ForumOA
Forum for offentlige anskaffelser
Kurs · innsikt · rådgivning

HjemKOFA-basenFeilprising og prisskjema

TEMA

Feilprising og prisskjema

Sist oppdatert: 8. mai 2026

Feil i prisskjemaet må vurderes for seg. Spørsmålet er ikke bare om prisen er lav, høy eller taktisk, men om tilbudet fortsatt kan forstås, evalueres og sammenlignes på riktig grunnlag.

Kort forklart

Feilprising og feil i prisskjema skiller seg fra både tekniske avvik og kontraktsforbehold. Her ligger problemet ofte i selve prisutfyllingen, prismodellen eller måten prisen slår ut i evalueringen.

Det avgjørende er om feilen kan forstås, rettes eller avklares uten at leverandøren får endre tilbudet etter fristen. Hvis feilen gjør prisen usikker, tilbudet usammenlignbart eller evalueringen uforsvarlig, kan tilbudet måtte avvises.

Taktisk prising er ikke automatisk ulovlig. Men dersom leverandøren utnytter prismodellen på en måte som gjør evalueringen misvisende, eller prisen ikke lenger gir et forsvarlig grunnlag for sammenligning, kan det oppstå avvisningsspørsmål.

Hva slags feil er dette?

Feil i prisskjema kan opptre på flere måter:

  • manglende utfylling av prisposter,
  • feil enhetspris eller feil totalpris,
  • summeringsfeil,
  • nullprisede poster,
  • svært lave eller symbolske priser,
  • negative priser,
  • pris som er ført i feil post,
  • motstrid mellom tilbudsbrev og prisskjema,
  • taktisk prising som utnytter evalueringsmodellen.

Slike feil må ikke automatisk behandles som vesentlige avvik. Først må oppdragsgiver fastlegge hva konkurransegrunnlaget krevde, hva leverandøren faktisk har priset, og hvilken betydning feilen har for evalueringen.

Metoden

  1. Fastlegg hvordan prisskjemaet skulle fylles ut.
  2. Undersøk hva leverandøren faktisk har fylt ut.
  3. Vurder om feilen kan tolkes bort eller forstås ut fra tilbudet.
  4. Vurder om feilen er åpenbar og utvilsomt rettbar.
  5. Vurder om avklaring kan skje uten at tilbudet endres.
  6. Vurder om feilen påvirker evalueringen eller rangeringen.
  7. Vurder om tilbudet kan sammenlignes med de øvrige tilbudene.

Dette er samme grunnmetode som ellers ved feil og avvik: man starter med tolkning, ikke med avvisning.

Kan feilen tolkes?

Noen prisfeil kan løses ved vanlig tolkning av tilbudet. Hvis prisskjemaet og tilbudsbrevet samlet sett viser hva leverandøren har ment å prise, og det ikke er reell usikkerhet om den bindende prisen, kan feilen etter omstendighetene være uproblematisk.

Men tolkning har grenser. Oppdragsgiver kan ikke velge den forståelsen som redder tilbudet hvis tilbudet objektivt sett er uklart. Leverandøren har risikoen for at prisskjemaet er klart nok til å danne grunnlag for evaluering.

Kan feilen rettes?

Rettelse er særlig aktuelt ved åpenbare feil. Det typiske eksempelet er en regnefeil eller en utfyllingsfeil der det fremgår klart av tilbudet hva som har skjedd, og det er utvilsomt hvordan feilen skal rettes.

Retteadgangen er snever. Oppdragsgiver kan ikke bruke retting til å gjette seg til hvilken pris leverandøren burde ha tilbudt. Det må være objektivt klart hva riktig retting er.

Jo mer rettingen påvirker leverandørens evalueringspris, desto klarere må det være at feilen er åpenbar og at rettingen følger direkte av tilbudet slik det ble levert.

Hvis flere rettinger er mulige, eller rettingen krever nye valg fra leverandøren, er feilen normalt ikke utvilsomt rettbar.

Kan feilen avklares?

Avklaring kan brukes til å forklare en uklarhet i tilbudet, men ikke til å endre prisen eller levere et nytt tilbud. Det er derfor avgjørende om leverandørens svar bare forklarer det som allerede ligger i tilbudet, eller om svaret reparerer en manglende pris etter fristen.

En avklaring kan for eksempel være mulig der oppdragsgiver trenger å forstå hvordan en oppgitt pris skal leses. Den er derimot problematisk dersom leverandøren først etter fristen får fylle inn en manglende prispost, flytte pris mellom poster eller endre økonomisk risiko.

Manglende priser

Manglende priser er ofte alvorlig fordi oppdragsgiver da ikke vet hva leverandøren krever for den aktuelle ytelsen. Hvis posten skulle inngå i evalueringen, kan manglende pris gjøre tilbudet usammenlignbart.

Det må likevel vurderes konkret. Spørsmålene er blant annet:

  • Var posten obligatorisk å prise?
  • Skulle posten inngå i evalueringen?
  • Fremgår prisen et annet sted i tilbudet?
  • Er det klart at posten er inkludert i andre priser?
  • Kan feilen rettes objektivt?
  • Vil retting eller avklaring gi leverandøren en ny valgmulighet?

Blank prispost er ikke automatisk nullpris

En manglende prispost må ikke automatisk forstås som at leverandøren har tilbudt posten gratis. Det må vurderes om prisen fremgår andre steder, om posten klart er inkludert i andre priser, eller om prisskjemaet etter sin struktur krever en selvstendig pris.

Hvis oppdragsgiver må gjette om posten er gratis, inkludert eller uteglemt, er det et tegn på at tilbudet kan være uklart eller usammenlignbart.

Nullpris og symbolske priser

Nullprisede poster er ikke nødvendigvis feil. En leverandør kan i noen tilfeller lovlig prise en post til null, eller prise kostnaden inn andre steder i tilbudet. Det avgjørende er hva konkurransegrunnlaget krevde og hvordan prisen skulle evalueres.

Nullpris blir problematisk hvis konkurransegrunnlaget krevde en reell enhetspris, hvis nullprisen gjør prismodellen misvisende, eller hvis den skaper uklarhet om leverandøren faktisk har priset ytelsen.

Det samme gjelder symbolske priser, som én krone. Slike priser er ikke automatisk ulovlige, men de kan gi grunn til å undersøke om prisskjemaet er riktig utfylt, om tilbudet er unormalt lavt, eller om prismodellen utnyttes på en måte konkurransegrunnlaget ikke åpner for.

Taktisk prising

Taktisk prising oppstår når leverandøren priser enkelte poster høyt og andre lavt for å oppnå en gunstig evalueringspris. Dette er ikke i seg selv forbudt. Leverandører har som utgangspunkt adgang til å prise kommersielt og strategisk.

Problemet oppstår hvis prisingen gjør evalueringen uforsvarlig. Det kan for eksempel skje dersom oppdragsgivers mengder eller vekting gir et resultat som ikke lenger identifiserer det økonomisk beste tilbudet, eller dersom prisingen viser at leverandøren ikke har akseptert den økonomiske risikoen konkurransegrunnlaget legger opp til.

Ved mistanke om taktisk prising må oppdragsgiver derfor skille mellom to spørsmål:

  1. Er leverandørens prising i seg selv et avvik eller en uklarhet i tilbudet?
  2. Er konkurransegrunnlagets prismodell egnet til å identifisere riktig tilbud?

Det første spørsmålet gjelder tilbudet. Det andre spørsmålet kan i ytterste fall gjelde om konkurransen må avlyses fordi prismodellen ikke gir et forsvarlig evalueringsgrunnlag.

Forholdet til unormalt lave tilbud

Feilprising og unormalt lavt tilbud er ikke det samme. En lav, nullpriset eller strategisk pris kan reise spørsmål om prisskjemaet er riktig utfylt, om tilbudet er sammenlignbart, eller om tilbudet virker unormalt lavt. Dette er ulike vurderinger.

Hvis problemet er at tilbudet samlet sett virker unormalt lavt, må oppdragsgiver følge reglene om unormalt lave tilbud og be leverandøren forklare prisen før eventuell avvisning. Hvis problemet derimot er at prisskjemaet er uklart, ufullstendig eller ikke kan evalueres, må dette vurderes som en feil ved tilbudet.

Når må tilbudet avvises?

Feil i prisskjema kan føre til avvisningsplikt dersom feilen er vesentlig eller gjør tilbudet usammenlignbart. Det kan særlig være aktuelt der:

  • obligatoriske prisposter mangler,
  • det er uklart hva leverandøren faktisk skal ha betalt,
  • feilen påvirker evalueringen eller rangeringen,
  • prisen ikke kan rettes objektivt,
  • avklaring ville gi leverandøren adgang til å endre prisen,
  • tilbudet ikke kan sammenlignes med øvrige tilbud på samme grunnlag.

Hvis feilen er ubetydelig, har oppdragsgiver normalt ikke avvisningsadgang. Hvis feilen ikke er ubetydelig, men heller ikke vesentlig, kan oppdragsgiver ha avvisningsrett. Hvis feilen gjør tilbudet usammenlignbart, eller gjelder en prispost som er nødvendig for evalueringen, kan det foreligge avvisningsplikt.

Rettskilder

KOFA 2022/1324 gjelder feil prising i prisskjema og er en sentral nyere sak etter FOA 2017. Saken er særlig relevant for grensen mellom feilprising, avklaring og avvisning.

KOFA 2009/191 gjelder plikt til å rette en åpenbar feil i prisskjema. Saken bygger på FOA 2006, men har fortsatt overføringsverdi for spørsmålet om feilen er åpenbar og det er utvilsomt hvordan den skal rettes.

KOFA 2008/118 gjelder avvisningsplikt ved ufullstendig prisskjema. Den illustrerer hvorfor manglende prisposter kan gjøre tilbudet usammenlignbart.

KOFA 2019/390 gjelder nullprisede poster. Saken er nyttig for å skille mellom lovlig lav eller strategisk prising og prisutfylling som skaper avvisningsspørsmål.

KOFA 2019/585 om én-krone enhetspris bør brukes sammen med nullpris-sakene som illustrasjon på at symbolske priser må vurderes konkret. Slike priser er ikke automatisk ulovlige, men de kan skape spørsmål om prismodellen, evalueringen og tilbudets realitet.

KOFA 2016/71 og KOFA 2016/55 gjelder taktisk prising og uklart prisskjema. Sakene bygger på FOA 2006, men er fortsatt praktisk nyttige for å forklare at taktisk prising ikke er automatisk ulovlig, samtidig som prisskjema og evalueringsmodell må gi et forsvarlig sammenligningsgrunnlag.

Praktisk sjekkliste

  • Hva krevde konkurransegrunnlaget at leverandøren skulle prise?
  • Er prisskjemaet fylt ut i samsvar med instruksene?
  • Er feilen en tolkningsfeil, regnefeil, manglende pris eller strategisk prising?
  • Kan prisen forstås ut fra tilbudet slik det forelå ved fristen?
  • Er feilen åpenbar?
  • Er det utvilsomt hvordan feilen skal rettes?
  • Kan avklaring skje uten at leverandøren får endre tilbudet?
  • Påvirker feilen evalueringen eller rangeringen?
  • Kan tilbudet sammenlignes med de øvrige tilbudene?

Gå videre

KOFA-saker om dette temaet

Relaterte KOFA-saker krever innlogging.

Registrerte brukere får relevante KOFA-saker og faktasammendrag. Premiumbrukere får full analyse, rettssetninger, sjekklister og koblinger til rettskilder.