i TOSL-2021-100376.

(31)Tildelingskriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» var tredelt, ved at det kort skulle beskrives oppfyllelse av behovsbeskrivelsen, av traineeprogram, og oppgis «minimum

utdanning og erfaring for» de forskjellige rollene som skulle tilbys på fagområdene, se sakens bakgrunn avsnitt 5. Det var eksplisitt angitt at CV-er ikke skulle leveres på dette tidspunktet, men at ved de konkrete avropene på rammeavtalen så skulle tilbyderne «[…] på forespørsel levere CV for tilbudt personell som oppfyller minimumsnivået som er tilbudt nedenfor». Dokumentasjonskravet var derfor kun at disse punktene skulle beskrives.

(32)Spørsmålet er derfor om dokumentasjonskravet gir innklagede mulighet for effektiv kontroll av om leverandørene faktisk kan tilby det oppgitte minimumsnivået til utdanning og erfaring.

(33)«Oppdragsspesifikk kompetanse» indikerer at det her er leverandørenes kompetanse man ønsker å evaluere på knyttet til de ulike kontraktene. Til forskjell fra et tildelingskriterium som gir uttelling for erfaringen til konkrete, tilbudte personer, legger tildelingskriteriet i denne saken opp til å premiere leverandørene som forplikter seg til høyest minimumsnivå for de fremtidige avropene under rammeavtalen. Minimumsnivået som ble tilbudt var forpliktende, se sakens bakgrunn avsnitt 6 og 10, ved at leverandørene ikke ville blitt tildelt avrop dersom de ikke kunne oppfylle det allerede tilbudte minimumsnivået. Tildelingskriteriet setter derfor en standard for tilbudene som kan inngis på avropene under rammeavtalen. Når nivået leverandøren oppgav var forpliktende, hadde leverandørene også et insentiv til å oppgi et nivå de faktisk kunne levere på. Innklagede var dermed sikret at leverandørene som kunne tilby høyest minimumsnivå ville få best uttelling på dette kriteriet.

(34)Kontraktene som skulle inngås i denne konkurransen, var parallelle rammeavtaler med en varighet på minst fire år. En rammeavtale danner rammen for gjentatte kjøp innklagede har behov for å gjøre av samme type i en gitt tidsperiode. De konkrete oppdragene leverandørene skulle utføre underveis i rammeavtaleperioden var ikke kjent, og det verken skulle eller kunne tilbys bestemt personell for utføring av oppdragene på dette stadiet. Når det ikke er kjent hvilke konkrete konsulenter som skal benyttes på de forskjellige oppdragene, kan heller ikke en CV, som er personspesifikk, dokumentere at minimumsnivået er oppfylt. Derimot ville innklagede, ved avrop som skulle tildeles basert på minikonkurranser, evaluere konkret tilbudt personell og deres CV-er for det konkrete avropet.

(35)Når tildelingskriteriet i seg selv går ut på at leverandørene skal forplikte seg til å holde et visst minimumsnivå av utdanning og kompetanse for avropene som skal gjennomføres, har klagenemnda vanskelig for å se at dette kan dokumenteres på annen måte enn gjennom en beskrivelse av minimumsnivået som gir uttrykk for leverandørens forpliktelse. Slik dokumentasjonskravet er utformet, altså at minimumsnivået skulle beskrives, var det mulig for innklagede å sammenligne den tilbudte minimumkompetansen fra tilbyderne, for så å gi poeng og rangere leverandørene deretter. Dersom innklagede skal kontrollere om den tilbudte minimumskompetansen stemmer ved å sjekke CV-er og referanser, vil dette gå lenger enn hva som ville vært nødvendig for å oppfylle tildelingskriteriet. Et slikt kontrollkrav ville ikke vært forholdsmessig.

(36)Klagers anførsel fører ikke frem. Tilbudsevaluering

(37)Klagenemnda tar så stilling til om innklagede ved evalueringen av tilbudene har endret vekten til de angitte tildelingskritene ved å gi en rekke av tilbudene maksimal uttelling på kvalitetskriteriene.

(38)Klagenemnda skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som kan prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 s. 1783, avsnitt 44. Den konkrete utmålingen av poeng for kriteriene, ligger innenfor oppdragsgivers skjønn. Dersom flere tilbud oppfyller kriteriet på samme måte eller like godt, eller at det er for små forskjeller mellom tilbudene til at det skal gis utslag i bedømmelsen, kan oppdragsgiver naturligvis gi tilbudene lik uttelling. Oppdragsgiver må da kunne dokumentere at eventuelle forskjeller mellom tilbudene ikke representerer merverdi som skulle ha gitt uttelling. Dersom den like uttellingen derimot skyldes at beregningsmetoden er for unyansert og grovmasket, vil dette kunne endre vektingen av tildelingskriteriene, se EU-domstolens avgjørelse i sak C-6/15 Dimarso, avsnitt 35.

(39)Evalueringen av tildelingskriteriene skulle skje ved å benytte en poengskala fra null til hundre. For priskriteriet skulle det gis hundre poeng til laveste pris. For de øvrige tildelingskriteriene, «Oppdragsforståelse» og «Oppdragsspesifikk kompetanse», ville det tilbudet «som vurderes som best for hvert kriterium» få hundre poeng. De øvrige tilbudene skulle få poeng ut ifra «et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet». Evalueringsmodellen la derfor i utgangspunktet opp til en nyansert evaluering av tilbudene på kvalitetskriteriene.

(40)På kriteriet «Oppdragsspesifikk kompetanse» fikk 29 av totalt 47 tilbud på de fire fagområdene som klager konkurrerte på, full uttelling. Kriteriet la opp til en skjønnsmessig vurdering, hvor det var aktuelt å se hen til tilbydernes beskrivelse av behovsdekning, minimumsnivå for utdanning og erfaring, og bruk av traineeprogram. Innklagedes begrunnelse for evalueringen av dette kriteriet for samtlige fagområder var at det var gitt topp score for «gode konkrete beskrivelser for hvordan oppdragsgivers behov dekkes og hvordan bemanningen skal være», se sakens bakgrunn avsnitt 4-6. Overfor klagenemnda har innklagede forklart at tilbudene var svært like og at det derfor ikke var grunnlag for å skille mellom dem. Ved evalueringen av erfaring og utdanning, hadde innklagede satt en grense på uttelling ved mer enn ti års erfaring for oppdragsleder og seniorrådgiver/miljørådgiver, og mer enn fem år for byggesaksrådgiver/rådgiver. Dette ble begrunnet med at erfaring utover dette innebar begrenset merverdi. Når flere av tilbudene oppgav bedre minimumsnivå enn dette, måtte også samtlige av disse få full uttelling på dette punktet. At det er gitt lik poengscore til så mange tilbud skyldes derfor at tilbudene har vært svært like, og dermed må vurderes likt.

(41)På kriteriet «Oppdragsforståelse» fikk alle tilbudene på fagområdene som klager konkurrerte på, full uttelling. Innklagedes begrunnelse for evalueringen av dette kriteriet i tildelingsbrevene var lik for alle fagområdene, og presiserte at alle leverandørene hadde gitt gode og innholdsmessige svært like beskrivelser, og at det derfor ikke var grunnlag for å skille mellom tilbudene poengmessig, se sakens bakgrunn avsnitt 7. Innklagede viste i svar på klage i brev av 15. mai 2025 til at samtlige leverandører hadde beskrevet sin metodiske tilnærming innenfor de ulike fagfeltene generelt, på samme måte som klager. De gjorde videre rede for hvordan de enkelte avropene ville kanaliseres til en rammeavtaleansvarlig som deretter ville sette bemanningen for det enkelte prosjekt,

oppsett av budsjett og hvordan disse skulle følges opp, hvordan oppdraget fulgte prosjekthåndbøker og kvalitetssystemer, gjennomføring av rapportering og hvordan lokale forhold ville bli hensyntatt. Selv om det var enkelte forskjeller, har innklagede vurdert disse til å være på nyansenivå, noe som da ikke har gitt grunnlag for å skille mellom tilbudene. Også ved dette tildelingskriteriet skyldtes derfor den like poengscoren at tilbudene var like gode på dette punktet.

(42)Innklagede har etter dette vist at det ikke var forskjeller mellom tilbudene som tilsa differensiering i poengsettingen, og at det avgjørende for konkurransen derfor ble hvilken pris som var tilbudt. Det har derfor ikke skjedd en endring i vektingen av tildelingskriteriet. Hvilken konkret poengsum et tilbud skal få, ligger innenfor innklagedes skjønn å vurdere. Når innklagede har godtgjort at tilbudene var like gode, må det også synliggjøres ved at det gis lik poengscore for tilbudene. Selv om det er gitt en vid poengskala med muligheter for store forskjeller i poeng mellom tilbudene, tilsier ikke poengskalaen i seg selv at man er forpliktet til å benytte hele skalaen. Klagers anførsel fører ikke frem. Begrunnelse

(43)Klagenemnda tar så stilling til om innklagedes begrunnelse er mangelfull og i strid med anskaffelsesregelverket.

(44)Det fremgår av forsyningsforskriften § 21-1 (1) at oppdragsgiver skal gi en begrunnelse for valg av leverandør «skriftlig og samtidig». Det er den første begrunnelsen som skal vurderes av klagenemnda, se for eksempel klagenemndas avgjørelse 2024/1756 med videre henvisninger. Begrunnelsen skal inneholde navn på valgte leverandør og «en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene», jf. § 21-1 (2).

(45)Begrunnelsen må inneholde en konkret vurdering som setter leverandørene i stand til, på objektivt grunnlag, å forstå hvilke forhold det er som har gjort at oppdragsgiver har bedømt valgte leverandørs tilbud som best ut fra de fastsatte tildelingskriteriene. Dette innebærer at begrunnelsen skal være så presis og utfyllende at leverandørene, på objektivt grunnlag, kan bedømme om anskaffelsesprosessen har skjedd i samsvar med regelverket. Begrunnelseskravet går imidlertid ikke lenger enn at det skal sette en tilbyder i stand til å vurdere om tildelingen er saklig og forsvarlig, jf. LA-2012-85717. Som et utgangspunkt stilles det strengere krav til begrunnelsen jo mer skjønnsmessig et tildelingskriterium er utformet, jf. eksempelvis klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1756, avsnitt 47 med videre henvisninger. Begrunnelseskravet kan likevel ikke strekkes så langt til at leverandørene skal settes i stand til å foreta en fullstendig overprøving av oppdragsgivers evaluering av tilbudene, jf. LG-2017-28938.

(46)Av begrunnelsen på de ulike kontraktene som klager gav tilbud på, fremkommer det for tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse» at alle leverandørene har gitt «innholdsmessig svært like beskrivelser», og at det derfor ikke har vært «grunnlag for å skille poengmessig mellom tilbudene». Begrunnelsen angir at innklagede har vurdert alle tilbudene opp mot hverandre, men ansett dem som like.

(47)Tildelingskriteriet framstår nokså skjønnsmessig ettersom tilbyderne skulle beskrive blant annet sin sammensetning av kompetanse, deres kvalitetssikringssystemer, metodiske tilnærminger til hvordan man arbeidet med oppdraget fra start til slutt, og slik

sett vise sin oppdragsforståelse. Selv om det fremgår at tilbudene er ansett som like gode, fremgår det ikke hvordan tilbudenes egenskaper er evaluert, eller i dette tilfellet hva som gjorde at tilbudene ble ansett som like. Innklagede har ikke redegjort for de valgte tilbudenes egenskaper og relative fordeler i samsvar med tildelingskriteriene. Det er følgelig vanskelig for leverandørene å bedømme om vurderingen av tilbudene er gjort saklig og forsvarlig når det ikke redegjøres for hvorfor tilbudene er vurdert som like.

(48)Av innklagedes begrunnelse for «Oppdragsspesifikk kompetanse» fremgikk det for alle fagområder at tilbud som hadde fått topp score hadde «gode konkrete beskrivelser for hvordan oppdragsgivers behov skal dekkes og hvordan bemanningen skal være». For fagområde 5 er det i tillegg til denne begrunnelsen vist til at to av de valgte leverandørene var trukket noe angående minimum erfaring. Heller ikke for dette kriteriet har innklagede redegjort for hvorfor tilbudene var like. Innklagede har heller ikke sagt noe i begrunnelsen om evalueringen av minimum utdanning erfaring eller traineeprogram, med unntak av bemerkningen om leverandørene som fikk dårligere score på dette kriteriet.

(49)Innklagedes begrunnelse gitt i meddelelsesbrevet er ikke tilstrekkelig for å begrunne valg av leverandør, og det foreligger derfor brudd på forsyningsforskriften § 21-1. Klagers anførsel fører frem.

(50)Klagenemnda har tidligere lagt til grunn at oppdragsgiveren kan rette en mangelfull begrunnelse ved å gi en ny begrunnelse, se for eksempel klagenemndas avgjørelse i sak 2024/1469, avsnitt 76 med videre henvisninger. Ved brev av 15. mai 2025, redegjør innklagede nærmere for hvorfor valgte leverandør ble valgt. Innklagede har her gitt en begrunnelse som sammenligner tilbudene fra de valgte leverandørene med klagers tilbud. Innklagede har også blant annet presisert at klager har gitt et «svært godt tilbud på nivå med de beste i konkurransen», men at tilbudene i «svært begrenset grad» kunne skilles fra hverandre på kvalitet. Dette medførte at pris ble avgjørende for tildelingen. Etter nemndas oppfatning er dette tilstrekkelig til å oppfylle begrunnelsesplikten.

(51)Bruddet på begrunnelsesplikten som klagenemnda har konstatert, er reparert ved etterfølgende begrunnelse. Bruddet har derfor ikke hatt noe innvirkning på konkurranseutfallet, og klagegebyret skal dermed ikke tilbakebetales, jf. klagenemndsforskriften § 13.

Konklusjon

GKI Grenlandskommunenes innkjøpsenhet har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å ikke gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Elisabeth Wiik

────────────────────────────────────────────────────────────