KOFA 2023/194: Brudd på begrunnelsesplikten – parkering

Saken gjelder:

Tildelingsevaluering, Begrunnelse, Kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav, De generelle kravene i § 4

Innklagede gjennomførte en konkurransepreget dialog for anskaffelse av ny parkeringsløsning. Klager fremmet flere anførsler for klagenemnda, herunder at tildelingsevalueringen var i strid med prinsippet om forutberegnelighet, at begrunnelsesplikten var brutt, og at et tildelingskriterium manglet tilhørende dokumentasjonskrav. Klagenemnda konkluderte med at innklagede brøt regelverket ved ikke å gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør samtidig med tildelingsbegrunnelsen. Øvrige anførsler førte ikke frem. Klagenemndas avgjørelse 21. juni 2023 i sak 2023/194 Klager:

Apcoa Parking Norway AS

Innklaget:

Sykehusinnkjøp HF

Klagenemndas medlemmer:

Finn Arnesen, Karin Fløistad og Arnt Skjefstad

Bakgrunn:

Sykehusinnkjøp HF (heretter innklagede) kunngjorde 12. juni 2022 en konkurranse for anskaffelse av ny parkeringsløsning for Akershus universitetssykehus HF. Konkurransen ville bli gjennomført som en konkurransepreget dialog. Anskaffelsens verdi og kontraktens lengde ville avklares i dialogfasen. Frist for å levere forespørsel om å bli kvalifisert var 15. juli 2023.

Tre leverandører ble prekvalifisert til videre deltakelse i konkurransen, herunder klager og Hi Tech Mobility AS (heretter valgte leverandør).

Tildeling ville skje til tilbudet med beste forhold mellom pris og kvalitet, basert på tildelingskriteriene «Samlede priser» (prioritet 1) og «Kvalitet» (prioritet 2).

Det sto videre at «gjennom den konkurransepregede dialogen vil kravene i

tildelingskriteriet kvalitet utvikles», og at «[d]et vil i dialogen utarbeides detaljert prisskjema før invitasjon til å inngi endelig tilbud og påfølgende evaluering».

Innen tilbudsfristen ble tildelingskriteriet «Kvalitet» utformet som følger: «Kvalitet ble evaluert ut fra kravene opplyst i kravspesifikasjonen. Evaluering av kvalitative tildelingskriterier er basert på en helhetsvurdering hvor de krav som er spesifisert i kravspesifikasjonen er lagt til grunn. Det blir gitt poeng på en skala fra 0-10, der 10 er best. Det tilbud som vurderes som best oppnår den høyeste poengsummen. De

www.klagenemndssekretariatet.no

øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet. Noen karakter er forhåndsdefinerte og disse vil bli tillagt vekt som oppgitt.

I kravspesifikasjonen var hvert krav markert som obligatorisk krav eller som bør-krav. De obligatoriske kravene ville ikke bli evaluert. Bør-kravene ville bli evaluert. Videre var enkelte av kravene merket med «R», og for disse sto det at «[t]ilbyder skal gi en grundig beskrivelse /redegjørelse av kravet. «R». Tilbyder som ikke redegjør for de ulike kravene, kan bli trukket i poeng i evalueringen.» To av bør-kravene var oppført med «R», og det fulgte av ordlyden i enkelte krav uten «R» at leverandørene skulle beskrive tilbudt løsning. Ti av de obligatoriske kravene var også merket med «R».

Kravspesifikasjonens punkt 2.1.2 var et bør-krav som stilte krav om at «[s]ystemet bør ha en høy oppetid. Tilbyder skal angi minimum oppetid for betalingsløsninger, system etc. som inngår i leveransen inkludert eventuelt service.»

Krav 2.1.3 var et bør-krav merket med «R». Kravpunktet stilte krav om at systemet burde ha en høy treffprosent, der treffprosenten tilsvarer hvor stor andel av kjøretøyene systemet klarer å registrere. Leverandørene skulle angi treffprosenten på automatisk registrering og etter manuell behandling. I krav 2.1.4 sto det at «[v]ed avvik fra angitt minimum oppetid og treffprosent skal oppdragsgivers inntektstap kompenseres basert på foregående måneds omsetning.»

Krav 2.10.1 gjaldt leveringstid for installasjon og igangsetting av løsningen, og lød som følger: «Tilbyder bør ha en kort levering, installasjon og igangsetningstid for leveransen. Oppgi en fremdriftsplan fra signert kontrakt til overtagelse av leveransen hos kunde. Fremdriftsplanen oppgis i kalenderdager for Kongsvinger og Nordbyhagen.»

(10) Av punkt 2.10.2 fulgte det at fremdriftsplanen var bindende, og at forsinkelser i leverandørens arbeider dannet grunnlag for dagbøter.

(11) Det fulgte videre at tildelingskriteriet «Pris» ville bli evaluert ut fra totalpris/kostnad, basert på prisskjemaet. Det sto videre at for å sikre sammenlignbare tilbud, måtte leverandørene «tilby på alle anbudslinjer», hvis ikke ville tilbudene kunne bli avvist.

(12) Kravspesifikasjonen punkt 2.11 gjaldt prising av tilbudene. Av punkt 2.11.1 fulgte det at leverandørene skulle redegjøre for pris/kostnader, og oppgi «[h]vilke kostnader er forbundet med leveranse og drift i avtaleperiode.» I punkt 2.11.2 sto det videre: «Vi presiserer at prisene som oppgis skal være basert på en totalsum i avtaleperioden: Ahus (Investering/drift). Sluttbruker ansatt (fee/gebyr) Sluttbruker besøkende (fee/gebyr). Evt andre kostnader.»

(13) Det ble gjennomført to dialogrunder, og endelig tilbudsfrist ble satt til 20. februar 2023. De tre prekvalifiserte leverandørene leverte tilbud innen fristen.

(14) I brev av 27. februar 2023 orienterte innklagede om valg av leverandør. Av tildelingsbrevet fremgikk det at valgte leverandør hadde laveste pris, og fikk 10 poeng på priskriteriet. Klager fikk 9,28 poeng på priskriteriet. Totalprisen var ikke opplyst. Klager oppnådde 9,25 på kvalitetskriteriet, mot 9,60 for valgte leverandør. Vektet totalsum for klager ble 9,27, mot 9,80 for valgte leverandør.

(15) I tildelingsbrevet ble det gitt følgende begrunnelse for poenggivningen under hvert børkrav i kravspesifikasjonen: «Krav 2.1.2- Deres tilbud ble vektet lavere enn innstilte tilbyder da dere har oppgitt lavere oppetid enn innstilte leverandør. Karakterer var forhåndsdefinert i utlysningen. Deres karakter ble 5, mens innstilte tilbyder fikk karakter 10. Krav 2.1.3- Deres tilbud ble vektet lavere enn innstilte tilbyder da dere har oppgitt lavere treffprosent enn innstilte tilbyder. Deres karakter ble 9, mens innstilte tilbyder fikk karakter 10. Krav 2.1.8- Her ble dere likestilt med innstilte tilbyder. Begge tilbydere fikk karakter 10. Krav 2.1.11- Deres tilbud ble sett på som sterkere en innstilt tilbyder på løsningene; ansatt, besøk, HC og spesialtillatelser og fikk karakter 10 på disse punktene. Hvitelisting, taxi, kiss&go, utrykningskjøretøy ble alle tilbydere likestilte. Karakter 10 Deres karakter ble 10, mens innstilte tilbyder fikk karakter 8,38. Krav 2.6.3 – Alle tilbydere sees på som likeverdige og fikk karakter 10. Krav 2.10.1- Deres leveringstid er noe lengre enn innstilte tilbyder. Deres karakter ble 8, mens innstilte tilbyder fikk karakter 10.»

(16) I etterkant av tildelingen kontaktet klager innklagede. Av kommunikasjonen fremkommer det at innklagede i klagers tilbud hadde sett bort fra inntekter fra fakturagebyr, som var ført i linjen «Kostnader/inntekter som ikke fremkommer tidligere i prisskjemaet skal opplyses her».

(17) Innklagede har opplyst at de vil avvente kontraktsignering til klagenemndas avgjørelse foreligger, og nemnda har derfor prioritert saken.

(18) Nemndsmøte i saken ble avholdt 8. juni 2023. Anførsler: Klager har i det vesentlige anført:

(19) Klager anfører at innklagede har brutt begrunnelsesplikten i forskriften § 25-1 ved at det for flere av kravene kun er vist til resultatet av evalueringen, uten at det fremgår hvilke egenskaper ved tilbudene som skiller dem.

(20) Klager anfører at innklagedes evaluering av prisskjemaet var i strid med loven § 4, herunder kravet til forutberegnelighet. Det fremgår ikke av konkurransegrunnlaget og prisskjemaet hvilke inntekter og kostnader som skal føres i posten for «Kostnader/inntekter som ikke fremkommer tidligere i prisskjemaet (…)». Etter klagers syn var det ikke forutberegnelig at inntekter fra fakturagebyr ikke skulle inngå i denne posten, og dette har hatt betydning for hvordan klager har satt opp tilbudet sitt. Videre har innklagede i sin evaluering godtatt en annen kostnad for sluttbruker uten å føre en tilsvarende inntekt hos leverandør. En kostnad for bruker vil nesten alltid innebære en inntektsside for leverandør, og ved å legge til en tilsvarende inntekt hos klager ville utfallet kunne blitt endret.

(21) Videre spør klager om valgte leverandørs tilbud inneholdt alle relevante kostnader og inntekter for sluttbrukere og leverandøren, og klager ber innklagede redegjøre for dette.

(22) Klager anfører at innklagede har oppstilt et ulovlig tildelingskriterium. Krav 2.1.3 stilte krav om høy treffprosent, og leverandørene skulle angi treffprosent på automatisk registrering og etter manuell behandling. Det er imidlertid ikke stilt dokumentasjonskrav som gjør det mulig å etterprøve dokumentasjonen, og det synes som innklagede ukritisk har lagt til grunn leverandørenes opplysninger. Av kravspesifikasjonen punkt 2.1.4 fremgår det at ved avvik fra angitt treffprosent, skal innklagedes inntektstap kompenseres. Siden det ikke er angitt hvordan treffprosenten skal måles, og det ikke eksisterer gjennomførbare metoder, vil bestemmelsen ikke få betydning i kontraktsperioden. Tildelingskriteriet er dermed uten krav til dokumentasjon, og det er vanskelig å kontrollere etterlevelsen av det i kontraktsperioden. Dette medfører at tildelingskriteriet er ulovlig.

(23) Klager anfører at kravspesifikasjonen punkt 2.10.1 om ønsket leveringstid er i strid med loven § 4. Kravet må forstås slik at det skal gjøres en helhetlig vurdering av fremdriftsplanen, der man ser på andre forhold enn kun raskeste leveringstid. Dersom kun antall dager skulle evalueres, hadde det ikke vært behov for å levere en fremdriftsplan. Innklagede har imidlertid bedt om noe mer. Innklagedes evaluering har evaluert posten feil ved kun å evaluere antall dager.

(24) Videre anfører klager at krav 2.10.1 er utformet slik at leverandørene ikke har grunnlag for å forstå det på samme måte, og at tilbudene derfor neppe er sammenlignbare. Fremdriftsplanen er avhengig av prosesser og aktiviteter som Ahus selv må bidra med. Hver leverandør må gjette seg til hvor lang tid Ahus trenger på disse, og det kan dermed ligge ulike forutsetninger til grunn for tilbudene. Klager har imidlertid ikke fått innsyn i de andre tilbudene, og kan ikke prøve om tilbudene er sammenlignbare. Innklagede har i det vesentlige anført:

(25) Innklagede anfører at man ikke har brutt begrunnelsesplikten. For flere av postene var poenggivningen forhåndsdefinert, og det var ikke grunnlag for mer enn å påpeke differansen. Det fremgår av meddelelsesbrevet hvorfor valgte leverandør ble vurdert som bedre, og basert på poengdifferansen var det mulig å få en formening av hvor mye bedre det beste tilbudet var.

(26) Evalueringen av prisskjemaet var ikke i strid med kravet til forutberegnelighet. Innklagedes retting av klagers tilbud var lovlig. Klager hadde ikke ført opp gebyr for brukerne som kostnad i prisskjemaets post 2.11.2, hvilket var nødvendig så lenge man førte gebyret som inntekt for oppdragsgiver. Gebyrbeløpet fremgikk av tilbudet, så det var klart hvordan tilbudet skulle rettes. Dersom rettingen var ulovlig, skulle klagers tilbud vært avvist fordi avviket påvirket tildelingen og gjorde det umulig å sammenligne tilbudene.

(27) Innklagede anfører at klagers forståelse av prisskjemaet er feil. Det blir ikke korrekt å føre enhver kostnad hos oppdragsgiver/sluttbruker som en inntekt som nuller ut kostnadssiden i prisskjemaet. Da ville alle tilbud ende opp med en tilbudspris på null kroner.

(28) Innklagede hevder at man har evaluert valgte leverandørs tilbud i tråd med føringene i konkurransegrunnlaget, men vil ikke utdype evalueringen nærmere fordi man da vil avsløre taushetsbelagte opplysninger.

(29) Innklagede anfører at krav 2.1.3 om krav til treffprosent er lovlig. Tilbudt treffprosent er enkelt tilgjengelig og lett å evaluere.

(30) Ved evalueringen av krav 2.10.1 har innklagede kun evaluert antall dager som leverandørene har tilbudt, og gitt poeng ut fra differansen. Leverandørene har forpliktet seg til å levere under trussel om dagbøter, og leverandørene påtar seg en større eller mindre risiko under kontrakten som har verdi for innklagede. Klagenemndas vurdering:

(31) Klager har deltatt i konkurransen, og har saklig klageinteresse, jf. forskrift om klagenemnd for offentlige anskaffelser § 6. Klagen er rettidig. Konkurransen gjelder leveranse av parkeringssystem, som er en tjenesteanskaffelse. I tillegg til lov om offentlige anskaffelser 17. juni 2016 nr. 73 følger anskaffelsen forskrift om offentlige anskaffelser 12. august 2016 nr. 974 del I og III, jf. forskriften §§ 5-1 og 5-3. Tildelingskriteriet «Kvalitet»

(32) Tildelingskriteriet «Kvalitet» var utformet slik at kravspesifikasjonen inneholdt flere børkrav, som ville inngå i vurderingen av tildelingskriteriet. Henvisningene under er derfor til de enkelte kravs plassering i kravspesifikasjonen.

(33) Klagenemnda vil først ta stilling til om krav 2.1.3 om krav til systemets treffprosent var i strid med regelverket. Klager anfører at det ikke var stilt dokumentasjonskrav til vurderingskriteriet, samt at det er vanskelig å kontrollere om valgte leverandør etterlever tilbudt treffprosent i kontraktsperioden.

(34) Plikten til å oppgi dokumentasjonskrav for tildelingskriteriet følger av forskriften § 18-1

(9) , og er en inkorporering av anskaffelsesdirektivet art. 67 nr. 4. Direktivbestemmelsen sier at tildelingskriteriene skal «følges av spesifikasjoner som gjør det mulig å kontrollere anbydernes opplysninger på en effektiv måte for å kunne vurdere hvor godt anbyderne oppfyller tildelingskriteriene».

(35) Krav 2.1.3 var et «R»-krav, slik at leverandørene skulle redegjøre for tilbudt løsning.

(36) En redegjørelse for tilbudt løsning kan gjøre det mulig å kontrollere de opplysninger som gis i tilknytning til tildelingskriteriene. Så lenge tilbudet gir grunnlag for slik kontroll, er kravet i forskriften §18-1(9) tilfredsstilt.

(37) Dokumentasjonskravene skal gjøre at tildelingskriteriene er mulig å etterprøve på en objektiv måte for oppdragsgiver, jf. direktiv 2014/24 artikkel 67 (4). Det er imidlertid presisert i EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-16/16 (Fosen 1) avsnitt 122 at «dokumentasjonskrav[et] må ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å nå målet om å kontrollere om opplysningene fremlagt av tilbyder, er troverdige og oppfyller oppdragsgivers krav».

(38) En beregning av fremtidig treffprosent, vil være beheftet med noe usikkerhet. Etter klagenemndas oppfatning gir likevel det oppstilte dokumentasjonskravet tilstrekkelig mulighet til å kontrollere om leverandørenes opplysninger er troverdige. Leverandørene har redegjort for hvilken teknisk løsning man tilbyr og som kan begrunne tilbudt treffprosent. Leverandørene har, så vidt nemnda forstår, redegjort for en kameraløsning for registrering av biler og skilt, og et slikt system synes egnet for å registrere avvik mellom registrerte kjøretøy og brukere av parkeringsområdene. Nemnda vil her påpeke at man i foreliggende sak forholder seg helt konkret til antall kjøretøy som benytter parkeringstjenesten opp mot kjøretøy systemet registrerer, og om den tekniske løsningen kan måle dette. Det skiller saken fra HR-2019-1801-A (Fosen-Linjen), som gjaldt spørsmålet om man kunne kontrollere opplysninger om fremtidig drivoljeforbruk, der de oppgitte tallene var avhengige av en lang rekke interne og eksterne faktorer, både knyttet til båtens utforming, energiforbruk til hjelpesystemer, samt vær- og vindforhold på den aktuelle strekningen. Dette gjorde det vanskeligere å vurdere troverdigheten av opplysningene i tilbudet enn i foreliggende sak.

(39) Klagenemnda er på denne bakgrunn kommet til at redegjørelsen i tilbudet ga grunnlag for å foreta tilstrekkelig kontroll med opplysningene knyttet til krav 2.1.3. Krav 2.1.3 var etter dette ikke i strid med regelverket, og valgte leverandørs tilbud tilfredsstilte kravet i forskriften § 18-1 (9).

(40) Det neste spørsmålet er om punkt 2.10.1 i kravspesifikasjonen var i strid med prinsippet om forutberegnelighet, jf. loven § 4. Krav 2.10.1 lød som følger: «Tilbyder bør ha en kort levering, installasjon og igangsetningstid for leveransen. Oppgi en fremdriftsplan fra signert kontrakt til overtagelse av leveransen hos kunde. Fremdriftsplanen oppgis i kalenderdager og Kongsvinger og Nordbyhagen.»

(41) Av krav 2.10.2 fulgte det at fremdriftsplanen var bindende, og at forsinkelse i tilbyders arbeider dannet grunnlag for dagbøter.

(42) Et tildelingskriterium skal angis på en klart og utvetydig, slik at leverandørene kan forstå kravet på samme måte. Kriteriet må være utformet slik at rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører kan forstå hvilke egenskaper som vil være relevante ved bedømmelsen av kriteriet.

(43) Klagenemnda bemerker at den ikke har noen rettslige innvendinger mot at oppdragsgiver kvantifiserer kvalitetskriteriet slik at leverandørenes score avhenger av hvor rask levering som tilbys. Dette er heller ikke anført av klager. Spørsmålet er om det fremgår tilstrekkelig klart av selve kravet at det kun er antall tilbudte dager leverandørene vil bli målt på.

(44) Leverandørene er bedt om å «oppgi en fremdriftsplan». Kravet var imidlertid ikke merket som et «R»-krav, som ville krevd at leverandørene ga en grundig redegjørelse for kravet. Klagenemnda tolker kravet slik at det sentrale for oppdragsgiver var hvor rask levering og igangsetting leverandørene kunne tilby. En bindende tidsangivelse innebærer en objektivisering av leverandørens fremdriftsrisiko, og dagbotsatsen vil kunne gi incentiv for leverandørene til å prioritere denne leveransen. Etter nemndas syn er ikke avhengigheten av oppdragsgivers eller andres arbeid avgjørende for forståelsen, da det av punkt 2.10.2 fremgår at det er forsinkelse i «tilbyders arbeider» som gir grunnlag for dagbøter.

(45) På denne bakgrunn mener klagenemnda at det var forutberegnelig hva som ville bli evaluert under punkt 2.10.1 i kravspesifikasjonen, og kravet var ikke i strid med loven § 4. Tilbudsevaluering

(46) Klager anfører at innklagede har evaluert priskriteriet på en måte som ikke var forutberegnelig, jf. loven § 4.

(47) Klager hevder at det ikke er angitt hvilke kostnader og inntekter som skal føres i posten «Evt andre kostnader for oppdragsgiver/sluttbruker» og «Evt andre inntekter for tilbyder/oppdragsgiver». Klager har her lagt inn kostnader for sluttbruker ved bruk av Apcoas app, samt inntekter oppdragsgiver vil ha på fakturagebyr, da dette var kostnader/inntekter som ikke var gitt egne poster på prisskjemaet for øvrig.

(48) I kravspesifikasjonen punkt 2.11.2, er det angitt at «fee/gebyr» for sluttbrukerne skulle inngå i totalsummen som leverandørene oppga. Innklagede har forklart dette med at man slik ville unngå at leverandørene kunne tilby en billigere løsning ved å pålegge besøkende og ansatte ytterligere utgifter i form av gebyr.

(49) Etter klagenemndas syn fremgår det av kravspesifikasjonen punkt 2.11.2 at gebyr for brukerne av parkeringstjenestene, skulle inngå i totalsummen i prisskjemaet. Klagers føring av gebyret i posten «Evt andre inntekter for tilbyder/oppdragsgiver», uten å føre en tilsvarende kostnad på sluttbruker, innebærer at denne kostnaden ikke slår negativt ut i prisskjemaet. Nemnda forstår prisskjemaet slik at klager skulle lagt en tilsvarende kostnad som "annen kostnad", slik at disse prisene gikk i null. Klagers tilbud bygger

dermed på en uriktig forståelse av prisskjemaet og konkurransegrunnlaget. Innklagedes evaluering er i tråd med konkurransegrunnlagets føringer.

(50) Klagenemnda konkluderer på denne bakgrunn med at innklagedes evaluering ikke var i strid med kravet til forutberegnelighet.

(51) Klager har stilt spørsmål ved hvordan innklagede har evaluert valgte leverandørs tilbud og prisskjema, og om innklagede har evaluert alle kostnader og inntekter på samme måte for alle leverandørene. Innklagede opplyser at evalueringen av valgte leverandørs tilbud er i tråd med føringene i konkurransegrunnlaget, men har ikke ønsket å utdype redegjørelsen fordi innklagede mener dette nødvendigvis vil innebære en deling av taushetsbelagte opplysninger. Klagenemnda har dermed ikke grunnlag for å vurdere klagers anførsel, og den avvises som uhensiktsmessig for behandling. Begrunnelsesplikten

(52) Klager anfører at den omstendighet at det i tilknytning til flere av kravene kun er vist til resultatet av evalueringen, uten at det fremgår hvilke egenskaper ved tilbudene som skiller dem, representerer et brudd på begrunnelsesplikten etter forskriften § 25-1 (2).

(53) Tildelingsbegrunnelsen skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at leverandøren kan vurdere om oppdragsgivers valg av tilbud har vært saklig og forsvarlig, basert på et korrekt faktisk grunnlag, og i samsvar med de angitte tildelingskriteriene. Begrunnelsen må angi forholdene som oppdragsgiver har lagt til grunn for sine beslutninger, og gjøre leverandørene i stand til å forstå hvilke forhold som har gjort at oppdragsgiver har bedømt valgte leverandørs tilbud som best i fra de fastsatte tildelingskriteriene. Jo mer skjønnsmessig vurdering kriteriet legger opp til, jo større krav stilles til oppdragsgivers begrunnelse.

(54) Klagenemnda vurderer tildelingsevalueringen av 27. februar 2023, da det er denne leverandørene må forholde seg til ved vurderingen av om de skal forfølge tildelingsbeslutningen.

(55) For krav 2.1.2 om systemets oppetid, var evalueringsscoren angitt i konkurransegrunnlaget, der det fremgikk at den ville baseres på leverandørenes oppgitte prosentsats. For denne posten var det ikke grunnlag for begrunnelse utover poengangivelsen.

(56) For krav 2.1.3 om systemets treffprosent, fremgikk det av kravspesifikasjonen at oppgitt treffprosent var det sentrale for evalueringen. Leverandørene skulle imidlertid også gi en grundig redegjørelse for løsningen. Selv om oppgitt prosentsats vil være sentral for poenggivningen, burde begrunnelsen også vist til kvalitative elementer ved leverandørenes løsningsbeskrivelser.

(57) For krav 2.10.1 skulle leverandørene oppgi antall dager for levering, installasjon og igangsetting av systemet. Klagenemnda har over konkludert med at dette punktet ikke stilte krav om ytterligere redegjørelse. Etter klagenemndas syn er derfor angivelsen av at klager har en noe lengre leveringstid enn valgte leverandør, tilstrekkelig.

(58) I tilknytning til krav 2.1.11 skulle leverandørene beskrive hvordan systemet håndterte en rekke ulike løsninger, herunder ansattparkering, taxi, utrykningskjøretøy og spesialtillatelser. Dette fremstår for klagenemnda som en relativt skjønnsmessig

vurdering. Innklagede har kun skrevet at innklagede scoret bedre enn valgte leverandør på fire av løsningene, og at man ellers scoret alle leverandørene likt. Deretter er poengsum angitt. Denne beskrivelsen sier ikke noe ytterligere om hvilke egenskaper ved tilbudene som er premiert, og etter nemndas syn gjør den ikke klager i stand til å vurdere hvilke forhold som har gjort at innklagede skiller tilbudene fra hverandre. For krav 2.1.11 har innklagede brutt begrunnelsesplikten.

(59) Kravspesifikasjonen punkt 2.6.3 stilte krav om at kontrollsystemet som leverandørene tilbød var enkelt og effektivt å håndtere, og var angitt som et «R»-krav. Etter klagenemndas syn tilsier kravets utforming en skjønnsmessig vurdering av tilbudene. Innklagedes angivelse av at alle leverandørene anses likeverdige, uten noen redegjørelse for årsaken til dette eller hvorfor ulike egenskaper mellom løsningene oppveier hverandre, fremstår mangelfull. Nemnda konkluderer derfor med at innklagede også for punkt 2.6.3 har brutt begrunnelsesplikten.

(60) Klagenemnda holder det for lite sannsynlig at de påpekte feilene kan ha påvirket resultatet av konkurransen, og regelbruddet gir dermed ikke grunnlag for tilbakebetaling av klagegebyr.

Konklusjon: Sykehusinnkjøp brøt forskriften § 25-1 (2) ved ikke å gi en tilstrekkelig begrunnelse for valg av leverandør samtidig med tildelingsbegrunnelsen. Klagers øvrige anførsler har ikke ført frem.

For Klagenemnda for offentlige anskaffelser, Finn Arnesen

────────────────────────────────────────────────────────────