foa
Forum
for offentlige anskaffelser

HjemKOFA-basenKOFA 2005/184

KOFA-AVGJØRELSE

KOFA 2005/184: Vitensenteret som offentligrettslig organ

Saksnummer
2005/184
Avgjort
2005-08-29
Innklaget
Vitensenteret Innlandet AS
Klager
Expology AS
Regelverk
FOA 2001
Sakstype
Klage på manglende kunngjøring / spørsmål om oppdragsgivers anskaffelsesrettslige status
Anskaffelsens verdi
Samlet prosjektkostnad ca. kr. 4 millioner (kontraktsverdi ikke spesifisert i avgjørelsen)
Art
Tjeneste
Prosedyre
Ikke spesifisert i avgjørelsen – klagen gjelder at konkurranse ikke ble avholdt
Terskelverdi
Ikke spesifisert
KOFA fant i 2005 at Vitensenteret Innlandet AS var et offentligrettslig organ etter FOA 2001 § 1-2(2), og dermed forpliktet til å følge regelverket for offentlige anskaffelser. Avgjørende var at eneeiende Gjøvik Kunnskapspark AS selv var et offentligrettslig organ som utøvde kontroll over innklagede gjennom generalforsamlingen.
Hovedspørsmål
Var Vitensenteret Innlandet AS et offentligrettslig organ underlagt regelverket for offentlige anskaffelser? Var anskaffelsen av utviklingstjenester til prosjektet MedieXperimentet dermed anskaffelsespliktig?

Faktum

Vitensenteret Innlandet AS ble etablert som prosjekt i Gjøvik Kunnskapspark AS i 2002 og omdannet til aksjeselskap i desember 2003, med Gjøvik Kunnskapspark AS som eneaksjonær. Selskapet hadde som formål å utvikle og drifte allmennyttige vitensenterutstillinger i Gjøvik rettet mot barn og unge. Finansieringen i etableringsfasen kom 70–80 % fra private bedrifter, mens fremtidig driftsfase forutsatte offentlige tilskudd under halvparten av inntektene. Innklagede inngikk i prosjektet MedieXperimentet – utvikling av en læringssimulator og et rollespill om journalist- og forskerrollen – i samarbeid med Oppland Arbeiderblad. Samlet prosjektkostnad ble anslått til ca. 4 millioner kroner. Expology AS leverte tilbud som ikke ble akseptert, og klaget til KOFA med påstand om at innklagede var et offentligrettslig organ som skulle ha kunngjort en konkurranse.

KOFAs vurdering

1. Hvorvidt Gjøvik Kunnskapspark AS er et offentligrettslig organ (nødvendig premiss). Rettsregel: FOA 2001 (FOR-2001-06-15-616) § 1-2(2) oppstiller tre kumulative vilkår; alle tre må være oppfylt. Kontrollvilkåret i bokstav (c) er alternativt. Allmennhetsvilkåret i bokstav (a) skal etter EF-domstolens sak C-373/00 (Adolf Truly) gis en vid fortolkning. KOFAs tolkning: At et organ formelt kan utdele utbytte, er ikke avgjørende dersom formålet ikke er å gå med overskudd for eiernes del. Stimulering av regional nærings- og kompetansevekst faller innenfor «allmennhetens behov» i lys av C-223/99 og C-260/99 (Agora og Excelsior). Avgjørende faktum: Det offentlige hadde over 60 % av aksjene i Gjøvik Kunnskapspark AS og dermed flertall i generalforsamlingen, som igjen valgte styret. Vedtektene ga dessuten spesifikke offentligrettslige organer rett til å utpeke enkeltmedlemmer. Delkonklusjon: Gjøvik Kunnskapspark AS hadde «et administrasjons-, ledelses-, eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av […] andre offentligrettslige organer», jf. § 1-2(2)(c) (FOA 2001), og oppfylte allmennhetsvilkåret. Selskapet var dermed et offentligrettslig organ.

2. Hvorvidt Vitensenteret Innlandet AS selv er et offentligrettslig organ. Rettsregel: Samme § 1-2(2) (FOA 2001); vurderingen foretas på tidspunktet for de påklagede beslutningene. KOFAs tolkning: Kontroll kan utøves gjennom et offentligrettslig organ som eneaksjonær og generalforsamling, selv om den underliggende kapitalen er privat. Formålet – drift av allmennyttige vitensenterutstillinger for barn og unge, delvis finansiert av offentlige driftstilskudd – er av samfunnsmessig karakter som «ofte er lagt til det offentlige». Avgjørende faktum: Gjøvik Kunnskapspark AS (offentligrettslig organ) var eneaksjonær og valgte hele styret i innklagede. Virksomheten var utadrettet mot skoler og allmennheten, og basert på offentlige tilskudd. Delkonklusjon: Innklagede oppfylte alle tre vilkår i § 1-2(2) (FOA 2001) og var dermed et offentligrettslig organ.

3. Påberopte unntak. Rettsregel: FOA 2001 § 1-3(2)(g) (FOU-unntak for tjenester) og § 4-3(b) og (e) (konkurranse med forhandling). KOFAs tolkning og delkonklusjon: Klagenemnda hadde ikke tilstrekkelige opplysninger til å vurdere om unntakene kom til anvendelse på de konkrete kontraktene knyttet til MedieXperimentet. Spørsmålet ble ikke avgjort.

Konklusjon

Vitensenteret Innlandet AS var et offentligrettslig organ i henhold til FOA 2001 § 1-2(2), og var følgelig forpliktet til å følge regelverket for offentlige anskaffelser. KOFA konstaterte brudd på regelverket, men tok ikke stilling til om de påberopte unntakene (FOU og forhandlet prosedyre) kom til anvendelse, ettersom tilstrekkelig faktum for en slik vurdering manglet.

Praktisk betydning

Avgjørelsen illustrerer at spørsmålet om et aksjeselskaps anskaffelsesrettslige status må løses gjennom en konkret kjede-analyse: eierselskapet vurderes først, deretter det aktuelle selskapet. Et selskap kan være et offentligrettslig organ selv om majoriteten av kapitalen er privat, dersom et offentligrettslig organ kontrollerer generalforsamlingen og dermed styrevalget. Avgjørelsen viser også at vurderingen knyttes til forholdene på tidspunktet for de aktuelle disposisjonene, slik at fremtidige endringer i eierstruktur kan endre konklusjonen. Eventuelle unntak – herunder FOU-unntaket – vurderes kontrakt for kontrakt og forutsetter tilstrekkelig faktumgrunnlag.

Hele KOFA-avgjørelsen (klikk for å skjule)

2005/184 Vitensenteret Innlandet AS

Innklaget: Vitensenteret Innlandet AS

Klager: Expology AS

Avgjørelse: Brudd på regelverket

Type sak: Rådgivende sak

(cid:1)(cid:2)(cid:3)(cid:4)(cid:5)(cid:6)(cid:5)(cid:7)(cid:6)(cid:8)(cid:3)(cid:9)(cid:9) (cid:10)(cid:11)(cid:12)(cid:9)(cid:11)(cid:10)(cid:10)(cid:5)(cid:6)(cid:13)(cid:2)(cid:14)(cid:4)(cid:5)(cid:9)(cid:3)(cid:6)(cid:15)(cid:16)(cid:3)(cid:10)(cid:10)(cid:5)(cid:2)(cid:15)(cid:5)(cid:12) Klagenemnda kom til at innklagede var et offentligrettslig organ. Innklagede var kontrollert av andre offentligrettslige organer gjennom valg av styre hos innklagede. Innklagedes virksomhet hadde som formål å drive utvikling og drift av allmennyttige vitensenterutstillinger rettet mot barn og unge. Dette falt etter klagenemndas vurdering innenfor vilkåret ”tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter” i forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2(2)(a). Klagenemndas avgjørelse 29. august 2005 i sak 2005/184 Klager: Expology AS Innklaget: Vitensenteret Innlandet AS Klagenemndas medlemmer: Bjørg Ven, Andreas Wahl, Jens Bugge Saken gjelder: Offentligrettslig organ.

Bakgrunn

(1)Vitensenteret Innlandet AS (heretter kalt innklagede) ble etablert som et prosjekt i Gjøvik Kunnskapspark AS våren 2002. I desember 2003 ble prosjektet etablert som et aksjeselskap 100% eid av Gjøvik Kunnskapspark AS. Dette eierskapet er midlertidig og eierskapet skal føres over til Raufoss Næringspark, Toten sparebank, Oppland Arbeiderblad, Oppland fylkeskommune og Gjøvik kommune. I etableringsfasen har 70-80% av finansieringen kommet fra private bedrifter. I driftsfasen er det forventet at offentlige driftstilskudd vil utgjøre under halvparten av inntektene. Styret hos innklagede velges av generalforsamlingen.

(2)Innklagedes virksomhet har som formål drive utvikling og drift av allmennyttige vitensenterutstillinger i Gjøvik rettet mot barn og unge. Av avtalen som er inngått/skal inngås mellom innklagede og økonomiske bidragsytere til innklagede fremgår det at innklagede har som intensjon å utvikle en arena for å synliggjøre verdiskapning i samfunnet. Videre fremgår det at mesteparten av de økonomiske bidragene skal øremerkes til oppbygging av utstillinger og aktiviteter rettet mot skoler, og gjøre det mulig å utvikle kvalitativt gode pedagogiske opplegg og installasjoner.

(3)Gjøvik Kunnskapspark AS som i dag er eier av innklagede, er eid av både offentlige myndigheter, offentligrettslige organer og private selskaper. Det offentlige har i overkant av 60% av aksjene, men det er flest private aksjonærer. Gjøvik Kunnskapspark AS virksomhet er å bidra til vekst og utvikling i eksisterende og ny

virksomhet gjennom nettverksbygging og krevende prosjekter som involverer bedrifter, kompetansemiljøer, offentlig virksomhet og gründere. Styret i Gjøvik Kunnskapspark AS består av 5 til 9 medlemmer hvorav ett styremedlem kan velges av Selskapet for Industrivekst SF (som er et offentligrettslig organ), ett av Oppland Fylkeskommune og kommunale aksjonærer i fellesskap, ett av Høgskolen i Gjøvik, Gjøvik Tekniske Fagskole og Handelhøyskolen BI Gjøvik i fellesskap. Resten av styremedlemmene velges av generalforsamlingen.

(4)Innklagede skal gjennomføre prosjektet MedieXperimentet. Prosjektet går ut på å utvikle en læringssimulator/rollespill som både gir de besøkende innblikk i journalistrollen og rollen som forsker. Dette krever et betydelig utviklingsarbeid og er ikke noe som kan kjøpes ”over disk”. I dag er det flere aktører i Norge som har utviklet rollespill hvor de besøkende er ”journalister”. Eksperimentdelen (forskerrollen) er imidlertid ikke utviklet før. Science center i Canada har imidlertid gjort noe lignende.

(5)Prosjektet skal utvikles i samarbeid med Oppland Arbeiderblad. Samlet prosjektkostnad antas å være ca. kr. 4 millioner. Oppland Arbeiderblad vil bidra med mellom kr. 2,1 til 2,7 millioner.

(6)I forbindelse med prosjektet har innklagede vært i kontakt med klager. Klager leverte blant annet et tilbud som ikke ble akseptert av innklagede.

Anførsler

Klagers anførsler

(7)Klager anfører at innklagede har brutt regelverket for offentlige anskaffelser

(8)Innklagede har ikke fulgt regelverket for offentlige anskaffelser ved valg av leverandør til etablering av MedieXperimentet. Innklagede er et offentligrettslig organ i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2(2) og anskaffelsen skulle derfor ha vært utlyst i samsvar med regelverket om offentlige anskaffelser.

Innklagedes anførsler

(9)Innklagede er ikke et offentligrettslig organ i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2(2). Innklagede er derfor ikke forpliktet til å følge regelverket for offentlige anskaffelser ved etableringen av MedieXperiment.

(10)Subsidiært, dersom innklagede er et offentligrettslig organ, anføres det at prosjektet MedieXperiment er unntatt fra regelverket i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser § 1-3(2)(g) om FOU-kontrakter om tjenester. Det er et betydelig utviklingsarbeid som skal på plass for at MedieXperiment skal lykkes. Oppland arbeiderblad skal videre bidra økonomisk.

(11)Atter subsidiært kommer forskrift om offentlige anskaffelser § 4-3(b) om konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring på grunn av at det ikke foreligger egnede tilbud i en forutgående konkurranse. Klagers tilbud var ikke egnet. Forskriften § 4-3(e) om konkurranse med forhandling ved FOU-kontrakter om varer kommer også til anvendelse.

Klagenemndas vurdering

(12)Klager anfører at regelverket for offentlige anskaffelser er brutt ved at det ikke ble avholdt konkurranse, og har saklig klageinteresse i forhold til dette spørsmålet, jfr. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Hvorvidt innklagede er et offentligrettslig organ

(13)Spørsmålet for klagenemnda er om innklagede er et offentligrettslig organ i henhold til regelverket. Forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2(2) definerer offentligrettslig organ slik: ”Et offentligrettslig organ er ethvert organ: a. som tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter. b. som er et selvstendig rettsubjekt c. som i hovedsak er finansiert av statlige, fylkeskommunale eller kommunale myndigheter eller andre offentligrettslige organer, eller hvis forvaltning er underlagt slike organers kontroll, eller som har et administrasjons-, ledelses-, eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av statlige, fylkeskommunale eller kommunale myndigheter eller andre offentligrettslige organer.”

(14)Hvorvidt innklagede er et offentligrettslig organ, må avgjøres ut fra forholdene hos innklagede på tidspunktet for de beslutningene eller unnlatelsene klagen gjelder. Eventuelle fremtidige endringer i eierstrukturen kan føre til at det må foretas en fornyet vurdering av om innklagede er omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser etter endringene.

(15)Innklagede er i dag eiet av Gjøvik Kunnskapspark AS. For at innklagede skal anses som et offentligrettslig organ, er det i henhold til forskriftens § 1-2(2)(c) et vilkår at innklagede på minst én av tre alternative måter er kontrollert av offentlige myndigheter eller offentligrettslige organer. For å kunne vurdere hvorvidt innklagede er et offentligrettslig organ, må det derfor først vurderes om Gjøvik Kunnskapspark AS er et offentligrettslig organ eller offentlig myndighet.

(16)Gjøvik Kunnskapspark AS er ikke en offentlig myndighet, men et eget rettsubjekt eiet av både offentlige og private aksjonærer. Det offentlige har i overkant av 60% av aksjene i selskapet. Styret i Gjøvik Kunnskapspark AS kan bestå av 5 til 9 medlemmer. Dagens styre består av 6 medlemmer. Etter vedtektene kan ett styremedlem velges av Selskapet for Industrivekst SF som er et offentligrettslig organ, ett av Oppland Fylkeskommune og kommunale aksjonærer i fellesskap, ett av Høgskolen i Gjøvik, Gjøvik Tekniske Fagskole og Handelshøyskolen BI Gjøvik i fellesskap. Resten av styremedlemmene velges av generalforsamlingen hvor offentlige aksjonærer har flertall. Det offentlige har således kontroll med hvem generalforsamlingen velger som styremedlemmer. Gjøvik Kunnskapspark har derfor ” et administrasjons-, ledelses-, eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av […]andre offentligrettslige organer”, jfr. forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2(2)(c). Gjøvik Kunnskapspark AS er dermed kontrollert av det offentlige.

(17)For at Gjøvik Kunnskapspark AS skal være et offentligrettslig organ må det tjene allmennhetens behov og ikke være av industriell eller forretningsmessig karakter. I følge EF-domstolen skal vilkåret gis en vid fortolkning. Det vises til EF-domstolens sak C-373/00 (Adolf Truly). Gjøvik Kunnskapspark AS virksomhet er å bidra til vekst og utvikling i eksisterende og ny virksomhet gjennom nettverksbygging og krevende prosjekter som involverer bedrifter, kompetansemiljøer, offentlig virksomhet og gründere. Allmennhetens behov omfatter i følge EF-domstolens forente saker C-223/99 og C-260/99 (Agora og Excelsior) å stimulere handelen på en måte som kommer allmennheten til gode. Tilsvarende må det å stimulere til vekst og utvikling av næringsvirksomhet i en region falle innenfor ”allmennhetens behov”. Selv om det formelt sett kan utdeles utbytte fra selskapet, har Gjøvik Kunnskapspark AS ikke som formål å gå med overskudd slik at eierne kan få utbytte. Vekst og utvikling av næringsvirksomhet i en region er videre forhold det offentlige generelt ønsker å bevare innflytelse over. På dette grunnlag finner klagenemnda at virksomheten til Gjøvik Kunnskapspark AS oppfyller vilkåret ” tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter”, jfr. forskriftens § 1-2(2)(a).

(18)Gjøvik Kunnskapspark AS er på bakgrunn av ovenstående å anse som et offentligrettslig organ.

(19)Når det gjelder spørsmålet om innklagede er omfattet av anskaffelsesforskriften, er det på det rene at innklagede er et selvstendig rettsubjekt.

(20)Styret hos innklagede velges av generalforsamlingen som pr. i dag er Gjøvik Kunnskapspark AS. Selv om mer enn halvparten av kapitalen hos innklagede er privat, har dermed et offentligrettslig organ kontroll med innklagede gjennom at innklagede ”har et administrasjons-, ledelses-, eller kontrollorgan der over halvparten av medlemmene er oppnevnt av statlige, fylkeskommunale eller kommunale myndigheter eller andre offentligrettslige organer”, jfr. forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2(2)(c).

(21)Innklagedes virksomhet har som formål å drive utvikling og drift av allmennyttige vitensenterutstillinger i Gjøvik rettet mot barn og unge. Det skal blant annet lages utstillinger og aktiviteter rettet mot skoler. Virksomheten baseres delvis på driftstilskudd fra det offentlige. Dette er aktiviteter som er av samfunnsmessig betydning og som ofte er lagt til det offentlige. Virksomheten faller derfor etter klagenemndas vurdering innenfor vilkåret ”tjener allmennhetens behov, og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter”, jfr. forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2(2)(a).

(22)Innklagede er dermed et offentligrettslig organ.

(23)Innklagede har påberopt seg at flere av unntakene i forskrift om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse på anskaffelser knyttet til utvikling av MedieXperiment. Hvorvidt unntakene kommer til anvendelse må avgjøres i forhold til hver kontrakt som innklagede inngår. Klagenemnda har ikke tilstrekkelig opplysninger til å vurdere dette.

Konklusjon

Vitensenteret Innlandet AS er et offentligrettslig organ i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2 (2). For klagenemnda 29. august 2005 Andreas Wahl

Refererte rettskilder

  • FOA 2001 § 1-2 — Definisjon av offentligrettslig organ – allmennhetsvilkåret (bokstav a) og kontrollvilkåret (bokstav c)
  • FOA 2001 § 1-3 — FOU-unntak for tjenester (§ 1-3(2)(g)) – påberopt av innklagede, ikke avgjort
  • FOA 2001 § 4-3 — Konkurranse med forhandling uten kunngjøring (bokstav b og e) – påberopt subsidiært, ikke avgjort
  • Ikke spesifisert i avgjørelsen § 6 — Forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6 – saklig klageinteresse
  • C-373/00 (Adolf Truly) — Vid fortolkning av vilkåret 'tjener allmennhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter'
  • C-223/99 og C-260/99 (Agora og Excelsior) — Stimulering av handel og næringsvirksomhet til allmennhetens beste faller innenfor allmennhetsvilkåret

Lignende saker

KOFA 2007/17
KOFA 2007/17: Brudd på kunngjøringsplikten i DOFFIN
Stiftelsen Luster Utleigebustadar kunngjorde ikke en byggekonkurranse om ti gjennomgangsboliger i DOFFIN, men benyttet lokal avisannonse og...
KOFA 2006/70
KOFA 2006/70: Ulovlig direkte anskaffelse – Steinkjerhallen AS
Klagenemnda for offentlige anskaffelser fant at Steinkjerhallen AS gjennomførte en ulovlig direkte anskaffelse av kombigulv til idrettshall...
KOFA 2006/32
KOFA 2006/32: Forsyningsforskrift vs. FOA – skoletransport
Vestfold Kollektivtransport AS gjennomførte en tilbudskonkurranse om spesialtransport for skoleelever uten å følge prosedyrereglene i...
KOFA 2012/95
KOFA 2012/95: Offentligrettslig organ – VEFAS Retur AS
KOFA avgjorde i januar 2014 at VEFAS Retur AS ikke var et offentligrettslig organ etter FOA 2006 § 1-2, og dermed ikke var underlagt...
KOFA 2017/131
KOFA 2017/131: NIF ikke offentligrettslig organ
KOFA avgjorde i sak 2017/131 at Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) ikke er et offentligrettslig organ og dermed...
KOFA 2006/12
KOFA 2006/12: Attføringsbedrift unntatt anskaffelsesregelverket
KOFA fant at Helgeland Industrier AS, et kommunalt kontrollert attføringsforetak, ikke var omfattet av regelverket for offentlige...
KOFA 2007/45
KOFA 2007/45: Offentligrettslig organ og ulovlig direkte anskaffelse
Klagenemnda fant at Vestby Næringsselskap AS, et heleid kommunalt aksjeselskap, var et offentligrettslig organ underlagt regelverket for...
KOFA 2004/220
KOFA 2004/220: Sametinget brøt kunngjøringsplikten
KOFA fant at Sametinget brøt kunngjøringsplikten da tinget ikke ble nevnt som oppdragsgiver i en åpen anbudskonkurranse om annonseformidling...

Ofte stilte spørsmål

Hva er et offentligrettslig organ etter FOA 2001?
Etter FOA 2001 § 1-2(2) er et offentligrettslig organ ethvert organ som (a) tjener allmennhetens behov og ikke er av industriell eller forretningsmessig karakter, (b) er et selvstendig rettsubjekt, og (c) i hovedsak er finansiert av det offentlige, har sin forvaltning underlagt offentlig kontroll, eller har et styre der over halvparten av medlemmene er utpekt av offentlige myndigheter eller offentligrettslige organer. Alle tre vilkår må være oppfylt.
Kan et aksjeselskap med privat kapital likevel være et offentligrettslig organ?
Ja. KOFA slo i sak 2005/184 fast at Vitensenteret Innlandet AS var et offentligrettslig organ selv om majoriteten av kapitalen var privat. Det avgjørende var at eneaksjonæren (Gjøvik Kunnskapspark AS), som selv var et offentligrettslig organ, kontrollerte generalforsamlingen og dermed valget av hele styret i innklagede. Kontrollvilkåret i § 1-2(2)(c) kan dermed oppfylles gjennom indirekte eierskap via et offentligrettslig organ.
Hva skjer med anskaffelsesplikten dersom eierstrukturen endres etter at en anskaffelse er gjennomført?
KOFA understreket i sak 2005/184 at vurderingen av om et organ er offentligrettslig knyttes til forholdene på tidspunktet for de aktuelle beslutningene eller unnlatelsene. Fremtidige endringer i eierstruktur kan føre til at organet ikke lenger er omfattet av regelverket, men dette påvirker ikke vurderingen av tidligere disposisjoner.
Dette er et søkeverktøy for å finne og forstå KOFA-praksis. Sammendraget er AI-generert på grunnlag av KOFAs egen avgjørelsestekst (gjengitt i sin helhet over). Det erstatter ikke juridisk vurdering av konkrete saker.
Laster...