Feil og avvik i tilbudet

Feil og avvik i tilbudet er ikke bare et spørsmål om avvisning. I praksis må oppdragsgiver først finne ut hva konkurransegrunnlaget krevde, hva tilbudet objektivt sett inneholder, og om forskjellen faktisk har betydning for konkurransen.

Viktigste temasider om feil og avvik i tilbud

Denne siden er hovedinngangen til stoffet om feil, avvik, forbehold, avklaring og avvisning. For konkrete rettsspørsmål bør du gå videre til undersidene nedenfor. De bygger på KOFA-praksis, EU-dommer, norske dommer, forskriftstekst og praktisk anskaffelsesmetode.

• Foreligger det avvik eller forbehold? — om objektiv tolkning av konkurransegrunnlaget og tilbudet.
• Ubetydelige avvik og feil i tilbud — om feil som ikke gir avvisningsadgang.
• Avklaring, retting og ettersending — om FOA § 23-5 og grensen mot ulovlig forbedring.
• Prissetting av avvik og forbehold — om hvordan avvik og forbehold kan nøytraliseres økonomisk.
• Vesentlige avvik i tilbud — om avvisningsplikt og betydningen av absolutte krav.
• Uklare tilbud og relativ bedømmelsestvil — om uklarheter som kan påvirke rangeringen.
• Feilprising og prisskjema — om manglende priser, nullpriser, regnefeil og taktisk prising.

Kort forklart

Feil i et tilbud betyr ikke automatisk at tilbudet skal avvises. Før oppdragsgiver kan ta stilling til avvisning, må man først finne ut hva feilen egentlig består i.

Er det et avvik fra kravspesifikasjonen? Et forbehold mot kontraktsvilkårene? En uklarhet i tilbudet? En feil i prisskjemaet? Manglende dokumentasjon? Eller bare en ubetydelig feil uten reell betydning for konkurransen?

Dette temaet gir en praktisk metode for å vurdere feil og avvik i tilbudet, fra den første tolkningen av konkurransegrunnlaget og tilbudet, til spørsmålet om avklaring, prissetting, avvisningsrett og avvisningsplikt.

Beslutningstreet

1. Først må konkurransegrunnlaget tolkes.
2. Deretter må tilbudet tolkes.
3. Så må man vurdere om det faktisk foreligger et avvik, forbehold, en feil eller en uklarhet.
4. Hvis det foreligger en feil, må man vurdere om feilen er ubetydelig.
5. Hvis feilen ikke er ubetydelig, må man vurdere om oppdragsgiver plikter eller har adgang til å avklare, rette eller innhente dokumentasjon.
6. Hvis feilen står igjen, må man vurdere om den kan prises eller nøytraliseres.
7. Først til slutt kommer spørsmålet om tilbudet kan eller må avvises.

Avvisning er derfor ikke første spørsmål. Det er siste ledd i vurderingen.

Vurderingen må bygge på en objektiv tolkning av både konkurransegrunnlaget og tilbudet. Det er derfor ikke nok å se på enkeltord som “skal” eller på hvordan leverandøren selv har merket et forhold. Spørsmålet er hva konkurransegrunnlaget samlet sett krevde, hva tilbudet objektivt sett inneholder, og hvilken betydning forskjellen har for konkurransen.

1. Foreligger det et avvik, forbehold, en feil eller en uklarhet?

Første spørsmål er ikke om tilbudet skal avvises. Første spørsmål er hva konkurransegrunnlaget krever, og hva leverandøren faktisk har tilbudt.

Det krever normalt tre vurderinger:

For det første må konkurransegrunnlaget tolkes. Hva står det i kravspesifikasjonen, kontraktsvilkårene, prisskjemaet og øvrige konkurransedokumenter? Er kravet absolutt? Er det et minstekrav? Er det et evalueringskrav? Er det et kontraktsvilkår?

For det andre må tilbudet tolkes. Hva har leverandøren faktisk tilbudt? Har leverandøren akseptert kravene, tatt forbehold, tilbudt en annen løsning, unnlatt å prise en post, eller formulert seg slik at det er uklart hva som faktisk leveres?

For det tredje må krav og tilbud sammenlignes. Det er først når tilbudet ikke samsvarer med det konkurransegrunnlaget krever, at man kan si at det foreligger et avvik, forbehold, en feil eller en uklarhet.

Det er ikke avgjørende hva leverandøren selv kaller forholdet. Et tilbud kan inneholde et reelt forbehold selv om ordet “forbehold” ikke brukes. Tilsvarende kan noe som omtales som et forbehold, etter en konkret tolkning vise seg ikke å være et reelt avvik fra konkurransegrunnlaget.

2. Hva er forskjellen på avvik, forbehold, feil og uklarhet?

Avvik

Et avvik foreligger typisk der tilbudet ikke oppfyller et krav til ytelsen. Det kan være at tilbudt produkt ikke oppfyller et teknisk krav, at løsningen har annen funksjonalitet enn det som er krevd, at et minstekrav ikke oppfylles, eller at leverandøren tilbyr en annen kvalitet, dimensjon, metode eller løsning enn konkurransegrunnlaget krever.

Avvik gjelder derfor ofte forholdet mellom kravspesifikasjonen og den ytelsen som tilbys.

Forbehold

Et forbehold gjelder ofte kontraktsvilkår, risiko eller ansvar. Det kan være forbehold mot dagmulkt, ansvarsbegrensning, annen prisregulering, annen leveringstid eller egne standardvilkår.

Forbehold er ofte mer juridiske eller kommersielle enn tekniske. Et forbehold kan likevel få samme virkning som et teknisk avvik dersom det gjør tilbudet mindre forpliktende, forskyver risiko eller påvirker sammenligningen med andre tilbud.

Dagens forskrift bruker i stor grad avvik som fellesbegrep, men sondringen er fortsatt nyttig. Forarbeidene til forenklingsarbeidet forklarer at forbehold særlig passer der tilbudet avviker fra juridiske, økonomiske eller kommersielle vilkår, mens avvik særlig passer ved avvik fra kravspesifikasjonen. Selv om rettsvirkningen ofte vurderes samlet, er vurderingstemaet i praksis ikke alltid likt.

Uklarhet

En uklarhet foreligger når det ikke er klart hva leverandøren faktisk har tilbudt. Tilbudet kan for eksempel forstås på flere måter, prisen kan være uklar, tilbudsbrevet og prisskjemaet kan peke i ulike retninger, eller det kan være uklart om leverandøren har akseptert et krav.

Uklarhet er ikke alltid det samme som avvik. Noen uklarheter kan avklares. Andre uklarheter kan gjøre tilbudet usammenlignbart eller skape relativ bedømmelsestvil.

Feil

Feil kan være rene skrivefeil, regnefeil, utfyllingsfeil eller feil i prisskjemaet. Noen feil kan rettes eller avklares. Andre feil kan påvirke evalueringen så sterkt at tilbudet ikke kan sammenlignes på en forsvarlig måte.

3. Er feilen ubetydelig?

Ikke alle feil gir avvisningsadgang. Et viktig skille går mellom ubetydelige avvik eller uklarheter, ikke-ubetydelige avvik eller uklarheter, og vesentlige avvik eller forbehold.

Forenklet kan man si at ubetydelige avvik normalt ikke gir avvisningsadgang, ikke-ubetydelige avvik kan gi avvisningsrett, mens vesentlige avvik gir avvisningsplikt.

Ubetydelige avvik skal normalt ikke føre til avvisning. Dersom feilen ikke har konkurransemessig betydning, ikke påvirker evalueringen, ikke endrer leverandørens forpliktelse og ikke skaper usikkerhet om sammenligningen, vil det ofte være galt å avvise tilbudet.

Eksempler på forhold som etter omstendighetene kan være ubetydelige, er rene skrivefeil, mindre formelle feil, uklarheter som lett kan forklares uten at tilbudet endres, avvik uten betydning for pris, kvalitet, risiko eller rangering, og feil som ikke påvirker sammenlignbarheten mellom tilbudene.

Dette er en viktig del av vurderingen. Oppdragsgiver skal ikke lete etter grunner til å avvise tilbud. Vurderingen må ta utgangspunkt i om feilen faktisk har betydning for konkurransen.

4. Plikter oppdragsgiver å rette eller avklare?

Det finnes ikke en generell plikt til å redde leverandøren fra feil i tilbudet. Utgangspunktet er at leverandøren har risikoen for eget tilbud. Tilbudet må være klart, fullstendig og i samsvar med konkurransegrunnlaget ved tilbudsfristens utløp.

Likevel kan det i enkelte situasjoner oppstå en plikt til å rette eller avklare før oppdragsgiver avviser. Det kan særlig være aktuelt der feilen er åpenbar, rettingen kan skje objektivt, uklarheten skyldes konkurransegrunnlaget, oppdragsgiver ellers vil bygge avvisningen på en misforståelse, eller avklaring kan skje uten at leverandøren får forbedre tilbudet.

Ved unormalt lave tilbud finnes det dessuten en særskilt undersøkelsesplikt. Oppdragsgiver skal da be leverandøren redegjøre for tilbudets sammensetning før eventuell avvisning.

Det avgjørende er om avklaringen kan skje uten at leverandøren får en konkurransefordel. Oppdragsgiver kan ikke bruke avklaring til å gi leverandøren en ny mulighet til å forbedre eller endre tilbudet etter fristen.

5. Kan oppdragsgiver rette, avklare eller innhente ettersending?

Selv om oppdragsgiver ikke har plikt til å avklare, kan det likevel være adgang til det. FOA § 23-5 gir adgang til å be leverandøren om å ettersende, supplere, avklare eller utfylle opplysninger og dokumentasjon. Men bestemmelsen er ikke en generell reparasjonsregel.

Avklaring kan brukes til å forklare eller presisere noe som allerede ligger i tilbudet. Den kan ikke brukes til å levere et nytt eller forbedret tilbud etter fristen.

Lovlig avklaring kan typisk gjelde presisering av en uklar formulering, retting av åpenbare feil, ettersending av dokumentasjon som objektivt gjaldt forhold som forelå før fristen, forklaring av hvordan et tilbud skal forstås, eller utfylling av opplysninger som ikke endrer tilbudets innhold.

Ulovlig avklaring kan typisk foreligge dersom leverandøren får tilby en ny løsning, endre pris, endre ytelse, legge til ny kapasitet, bytte ut en mangelfull oppfyllelse med en ny, eller reparere et tilbud som ikke oppfylte kravene ved fristen.

Grensen går derfor mellom å forklare et eksisterende tilbud og å forbedre tilbudet etter fristen.

6. Hva skjer med avvik som ikke rettes?

Hvis avviket eller forbeholdet ikke kan eller skal rettes, må oppdragsgiver vurdere hvordan forholdet påvirker konkurransen.

Da oppstår særlig tre spørsmål:

1. Må avviket eller forbeholdet prises?
2. Kan det prises på en forsvarlig måte?
3. Er avviket likevel så alvorlig at tilbudet må avvises?

Prissetting kan være nødvendig for å sammenligne tilbudene riktig. Dersom én leverandør har tatt et forbehold som reduserer leverandørens risiko, kan det gi leverandøren en konkurransefordel. Da må oppdragsgiver vurdere om fordelen kan prissettes og legges til tilbudssummen.

Men prissetting løser ikke alt. Hvis avviket ikke lar seg prise forsvarlig, eller hvis usikkerheten kan påvirke rangeringen, kan tilbudet måtte avvises. Det samme gjelder dersom avviket gjelder et absolutt krav eller et forhold som ikke kan nøytraliseres økonomisk.

Et priset avvik er derfor ikke automatisk et lovlig avvik. Prissetting er bare et verktøy for å gjøre tilbud sammenlignbare der det faktisk lar seg gjøre.

7. Når har oppdragsgiver avvisningsrett?

Avvisningsrett oppstår særlig i mellomkategorien: Feilen er ikke ubetydelig, men det er heller ikke klart at den er så alvorlig at tilbudet må avvises.

Dette kan gjelde avvik som ikke er ubetydelige, uklarheter som påvirker vurderingen, forbehold som kan ha økonomisk eller konkurransemessig betydning, feil i prisskjema som skaper usikkerhet, avvik som kan prises men som likevel gjør tilbudet mindre sikkert, eller mangler som ikke nødvendigvis gir avvisningsplikt men som gjør det saklig å avvise.

Når oppdragsgiver har avvisningsrett, må det utøves et saklig skjønn. Det betyr ikke at oppdragsgiver står helt fritt. Avvisningsretten må utøves i samsvar med likebehandling, forutberegnelighet og kravet til saklig vurdering. Oppdragsgiver må vurdere feilen konkret og dokumentere hvorfor tilbudet beholdes eller avvises. Like feil må behandles likt.

8. Når har oppdragsgiver avvisningsplikt?

Avvisningsplikt betyr at oppdragsgiver ikke kan beholde tilbudet i konkurransen.

Det gjelder særlig ved vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene, vesentlige forbehold mot kontraktsvilkårene, tilbud som ikke er bindende, tilbud som ikke kan sammenlignes med øvrige tilbud, tilbud som er levert for sent, unormalt lave tilbud der den lave prisen skyldes brudd på miljø-, arbeids- eller sosiale regler, og avvik fra absolutte krav eller minstekrav dersom kravet må forstås som bindende.

Ved vesentlige avvik er hovedspørsmålet om avviket påvirker konkurransen på en måte som ikke kan aksepteres. Det må vurderes konkret. Det er ikke nok å peke på at et krav er formulert med ord som “skal”. Man må vurdere kravets funksjon, betydning og virkningen av at tilbudet ikke oppfyller kravet.

Avvisningsplikt kan særlig oppstå dersom avviket gir leverandøren en konkurransefordel, påvirker pris eller kvalitet, gjør tilbudet usammenlignbart, gjelder et sentralt krav, flytter risiko fra leverandør til oppdragsgiver, ikke kan prises eller nøytraliseres, eller svekker likebehandlingen mellom leverandørene.

Praktisk metode

1. Tolk konkurransegrunnlaget: Hva krever konkurransegrunnlaget? Er kravet absolutt, relativt, uklart eller skjønnsmessig?
2. Tolk tilbudet: Hva har leverandøren faktisk tilbudt? Er det klart, bindende og sammenlignbart?
3. Finn feilen: Er det et avvik, forbehold, uklarhet, feilprising, manglende dokumentasjon eller noe annet?
4. Vurder betydningen: Er feilen ubetydelig, ikke-ubetydelig eller vesentlig?
5. Vurder avklaring: Må eller kan oppdragsgiver avklare, rette eller innhente dokumentasjon?
6. Vurder prissetting: Kan feilen prises slik at tilbudene blir sammenlignbare?
7. Vurder avvisning: Har oppdragsgiver ingen adgang til å avvise, avvisningsrett eller avvisningsplikt?

Typiske feil i praksis

Oppdragsgiver starter med avvisning

Det vanligste problemet er at oppdragsgiver går rett til spørsmålet om avvisning. Det riktige er å starte med tolkning av konkurransegrunnlaget og tilbudet.

Alt behandles som vesentlig avvik

Ikke alle avvik er vesentlige. Noen avvik er ubetydelige. Andre kan prises. Noen kan avklares. Vesentlighet krever en konkret vurdering.

Forbehold og avvik blandes sammen

Et teknisk avvik og et kontraktsforbehold kan få samme avvisningsmessige konsekvens, men de bør analyseres forskjellig. Et forbehold handler ofte om risiko og kontraktsbalanse. Et avvik handler ofte om ytelsen.

Avklaring brukes som reparasjon

Avklaring kan ikke brukes til å gi leverandøren en ny sjanse etter tilbudsfristen. Hvis leverandøren først etter fristen tilbyr en ny løsning, ny dokumentasjon eller ny kapasitet som skulle vært del av tilbudet, kan dette være en ulovlig forbedring.

Prissetting brukes for å redde et vesentlig avvik

Prissetting kan bare brukes der avviket eller forbeholdet faktisk kan nøytraliseres. Hvis avviket gjelder et absolutt krav, eller gjør tilbudet usammenlignbart, hjelper det ikke nødvendigvis å sette en pris på forholdet.

Sentrale rettskilder

Dette temaet bygger særlig på reglene om avvisning på grunn av forhold ved tilbudet, avklaringsadgangen i FOA § 23-5, prinsippene om likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet, samt praksis fra Høyesterett, KOFA, norske domstoler og EU-domstolen.

• HR-2025-1098-A om objektiv tolkning og vesentlige avvik.
• KOFA 2025/0058 om tekniske avvik i totalentreprise.
• KOFA 2022/174 om konkrete vurderinger av påståtte forbehold.
• C-336/12 Manova om ettersending av dokumentasjon.
• C-387/14 Esaprojekt om grensen mot ny realitet etter fristen.
• C-131/16 Archus og Gama om retting og nye tilbud.
• C-599/10 SAG ELV om avklaring og unormalt lave tilbud.
• C-14/17 VAR/ATM om dokumentasjon av “eller tilsvarende”.

Gå videre

• Foreligger det avvik eller forbehold?
• Ubetydelige avvik og feil som ikke gir avvisningsadgang
• Avklaring, retting og ettersending
• Prissetting av avvik og forbehold
• Vesentlige avvik
• Uklarheter og relativ bedømmelsestvil
• Feilprising og prisskjema

Relaterte temaer

• Manglende dokumentasjon i tilbudet
• For sent innlevert tilbud
• Unormalt lave tilbud
• Avvisning av tilbud

Analyser og praktiske artikler om feil og avvik

Temasidene gir det faste rettskildebildet. Innsikt-artiklene nedenfor går dypere inn i praktiske problemer, KOFA-saker og typiske feil ved avvik, avklaring, prisskjema og dokumentasjon.

• «Skal være 1,2 meter» er ikke «minst 1,2 meter» — om vesentlige tekniske avvik og avvik som påvirker miljøscoren.
• Når ja to ganger betyr nei — om tolkning av tilbud, avklaringssvar og grensen for åpenbare skrivefeil.
• 650.000 + 650.000 = 650.000. Hva gjør du da? — om regnefeil, nytt prisskjema og ulovlig forbedring av tilbudet.
• Retting av åpenbare feil...? — om retting av prisfeil og risikoen for taktisk prising.
• Anbudsgrense på 600 ord veltet skolekontrakt — om formelle begrensninger, rangeringstvil og avvisningsplikt.
• «Eller tilsvarende» er ikke en trylleformel — om krav som ligger i prisskjemaet og dokumentasjon av tilsvarende løsning.
• Tapte på grunn av feil EPD-standard — om avvikende dokumentasjon og grensen for ettersending eller korrigering.