KOFA 2003/97: Likebehandling og fabrikatspesifikasjon

2003/97 Sykehuset i Vestfold

Innklaget: Sykehuset i Vestfold

Klager: Open Human Digital As

Avgjørelse: Brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

sr;"...J.."". I oc3 I -:v1"" I JJ""""." L Itlagenemnda for offentlíge anslçaffeleet Klagenernndas avgiørelse 26.6.2003 i sak 2003/97 Klager; Open Human Digitåt AS Imklaget: Sykehuset i Vesffold FIF Klagenanndas medlemmerl Jens Bugge, Morten Goller, Siri Teígum. Seken gielder: nruk av teknisk spesiñknsjoner. Forsvarlig saksbehandling, Begrururelse for valg av tilbud. Baþrunn: SykJhuset i Vestfold FIF (heretter kalt ooin¡klagede") kururgiorde 18.2.2003 en konkurranse I med forhandiing for anskaffelse av videokonferanseutstyr i DOFFlN-databascnkonkurra¡rsegrunnlaget som ble utlevert til potensielle leverandører blc det opplyst at det mest fordelaktig" titb.r¿ nitl" Uti valg ut fra følgende kriterier (i uprioritert rekkefølge): pris og le.reransçkosürader, leveríngstiã, leveringlsikkerhet, erfaringer/referanser, firnksjonsrnessige egenskaper, teknisk bistand/montasje, miljøforhold (støy, utslipp m'v), sitrfcertet i diifttprórusseq driftskostr¡adø, sawice og responstid, servicevsnntigbet, opplæríngsprogrrim, dokumentasjorq design og ergonomi. Det blc viderc angitt; "l'{B utstyret skal kunne kommt¡nisere med,rstytét hos dc øvrige foretakene i helseregionHelse SØRRIIF (se lcavspesifikasjon)", Denvedlagte kravspesifikasjonen stilte dels tekniske og dels firnksjonelle systemkavK¡avene var angitt i til ru-*"n 73 punkter, dels angitt som obligatorisk lrav (benevnt som "skal-krav") ogãek som ønsket funksjonalitet (berrevnt som "bør - lrav"). Det ble opplyst at 16 nænnere angitttr sykehus allerede benyttet Tandberg 6000 som videokonferanseutstyr, og utstyret måtte d"erfor kommunisere problemfritt "msd ett ellsr flere av disse systemer"' Iruùlagede uta¡beidet et tilleggsdokument til konÌ¡unansegrunnlaget hvol konlaete spørsmåI fra levsrandâene ble besvart. h av spørsmålenc kom fra klager, Klager bemerket at laavspesifikasjonen så ut til å beskrive Tandbergs videokonfsransesystemer, oF spurte om inn¡ågede alËrede hadde bestemt seg for å anskaffe utstyr fra Tandberg.Dst ble bcdt opplyst hvor Jange "skal.-lsav" sorr ku¡¿e ûavikes før tilbudçt ble u.aktuelt for innklagede' Som svarlå dette ble det i oppdragsgivers tilleggsdokumont opplyst at "Dette er en aweining de som wurderer arrb¡rdssvarene må ta stilling til Dår disse ff innlevert og åpnet"'

o'vurdert Videre reiste klager spørsmål om det er hvilke av elementene som stå¡ her som er viktige for bruken". Innklagede uttalte til dene at: "SiV har giort en rnudering av hva som er viktig for bruken av utstFret. Noe av dette gienspeiles i laavspesifikasjonen". En av de pâmeldte irurbyderne påpelcte: 'Når det gjelder MCU og gateway løsning har vi også moderne løsninger som har en helt unik fr¡nksjonalitø og som nå er i 7 generasjon (mot generasjon I på Taudberg platform) for IP. Dette er løsninger som bl a gjør det mulig å benytte USB kamera til enklere konferanser med (, ,...) og også invitasjonssystom fra bla A Microsoft Outlook og Windows rnessenger. (. -.) SpørsmåIet blir da er man i det hele tatt interessert i andre sysûËmer?" Innklagede uttalte videre at "J4 Sykehusøt i Vçstfold IIF er interessert i alle systemer som gir oss den fimksjonalitet vi etterspør". Ätte leverandører, herunder Open Human Digital AS @eretter kalt "klager") leverte inn tilbud. Fsm av leverandørene basert tilbudene på enhetspriser, de øvrige üe innga totalpriser. Av de sistnevnte leverte Etorra AS d€'t dyreste tilbudet mcd la. l-207.642,20,- . Klager bassrtc sitt tilbud påto alternative løsninger fra Sony, Fi¡st Virh¡al, Radivision, VCON, Polycom og Acth¡a, an$tt med enhetspriser. Klager ba gientatte ganger om å få dernonshsre sine løsninger for innklagede. Henvendelsene ble dels ikke besvart, dels avslått. Oppdragsgiver nedsatte en intern arbeidsgnrppe for å evah¡ere i hvilken grad tilbudvrre oppfylte de tekrriske og funksjonelle systemlcavsne. Det ble som grunnlag for vurderingen ut¿rbcidet en m¡tise basert på poenggivrting, Fire av tilbudene, som alle baserte seg på Tandberg utsfyr, fikk 57 poeng. De fire andre tilbudeûe va¡ basert på andre merker, og fikJ< mellom 32,5 og 47,5 poeng. Innklagede har utarbeidet et notat kalt "Konklusjon Videokonferanse", hvor det blant annst fremkofirner at: "Tandberg kommer best ut med hensyn tilfunksjonqlitet. SiV's konklusjon er at Tanãberg bør velges for å oppfylle ltøvene i SiI¡'s lrøvspesifikasjon. Her er noen underargumenter som bygger opp rundt dette: I) Hovedvelden av sykehus í Helseregion Sør (HRS) hjører Tandberg systemer. Med tanke på 100 % kompatibilileÍ og sarnordning i helseregioften er dette et vibtig utvalgsbiteriefor SiV. Dette vil (ette oppkoblíng og konfigurasjotr/drífi av systemene. 2) For å silre muligheter for god medisinsk læalitet velges et system hvor leverandør har erføring med tilsvarende leverønser tíl øvrige sykehus í ¡{JtS som siv vil ha et nært samorbeide med. 3) Medisinskfogtersonell har gítt anbefalinger med hensyn til bildølwalitet og valg av Ieverar-tdør. Det medisinske fagtersonell har i tíllegg lagt stor vekt på brulcertennligher o g referans er fra tilsvar ende fagmíIj øer. 4 leverandører har levert tilbud på Tøndberg utstyr disse kommer da liV ut med hensyn til lvavspesifikasjonen. For øvrig kan vi ílcAce se å ha mottatt svar på laøvspesífikasjonenfra 2 øv leverandørene. Leverandørene sotn har levert tílbudpà Tandberg er: lulult iMe dìa AudioVi s ual AYnor Brsvída

Eterrq Av disse leverqndører er det la¿n 2 som i følge Tandberg er Tandberg pnt'tnere, dette er Brsvída og Etena. SiVvelger derþr borr MultíMedia AudioVisual og AVnor pà grunnÍag av ifa deîte. SiV ser ut tilbudene til leverandørene sorn er Tandberg partnere at dísse har et Iangr bedre service og oppfølgtngsapparat tilgjengelig innenfagomràdet videohonferãnss. Av de 2 gienstâende leverandører har Bravida best prís, men med grunnlag í referanser og andre tungtveiende ãrsaker vil SiVvelge Eterra som leverandør øv Videokonferanseutsfyrfra Tandberg: I) Supportãppdrat a) Fjerndrifis b ) Sat sning p å v id e o konferran s e 2) Bravidas eksponering i pressen den siste tiden. Medveh pà Bravidas økonomiske s itua sj on og ne db emanning. 3) Referawer iforbindelse med levering av Tandberg utstyr til Fljordlrafi A5..." 4*¡:f Innklagede har, til toss for gientatte anmorlninger om det fra klager, ikke ønsket å få klagers utstyr dcmonsfrert. Innklagede har overfor klagenemnda opplyst at heller ingen av de anùe leverandørene har fütt anledning til å demonstrere sitt utstyr. Dst er derfor noe uklart hva det medisinske pqsonalets anbefalinger med hensyn til bildekvalitet sr basert på. I e-post 2.5.2003 ble deltakeme i konkurransen meddelt at "Etter nøye vurdering og med basis i det for SiV økonomisk mest fordelaktige tilbud er det besluttet å tildele Eterra AS levefaûsen", Pertenes auførsler: Klagers anførsler: Konkuna¡rsegrunnlaget er i stid med regelverket for offentlige anskaffelser ved at det er tilpasset Tandbergs videokonferanseløsninger, og flere av punktene i spesifikasjonen som følge av dette ikke e,r relevånte ved valg av videokonferanseutstyr. Det vilie vært mulig å lage en generell spesífikasjon som er rclevant for ma¡kedsstandard videokonferarseløsninger (ITU, H323 og H320 m.v). På direkto forespørsel ga innklagede utfykk for at oppdragsgiver ønsket tilbud på konkurrerende systemer og at Tandberg-spesifikasjonene ilùe va¡ absolutte. Dette er årsaken til at klager valgle å bruke tid og rÊssurse,î på å utarbeide tilbud. Leverandørene er ikke likebehandlet. Klager frlC< ikke anledning til å demonsfrere sine løsninger. Innklagede har fra før kjermskap til Tandbergs videkonferanseutstyr, men har ikke sett klagers produkter i bruk. Dette gir Tandbergs utsfyr en urimelig fordcl. Innklagede slrulle forsøkt å kompensere dette ved å Ia klager demonstrere sítt utstyr. I-nnklagedes saksi behandling har gierurom dette også vært uforsvarlig, Videkonferanseutstyr lar seg il¡ke tilsbekkelig grad beskrive ved bilder og ord. Det er uforsvarlig å avstå fra å få tilbudt ufstyr demonsfrert, idet grunnlaget for beslumingetr om valg avtilbud dermed blir mangelfutlt. IruJs.Iagede har ikke i moddelelse om valg av tilbud kun¡et gi tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud. Det er ikke opplyst hvordan tilbudene skårst på de ulike tildelingslaiteriene, og heller ikke noç om prisforskjellen mellom klagers tilbud og det valgte tilbudet- Dette medfører at det ikke iar seg etûerprøve om oppdragsgiver har vaJg det (økonomisk) rnest fordelaktige tilbud"

Innklagede har anført: Valg av tilbud er base¡t på det økonomisk mest fordelaktige ut fra kriteriene i konkurransegrunnlaget" Klager ble rangert som nurnmer seks i konkurra¡sen om å opp$lIe lcavspesifikasjonene, Det ble laget et tilleggsdokument med presiserirrg på spørsmål fra leverandørene forut for tilbudsfristen. Dette ble seudt til aile leverandørene samtidig. Leverandørene er således likebehandlst. Ä. be om demonsüasjon av de tilbudte løsninger vat sn mulighet for innklagede, ikke obligatorisk. Innklagede faut dst ìkke aktr¡elt å be om dønonstasjon fra klager. Påstanden om brudd på kravet til forsvarlig saksbehandling faller på sin egen urimeligbet. Innklagede sr godt $ent med regelverket for offentlige anskaffelser og besitûe¡ omfattende kornpetanse og erfari:rger rclatert tíl IKT-utstyr. Videokonferanseutstyr er i så måte langt fra ¿''!,1': ukjent, noe som konkurransegrudaget og havspesifikasjonen vitner om. Det h¿¡ derfor illke vært nødvendig ä benytte ekstern hjelp eller konsultasjon ved vurderirrger og valg, I tilsva¡st påpeker innklagede at klager kontaktet SiV etter å ha mottatt anbudsdokumentene, irtforrrerte om at filmaets utstyr ikke møtte kravspesifikasjonene, men spurte om SiV allikevel var ínteressert i å vr¡rdere et tilbud fra trmaet. Dette ble beheftet og innklagedes tilbud ble Þtt med i vurderirrgvn, men nådde ikke opp. I brev til Hagene,mnda (e-post av 19 juni 2003) påpeker imklagede imidlertid " Det er (utelukket) at SiV kan anskaffe utstyr som ikke dekker "skal"-lsavone i vår kravsspesifikasjon, som er en forutseforing for anskaffehen. (--.) Anbudet ble utlyst som I konkr¡rranse med forhandling med behov i tilsva¡eude eller kompatibelt utstyr. Av de leverte anbud var halvparten akseptable og akhrelle for forhandling". Det går frsm av innklagedes inteme notat av 4 april 2003, som v¿¡r vedlagf denne e-posten, at 4 av 8 leverandør€r hadde tilbudt Tandbergbaserte løsninger. Klagenemnda legger således til grunn at det ba¡e va¡ denne gruppen innklagede anså akseptable og aktuelle for forhardling. Innklagede op'plyser i e-post av l9 juni 2003 at kravspesifikasjonen i hovedsak ble benyttet for å velge ut hvilke leverandører som ku¡ne levere det teknbk riktige utstyret fo¡ SiV. I tillegg ble enkette av de andre utvalgslaiteriene benyttet videre i prosessen for å skille ut hvilkerr leverandør SiV ønsket å inngå forhandlinger med. Dstte gialdt for eksempel erfaringer/referanser, sikkerhet i driftsprosessen, driffskosûrader, servioe og responstid og opplæringsprogam. Disse kriterienc ble benyttet ved fø¡sæ og andre gangs gjmnorrgang av anbudsbesva¡elsene for å skille leverandørene, Det var planlagt å benytte disse, og de øwigo kriteriene i traavspesifrkasjonen, ved st¿rt av forhandlingene. Klngenemndas vurdering: Klager hår deltâtt i konkurransetr og har så,ledes saklig klageinteresse, jf. forskrifr 15-ll.2OO2 om klagenern¡rd for offentlige anskaffelser $ 6. Klagen er reuidig- A¡skaffelserr følger etter sin verdi reglene i forskrift 15.6.2001 om offentlige anskaffelser del ItrI, jf. forskriftcns $$ 2-2 og ¿-J.

.alle tilbudene som baserte seg på Tandberg-produkter oppfulte alle k¡ave¡re i innklagedes kravspesif,kasjon. Ingen av de and¡e tilbudene basert på arrdre merker klarte dette. Dette gjør det i utgangspunktet i seg selv vanskelig å utelulçke at den tekniske spesifrkasjonerr i realitsten "omtaler vater av et bestemt fabrikat", jf. forskrift fastsatt ved kgl. res. 15.6,2001 $ i2-2. Innklagedes redegjørelser overfor klagenemnda kan til dels kekke i sarnme retning. En slik spesifikasjon kan benyttes "når kontraktsgjurstanden berettiger det". Klager har gfort gieldende at n¡arkedsstandard videokonferanssts5n¡rger som dekker det som skisseres i punkt 4 (øyensynlig behovsangivelsen i kravspesifi.kasjonen) ville vært tilsh'ekkelig i dette tilfelletI-unklagede har imidlertid ikke anført for klagenemnda at det var berettiget å kreve at utstyret var av merket Tandberg i dette tilfellet iht $ 12-2, eller at det i realiteten var et slikt krav som var fremsatti Det avgjørende for vurderingen av denne saken må således b1i at in¡¡klagede konkurralsegrunnlaget og i svar på konlcreæ spøsmål ga signaler til leve¡andørene om at det íkke vat et lsav at merket måtte være Tandberg. lnnklagedes uttalelser var videre egnet til å så tvil om "skal-lsavene" nødvendig"is var absolutte k¡avI kravspesifika^sjonen gfu det frern at de sykehus SiV skal kommunisere med, i hovedsakhar systeme( bascrt på Tandberg 6000, og at systcmet for Sykehruet i Vestfold FIF må kunne kornmr¡nisere"vanlig!'med ett eller flere av disse systemer- Evalueringsskjemaet gir fora¡ùedning til spørsndl om lravet til "problemfri" kommuûikasjou med Tandberg 6000 systemerie opprimelig va¡ - elle¡ senere ble - ytterligere kvalifisert uten at dette var blitt giort tilstrekkelig klart for tilbyderne innledningsvis. Det opplyses i skjemaet: "Hovedvekten av sykehus i Helseregion Sø¡ (I{RS) kjører Tandberg systemet. Med tanke på 100% kompatibilitet og samordning i helseregionen er dette et viltig utvalgslriteris for SiV"- Det fremgår for øwig også av skjemaet at "(f)or å sik¡e muligheter for god medisinsk kvalitet velges et system hvor levera¡rdø¡ har erfaring med tilsvarende leveranser til wnge sykehus i HRS som siv vil þ¿ st nært samarbeide med". Det er således væ¡t ansett viktig at leverandøre¡r ha¡ levert utstyr til Helseregion Sør tidligere. Heller ilcùe dette ble utüykkelig opplyst i tilbudsforespørselan. På bakgrunn ¿v dct fakhm som er presentert for nemnda, er det vanskelig å utelukke at klager kan ha rett i at en leverander for å værç aktuell for oppdragsgiver måtte ha levert utstyr ûa Tardberg tidligere og tilby dette nå, Det ûemgår av walueringen at det çr lagt vekt på anbefalinger fra medisinsk fagpersonell i med hensyn til bildekvaliæt. Selv om bildekvalitet etter sin n¿hr må være et poe,rg til forbindelse med videokonferanseutstyr, finner klagene,mnda grunn bemerkc at deüe ikke utnykkelig var oppgitt som et evalueringskriterir¡m i "utvalgslaitcriene" eller kravspesifi.kasjorrøn i tilbudsforespørselen. Det er ikke opplyst hvilket utstyr fagpersonellet ha¡ vu¡dcrt, Dersom bildekvalitetçn var viktig, og dette kau Rnses å være dekket av no€,r av de msr generelle kritcriene i tilbudsforesperrselon, finner imidlsrtid klagenemnda det tl utilÈedsstillende at de ulike aktuellc ieverandørene ikkc fikk a¡ilednin g â vise frem sine produkter i bruk. I mangol av Hare holdepunktor for at de aktuelle leverandørenes alternative produkter var inkompatible rned de Tandberg løsnirrger de skulle komrnunisere'þroblemfritt" med, slmlle en demonsûasjon være et poeng også i forhold til dstte kriteriet. De opplysninger sonx er fremlagl for ncmnda, gir ikke nernnda tilsrekkelige holdepunkær for å fastslå at det va¡ dçkumentert at "probternfri" kommunikasjon basef pa annet en¡r Tandberg løsmnger var utelukket, ufflsett om også oppdragsgivers IKT-avdeling 'har vært i¡volvert" i anskaffelsesprosessen og "besitter omfattende korrrpetanse og erfaring relatert til lKT-utstp"-,

En forsvarlig saksbehærdling ville etter klagenemndås oppfatning i dette tilfellet tilsi at en æsting av bildekvalitet og kornminik¿sjon for de ulike aktuelle systemene latft stedfør leverandør ble valgt. Dçt er vaûskelig for klagenemnda å se at innklagede kan ha foretatt en reell vurdering av kvalitet og kompatibilitet i dette tilfellet, så lenge klager ikke ha¡ fått anleduing til å vise û^em sitt utstyr, Dokumentasjonen for klagenerrndatillater ikke klagenemnda â.øendelig s¡illing til om de oppstilte lsav har vært lovlige, og eventuelt om klagers utstyr tilfredsstiller dissc. Klagøremnds kan etter dette ikke se at innklagedes saksbehandling har vært forsvarlig, og kommer følgelig til at k¡avet til likebehandling av leverandørsne er brutt. Konklusjon: Sykehuset i Vestrold ha¡ brutt kravet til likebehandling av leverandørene ved gjennomføring av anskaffelse av videokonferanseùtstyr. Klagenemnda ber Sykehuset i Vestfold opplyse innen 4. august 2003 hva som vil blí giort for å rette opp i de feil som er begått. For klagenemnda, Siri Teieurn Oslo 26.6.2003 \-\ "(/ J