TEMA
Prissetting av avvik og forbehold
Kort forklart
Hvis et tilbud inneholder et avvik eller forbehold som ikke kan eller skal rettes, må oppdragsgiver vurdere hvilken betydning forholdet har for konkurransen.
Noen avvik eller forbehold kan prises. Da kan oppdragsgiver legge til en beregnet økonomisk konsekvens, slik at tilbudet sammenlignes med de øvrige på et mer korrekt grunnlag.
Men prissetting løser ikke alt. Hvis avviket gjelder et absolutt krav, gjør tilbudet usammenlignbart, eller ikke kan prises på en forsvarlig og etterprøvbar måte, kan tilbudet måtte avvises.
Hvorfor prissetting er viktig
Et avvik eller forbehold kan gi leverandøren en konkurransefordel. Hvis leverandøren for eksempel flytter risiko over på oppdragsgiver, reduserer en forpliktelse, tar forbehold om prisregulering eller tilbyr en mindre ytelse enn konkurrentene, kan tilbudsprisen se lavere ut enn den egentlig er.
Prissetting er et forsøk på å nøytralisere denne fordelen. Poenget er ikke å “straffe” leverandøren, men å gjøre tilbudene sammenlignbare.
Prissetting av avvik eller forbehold er ikke et selvstendig tildelingskriterium. Formålet er å korrigere sammenligningsgrunnlaget slik at tilbudene vurderes på like vilkår.
Hvis virkningen av avviket kan beregnes forsvarlig og etterprøvbart, kan oppdragsgiver i noen tilfeller justere tilbudets sammenligningspris eller på annen måte ta hensyn til virkningen i evalueringen. Hvis virkningen ikke kan beregnes, oppstår det lettere relativ bedømmelsestvil.
Når må oppdragsgiver vurdere prissetting?
Prissetting blir særlig aktuelt når:
- tilbudet inneholder et økonomisk forbehold,
- leverandøren har tilbudt en mindre eller annen ytelse enn etterspurt,
- forbeholdet endrer risiko- eller ansvarsfordelingen,
- avviket kan påvirke kostnadene for oppdragsgiver,
- avviket kan påvirke rangeringen mellom tilbudene,
- tilbudene ellers ikke kan sammenlignes på samme grunnlag.
Det er ikke nødvendig å prise ethvert avvik. Hvis avviket er ubetydelig og ikke påvirker evalueringen, kan prissetting være unødvendig. Men hvis avviket kan ha økonomisk betydning, bør oppdragsgiver ta stilling til om det må prises.
Når er prissetting ikke nødvendig?
Prissetting er ikke nødvendig bare fordi det finnes en feil. Hvis avviket er ubetydelig, ikke påvirker evalueringen, ikke endrer risiko eller forpliktelser, og ikke kan påvirke rangeringen, kan oppdragsgiver normalt se bort fra forholdet uten å foreta en økonomisk justering.
Det avgjørende er om prissetting er nødvendig for å sikre sammenlignbarhet og likebehandling.
Avvik og forbehold prises ikke alltid likt
Tekniske avvik og kontraktsforbehold reiser ofte ulike prisingsspørsmål.
Et teknisk avvik kan i noen tilfeller prises ut fra hva det vil koste å bringe ytelsen opp til det nivået konkurransegrunnlaget krever. Hvis tilbudt løsning for eksempel mangler en funksjon, kan spørsmålet være hva det koster å få denne funksjonen på plass.
Et forbehold gjelder ofte risiko. Da kan prissettingen bli vanskeligere. Oppdragsgiver må vurdere sannsynligheten for at risikoen slår inn, og hvilken økonomisk konsekvens det i så fall får. Forbehold mot dagmulkt, ansvar, prisregulering eller fremtidige kostnader kan derfor være krevende å prise sikkert.
Prissetting av forbehold
Forbehold må vurderes ut fra hvilken risiko leverandøren forsøker å flytte. Et forbehold som bare har teoretisk betydning, kan etter omstendighetene være ubetydelig. Et forbehold som kan få stor økonomisk betydning, må vurderes strengere.
En praktisk tilnærming er å spørre:
- Hva er det leverandøren ikke vil bære risikoen for?
- Hvor sannsynlig er det at risikoen blir aktuell?
- Hva kan konsekvensen bli hvis risikoen slår inn?
- Kan konsekvensen beregnes med tilstrekkelig sikkerhet?
- Vil et tillegg i evalueringen gjøre tilbudet sammenlignbart?
Hvis svaret på det siste spørsmålet er nei, hjelper ikke prissetting. Da kan forbeholdet gjøre tilbudet usammenlignbart.
Når prissetting ikke løser problemet
Prissetting kan ikke brukes til å redde alle avvik. Det finnes flere situasjoner der tilbudet likevel må avvises eller ikke bør beholdes:
- avviket gjelder et absolutt krav eller minstekrav,
- avviket innebærer at leverandøren tilbyr en annen ytelse enn den som er etterspurt,
- forbeholdet gjør tilbudet mindre bindende,
- virkningen av forbeholdet er for usikker til å prises,
- prissettingen bygger på spekulasjon,
- avviket kan påvirke rangeringen uten at virkningen kan beregnes,
- tilbudet ikke kan sammenlignes med de øvrige tilbudene.
Et priset avvik er altså ikke automatisk et lovlig avvik. Prissetting er bare et hjelpemiddel der den økonomiske virkningen kan fastsettes på en forsvarlig måte.
Relativ bedømmelsestvil
Relativ bedømmelsestvil oppstår når usikkerheten kan påvirke rangeringen mellom tilbudene. Det er ikke nok at oppdragsgiver forstår at det finnes et avvik. Oppdragsgiver må også kunne vurdere hvilken betydning avviket har sammenlignet med de andre tilbudene.
Hvis oppdragsgiver ikke kan vite om leverandøren ville vunnet eller tapt etter riktig prising, eller hvis forbeholdets økonomiske betydning ikke lar seg fastsette forsvarlig, kan tilbudet ikke vurderes på samme grunnlag som de øvrige.
Dokumentasjon av prissettingen
Oppdragsgiver bør dokumentere prissettingen tydelig. Det bør fremgå:
- hvilket avvik eller forbehold som er priset,
- hvorfor prissetting er nødvendig,
- hvilke forutsetninger beregningen bygger på,
- hvorfor metoden er saklig og etterprøvbar,
- hvordan prissettingen påvirker rangeringen.
Hvis oppdragsgiver ikke kan forklare metoden, er det et faresignal. Prissetting må ikke bli en skjønnsmessig justering uten etterprøvbar begrunnelse.
Rettskilder
KOFA 2024/1273 er en sentral nyere sak om prissetting av størrelsesavvik. Saken bør brukes som ankerkilde for hvordan oppdragsgiver kan vurdere og prise et konkret avvik.
KOFA 2022/924 gjelder prisforbehold som medførte avvisningsplikt. Saken viser at prisforbehold kan få direkte betydning for rangering og sammenlignbarhet.
KOFA 2023/1225 gjelder forbehold om bompenger og relativ bedømmelsestvil. Den illustrerer hvordan fremtidig og usikker risiko kan gjøre prissetting vanskelig.
KOFA 2021/2100 gjelder forbehold og risikofordeling i totalentreprise. Saken er nyttig for å forstå forbehold som forskyvning av risiko, ikke bare som teknisk avvik.
KOFA 2010/159, KOFA 2010/264 og KOFA 2007/11 er eldre saker om prisforbehold og forbeholdsevaluering. De må leses i lys av tidligere regelverk, men er fortsatt pedagogisk nyttige for vurderingen av økonomisk betydning og sammenlignbarhet.
Praktisk sjekkliste
- Hva er avviket eller forbeholdet?
- Gir forholdet leverandøren en økonomisk fordel?
- Må fordelen prises for at tilbudene skal kunne sammenlignes?
- Kan virkningen beregnes forsvarlig?
- Er beregningen dokumentert og etterprøvbar?
- Kan prissettingen påvirke rangeringen?
- Er usikkerheten så stor at tilbudet likevel må avvises?
Gå videre
KOFA-saker om dette temaet
Registrerte brukere får relevante KOFA-saker og faktasammendrag. Premiumbrukere får full analyse, rettssetninger, sjekklister og koblinger til rettskilder.